- Dette emnet har 73 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 20/03/2025 at 18:07 av
.
-
Innlegg
-
Søndag: Menn: Endringer siden Entry List: Swings står over 10 000, inn med internreserve Suttels. På 1500 står Jilek over, første eksternreserve R1 Wenger kommer med (vet ikke hvorfor Stodola ikke benytter plassen). Swings står også over 1500m, inn med interreserve Voste. Som tidligere nevnt skal Swings ha problemer med et kne leste jeg. Polen (Semirunniy) nå på første eksterne reserveposisjon på 1500m, og ikke noe annet. Vi ser ut til å ende med kun Eitrem som både går 1500 og 10 000.
Kvinner: 1500 og fellesstart: Ingen endringer siden Entry List.
…ganske udiskutabelt at distanse-VM er større enn EM uten at det er noen grunn til å sette ting opp mot hverandre. En ekstra spiss på dette mesterskapet har det vært at vi ser litt forskjellig formutvikling nå på tampen av sesongen: Stolz ser ikke ut til å ha hatt godt av å gå verdenscup med sykdom i kroppen. Vi ante, og aner også en formmessig dupp på Ghiotto (vi får svar del2 i dag…), og Wiklund har vel dessverre bare nesten nådd sitt toppnivå. Dog: Veldig minneverdig 5000m! Sølv er bra det. Vet ikke hvordan det var med dere, men jeg følte meg slett ikke sikker på gull foran de siste rundene, og ble derfor ikke veldig skuffet. I går valgte jeg Viaplay og litt andre ting, i dag skal jeg i hallen igjen på vei hjem.
Enkeltdistanser eller ei; 5000 m i går var åpenbart et dramatisk høydepunkt. VG har faktisk lagt ut hele løpet til RW gratis.
Etter brukbar suksess i går har jeg valgt følgende objekter hos Norsk Tipping i dag:
Zdrahalova-Yin Q (1,90)
Beune-Takagi (2,20)Howe-Prins (3,20)
Dijs-Kim MS (1,95)
Eitrem-Kongshaug (3,20!)
Eitrem-Ning Z (1,70)Man kan også spille på Eitrem foran 10 000 m, men jeg er usikker på om det er så lurt. Han stiller vel på 1500 m for å vinne, antar jeg.
Pallen på 10000m ble som predikert av Rocambole!
Distanse-VM: Har det skjedd før på noen distanse at medaljevinnerne har vært fra tre forskjellige europeiske land. Uten at noen av de har vært NED eller NOR?
1500 m menn
Figuren viser nivået på de 8 beste i årets verdenscuper, «4K», nederlandsk mesterskap og VM enkeltdistanser.
Bokstavelig talt alle de beste var på plass i VM enkeltdistanser (2085), og dette ble da årets sterkeste konkurranse fulgt av Tomaszow Mazowiecki (2079) og Heerenveen (2076).
EinarR: Mulig spørsmålet kun var retorisk stilt, men svaret er ihvertfall nei, så vidt jeg kan skjønne! Når det gjelder nettopp 10 000 m har jo Nederland forsynt seg ekstremt grovt av medaljefatet – så grovt at man måtte redusere maks-kvoten fra 3 til 2 på et tidspunkt.
1500 m kvinner
Figuren viser nivået på de 8 beste i årets verdenscuper, «4K», nederlandsk VC-kvalfisisering og distansemesterskap samt VM enkeltdistanser.
Høyest nivå var det i Beijing (1924), fulgt av VM enkeltdistanser (1914) og Calgary (1911).
10 000 m menn
Figuren viser nivået på de 8 beste i årets viktigste konkurranser.
Høyest nivå var det i VM enkeltdistanser (1931), fulgt av Calgary-A (1865) og Calgary-B (1773).
Mangfold på pallen: Kan i alle fall inspirere til sammenlikning av fordeling topplasseringeringer i vårt VM vs det nyss forgangne i Granåsen.
(I klamme: En dimensjon forsvant fra sporten da RUS gikk til fullskala angrepskrig mot UKR, med tilhørende utestengelse av førstnevnte. Da hilses velkommen omsider litt geopolitisk nerve igjen, som i par 5 på dagens 1500m M: Lehman (USA)- La Rue (CAN). Kanadisk seier!).
