Veien til OL i Beijing 2022.

Hjem Forum Forum 15.46.6 Veien til OL i Beijing 2022.

  • Dette emnet har 397 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 04/02/2022 at 9:49 av Rocambole.
Viser 24 innlegg - 1 til 24 (av totalt 398)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #14074 Svar

    På høy tid å se litt fremover mot OL i Beijing. Informasjon om kvalifiseringssystemet har ligget ute en god stund, og er linket til i et par andre tråder også:

    https://www.isu.org/docman-documents-links-2/2022-beijing/qualification-systems-3/24307-speed-skating-v1-1/file

    Som vanlig et litt intrikat regelverk, men et forsøk på å trekke ut essensen av det nye:

    1. Færre deltakere fra hver nasjon enn forrige gang. Maks 10 løpere per kjønn, per nasjon har blitt til maks ni.

    9 hvis man får allokert makskvoter på hver distanse inkludert lagtempo. 8 hvis man har plass på lagtempo pluss minst én plass på hver av øvrige distanser. Ellers er maksantallet 7. Antall deltakere forholder seg til det største antallet kvoteplasser angjeldende land har på sin beste individuelle distanse, pluss antallet individuelle distanser ellers hvor man har sikret seg minst én kvoteplass. (Dilemma om et land alt i alt har 3 kvoteplasser på 500m, menn og 2 på 5000m for menn…)

    2. Færre deltakere totalt på 500, 1000, 1500, 3000 (kvinner) og 5000 (menn) siden forrige gang, men kjønnslikhet. Samme antall deltakere som sist på 10 000 (menn), 5000 (kvinner) og lagtempo. Potensielt FLERE deltakere på fellesstart: fra 24 opp mot 30 for hvert kjønn. Se tabell B.1.1.

    «Tredjeløper» på distanser med maks deltakerantall på 3 kan i første omgang kun erobres hvis man har alle sine 3 inne kvalifisert på «poeng». Som vanlig forholder kvalifiseringen (WC1-4) seg først til et antall erobrede plasser basert på akkumulerte verdenscuppoeng i angjeldende delcup, deretter tider på distansen. Tilslutt ytterligere et antall tider som utgjør reservelista. (Kun poenglister på fellesstart). Reservelistene består av 8 plasser på hver distanse, 3 på lagtempo. Hvis slike «tredjeløpere» er «inne» på den ordinære tidslista, havner slike plasser på reservelista. Litt vanskeligere å få med en tredjemann/kvinne altså. Også en utfordring å få med 9 løpere for hvert kjønn. Reservelista har fortsatt prioritet for løpere fra land som ikke er inne på distansen fra før.

    3. Litt mindre strenge kvalifiseringsregler for arrangørnasjonen.

    Det holder å stå på reservelista for å kunne erobre sikre kvoteplasser hvis de ikke har 2 utøvere kvalifisert på 500, 1000, 1500, fellesstart, 5000(menn) og 3000 (kvinner). 1 på 10 000, menn, 5000, kvinner og lagtempo.

    4. Tentativt indikeres det et antall hurtigløpere til OL totalt. Tallet er 166. System for å redusere foreløpig tildelte kvoteplasser hvis deltakerantallet ser ut til å summere seg opp til å overstige dette. Forrige gang endte man imidlertid opp med noen flere utøvere enn det man anga som maksantall (180), så her kommer man antakelig til å utvise samme smidighet.

    5. Fellesstart. Promoteres av ISU/IOC. Deltakerantallet kan utvides i løpet av lekene fra 24 til opp mot 30 for hvert kjønn. Hvis man er kvalifisert, og deltar på en annen distanse, kommer man med på fellesstart hvis landet ditt har en plass på reservelista og er høyt nok oppe der. Prioritet på reservelista hvis angjeldende nasjon ikke har noen deltaker på distansen fra før.

    Kommer tilbake til andre aspekter både ved dokumentet, og andre forhold vedrørende Beijing. Andre må også gjerne bidra. (Praktfull ny arena, testløp nylig hvor nye banerekorder ble etablert, innvendinger vedrørende menneskerettigheter, behandlingen av uigurene etc.)

