Skøytesporten blir mer og mer internasjonal. For seksti år siden var hurtigløp på skøyter et overveiende nord-europeisk fenomen. De dominerende nasjoner både i bredde og topp var Sovjet, Norge, Sverige, Finland og Nederland, med en del enkeltutøvere fra andre nasjoner som fra tid til annen blandet seg i kampen om medaljer. Rundt 20 nasjoner deltok normalt internasjonalt, men i dag har kunstisteknologien gjort at de tradisjonelle nasjoners klimatiske fordeler ikke lenger er utslagsgivende.

Asia og Nord-Amerika har kommet med for fullt, og i løpet av et halvt århundre er skøytefamilien fordoblet med hensyn til nasjoner. Ifølge SpeedskatingResults deltok drøye 23 000 løpere fra 44 nasjoner i hurtigløpskonkurranser i 2017/18-sesongen; av dem fullførte drøye 18 000 en 500 m i konkurransesammenheng. Fordelingen på nasjoner fremgår av følgende tabell:

PRK (Nord-Korea) burde normalt ligge inne rundt en 15. plass på lista, men opplysningene derfra er høyst mangelfulle. Kanskje vil den politiske utviklingen i den senere tid føre til det bedre, til glede for alle skøytestatistikere!

Land som Mongolia, Romania, Tsjekkia, Storbritannia, Sveits og Belgia mangler pr i dag kunstisbaner for hurtigløp, og er avhengig av baner i naboland for trening og konkurranser.

 

Habile løpere: Norge på 7.plass

Hvor mange av løperne bak disse tallene kan regnes som habile løpere? Hvis vi tar med alle kvinner under 50,0 og alle menn under 45,0 på 500 m (Kilde: WSSSAs database ved Preben G. Petersen) får vi følgende tabell:

Nederland er fortsatt det desidert største skøyteland, selv om det ble en liten breddemessig tilbakegang siste sesong. Norge innehar, som det har gjort de siste årene, 7. plass, og har knappet inn avstanden til Tyskland på 6. plass. Canada blir vel vanskelig å ta igjen når de åpner sin nye hurtigløpshall i Toronto i 2019. Vel og merke seg er at land som Polen, Hviterussland, Kina og Kasakhstan er i god fremgang. Det er vel ingen tvil om at nye skøytehaller i disse landene har vært en spore til økt rekruttering.

 

Nye skøytenasjoner

Ellers synes jeg det er verdt å nevne ISUs utviklingsprogram, som tydeligvis har fått en ny giv de siste årene under entusiastisk ledelse av nederlenderen Jildou Gemser. I Europa har land som Romania, Sveits, Estland, Tsjekkia, Slovakia og Spania nytt godt av programmet og holdt stillingen / kommet til som nye skøytenasjoner, til tross for manglende kunstisbaner i hjemlandet. Et eget utviklingsprosjekt er rettet inn mot å rekruttere rulleskøyteløpere til is. Det har foreløpig ført til at land som Colombia og Taiwan har fått fram løpere som holder god World Cup-klasse og som til og med kvalifiserte seg til OL. Løpere fra Brasil, Chile og Argentina har nå som målsetting å kvalifisere seg til World Cup. Det ville være utenkelig på 1950-tallet.

Det er jo interessant å merke seg at Norge har mange skøyteløpere som vil gå 10 000 m. I statistikken over antall løpere som har gått under 14 minutter, ligger Norge på 3. plass med 33 løpere, etter Nederland (79) og Japan (35), men foran Canada (29) og Russland (28). Hvis vi ser på antall løpere som har gått 10 000 m gjennom tidene, topper Nederland den listen med drøye 2500 løpere, tett fulgt av Russland/Sovjet (like under 2500). Deretter følger Japan (drøyt 1600) og Norge (snart 1500).

Det er all grunn til å glede seg til den internasjonale skøytesesongen 2018/19!

(skrevet av A. Gjerde)

Kartet øverst viser antall habile løpere pr. land, jf. tabell 2.

Ekstern lenke: SpeedskatingResults har statistikk over antall løpere pr. land