Vi fikk spektakulære lavlandsforhold i Heerenveen denne helga. Dermed ble det også satt et par «verdensrekorder», og til og med to tilsvarende norske. Helhetsinntrykket for Norges del blir ellers – mange gode tider, men lite å glede seg over når det gjelder plasseringer. Og for en del av løperne peker pilene rett og slett for mye nedover.  

Men først: Har vi noen gang sett bedre tider, jevnt over, på en lavlandsbane? Vi tviler faktisk. Det er nesten utrolig hvor stor kontrasten kan være mellom to innendørs skøytebaner; som mellom den i Tomaszow Mazowiecki forrige helg, og den i Heerenveen denne helga.

Et lite eksempel: Miho Takagi gikk nok et veldig godt løp da hun vant 1500 m i Polen for en uke siden – i utklassings-stil – men likevel ville ikke hennes 1.57,32 holdt til mer enn en 16.plass denne gangen. Ekstreme forskjeller altså; men samtidig er det også positivt for sporten at ulike løpertyper får sjansen til å vise seg fra sin beste side i løpet av en sesong. Ut fra det perspektivet ser jo dette ut til å bli en av de beste skøytesesongene vi kan huske.

Grafikken under viser som vanlig hvordan forholdene varierer fra stevne til stevne. Vi ser at til og med «medvindsbanen» i Gangneung må gi tapt for det vi opplevde i Thialf denne gangen.

Forklaring: Hver linje i grafen betyr ett prosentpoeng. Som eksempel kan man for 5000 m trekke fra ca. 4 sekunder på tidene fra Obihiro, før man sammenlikner med Heerenveen.

For den som er spesielt interessert, kan vi for øvrig nevne at tidene i B-gruppene denne helga jevnt over var forholdsvis svakere enn i A-gruppene. De beste løperne fikk altså også de beste forholdene i Heerenveen.

Nye rekorder

Raske forhold fører nødvendigvis til rekorder. På 1500 meter for kvinner gikk Ireen Wüst sin egen banerekord ned med ett hundredel til 1.53,30. Dette er samtidig ny lavlands verdensrekord, hvilket riktignok er en uoffisiell betegnelse.

I samme konkurranse ble Ida Njåtun nærmest statist med sin tid 1.56,31. Men dette var ny norsk lavlandsrekord; den gamle satte hun selv i OL 2018 med 1.56,46. Og Allan Dahl Johansson, som vi har skrytt mye av denne vinteren, greide å slette Håvard Bøkkos klassiske rekordløp fra VM 2009 (1.44,83). Den nye norske bestenoteringen på lavlandsbane lyder på 1.44,81.

Søndag ble den gamle lavlandsrekorden til Jorien ter Mors slått av Brittany Bowe: 1.13,24 er nå tidenes raskeste 1000-meter på lavlandsbane.

Til sist nevner vi at Ragne Wiklund gikk inn til ny norsk juniorrekord på 3000 meter: 4.07,31! Dermed har Aktiv-løperen senket den gamle rekorden med over fem sekunder denne sesongen.

 

Russisk stjernesmell på 5000-meteren

Sven Kramer skulle delta i det første verdenscup-stevnet i Obihiro, men måtte kaste inn håndkleet før 5000-meteren der. Denne gangen skulle han prøve igjen, og det må vi si ble godkjent pluss. Det er riktignok ikke vanlig at Kramer må gi tapt for to løpere på sin spesialdistanse, men samtidig er heller ikke 6.10 hverdagskost, selv for den gamle mester.

Kort sagt: Kramer kan ikke avskrives ennå, men både han og alle andre i Thialf må ha blitt lettere sjokkskadd over at det skulle bli Danila Semerikov som satte alle til veggs og til og med kapret ny banerekord med 6.08,96. Ingen andre enn Kramer har noen gang gått raskere på lavlandsbane enn russeren – som på de tre siste rundene noterte 28,2 – 28,1 – 28,8! Det var en viss kontrast mellom den avslutningen og tilsvarende runder på 10 000 meter forrige søndag…

Semerikov omfavnes av Rumjantsev etter bragden på 5000 m (nrk.no)

Formbarometeret

Det er altså tre av høstens norske formløpere som nok en gang trekkes fram denne gangen. Rukke var solid med blant de beste i B-gruppene både på 500 og 1000 meter – og særlig det sistnevnte var veldig gledelig. 1.10,25 er tangering av «lavlandspersen» fra OL 2018.

Ellers: Både Lorentzen og Pedersen gikk to helt kurante løp, og vi presiserer at det kun en veldig høy ranking i forkant av Heerenveen som gjør at de ikke når opp på vårt barometer.

Klikk her for større tabell!

Dermed var det altså slutt med verdenscup for en god stund – neste gang blir faktisk i begynnelsen av februar, og da er det Vikingskipet på Hamar som inviterer. Takket være det nye poengsystemet er det ingen av de individuelle cup’ene som egentlig er avgjort, og akkurat det kan jo borge for god deltakelse på Hamar.

For Norges del holder Håvard Lorentzen fortsatt en tredjeplass sammenlagt på 500 meter, og han leder faktisk 1000-metercupen etter fire løp blant de fire beste. I langdistansecupen er Sverre Lunde Pedersen nå oppe på andre plass, kun fem poeng bak Rumjantsev. Ida Njåtun er nr. 8 i 1500-metercupen for kvinner.

Kort sagt: Det er fortsatt mye å se fram til, og fortvil ikke fordi verdenscupen tar pause. I den perioden er det nemlig både NM allround og NM sprint i romjula, og på nyåret kommer det et skikkelig høydepunkt i form av EM allround og EM sprint i Collalbo, Italia!

 

 

Resultater og stillingen i verdenscupen

Høydepunkt fra NRK: Pedersen – Semerikov 5000 m, 16.12.18

Bildet av Henrik F. Rukke: EF Sportfoto

P.s. Nysgjerrig på hvordan det gikk med kvotene til internasjonale mesterskap? Se vår egen spesial-artikkel som legges ut om ikke lenge.