    • Emnet ble endret av 1 år, 3 måneder siden av Kristian Eliassen. Årsak: korrektur og tilføyelser
    #14077 Svar
    KarlA

    Ang. reduksjon fra maks 10 til maks 9 kvinner/menn per nasjon. Er usikker på om jeg forstår reglene og endringene de fører med seg riktig.

    Men jeg forstår dem sånn, med Nederland og enkeltdistanser som eksempel:

    2018: 10 løpere av hvert kjønn fikk bruke 14 startplasser. Distansekvotene kunne fylles.
    2022: 9 løpere av hvert kjønn får bruke 8 startplasser (1 går til fellesstart). Langt fra mulig å fylle distansekvotene.

    Om dette er riktig forstått må konsekvensene bli store. F.eks.:

    • Flere toppløpere må holde seg hjemme
    • De store (særlig Nederland) vil ikke dominere så mye
    • Feltene strekkes/kvaliteten synker
    • Blir lettere for små nasjoner å komme med

    Og så skal kvalifiseringstidene komme seinest 1.7.

     

     

     

    #14078 Svar
    EinarR

    Dette er viktig, men jeg bryr meg ikke alt for mye. Engasjementet var større før. Jeg sier med Kaizers Orchestra:
    «Det var den gang då, me har det ikkje sånn lenger nå».

    Men, hvor stor sjanse i havet har Graeme Fish (CAN) for å kvalifisere seg til kommende OL?

    • Dette svaret ble endret 1 år, 3 måneder siden av B. Haarberg. Årsak: layout
    #14079 Svar
    EinarR

    Og vi må ikke tilbake til det grufulle skøyteregnskapet etter Sotsji-OL i 2014. En forferdelig NED- dominans som stilte idretten i vanry. Jeg tror ikke det hjelper oss at Brodka, den store helten dengang, signaliserer comeback til kommende leker (hvordan skal han kunne klare å kvalifisere seg, tro?).

    Betydninga av OL må gjerne reduseres for min del. Men så lenge det eksisterer så fungerer det bedre med mangfold enn med sentraldominans av noen få supermakter.

    #14080 Svar
    Kristian Eliassen

    Hei, KarlA: Ikke helt riktig tolket det du skriver hvis jeg forstår deg rett. Det blir litt vanskeligere enn før å sikre seg kvoteplasser, og litt vanskeligere å få med mange deltagere.

    For å ta Nederland (en av de store) som eksempel, så er det fortsatt sannsynlig at de klarer å sikre seg makskvoter på hver distanse, men det blir LITT vanskeligere å få med «tredjemenn og -kvinner» i og med at det helst bør skje via kvalifisering via verdenscuppoeng (SOQCP).

    Det som er sikkert er at det nå blir maks 9 løpere per kjønn istedenfor 10. Det igjen strammer til «matrisen» som de der bruker i sine uttaksstevner når erobrede nasjonskvoter i verdenscupen skal fordeles. Artige stevner underholdningsmessig! Alle plasseringer vektes etter hvor nederlendere nylig har gjort det best internasjonalt, og deretter setter man opp en matrise som fylles ut etterhvert som distansene i uttaksstevnet avvikles. Da kan eksempelvis følgen bli at den nest beste fellesstartløperen ikke kommer med fordi han ikke har sikret seg en plass via resultater i uttaksstevnet som er høyere plassert i den forhåndsdefinerte matrisen . Ergo må da kanskje Nederland stille med en av løperne som er inne via 5- eller 10 000 isteden. Slik har det også vært tidligere, men skruen strammes altså ennå mer til.

    For land » i midtsjiktet» som Norge betyr kanskje ikke endringene fullt så mye.

