- Dette emnet har 472 svar, 5 deltakere, og ble sist oppdatert 25/02/2026 at 16:09 av
.
-
Innlegg
-
Mest skinyheter under gårsdagens møte i EB.
Koombinert er i fare foran OL i 2030 pga lave seertall. (Selv vil de også ha med jentene)
For skøyter ble det bekreftet at kvotene for hurtigløp blir redusert med to (fra 166 til 164). For kvalifiseringssystemet heter det: «No major changes have been made compared to the respective Beijing 2022 qualification systems,»
Kombinert har selvsagt ikke noe å gjøre i OL.
En nedgang på to deltakere er tik p leve med, selv om jeg personlig gjerne hadde økte kvoter på langdistanse og fellesstart.
Tja. Kombinert er en tradisjonsrik idrett her i landet. Det er også den idretten som først begynte med jaktstart. («Gundersen-metoden») To så forskjellige øvelser som hopp og langrenn kan gi spennende opphentingsdramaer når man kommer til langrennet. Kombinert hadde et konkurransefortrinn i noen få år før man ble «kopiert», og gått forbi av skiskyting og langrenn.
Den alpine kombinasjonen er også veldig tradisjonsrik. — Å legge sammen resultat fra utfor og slalåm har kåret den mest allsidige alpinutøveren, men slik blir det ikke lenger. Kombinasjonen har gradvis tapt seg i prestisje. Den alpine kombinasjonen og den relativt nye lagkonkurransen blir nå «slått sammen» og omgjort til en ny form for lagkonkurranse for hvert kjønn. Kilde trenger ikke lenger kjøre slalåm, men overlater det til Henrik Kristoffersen.
Kombinert på sin side er ikke en øvelse, men en egen idrett med egne spesialister. Bare i helt spesielle tilfeller har utøvere også kunnet hevde seg blant langrennsspesialistene. Kombinert i 2030 blir nok ikke en lagkonkurranse med en spesialisthopper og ditto langrennsløper…
PS: Jeg husker tidligere NRK-kommentator Karen Marie Ellefsen etterlyste jaktstart også i tikampen i friidrett. Mon det. Kanskje er det slik at dette med jaktstart er litt «brukt opp» og har hatt sin «peak»?
Fun fact: Da alpint kom med på det olympiske programmet i 1936, var det med kombinasjonen som eneste øvelse. Nå skal denne altså raderes ut fra programmet, og da er det vel bare naturlig at også nordisk kombinasjon forsvinner etterhvert?
I 1936 var for øvrig to skikkelige legender med å prege alpin kombinasjon – nemlig skihopperen Birger Ruud og skøyteløperen (!) Laila Schou Nilsen.
Kvalifiseringssystemet er nå publisert etter nylig avholdt møte i IOC:
Litt tidlig å gå i dybden, men et par ting kan man allerede nå notere seg.
Først og fremst at det ikke er de helt store endringene.
- Den største er vel at den enkelte nasjon ikke lenger må ha alle løpere inne på «poeng» i kvalifiseringen for å kunne kvittere ut maks antall deltakere per distanse. Fortsatt kan dog hver nasjon (kun) kvittere ut en makstotalkvote per kjønn på 9 løpere om alle kvoteplassene er sikret via «poeng» (SOQCP). Beslektet poeng om man kvaler inn mindre enn 8: Da tar man utgangspunkt i den øvelsen hvor man har flest kvalifiserte på poeng, og plusser på antall øvelser i tillegg med minst en kvalifisert.
- Småjustering av antall deltakere på 500, 1000 og 1500 fra 30 til 28, MEN her kommer en liknende regel i spill som man benyttet for fellesstarten i Beijing: Fyller opp til 30 fra reservelista med utøvere som har kvalifisert seg på en annen distanse, med prioritet for løpere fra land som ikke allerede har noen med på distansen.
Ellers er det kanskje greit å legge ved en tilsvarende link om hvorledes systemet var i Beijing slik at flere kan sammenlikne. Let The Games begin!
Vi kan vel minne om kvalifiseringssystemet til OL. Jfr. Nederlands bestrebelser på å få med 9 utøvere per kjønn.
