En kort og intens skøytesesong ble avsluttet med prikken over i’en: allround-NM 2021. Ragne Wiklund og Sverre Lunde Pedersen dokumenterte klart og greit at de er Norges beste skøyteløpere pr. i dag.
At Ragne Wiklund skulle vinne NM hadde vel knapt noen tvilt på, med tanke på de imponerende resultatene hun fikk i mesterskap og verdenscup tidligere i vinter. I NM 2016 vant Ida Njåtun alle fire distanser da hun ble norgesmester i Stavanger, og Ragne gjentok bedriften på Hamar i år. En fin «hilsen» til Ida, som rett før NM kunngjorde at hun avslutter skøytekarrieren. Dette var Ragne Wiklunds første NM-tittel når det gjelder allround, men garantert ikke den siste. Vi sender nok en gang slemme tanker til det internasjonale skøyteforbundet ISU, som har snytt oss for VM på skøyter 2021. Hva kunne Ragne ha gjort der?
Ragne Wiklund satte mesterskapsrekord på de tre lengste distansene og sammenlagt.
Sofie Karoline Haugen viste at formen var intakt og vel så dét, og hennes sølvmedalje sammenlagt var dermed mer og mindre sikret allerede etter lørdagens løp – særlig ettersom Marit F Bøhm dessverre måtte bryte 3000 m. Kampen om bronsemedaljen sto til slutt mellom Marte B Furneé og Amalie Haugland, og her var Marte sterkest på de lengre distansene, slik at hun ble nr. 3 sammenlagt.
Pedersens fjerde NM-gull
Sverre L Pedersen har vunnet de fire siste norgesmesterskapene han har deltatt i, men nå hardner konkurransen til. Med de varierende resultatene fra Heerenveen i minne, følte vi oss slett ikke sikker på at han skulle forsvare tittelen denne gangen. Pedersens serie med distanseseier på 5000 m og andreplasser på de andre distansene var imidlertid nok til å sikre NM-tittelen denne gangen også. Nr. 2 ble Hallgeir Engebråten og nr. 3 Peder Kongshaug.
Uoffisielle juniormestere
NM for junior i Kristiansund er dessverre avlyst. Vi våger oss til å kåre et par uoffisielle norgesmestere basert på resultatene på Hamar, nemlig Amalie Haugland fra Bergen SK og Peder Kongshaug, SSSK. Juniorløperne satte fin farge på mesterskapet, ikke minst ved Kongshaugs to distanseseire på 500 og 1500 m, samt ny personlig rekord på 10 000 m med 57 sekunder (!)
Videre rekkefølge i «kvinneklassen junior»: Nr. 2 Hanna Svenni, Asker SK og nr. 3 Julie B. Sjøbrend, Aktiv SK.
Og i klassen for menn: Nr. 2 Sigurd Henriksen, Fana IL og nr. 3 Oddbjørn Mellemstrand, SSSK.
Peder Kongshaug i celebert selskap! Dette er tidenes beste allround juniorløpere (lavlandsbaner).
Amatørmessig av Norges Skøyteforbund
Det viste seg etterhvert at Norges Skøyteforbund hadde tatt seg vann over hodet, i og med forsøket på å kombinere enkeltdistanser og sammenlagt i samme mesterskap. På 10 000 m presenterte man en stund feil parsammensetning for de avgjørende parene, og både på 5000 m og 10 000 m dukket det opp løpere til start som tilsynelatende ikke var kvalifisert iht. offentliggjort regelverk for NM.
NSFs nettsider opererer imidlertid med to alternative regelsett vedrørende hvem som skulle få gå lengste distanse, så her har man muligens forholdt seg til det mest liberale av de to. Uansett: Lite tillitvekkende og ikke minst enda et skudd i baugen for konseptet «super-NM».
P.S! Skryt til Hamar Arbeiderblad for proffe sendinger via nett fra fredag til søndag! Vi antar det skyldes en teknisk feil at sendingene var gratis for den som greide å søke fram «bufret» versjon av nettsidene.
Bildene øverst: facebook.com/Norges.Skoyteforbund
Denne gangen har jeg ikke fått fulgt med like godt som jeg pleier, men hva er kontroversen?