Var i skipet i dag. Fint å være tilstede, men…… jeg og mitt følge satt på rad 12 i sektor S, sånn ca midt mellom starten på 1500 og starten på 1000. I motsatt ende der svingen slutter, er det et par -tre store skjermer. Den gamle, med grønne tall og bokstaver, er ikke lenger i bruk. På hver side av den, to andre skjermer, hvor vi på den ene kunne se det som sikkert ble vist på Viaplay greia. Den siste viste navn på løpere og rundetider, slutt-tider…..hvis man klarte å se det. Teksten er for liten. Klarte å se forskjell på grønne og røde tall, om løperen lå foran eller etter ledende løper, men med hvor mye?
Jeg, og ingen andre i mitt følge klarte å se tallene. Speakertjensten var helt ok, men druknet selfølgelig i kubjeller og gauling når de norske gikk. Helt naturlig, og sånn er det, og sånn skal det være, men det hadde vært fint med en langt større tavle som er leselig på lang avstand.
Å være på skøyteløp, er en happening, en opplevelse, ha det fint med en øl eller vin i skøytepuben når man har tid, før eller etter løpene, men det er artig å kunne følge ordentlig med også.
Allround…. poengsummer og sånn, på den tavla der? Ikke fra sektor S iallefall.Jeg er enig i at skjermene kan være litt vanskelig å lese på avstand. Står man eksempelvis på vekslingssiden og skal sekunder en løper, så bør man kanskje skaffe seg en stoppeklokke… Jeg var veldig nærme å bomme på den ene av passeringene til Sofia i dag under 1500m.
Hva så med tidene i dette gjeveste av alle mesterskap? «Bare» to av ti banerekorder ble forbedret, noe som indikerer tunge forhold og/eller manglende form. Men alt i alt ble tidene omtrent på normalt Hamar-nivå:
Inntrykket mitt var at det var ganske normale forhold, ikkje topp forhold. Då ville eg trudd det vart nokre fleire personlege rekordar.
Det var bemerkelsesverdig at man hørte også langdistanseløpere knuse isen i skyene. Det er vanligvis forbeholdt sprinterne. Det virket til at isen var litt sprø. Det gjør også at sprinter-spreken ble større enn vanlig for flere.
Jeg synes at det ser ut som at VME (Hamar-VM) jevnt over kommer godt ifra sammenlikninger med de andre sesonghøydepunktene i de fleste grafene til Haarberg. Altså at det var et mesterskap med høyt sportslig nivå. Mer kan ikke forlanges?
Sendte melding til Vikingeskipet vedrørende de skjermene som var for små og uleselige på litt lang avstand.
Jeg fikk følgende svar:
Hei, takk for tilbakemelding. Disse skjermene skulle egt være større men vi måtte nedskalere grunnet lys på isen. (Løperne sin sikkerhet går foran) Disse skjermene var kun midlertidlige og vi håper at vi inom snar fremtid kan installere nye skjermer! Disse vil da bli dimensionert riktig i forhold til hallen.
Vel…. tenker jeg. De har visst lenge at det skulle være VM der.
Midlertidig…. jaja..Da har jeg nettopp hørt et lengre innslag i Nitimen på NRK1 (radio) med vår verdensmester på 1500 m, Peder Kongshaug. Veldig bra innslag. Det ligger nok ute på NRK’s nettside slik at de som er interesserte kan høre det i ettertid.
Etter 1500h: Etter syv par ledet Didrik Eng Strand ganske overraskende og ytterst gledelig med 1.45.67 etter et inspirert og strålende løp. Dette var utvilsomt det objektivt beste løpet han har prestert så langt i sin unge karriere, slik han også selv gav uttrykk for. Med bare 12 løpere igjen fortonte hans målsetning om å komme blant topp10 som realistisk å innfri.
Par8 Prins vs. Howe levde opp til mine forventninger om en skarp dyst. Langsprinter Prins åpnet som forventet forrykende (og viste seg i ettertid å ha beste passeringstid av samtlige helt til klokken ringte), men canadieren holdt godt følge og tapte bare et par tideler på første og andre runde. Dermed lå Howe kun 0,36 sek bak ved passering 700m og kunne krysse greit foran Prins i den kritiske vekslingen på tredjerunden, mens Prins fortsatte kjøret med en imponerende tredjerunde på 26.58. Dette var under sekundet opp i rundetid etter den sterke andrerunden, og ved siste passering hadde Prins opparbeidet seg en ledelse på 0,61 sek til Howe i ytre.