    #14081 Svar
    Kristian Eliassen

    EinarR: Fish i normal form skal ikke ha noen problemer med å sikre Kanada nasjonskvoteplasser på 5- og 10 000. Engasjement har mye med formidling og skøytesportens generelle popularitet å gjøre. Hadde vi hatt bredden til Nederland, så hadde de nasjonale uttaksstevnene her i landet hatt mye større forutsetninger for å lykkes interessemessig med matriser og det hele. Dog er det jo litt høna og egget diskusjon over slikt: Kommer interessen først? Hva skaper interesse? Osv.

    #14082 Svar
    Kristian Eliassen

    1500, 1000 og 500: Brodka må altså sikre Polen en av 30 plasser på respektive distanse han vil med på via WC1-4. Skulle han ikke greie det får han vel håpe på å knipe en plass som en annen polakk har sikret. En tredje mulighet er å plassere seg best mulig på reservelista på en distanse (1500?) som beste polakk, og håpe på å komme så høyt opp av de prioriterte at han kommer med etter forfall.

    Livet er fullt av muligheter, men Brodka sier selv at noen gullmedalje ikke er mulig denne gangen.

    #14083 Svar
    KarlA

    Kristian: utgangspunkt for konklusjonen min er det som forklares  i regelverket under Maximum Number of Athletes per NOC:

    As an example:
    An NOC is allocated the following event quota places:
    • Men’s 500m – 3 start positions
    • Men’s 1000m – 2 start positions
    • Men’s 1500m – 1 start position
    • Men’s 5000m – 1 start position
    • Men’s 10000m – 1 start position
    • Men’s Mass Start – 1 start position

    Jeg klarer fremdeles ikke lese dette annerledes enn at nasjonene på enkeltdistanser blir gitt maks åtte startplasser. Men i dette ligger jo en ganske radikal endring. Så det er vel noe jeg ikke får med meg her…

    #14084 Svar
    Kristian Eliassen

    Det er ikke slik de mener det! Dette dreier seg om antall deltakere hvert land kan sende. I eksempelet over er det 9 erobrede startplasser, og så er spørsmålet hvor mange deltakere landet kan sende for å fylle disse plassene. Svaret er 8 hvis de også kvalifiserer seg til lagtempo, ellers er tallet 7…

    Fortsettelsen på sitatet ditt:

    «The highest number of event quota places is 3 (in Men’s 500m) plus 5 other events having at least 1
    athlete (1000m, 1500m, 5000m, 10000m and Mass Start). This brings the total to 8. Thus for quota
    allocation purposes:
    • If the NOC also qualifies in the Men’s team pursuit, the NOC can be allocated up to 8 Men quota
    places.
    • If the NOC does not qualify in the Men’s team pursuit, the NOC can be allocated up to 7 Men
    quota places.

    #14085 Svar
    EinarR

    KristianE/KarlA: God helg!

    #14086 Svar
    Kristian Eliassen

    🙂 Takk det samme!

    #14088 Svar

    Omvisning i den nybygde hallen i Beijing (går jo an å spole litt siden innslaget er litt langdrygt):

    https://news.cgtn.com/news/2021-04-07/Live-Speed-skating-at-newly-built-Ice-Ribbon-in-Beijing-ZgmT945ix2/index.html

    #14089 Svar

    På slutten av innslaget ser vi  kinesiske skøyteløpere som tester isen. 7., 8. og 10. april ble det nemlig avholdt testløp der. Resultater finner man f. eks. hos SpeedskatingResults.

    Banerekorder:

    https://www.speedskatingresults.com/index.php?p=50&t=290

    #14320 Svar
    Kristian Eliassen

    Denne er det vel verdt å bruke en sommertime på blant all fotballen. Kanadiske toppløpere i samtale med Nathalie Lambert.

    https://www.facebook.com/SSC.PVC/videos/4319406038125474/

    Mye snakk om Nils van der Poel i det siste, men ikke glem Graeme Fish. I denne samtalen prater han om hva han jobber med treningsmessig, hva som har motivert ham ekstra denne sesongen, og ikke minst problemer han fikk, og tok tak i sesongen 2018/2019.

