- Dette emnet har 151 svar, 5 deltakere, og ble sist oppdatert 08/04/2021 at 20:56 av
.
-
Innlegg
-
Skøytesport som konkurranseidrett foregår nå stort sett innendørs. Det er ikke for sent med retningslinjer. Tvert imot. Vi husker OL i Gangneung og viftediskusjonen der. Et nytt OL kommer neste år. Greit å skru på vifter/spesialtilpasse ventilasjonssystemet uten noen internasjonale retningslinjer? Og hvordan er det med høylandsbanene i SLC og Calgary: Hugget i stein at man skal nyte fordelen av gunstigere forhold bare fordi man befinner seg høyt over havet?
Ser fram til flere undersøkelser lik den i Heerenveen, og hva konsekvensen av funnene blir. Helst undersøkelser hvor man tar hensyn til flest mulig mulige påvirkningsfaktorer. Det å skape god is er håndverk. Medvind er hakket mer suspekt. Forsåvidt ikke noe nytt. I «gamle dager» var man jo skeptiske til Medeo, og om tidene som tikket inn derfra faktisk var ekte. Det var de. Under gunstige meteorologiske forhold der banen ligger nede i en «gryte» ble det skapt medvind rundt hele banen. Ihvertfall er det forklaringen som gis nå.
Hvis van der Poels kan sette verdensrekord takket være dreining av ventiler i Heerenveen, hvordan utnytter man ventilasjonsanleggene på andre lavlandsbaner?
Anta for enkelhets skyld en rundetid på t<sub>1</sub>=30 sek., dvs. fra hastigheten v<sub>1</sub> = 400/30 m/s.
Anta videre at denne hastigheten senkes med v’ = 0,133 m/s, et tall vi velger fordi det ligger i intervallet 0,10 – 0,15 m/s og gir et enkelt regnestykke. Vi betegner den nye hastigheten med v<sub>2</sub> = v<sub>1 </sub>- v’ = 13,333 – 0,133 m/s = 13,2 m/s. Den nye rundetiden blir da t<sub>2 </sub>= 400m / v<sub>2</sub> = 30,303 sek. Rundetiden vil altså stige med 3 tideler hvis ventileringsfordelen elimineres. Over 25 runder blir da ventileringsfordelen på 7,5 sek. Hvorvidt det er et journalistisk blinkskudd å betegne denne effekten som «svært lav», kan vel diskuteres.(Sløyfet indeksene.)
Anta for enkelhets skyld en rundetid på t1=30 sek., dvs. fra hastigheten v1 = 400/30 m/s.
Anta videre at denne hastigheten senkes med v’ = 0,133 m/s, et tall vi velger fordi det ligger i intervallet 0,10 – 0,15 m/s og gir et enkelt regnestykke. Vi betegner den nye hastigheten med v2 = v1 – v’ = 13,333 – 0,133 m/s = 13,2 m/s. Den nye rundetiden blir da t2 = 400m / v2 = 30,303 sek. Rundetiden vil altså stige med 3 tideler hvis ventileringsfordelen elimineres. Over 25 runder blir da ventileringsfordelen på 7,5 sek. Hvorvidt det er et journalistisk blinkskudd å betegne denne effekten som «svært lav», kan vel diskuteres.Så sannelig. Hm, det er MYE. Bare denne effekten gir da en stor fordel.
Spørsmålet blir da egentlig om dette er noe man gjør med ventilasjonssystemene på alle de store og velkjente innendørsbanene. Har sett skrevet at det skulle være en offentlig hemmelighet at mange baner gjør dette. Da bør det isåfall komme et standardisert regelverk på banen med kontrollfunksjoner. Ser frem til flere undersøkelser i forlengelsen av den i Thialf. ISU Council har møte denne uka her. Omhandles temaet tro? (Du får legge inn tallene på schaatsforum. nl også, ellers kan jeg (eller Haarberg) som bruker gjøre det om du vil)
(… tilsvarende regnestykke var allerede omtalt på schaatsforum.nl ser jeg. Ikke unaturlig det.)
Så lenge betingelsene er mest mulig like under et stevne/mesterskap, så bryr jeg meg ikke så veldig. Om det er medvind eller ikke. Men alle må ha det i tilfelle, og like sterk! Det er stas når NvdP får mye oppmerksomhet for verdensrekord på selveste «kongedistansen» 10000m. Men det viktigste (for meg) var at han var den beste på distansen i distanse-VM 2021.
Når det er god deltakelse, så er skøyteløp i Kristiansund like spennende som i SLC! Og diakrone oppstillinger (som den store Adelskalender) synes jeg ikke er så spennende. Det er som å sammenlikne epler og bananer, noe som mange finner meningsløst. (Derimot så så jeg forleden at det er noen som fører oversikter over beste resultat på AK ut ifra fødselsår. D e t er en fin idé! Pertti Niittylä er tidenes beste på AK, f. 1956. Det er hogget i stein.
Et godt eksempel på AK sin tvilsomme natur, er paret Johann Olav Koss og Ådne Søndrål. To temmelig samtidige løpere, hvorav den første var en allround- og sammenlagtgigant, mens Ådne var mer sprint/mellomdistansespesialist. Likevel blir Koss knust av Søndrål på AK (den store). Det er jo egentlig et vrengebilde av virkeligheten! Klappskøytene sitt inntog kan her sammenliknes med at noen finner opp en medvindsknapp.
Tiltredes.
Ellers lurer jeg litt på hvor du har sett disse oversiktene ut fra fødselsår? Jeg puslet litt med dette så langt tilbake som i 2014, og la også ut en sak på «gamle» Skøyter 15.46.6 (dessverre ikke å finne på internett lenger).Til det siste: Seinest i går onsdag, på FB Skøytehistorie, i serien «Er det noen som husker xxxxx». Det var en som lanserte Igor Ostasjov og Oleg Sjabarov, og en Axel Rode som viste til disse to sine plasseringer på nevnte fødselsår-AK. Det var også samme mann (AR) som nylig opplyste om at Niittylä er kongen av 1956. Han oppgir dessuten Ivo van Bommel som kilde til opplysningene.