Spørsmålet meldte seg: Er vi i ferd med å se et løp til GULL? Prins kunne tillate seg å sprette opp drøye 2 sek på sisterunden og likevel gå inn til min estimerte vinnertid på 1.44.3. Men dette skulle da ikke være is for langsprintere, og Prins sprekker jo gjerne mer enn 3 sek på sisterunden. Dog skal man aldri si aldri hvis en langsprinter har den store dagen der han for en gangs skyld holder sisterunden godt.
Men neida, klokkene viste seg å ringe for Prins’ snarlige endeligt. «He died» , som amerikanerne gjerne sier når løperen sprekker, men ikke verre enn at han karret seg inn til pene 1.45.24 som var temmelig som forventet. Men dermed øynet Howe sjansen til å vinne paret og med en dedikert avslutning presset han seg inn til overraskende sterke 1.44.78, konkurransens første medaljesøknad.
Par10: MS Kim vs. Eitrem. Skulle vår mann ta medalje her, burde han holde seg i nærheten av skjemaet til sin 1.44.21 fra vc i Hrv for to uker siden: 23.97 + 26.13 + 26.58 + 27.53. Første passering: 23.38. Æsj, alt for svakt, der røk nok gullmuligheten allerede, og antagelig også medaljesjansen. Neste runde: 26.28; er det fortsatt et lite håp? Men neida; Sander roer ned i indresvingen for ikke å forstyrre Kim fra ytre i vekslingen, hvoretter tredjerunden blir på miserable 27.30, og det hjelper ikke at han avslutter bra med en sisterunde på 27.79 og i det minste vinner paret mot en Kim som ikke er i sin beste form. 1.45.75 på Sander var skuffende – og sensasjonelt bak Strand!
Ergerlige greier, men vi har fortsatt vårt høyeste billedkort igjen i par11: Ning vs. Kongshaug. Her gjelder det også for Peder at han holder seg noenlunde i nærheten av sitt skjema fra vc i Hrv for to uker siden: 23.73 + 25.44 + 26.46 + 28.48 = 1.44.01. Dette var et flott løp og nok til å vinne, selv om jeg likte dårlig at han spratt opp hele 2 sek på sisterunden. Kanskje han nå bør ta det litt roligere de første 700m for å ha mer krefter igjen på den litt tyngre isen på Hamar?
Aber nein; Peder lytter overhodet ikke til mitt stille råd. Han åpner for full spiker og passerer på 23.54, hårfint bak den naturlig raskere sprint-verdensmester Ning! Håper dette er et godt tegn, men frykter det motsatte. Med Peder i indre passerer de 700m helt likt etter at Peder har hatt rundetid 25.56, dagens raskeste! Dette går da styggfort, men det må da ha kostet? Og relativt mer for Peder enn for naturlig raskere Ning?
Selv om Ning i utgangspunktet er vesentlig mindre utholdende enn Peder, er det fra dette relative kostnadsregnskapet ikke helt overraskende at Ning nå presterer en ørlite bedre tredjerunde enn Peder: 26.73 vs. 26.82 og dermed Ning 0,09 sek foran. Howe hadde nesten samme tredjerunden (26.84) som Peder, og Peder trenger nå bare 28.82 på sisterunden for å slå Howe. Dermed kan Peder tillate seg å sprette opp hele to sekunder. Det MÅ da Peder klare, etter forhåpentlig å ha tatt seg igjen litt på tredjerunden?!? Men i Hrv spratt han jo grangivelig opp hele 2,02 sekunder, også da med siste indre, og hvorfor skulle han være mindre kjørt nå enn da?
Når klokken ringer ser det dermed ganske skummelt ut mht. Howe, men første prioritet er uansett å vinne samløpet mot Ning. Peder får en urovekkende ustøhet mot slutten av yttersvingen, men når han tar fatt på vekslingssiden, ser vi at her er det håp, og for hvert skjær Peder jakter ryggen til Ning stiger håpet; ved inngangen til siste indre er han på godt skuddhold, svingen går greit, og han holder unna på oppløpssiden: 1.44.64 på Peder, og opp i ny ledelse; 1.44.87 på Ning og rett bak Howe.
HURRA!!??
