La oss gjøre en ting helt klart fra start av: Allround-mesterskap på skøyter vil bli en del av mesterskaps-strukturen i ISU også i fremtiden. Allround vil ikke dø. Det vil både Norge og Nederland sørge for.

Samtidig er det viktig at vi klarer å tilpasse oss en verden i endring. Det er helt korrekt at det under kongressen i 2018 ble besluttet at det kun skal avholdes ett verdensmesterskap i hurtigløp årlig, for å kunne samle interessen rundt dette mesterskapet.

Det ble også besluttet at hvilken form mesterskapet skal ha; enkeltdistanser, eller en kombinasjon av sprint/allround, som vi hadde på Hamar tidligere i vinter, skal besluttes av Council to (2) år i forveien.

I etterkant har ISU, gjennom både teknisk komité og representanter i fra administrasjonen, hatt tett dialog med flere av de sentrale hurtigløpsnasjonene. Norge har også blitt involvert der. Under disse møtene har det blitt klart at man for det første ønsker å legge planen for mesterskap og World Cup i et fireårsperspektiv og ikke i ett toårsperspektiv. Dette for å kunne gi betydelig større forutsigbarhet for alle, ikke minst for arrangørene av mesterskapene.

I tillegg er det kommet frem at et flertall av nasjonene er opptatt av at det avholdes enkeltdistansemesterskap mer enn en gang i tillegg til OL. For å kunne imøtekomme disse nasjonene, velger man derfor å kjøre en sesong, den som ligger mellom OL-sesongene, med to verdensmesterskap.

Forslaget fra Nederland om å la en VM-serie utgjøre mesterskapstitlene i enkeltdistanse, fikk kun medhold fra Nederland under kongressen. Nasjonene ønsker å ha mesterskap der det kåres en mester, tilsvarende i hva som gjøres i andre idretter.

Ut ifra våre ønsker i NSF om å avholde kun ett verdensmesterskap årlig er det ikke ideelt med en rullering som vi nå ser ut til å få, men samtidig ser vi at alternativet trolig ville gjort at allround/sprint-mesterskapet hadde kommet dårligere ut enn hva det nå vil gjøre.

For OL-arrangør er det uaktuelt å arrangere et allround-mesterskap som prøve-OL året før lekene. Da vil det måtte arrangeres enkeltdistanse-mesterskap.

Jeg er heller ikke enig i konklusjonen om at VM Allround/sprint i OL-sesongen vil ha et B-stempel som vil stå i skyggen av OL. Da har vi muligheten til å få all oppmerksomheten rundt det ene mesterskapet. Det er i så fall opp til oss som arrangør, så NSF ser denne løsningen som en styrke for allround/sprintmesterskap.

Og der er vi inne på et av de sentrale punkter. For at skøytesporten skal leve videre er vi avhengig av å skape interesse og engasjement hos nye generasjoner og i aller helst også i flere nasjoner. Hvis ikke blir det vanskelig å blant annet finne arrangører der det kommer publikum. Da må vi tenke nytt, både når det gjelder mesterskapsform og distanser. Det gjelder også for å få med oss nye samarbeidspartnere i fremtiden.

Jobbe sammen
Det er viktig for meg å presisere det som burde være opplagt, men som åpenbart trenger å understrekes; Norges Skøyteforbunds ledelse jobber for å fremme skøytesporten. Det betyr også at vi må tilpasse oss noe av det resten av verden ønsker, samtidig som vi bevarer det som er årelange tradisjoner her i landet. Vi skal bevare allround, men kan ikke gjøre det i utelukkende den formen vi har gjort i alle år. Da vil mesterskapene av denne typen dø ut, eller kun bli noe som engasjerer svært få nasjoner, kanskje bare Norge og Nederland.

Vi må kunne klare å se skøytesporten i et større perspektiv enn at «enkeltdistanse får et fortrinn fremfor allround og sprint». Det viktigste må vel være å beholde skøytesporten, engasjementet og å kunne overføre entusiasmen og lidenskapen til nye generasjoner?

At noen liker allround, mens andre liker enkeltdistanser, må også være greit. Vi behøver ikke engang være enige i hva som er å foretrekke. Det viktige er å beholde skøytesporten. Det gjør vi ikke ved å lukke øynene for nye løsninger og kun se bakover på hva vi alltid har gjort.

Vi bryr oss – hva trodde dere?
Så, til slutt vil jeg si at jeg gleder meg stort over engasjementet i norsk skøytesport, som ikke minst kom til syne under mesterskapene på Hamar tidligere i år. Jeg og mitt styre er imponert over det vi klarte sammen. Vi er nemlig lidenskapelige opptatt av skøyter. Det samme er den lille, men hardtarbeidende og unike administrasjonen i Norges Skøyteforbund.

Vi tåler kritikk og at noen er uenige i de valgene vi gjør for å komme videre. Uenighet er viktig for utvikling. Men påstander om at vi ikke bryr oss, eller at vi jobber imot norsk skøytesport, det vil jeg ha oss frabedt.

Både i NSFs styre og i ISUs valgte organer bruker vi tid og krefter for det vi brenner for. Betaling får vi i form av stadig nye utfordringer, unike bekjentskaper og uforglemmelige sportslige opplevelser.

Så la oss sammen være optimister og ikke se denne endringen som begynnelsen på slutten, men på fortsettelsen av det vi alle ønsker, en stor skøytefremtid med Norge som en av de ledende nasjoner. Og ja, allround vil være en del av den fremtiden. Det skal vi sørge for.

Mvh
NORGES SKØYTEFORBUND
Mona Adolfsen

President

 

Bildene: Norges Skøyteforbund / Douwe Bijlsma