Usbekistan ser ikke ut til å bli representert med sin første skøyteløper. Det russiske skøyteforbundet har gitt Danila Semerikov to års karantene gjeldende fra juni i år.
To andre russere på vei bort skal være klare for sine nye land fra neste høst. Elizaveta Golubeva for Kasakhstan og Vladimir Semirunnij for Polen.
ISU har fastsatt datoene for prøve-OL i hurtigløp:
Junior World Cup 1 November 29-30, 2025 Milan, ITA – OWG 2026 Test Event
Dette blir jo da mest et testløp for arrangøren. Seniorene kjemper om nasjonskvoteplasser til OL, og i tid ligger prøve-OL helga mellom WC2 (Calgary) og 3 (Heerenveen). (Hamar er stedet for WC4)
Som Leganger har gjort oppmerksom på i en annen tråd, så har ISU i dag offentliggjort sitt kommuniké hva gjelder kvalifiseringstider og -konkurranser.
Merker meg en vri når det gjelder kampen om nasjonskvoter hva gjelder 10 000m, menn og 5000m, kvinner: 9 nasjonskvoteplasser fordeles via poeng, og 3 på tid. De tre på tid via løpet i Heerenveen, MEN når det gjelder plassene via poeng så baseres disse bare på WC1,2 og 4. Derimot teller WC3 også i poengkvalifiseringen til 5000m, menn og 3000m, kvinner…
Når det gjelder betingelsene for å kunne sette godkjente kvalifiseringstider, så følger dette «gammel praksis».
…sammenlikner man dokumentet over med tilsvarende dokument for 4 år siden, så finner man ut at samme dårlige formulering blir brukt der. Vi kan nok derfor slå fast at WC3 også vil telle i poengkvalifiseringen for 5000m kvinner og 10 000m menn. Noe annet ville jo ha vært merkelig.
Samme kvalifiseringstider som sist, og gangen før der.
Siden sist har man fjernet regelen om et svakere «b-krav» for en av løperne på fellesstart.
ISU-kommunikeet nevnt over sier ingenting om kvoter i den enkelte øvelse. Når jeg leter etter opplysninger om sånt leverer Google den AI-genererte infoen under. Om dette stemmer blir kvotene på de tre korte redusert enda en gang, fra 30 til 28. Til tross for at ingen nye øvelser kommer til. Men er dette riktig? Og hvor hentes opplysningene fra?
[en del av innlegget slettet pga. uforståelig. Legg inn på nytt?]
- 500m: 28 athletes
- 1000m: 28 athletes
- 1500m: 28 athletes
- 5000m: 20 athletes
- 10000m: 12 athletes
- Mass Start: 24 athletes
- Team Pursuit: 8 teams
- 500m: 28 athletes
- 1000m: 28 athletes
- 1500m: 28 athletes
- 3000m: 20 athletes
- Mass Start: 24 athletes
- Team Pursuit: 8 teams
Se linken om kvalifiseringssystemet litt lenger opp på siden her. Der fremgår det at på 500, 1000,1500 og fellesstart kan det bli 30 stykk — Utøvere som allerede er kvalifisert på en annen distanse.
🙂
Jeg leser at Vladimir Semirunnij per april venter på polsk statsborgerskap. Det vil han trenge for å delta i OL. Polakkene har sikkert kontroll på at han får det i tide.
Det olympiske charterets paragraf 41 sier:
«41 Nationality of competitors
1. Any competitor in the Olympic Games must be a national of the country of the NOC which is entering such competitor
Hva med andre løpere som har søkt nye hjemland de siste par sesongene? Som Min-Seok Kim (Ungarn/Sør-Korea). Elizaveta Golubeva (Kasakhstan/Russland). Danila Semerikov (Usbekistan/Russland). Kai in ‘t Veld (Hellas/Nederland). Ju-Lin de Visser (Taiwan/Nederland).
Vil disse få statsborgerskap på plass? Og er kravet til statsborgerskap i praksis så absolutt som formulert i charteret? Var for eksempel Bart Veldkamp og Marnix Ten Kortenaar hhv belgisk og østerriksk statsborger den gang de deltok i OL?