Det holdt både mot Howe og Ning, men holder det mot siste par: Nuis vs. Stolz? Dette virker temmelig 50/50 og jeg er mest redd for Stolz. Unikum-løperen holder litt igjen i åpningen, og Nuis strever litt med å få opp toppfarten: 23.70 vs. 23.48; dette ser lovende ut, i hvert fall mht. Nuis. Neste runde: 25.63 vs. 26.05 med Nuis i ytre 0,20 sek foran Stolz, men 0,23 bak Kongshaug. Dette ser da meget lovende ut. Hva er det med Stolz? Holder han mye igjen, eller er han virkelig så daff? Nuis kjører neste ytre og får litt drahjelp av ryggen til Stolz. Tredjerunden: Nuis 26.54 og nå 0,05 sek foran Kongshaug; Stolz 27.07 og nå hele 0,68 sek bak Kongshaug og 0,73 sek bak makker Nuis. Når klokken ringer, trenger Nuis 28.77 på sisterunden for å slå Peder, mens Stolz trenger 28.04. Stolz må da være litt for langt bak Peder (?), mens Nuis ser skummel ut. Skal han virkelig klare å fighte seg gjennom sisterunden slik at han snyter oss for gullet? Han må da begynne å stivne snart?
Og jada! Utpå vekslingssiden ser vi det alltid oppmuntrende synet av at det er grenser for mind over matter også for Nuis når syra har bygget seg nok opp i bena. Grafikken viser at stokkstive Nuis allerede har tapt forspranget til Peder, og Stolz er fortsatt betryggende 0,6 sek bak vår mann. Hurra! – her kan grepet om champagnekorken festes allerede før siste sving!
Men hva i all verden? Når han nærmer seg siste indre, ser Stolz ut til å ha startet løpet på nytt, og stormer med voldsomme klyv gjennom svingen, parkerer Nuis, og fortsetter stormløpet på oppløpssiden. Kan han fanden hakke meg virkelig klare det, fra en mirakuløs gjenoppvekkelse av Unikum-kraften i grevens stund? Sekundene går alt for sakte, men målstreken brytes til hele Skøyte-Norges usigelige lettelse 0,07 sek for sent. Dæsken, det var nære på!
HURRA!!! !!! !!!
Sølv til Stolz på 1.44.71, kun 6.plass til Nuis på 1.45.36. Hvilken rysare, med topp4 innen en margin av kun 0,23 sek, og en kjærkommen første pallplass i vm/OL til den evige firer Connor Howe. Strålende 7.plass til Didrik Eng Strand, og vi tåler godt at det ikke klaffet for gullgutt Eitrem denne gangen, om enn det var han – og ikke Stolz – som stod for dagens raskeste sisterunde. 3 nordmenn inne blant topp8, og med Peder Kongshaug helt til topps! Fantastisk!
Uten å bringe malurt i begeret, må det innrømmes at Peder og Norge nå hadde marginene litt på vår side. Timingen var meget god siden Stolz, inntil siste 222 meter av 1500, fortsatt befant seg et godt stykke unna monsterformen tidligere i sesongen, og siden Nuis ble satt tilbake av uforvarende selvskading. Og kanskje hadde det ikke gått gullveien med en annen makker eller uten å ha trukket siste indre. Uansett handler det om å kunne vinne når det gjelder som mest, uten hensyn til hvordan omstendighetene blir. Det kan ha vært nå eller aldri for Peder, og han var Mann for å gripe sjansen og fortrylle dagen til et stående NÅ i norsk skøytehistorie.
Peder Østlund og Peder Sinnerud hilser henrykt ifra graven: Norge har avlet en ny Peder som verdensmester på skøyter, for et nytt århundre, og de gode ting har atter vordet tre.
Etter 10 000h: I par1, Loubineaud vs. Suttels, åpnet franskmannen viselig noe roligere enn på sine to siste 5000, og fikk nok ut det han var god for med sine 13.05. Derimot kunne den belgiske erstatter for Swings med fordel lagt seg på en noe mindre forsiktig marsjfart, og hans 13.32 var litt i underkant. Men i det minste led han ikke den forsmedelse å bli tatt igjen med en runde.