    Kanada pleier å ha en ganske intrikat intern kvalifisering til mesterskap. Enkelte av utøverne vi hører prate her kan antakelig forhåndskvalifisere seg via gode prestasjoner i verdenscupen før jul, eller kanskje til og med via tidligere meritter enn det (?). God tid til å komme tilbake til saken!

    #14321 Svar
    Kristian Eliassen

    … og da passer det kanskje også å «presentere» USAs for tiden beste løper på 10 000m, Casey Dawson.

    https://www.teamusa.org/US-Speedskating/News/Featured-News/2021/June/22/The-Drive-For-Speed-And-Mechanics-Extends-Beyond-The-Oval-For-Casey-Dawson

    USAs uttaksstevne til OL pleier å være severdig, og gi bekreftelse til uttrykket amerikansk uttak. Forrige gang gikk det an å få inn sendingene uten geo-blokkering.

    #14322 Svar
    EinarR

    Dawson. Notert, fint at du finner fram til sånt stoff! Banerekord på 3000m i Utah OO, sto det det? Makes sense. Den forrige hadde Håvard Bøkko (3.39) fra februar 2009. (Slo det opp i den utmerkete Alt om Skøyter, 2020).

    #14326 Svar
    Kristian Eliassen

    Om man ikke gidder å se hele samtalen med de kanadiske løperne over her, så se slutten! Setter prestasjonen til Fish under distanse-VM 2020 i perspektiv synes jeg. Kan ikke huske å ha sett det omtalt før.

    #14350 Svar
    Kristian Eliassen

    ISU kommuniké vedrørende kvalifiseringstider og kvalifiseringskonkurranser til OL.

    https://www.schaatsforum.nl/index.php?threads/seizoen-2021-2022.10635/page-2#post-319481

    Første man merker seg er at sesongens eneste 10 000m i verdenscupen bekreftes lagt til WC2 i Stavanger.

    Mjøsamannen påpeker at tidskravene er de samme som i 2018 (!).

    #14351 Svar
    Kristian Eliassen
    #14365 Svar
    Kristian Eliassen

    Jeg håper ikke inngangen til vinter-OL blir for mye preget av spørsmålstegn, og debatt rundt biologisk kjønn og/eller kjønnsidentitet. Da er tross alt en debatt om termene women kontra ladies å foretrekke. Friidrettsutøveren  Caster Semenya kjenner de fleste til. Tapt CAS-sak fulgt av tap i sveitsisk høyesterett.   For høye testosteronverdier  for å kunne delta i kvinneklassen på distanser mellom 400m og en engelsk mil ifølge aktuelt regelverk.  Så har vi altså dette med inkludering av transpersoner. Transgender  er en  ganske vidtfavnende betegnelse. Personer med en annen kjønnsidentitet enn den fysiske de ble født med. Også her opererer både IOC og særforbund med blant annet testosterongrenser som ett av kriteriene for inkludering. Hubbard, en kvinnelig vektløfter som ble født mann, er kvalifisert for Tokyo-OL. Slik jeg forstår begrepet, er slett ikke en kjønnsoperasjon nødvendig for å falle inn under en slik kategori, og da heller ikke et krav for deltagelse i idrett som vi snakker om her. Her kan det holde med hormonbehandling uten at jeg ønsker flere private detaljer. Kanskje hadde både Semenya og Hubbard vært tjent med opprettelsen av flere kategorier, inkludering i og omdefinering av Paralympics? Det er i våre dager naturligvis full aksept for de som deltar der, men det har ikke alltid vært slik. Personlig synes jeg – dessverre – at Semenyatilfellet er med på å devaluere de konkurranse hun er med på. Man klapper høflig og ønsker henne alt godt, men det er litt rart at hun får delta i kvinneklassen. Samme med vektløftersken.

    #14460 Svar
    Kristian Eliassen

    Ferieinnlegg: Vincent De Haitre satser på både Tokyo-OL (lagtempo, bane) og OL i Beijing! Fremheves som spesielt, men Rothenburger har vel GULL fra både sommer- og vinter-OL dengang disse gikk samme år? Laurine van Riessen er mest skøytemerittert av deltakerne i Tokyo etter det jeg forstå, men hun meldte overgang fra skøyter til banesykling i 2015.