Sofia Thorup får hvert fall ikke gå OL. Statsborgerskap er ikke i hus enda, og blir det ikke før OL.
Akkurat. Jeg antok at hun hadde mottatt nødvendige papirer. Det kan jo også være andre ferske konvertitter som ennå ikke har fått det som behøves, f.eks. Kristina Silaeva (Kasakhstan/Russland).
På tide å hente opp denne tråden igjen. Semirunnij fikk altså polsk statsborgerskap i slutten av august.
«The IOC Olympic Charter requires athletes to be a national of the country they represent, a rule outlined in Rule 41. Athletes with dual citizenship may elect which country to represent, but once they have competed for a country in an official event, they can only change to another nation under specific conditions, including a waiting period and approval from the IOC, relevant National Olympic Committee (NOC), and International Federation (IF).»
Fra det olympiske charteret: Can I compete for another team than my nationality?
According to the Olympic Charter (Rule 40-41) Any competitor in the Olympic Games must be a national of the country of the NOC which is entering such competitor. A competitor who is a national of two or more countries at the same time may represent either one of them, as he may elect. However, after having represented one country in the Olympic Games, in continental or regional games or in world or regional championships recognised by the relevant IF, he may not represent another country unless certain circumstances. All matters relating to the determination of the country which a competitor may represent in the Olympic Games shall be resolved by the IOC Executive Board.De norske uttakskriteriene til OL foreligger.
Som vi allerede har linket til, så kjempes det altså om nasjonskvoter under WC1-4. Det er også egne tidskrav for å kunne stille i OL.
Olympiatoppen har egne krav. Det snakkes gjerne om EN plass blant de 8 eller to blant de 12. Se ellers denne siden (Gjelder Paris. 2026 er ikke lagt ut ennå, men følger trolig samme lest):
Norge kan maksimalt oppnå 9 OL-plasser pr. kjønn, hvor 7-8 er realistisk ifølge NSF. I tillegg til kravene fra IOC/ISU og Olympiatoppen opererer NSF derfor med en statistisk modell for å rangere løpere etter hvor sjansen til medalje er størst:
» Modellen er en tabell som viser den statistisk beregnede sannsynligheten for medalje på hver olympisk distanse, basert på norske utøveres plasseringer i internasjonale konkurranser.
Datagrunnlag
– Resultater fra de første fire ISU World Cup-konkurransene i sesongen 2025–2026.
– Tabellen publiseres endelig etter World Cup 4 i Hamar i desember 2025.
– Kun olympiske distanser inkluderes.
Beregning
– For hver distanse summeres plasseringene til beste norske utøver i hver konkurranse.
– Summen deles på antall ganger distansen er gått.
– Det tas ikke hensyn til navn, kun beste norske plassering per distanse.
Eksempel:
1500 meter: Norske plasseringer: 1., 2., 3., og 4. plass → Sum = 10 → 10 / 4 = 2,5
poeng
5000 meter: Norske plasseringer: 1., 3., og 5. plass → Sum = 9 → 9 / 3 = 3 poeng
→ Distansen med lavest poengsum (2,5) prioriteres foran distansen med 3 poeng.
Ved poenglikhet
– Antall høyeste plasseringer (flest 1. plasser) avgjør prioritering.
– OL-plass 2 og 3 på 1500m vil bli prioritert før OL-plass 1 på 1000m dersom poengsummen for OL-plass 2 og 3 på 1500m er lavere enn OL-plass 1 på 1000m.
– Lagtempo vurderes på samme måte som en enkeltdistanse.»I ytterste konsekvens vil et slikt system f.eks. kunne bety at en Bjørn Magnussen på 500 må vike for en utøver med større medaljemulighet på en annen distanse. Norge har gode medaljemuligheter på lagtempo, og der trenger man flere enn tre løpere også. Vi får tro at dette kommer til å løse seg.
Signaturen «Mjøsaman» har følgende interessante kvalifiseringsoversikt etter WC1. Kamp om nasjonskvoteplasser.