I par2, Bergsma vs. Semirunniy, åpnet russer-polakken friskt og nederlenderen gjorde intet forsøk på å holde tritt. Det tar sin tid før motoren til 39 år gamle oldboy Bergsma kommer skikkelig gang. Første halvmil gikk på moderate 6.35 ca., mens siste halvmil gikk på upåklagelige 6.22 ca., dvs. sekundet bedre enn han gikk 5000 på torsdag (!), inn til 12.57, hvorved han sørget for å motbevise min sterke formodning om at han nå ikke hadde kapasitet til å se 12-tallet. Et godt løp, men nok hakket bak hans 12.44 i uttaksstevnet i Hrv da han snøt Snellink for e-vm-billetten, og et analogt hakk bak hva det nå kunne lukte medalje av.
Det var med sjeldent sitrende spenning skøyteekspertisen hadde sett frem til makker Semirunniys milløp, denne uforferdete skøytemigrant som bare på nippet klarte å kvalifisere seg til e-vm på de to langdistansene, og/men har vist ekstrem fremgang gjennom sesongen. Nå hadde han vunnet bronse på 5000, nokså overraskende selv for skøyteekspertisen, og sensasjonelt for de mindre skøytekyndige. Og han hadde allerede blitt beæret med kjælenavn som Semi-runner og Semi-traileren, samt blitt rapportert å avgi et ytterst sympatisk inntrykk fra minst én person (med riktignok uoppgitt promille) som hadde støtt på ham i heisen på Hamar-hotellet.
Kunne han gjenta suksessen fra 5000 på den doble distansen og atter klatre opp på pallen? Min egen prediksjon var JA!, og nå opp til knepen sølvplass, siden jeg ikke så noen opplagt grunn til at han ikke skulle prestere minst like bra på den hele som på den halve mil. Jeg anså ham for å ha kapasitet til 12.50, men var noe tvilende til at han ville treffe distansens rytme og marsjfart godt nok til å prestere så. Derfor våget jeg ikke å tippe ham bedre enn 12.54, selv om – når sant skal sies – jeg i første omgang la ham på 12.52.
Etter to friske åpningsrunder lurte jeg på om dette var litt for friskt og at det var fare for at han ble for hissig på grøten. Han slo seg mer til ro på tredjerunden med 30.5, for så å legge marsjfarten tilnærmet ned mot så. Var han virkelig god nok til å holde denne farten hele veien inn? Jeg ventet hele tiden på ørsmå svakhetstegn, som da han fire ganger måtte opp i 30.8, men hver gang maktet han å korrigere rundetiden ned. Det viste seg at jeg ventet forgjeves siden det aldri kom noe svakhetstegn! På sisterunden var han åpenbart i ferd med å gå tom for krefter, men klarte like fullt å kjempe rundetiden ned til 30.35, for så å bryte målstreken på imponerende 12.49.93, hårfint under min bestefalls-prediksjon!
KABANG! Et perfekt løpsopplegg og en kjempetid. Hva kunne tiden holde til? Temmelig opplagt til ny medalje, mest sannsynlig til sølv, men kunne det også bli gull? Jeg hadde predikert at Ghiotto, som på 5000 havnet utenfor pallen og fortsatt ikke fremstod i toppform, vant på 12.48, altså bare sekundet bedre enn Semi. Selv vrek-holderen kunne tenkes å få seriøst trøbbel med å slå Semis 12.49. Som bookmaker ville jeg nå gitt 95% sjanse for at Semi kom på pallen, og på pallen 20% sjanse for bronse, 60% sjanse for sølv og 20% sjanse for gull.
Uansett hva som videre hendte; konkurransen var allerede minneverdig i og med løpet til Semi som demonstrerte at en ny storløper nå var definitivt født.
Par3, Fish vs. Maly, var som ventet milevidt unna å true Semis 12.49. Fish, den fordums vrek-holder på distansen, sprakk overraskende mye opp på de siste rundene, som i glansdagene var hans force, mens makker Maly, som hadde vist svak form med 6.29 på 5000m, 6 sek bak Fish, nå overrasket formidabelt ved å nedkjempe milsluker Fish på sisterunden og vinne samløpet på 13.11 vs. 13.13 på Fish etter en dedikert opphenting av canadierens forsprang. I det minste ble dette et uventet interessant samløp.