Løpere kunne kvalifisere seg enten til siste distanse i allround eller i forkant til enkeltdistansen 10 000m, menn/ 5000m, kvinner.
Derfor fikk Grødum og Stangeland plass på 10 000m i enkeltdistanse-NM i forkant. De 12 beste på 5000m kvalifiserte seg også for 10 000m. Det må jo være enkeltdistansen. I allround kvalifiserte 8 løpere seg til siste distanse? Eller har vi denne gangen 10 løpere som rangeres, og får poengsummer etter 4 distanser?
Synes ellers dette med super-NM må karakteriseres som et interessant eksperiment. Åpenbart interessant at man reverserer prinsippet med at man også utdeler medaljer på enkeltdistanser i sammenlagtmesterskap.
Skal noe liknende implementeres internasjonalt, er nøkkelordet nettopp «noe liknende». Veldig gøy å eksempelvis tenke seg en olympisk trekamp i OL (500-1500-5000) hvor sammenlagtkonkurransen kobles på enkeltdistansene, og altså går over flere dager. Sammenlagtprinsippet styrende for parsammensetningen på tredje, og siste distanse.
På linje med deg ser ikke helt kontroversen her. Den virker til prinsipiell og søkt.
Jeg liker også eksperimentet her. Om det skal gjøres på samme måte en annen gang er jeg ikke sikker på.
Det er naturligvis et problem at folk som Ullekleiv ikke har muligheten for å gå begge mesterskap, og derfor i teorien kunne miste en NM medalje.
Olympisk trekamp er jo noe vi har hørt en del om på forummet, men ideen er ikke dårlig.
Mange fine prestasjoner i NM. Mens langrenn viser litt tegn på «slitasje» (jfr. dagens «Bradbury light»-innspurt og generelt trettende norsk dominans), hadde det vært gøy om skøyter kunne kommet litt mer i forgrunnen igjen. Utopisk?
Jeg slutter med til kommentarene her. Forstår ikke de negative kommentarene i oppsummeringsartiklene. Synes det er en god og framtidsrettet ide å samle distanser og løpere til et NM ei helg på slutten av og som avslutning av sesongen. At en litt ny modell viser et par innkjøringsskjømmhetsfeil, må vi klare å tåle. Og en liten positiv oppfordring til slutt til senior-skøyteentusiaster, slutt å være bremseklosser og klagekor for nødvendige endringer.
Reglene sier visst at antall kvalifiserte på siste distanse i allround-NM avhenger av antall deltagere i konkurransen. Derfor er tallet 10 riktig,
Ellers er det muligens et problem nasjonalt at man samler sprint og allround. Internasjonalt kun unntaksvis. Sett litt fra utsiden er det en fordel at det ikke er så mange norgesmesterskap. Med junior- og seniorklasser blir det veldig mange NM i løpet av en sesong. Er noe som heter norgescup også.
Ellers er det bra at man rakk å rette opp parsammensetningen på siste distanse.
NM er for spesielt interesserte, men hadde ingen vært interessert å holde hjulene i gang ville ikke skøyter nådd et større publikum via verdenscup og internasjonale mesterskap. Dessuten fortjener utøverne at noen bryr seg. Formater og resultater (rimer) internasjonalt er så to av faktorene som bestemmer hvor mye oppmerksomhet skøyter får nasjonalt.
«Forstår ikke de negative kommentarene» sier Fjeldstad. Hva, helt konkret, er det du ikke forstår?
(Eller gjelder det en uskreven regel om at alle kommentarer til endringer som skjer må være positive?)
Fine oppsummeringer Haarberg, , men «Lite tillitvekkende og enda et skudd i baugen for konseptet super-NM» er jo en negativ karakteristikk.
Mer med på kritikken av ISU hva gjelder det med allround-VM. Man klarte dog å få til en vellykket «boble» i Heerenveen. Arrangører/NSF fortjener ros for arrangementet NM synes jeg. Mer normal sesong neste gang får vi håpe, med positive nye erfaringer å ta med seg videre både når det gjelder konkurransebobler og nasjonale mesterskap.