* henspiller på ekstra kvoteplasser underveis i OL. Fra reserveliste for utøvere som er påmeldt på en annen distanse. Prioritet for utøvere som ikke har noen med på distansen fra før.
# henspiller på at arrangørlandet Italia får en ekstraplass per distanse såfremt de har noen på reservelista.
500m women
3: NED[1,5,6], USA[2,23,28*], JPN[3,17,19] KOR[4,16,24], POL[7,8,10], CAN[9,21,22], CHN[13,18,26]
2: ITA[11+#], KAZ[14,25]
1: ITA[11], TPE[12], GER[15], AUT[20], BEL[27], GBR[29*]
reserves: GER-2, NOR-1, DEN-1, ITA-2#, GBR-1*, ARG-1, GER-3, ROU-11000m women
3: NED [1,2,4], CAN[3,16,26], JPN[6,13,18], KAZ [7,23,27], POL[12,15,19]
2: USA[5,8], KOR [9,20], CHN[10,24], GER[17,25]
1: GBR [11], BEL[14, 30*], SUI[21], CZE[22], AUT[28*], ITA[#],
reserves: DEN-1, BEL-2*, AUT-2, USA-3, KOR-3, ITA-1#, ITA-2, NOR-11500m women
3: NED[1,2,4], JPN[5,9,19], CHN[8,11,22], CAN[10,16,24]
2: USA[6,17], CZE[7,15], ITA[12+#], KAZ[13,21], KOR[23,28*]
1: NOR[3], , BEL[14], SUI[18], POL[20], DEN[25], GER[26], AUT[27], GBR[29*]
reserves: KOR-3, GBR-1*, NOR-2, BEL-2, POL-2, KAZ-3, ITA-2#, GER-23000m women
3: NED[1,7,13], CAN[2,5,8]
2: ITA[4,20], KAZ[10,17], GER[15,18]
1: NOR[3], CZE[6], BEL[9], JPN[11], CHN[12], BLR[14], RUS[16], AUT[19]
reserves: JPN-2, FRA-1, USA-1, CZE-2, KOR-1, CHN-2, SUI-1, GER-35000m women (3 to go)
2: NED[1,7], CAN[2,5]
1: NOR[3], ITA[4], CZE[6], BEL[8], KAZ[9]mass start women
2: USA[1,14], CAN[2,5], NED[3,17], JPN[4,6], ITA[7,#], CHN[8,13], GER[9,19], KOR[10,15], BEL[11,20], SUI[12,18], POL[13,24], NOR[24,26*]
1: AUT[16], CZE[21], KAZ[22], POL[23]
reserves: RUS-1, ITA-2#, FRA-1, POR-1, AUT-2, DEN-1, NOR-2*, HUN-1team pursuit women
JPN, CAN, USA, GER, NED, KAZ, CHN, BEL
reserves: POL, CZE, SUI, KOR500m men
3: USA[1,10,21], POL[2,12,20], NED[3,15,19], JPN [5,16,17], CHN[6,9,18], KOR[7,22,23], CAN[11,13,24]
2: NOR[8,25], ITA[27+#]
1: KAZ [4,28X], EST[14], ESP[26], GER[29*], AUT[30*]
reserves: KAZ-3, NOR-3, ITA-2#, GER-1*, GER-2, TPE-1, ESP-2, AUT-1*1000m men
3: USA[1,9,11], POL [2,12,23], NED[3,6,10], GER [5,16,18], JPN [8,14,27], CAN[15,20,28*]
2: CHN[4,13], KOR[21,22], ITA[25+#]
1: EST[7], BEL [17], HUN[19], AUT [24], , NOR[26], GBR[29*]
reserves: GBR-1*, KAZ-1, CHN-3, ESP-1, FRA-1, ITA-2#, GRE-1, ITA-31500m men
3: USA[1,22,23], GER[3,21,24], NOR[4,11,15], NED[5,7,8], JPN[6,12,16], CAN[13,17,19]
2: CHN[2,14], ITA[10+#], POL[26,28*]
1: HUN[9], BEL[18], AUT[20], CZE[25], FRA[27], EST[29*]
reserves: AUT-2, EST-1*, CHN-3, BLR-1, KOR-1, BEL-2, GRE-1, ITA-2#5000m men
3: NOR[3,13,15], NED[5,8,18], ITA[6,10,#], GER[11,12,16]
2:
1: FRA[1], CZE[2], USA[4], CAN[7], AUT[9], BEL[14], JPN[17], SUI[19], CHN[20X]
reserves: ITA-3#, FRA-2, CHN-2, NZL-1, CHN-3, USA-2, DEN-1, SUI-210000m men (3 to go)
2: NED[5,8]