Så var det tid for vanning, før par4, Eitrem vs. Bloemen. Flower åpnet sterkt, men ikke hasardiøst, samtidig som vår mann tidlig lot canadieren veksle foran. Mer bekymringsfullt var at han på de neste vekslingene havnet stadig mer bak canadieren og fikk tilsvarende mindre nytte av ryggen hans. Da Eitrem i tillegg måtte opp i over 31 på runde9 , og opp enda en tidel på neste runde, var i praksis – allerede 15 runder før mål – spenningen borte mht. om Eitrem kunne måle krefter med Semi. Og også makker Flower hadde nå fått trøbbel med å holde rundetidene under 31 og lå nå 7 tideler bak Semi. 15 runder før mål virket det rimelig opplagt at heller ikke Bloemen hadde noen mulighet til å true Semi, dertil måtte han for meget ned i rundetids-snitt.
Den gjenstående spenning bestod i om paret kunne slå Bergsmas foreløpige toer-tid på 12.57, hvilket ville være en medaljesøknad, og om hvem av de to som ville vinne samløpet. Begge deler ble meget spennende. Eitrem spiste seg etter hvert innpå Bloemen i takt med stigende rundetider på Bloemen. Eitrem evnet å presse rundetidene litt ned da han merket at han nærmet seg Bloemen, og passerte for første gang først i paret 3 runder for mål, trass i at Bloemen hadde maktet å svare en del på trusselen bakfra. Vi vet av erfaring at Bloemen gjerne har noe ekstra på lager når makkeren nærmer seg bakfra, og kan være hard å slå i innspurten. Så også nå: Bloemen gikk seg progressivt ned i rundetid de siste 5 rundene. Det var bare det at Eitrem avsluttet enda sterkere!
Dermed vant Eitrem med et knapt sekund (og trass i siste ytre) etter en knallhard duell, slik jeg hadde våget å spå, om enn 12.57 vs. 12.58 var 2 sek bak min prediksjon for paret. Det var litt ergerlig at Eitrem kun manglet 2 tideler på å slå Bergsma, men jeg hadde fortsatt liten tro på at Bergsmas tid ville holde til bronse med Ghiotto og Jilek igjen, og kanskje også Huizinga.
Sander Eitrem, den evige gullhelten fra 5000, syntes ikke ha sin ypperste dagsform inne, og han uttalte også selv at han ikke følte seg like pigg i bena siste dag av mesterskapet som under 5000, hvilket jeg selv mente kanskje å kunne øyne allerede da han var lokfører på lagtempo. For egen del hadde jeg altså ikke forventet medalje for ham på kongedistansen, men hadde mer håp for 1500 som dog er en mer finstilt distanse. Jeg synes vi skal si oss tilfredse med Sanders prestasjon på 10 000. Han maktet å nedkjempe Bloemen i en knalltøff duell, hvilket slett ikke var noen selvfølge, og han avsluttet manndomsmilen særdeles overbevisende med de 5 siste rundene progressivt raskere som hovedtendens, ned fra 30.98 til 30.09. Inneværende sesong er den første der vi erfarer at Eitrem virkelig behersker kongedistansen, slik at vi kan føle oss rimelig trygge på at han ikke går på noen smell mot slutten av løpet. Dette lover meget godt for VM2026, ev. også for OL på 10k.
Så var det tid for det presumptivt store paret: Par5 med Jilek vs. Ghiotto. Ville den italienske favoritten innfri forventningene og slå Semis sterke ledertid på 12.49? Og kunne også den gudbenådede junior Jilek fra Tsjekkia tenkes å yppe seg her, inklusive mot makkeren?
Ghiotto åpner – som ventet – meget friskt, og Jilek tar sjansen på å følge med på åpningskjøret. G får ikke ristet av seg J i første omgang, men opparbeider seg etter noen flere runder nok avstand til å krysse foran. G legger marsjfarten litt raskere enn Semi, og J følger godt på. Over halvveis, med 12 runder igjen, passerer G drøye 4 sek foran Semi, og J 1,6 sek foran Semi. Det virker nå opplagt at Bergsma, som forventet, havner utenfor pallen siden han vil bli slått av paret med god margin. Her handler det kun om fordelingen av gull, sølv og bronse, med mindre Huizinga slår til i siste par.
Forspranget til G på 4 sek til Semi virker jo betryggende, men G må tross alt holde seg litt under 31 i snitt på de siste 12 rundene for å slå Semi. Det skal ikke all verdens sprekk til for at dette kan bli spennende. Jeg er fortsatt ikke bombesikker på at Ghiotto har full kontroll, men hvis han får trøbbel, tviler jeg sterkt på at det skjer før det er 5 runder igjen.
Samtidig har vi Jilek som ligger og lurer bak Ghiotto, og hvis Ghiotto begynner å vise tendenser til sprekk, kan Jilek tenkes å ta ham på slutten. Og atter samtidig har vi Jileks kamp mot Semi om sølvet hvis Ghiotto holder godt hele veien inn og tar gullet. Jilek må nå ha under 30.8 i snitt for å slå Semi, hvilket skal kunne holde hardt.
I de neste 7 rundene er det stadig små forskyvninger mht. de nevnte spenningsmomentene, med tendenser hit eller dit, før vi på runde nr. 21 opplever det første klare svakhetstegn fra Ghiotto: Opp i rundetid fra 30.78 til 31.02, og for første gang over 31 i rundetid, hvilket Semi aldri var. Hvis tendensen fortsetter, kan Ghiotto få trøbbel med å hente gullet, siden han må under rundetid 31,5 i snitt på de 4 siste rundene.
Og Jilek har nå spist seg innpå Ghiotto 3 runder på rad, med siste rundetid 30.73, og passerer nå 2,83 sek bak Ghiotto. Samtidig må Jilek tilnærmet holde samme rundetid for å slå Semi. Akkurat nå, kun 4 runder før mål, er det stor spenning i selveste gullkampen!
Men så!, på neste runde, presser Ghiotto rundetiden ned med nesten halvsekundet. Dermed fremstår 31-runden som en anomali, og det virker game-over for Semi mht. sjansen til å vinne gull. Og Jilek må opp i 30,84, slik at Ghiotto synes å ha også makkeren under kontroll.
Og Ghiotto viser seg på de siste tre rundene å ha full kontroll. Etter en overbevisende avslutning går han inn til sterke 12.46.15, mens Jilek sprekker litt opp og går inn til 12.51.53 og en foreløpig bronse etter å ha gitt alt.
Puh! Dette paret ble litt av et trekant-drama med Semi implisitt nærværende! Trass i at Semi leverte et perfekt løp, maktet også Ghiotto og Jilek å prestere et par sekunder bedre enn jeg hadde predikert, og dette trass i at de pådro seg noe mer ujevne rundetider enn Semi siden de også, særlig Jilek, var opptatt av duellen i paret for å kunne vinne gull.
Men fortsatt gjenstod siste par6 med Huizinga vs. Dawson. Jeg anså det utelukket at amerikaneren kunne blande seg i medaljestriden, men hva med hollenderen som fortsatt har hatt til gode å fly over isen utenfor hjemmebanen i Hrv? I NEDs uttaksstevne til e-vm i Hrv vant han på 12.42 foran Bergsma 12.44, og tidligere i sesongen hadde han gått på 12.39 i Hrv. Med ca. 10 sek handicap for langsommere bane på Hamar, kunne den siste tiden indikere potensial for under 12.50 og dermed en fair sjanse til å vinne medalje. Men grunnet hans utenom-Hrv-kompleks, predikerte jeg ham ikke til bedre enn 12.56, hvilket nå ville være 5 sek unna pallen.
Mht. Huizinga ble dette løpet temmelig tragikomisk. Halvveis lå han kun drøye sekundet bak Semi på sølvplass, deretter sprakk han stadig mer opp, i påfallende motsetning til hans imponerende progressive langdistanseløp i Hrv. Nå måtte han til og med se seg slått i paret av Dawson, som – ikke uventet – var tilbake i metronom-modusen og vant paret på predikerte 13.06 vs. miserable 13.09 på Huizinga. Dermed nok et fiasko-løp utenlands for NEDs ukronede langdistanse-konge.
Ved veis ende viste dette seg å bli en enda mer spennende konkurranse enn forventet. Medaljørene evnet å prestere over forventning, og så sent som 4 runder før mål i par5 var det ikke bare spenning om medaljer, men også om selveste gullet. Tidenes beste på 10 000 på Hamar, under 13 min, er nå:
12.41.56 vdPoel
12.46.15 Ghiotto
12.49.93 Semirunniy
12.50.96 Kramer (vc, nov 2009)
12.51.53 Jilek
12.57.13 Bergsma
12.57.33 Eitrem
12.58.09 Roest
12.58.10 BloemenHatten av for Ghiotto som nå maktet å reise kjerringa etter en noe skuffende 5000m, og demonstrerte at han fortsatt «eier» kongedistansen. Vinnertiden på 12.46 står kanskje ikke helt i stil med hans vrek på 12.25.69 fra Calgary, men er meget mulig ikke mer enn objektivt 5 sek svakere, forholdene tatt i betraktning.