1: FRA[1], CZE[2], NOR[3], USA[4], ITA[6], CAN[7], AUT[9]mass start men
2: NED[1,13], GER[2,6], CAN[3,4], DEN[7,23], AUT[8, 28*], ITA[9,14], BEL[10,20], KOR[11,12], USA[15,27*], JPN [17, 30*], FRA[18,21], NOR[24,29*]
1: SUI[5], CZE[16], CHN[19], NZL[22], POL[25*], HUN[26*]
reserves: USA-2*, AUT-2*, POL-1*, NOR-2*, HUN-1*, HUN-2, JPN-2*, UZB-1team pursuit men
USA, NOR, CHN, FRA, GER, JPN, NED, POL
reserves: KOR, SUI, KAZ, BELFor Norges del må man si at vi ser en veldig skarp todeling: Vi har et knippe veldig gode utøvere, og så er det et sprang ned til de neste som nesten blir forsterket når vi ser det i «tabellform».
Etter WC1 så vil en norsk OL-tropp bare gi Wiklund på jentesiden. Eitrem, Kongshaug, Henriksen, Eng Strand og Bjørn Magnussen på herresiden. Alle disse må vi si oss veldig godt fornøyde med. Går kanskje an å si at de tre sistnevnte har «rykket opp» skiktsmessig. I bakhånd har Norge Haneberg som ikke fikk vist seg fram denne helga.
Brattgjerd er vel inne på 500? Men han skal jo også veies av OL-komiteen. Så vidt jeg vet er de formelle norske kravene fremdeles «en blant de åtte, eller to blant de tolv i verdenscup»? Sist ble reglene praktisert med lempe. Samsonsen og Ripsrud var ikke i nærheten av å ha det formelle i orden.
…ja, vi kan håpe på noe tilsvarende. Jeg har kikket på resultatene den sesongen nå, og det var romslig å ta med Ripsrud og Samsonsen. Jeg mener å huske at de ble tatt ut i siste runde etter EM- enkeltdistanser den gangen.
Olympiatoppen har ikke lagt ut uttakskriterier for Milano, men de pleier å være stabile (se link rett over her). En gang blant de 8, 2 blant de 12 snakket også Samsonsen om i en Podcast nylig. Ellers er det flere vage formuleringer:» https://olympiatoppen.no/ol-og-paralympics/beijing-2022/ol/uttakskriterier-til-ol/
Ser vi på EM i 2022, så ble Ripsrud 10og Samsonsen 12 (av 18) Isolert sett ikke så veldig imponerende. Positivt, og fremtidsrettet at de ble tatt ut.
Brattgjerd er inne som 25. mann på 500. Helt enig i at han burde være en mann for OL. Kvotene er så små på skøyter at man ikke burde ha ekstrakrav i tillegg! Det er alt for få å bare være 20 stykk som får lov til å stille på 5000 for menn og 3000 for kvinner osv. Dette er OL. Enn så lenge det største man kan oppleve på isen.
Etter WC-4 i forrige OL-sesong var Sophie Warmuth den tredevte og siste tidskvalifiserte med 38,34 (tyskerne ga henne ikke billett). Samsonsen (37,94) og Ripsrud (38,12) var hhv 27 og 29.
Etter WC-1 nå er Sarah Warren de tjueåttende og siste tidskvalifiserte med 38,10. Samsonsen er med 38,13 nummer to på reservelista.
Jeg har ment – og mener fortsatt – at det er på 500K døra til OL står mest på gløtt. Men det overrasker meg at kvinnene – i russernes fravær – må gå fortere enn sist for å komme med.