Kongedistansen markerte et verdig punktum for mesterskapets tradisjonelle distanser, med høyt nivå, mye spenning og en flott seierspall. Her er det bare å glede seg til neste sesong!
Litt mer om Semirunniy: I vc på 10 000 i Calgary var Jilek 12 sek bak Ghiotto, mot nå kun 5 sek bak. Eitrem var 13 sek bak, mot nå 11 sek bak. Legger vi til 10 sek for fordel av B-kvartett, var Semirunniy 35 sek bak Ghiotto i Calgary, mot nå kun 3 sek (!!).
Både Semi og Jilek ligger godt an i løypa til å kjempe om gull på langdistansene i OL26. Enda mer interessant fra mitt ståsted er at Semi seiler opp som en sterk kandidat til å vinne selveste VERDENSMESTERSKAPET (over de fire klassiske distanser) i 2026. Og kunne Semirunniy blitt Verdensmester allerede NÅ, hvis det hadde blitt arrangert VM for firkjempere denne helgen?
Hvis Semi hadde kvalifisert seg til også å få gå 1500, måtte han gått på 1.46.08 for å oppnå samme poengsum som Eitrem på de tre lengste distansene. I Hrv i siste vc ble Semi nr.11, 1,28 sek bak vinner Kongshaug. Legger vi samme differanse til Kongshaugs vinnertid i e-vm på 1.44.64, havner vi på 1.45.92.
Hvis Semi og Eitrem hadde samme poengsum på de tre lengste distansene, ville 500 avgjøre hvem av dem som ble best i firkampen. I EM i Hrv perset Eitrem på 36.79 (10.63) mens Semi gikk på 37.27 (10.46). Semi var/er altså mer startrask, men ikke like hurtig på runden. Semi har pers på 36.95 fra Irkutsk-Baikal i mars 2022. Forrige sesong var en karantene-sesong uten noterte skøytetider, og inneværende sesong har han bare gått to 500m. I EM ble Semi bare nr.10, rett bak Ulekleiv, og klarte ikke kvalifisere seg til 10 000. Han ble også nr.10 på 5000, hele 18 sek bak vinner Eitrem, og har altså hatt en enorm formstigning etter EM. Antagelig ville dette gitt litt utslag også på 500m, så jeg er slett ikke sikker på at Eitrem ville slått Semi på 500m nå.
Samlet sett kunne en sammenlagt-tvekamp mellom Eitrem og Semi blitt svært så spennende hvis dette hadde vært et VM-år. Men dette blir vi altså snytt for grunnet mellomsesongen uten verken OL eller (tradisjonelt) VM.
Som bookmaker vil jeg i øyeblikket holde Semirunniy som den aller fremste favoritten til å vinne VM i 2026!
Interessant konklusjon!
Vil gjerne tillegge at om man (for resonnementets skyld) kjøper premiss
(1) om at OL er det viktigste, og
(2) om at VM allround bare skal holdes annethvert årså må den eneste logiske konklusjonen bli at VM allround (og sprint) flyttes til oddetallsår fra og med 2027. På denne måten får det mest ærverdige mesterskapet i det minste den plassen det fortjener disse årene.
Nokon som veit noko om kor mange billettar som vart selde under VM? Reknar med at det vr mellom 3000 og 5000 menneske inne i hallen kvr dag. Ein del hundre av desse var sikkert gratisdeltakarar. Sponsorar, delegasjonar og gjestar frå forbund, presse og frå arrangørstaben.
Arrangørens Ola Nybakk svarte meg på dette: 4000 torsdag, lørdag og søndag. I underkant av 3000 fredag. Tallene inkluderer fribilletter slik som sponsorplasser etc. I tillegg ca 1000 akkrediterte hver dag (løpere, trenere,frivillige). Kapasiteten i Vikingskipet er på 9300, men under VM nedskalert til 7000. (Ubenyttede teleskoptribuner)