    #14461 Svar
    Kristian Eliassen

    Sorry, feilhusk. 1988 tok hun gull i vinter-OL og sølv i sommer-OL. Ikke verst allikevel. Eneste som har tatt medalje sommer og vinter samme år, og rekorden er vanskelig å slå.

    #14462 Svar
    Kristian Eliassen

    Google-oversetter en sak om SLP siden den ellers var bak betalingsmur:

    Sverre Lunde Pedersen trener igjen etter sykkelulykken

    Sverre Lunde Pedersen har forsiktig begynt å trene igjen etter å ha blitt alvorlig skadet i en sykkelulykke i mai. Den 29 år gamle nordmannen må gjøre alt han kan for å kvalifisere seg til OL i Beijing. «Det blir en kamp mot tiden.»

    Etter det kraftige fallet ble Pedersen kjørt med luftambulanse til sykehuset i Oslo hvor han måtte oppholde seg i åtte dager og gjennomgå ulike operasjoner. Fysisk var skaden omfattende: sår i leveren, brudd i venstre hånd og høyre arm, flere blåmerker og skraper. Mentalt kan slaget ha vært enda hardere. «Det gikk veldig fort. Jeg så steinene komme mot meg og skjønte umiddelbart at det ikke ville bli en myk landing. Jeg var veldig heldig. Det kunne ha gått mye verre.»

    Det følelsesmessige tilbakeslaget kom raskt. Pedersen ga seg selv skylden for ulykken og lurte på om han noen gang ville våge å sykle igjen. Spesielt fordi ting også gikk galt i 2019 under en treningsleir i Inzell. Han og landsmannen Simen Spieler Nilsen falt da styrene hektet seg fast i hverandre. «For øyeblikket er jeg ikke fysisk i stand til å sykle. Hånden og armen er ikke helt helbredet ennå. Jeg vil ikke våge meg på å sykle igjen før jeg kan holde godt i styret og bruke bremsene. Håpet at jeg raskt kan finne gleden ved å sykle igjen. Etter skøytekarrieren vil jeg definitivt fortsette å sykle. »

    Angående skøytekarrieren: Hvor håpefull er nordmannen om å komme tilbake igjen i denne viktige OL-sesongen? Tross alt er vinterlekene allerede om et halvt år. «Svaret på det spørsmålet vil bli klart de neste månedene. En ting er sikkert: det vil bli vanskelig å kvalifisere seg for Beijing. Men motivasjonen er god. På fredag ​er det norske laget tilbake på is på Hamar…  Jeg er nysgjerrig på hvordan kroppen min vil reagere på det. »

    Etter ulykken måtte Sverre Lunde Pedersen ha på seg krage i flere uker. Da han fikk lov til å ta den av – tidligere enn forventet – kunne han sakte prøve å trene i skøyteposisjon igjen. Noen balanseøvelser, styrketrening, små økter med rulleskøyter på bane. Det med å være i gang igjen. «Det er flott å kunne gjøre noe igjen etter nesten tre måneder. Å kunne trene og stå på skøyter. Være i gang som idrettsutøver igjen, men jeg må være tålmodig. Det er tøft. Jeg blir fort sliten. Jeg håper fra nå av på å kunne bygge meg opp igjen slik at jeg kan komme i form i tide. »

    Pedersen vil rundt juletider ha et bilde av sine sjanser for å kunne kvalifisere seg til Beijing. Den siste muligheten for å kunne kvalifisere seg er under distanse-EM tidlig i januar i Heerenveen. Bjarne Rykkje, trener for det norske allround-laget, roser optimismen til sin elev. «Men for å være ærlig, vil det bli en kamp mot tiden. I det minste for å få Sverre tilbake til sitt grunnleggende nivå. Det er bra at han har så stor tro på det selv. Hvis han tror på det, så gjør jeg det også. Det skal jeg ikke prøve å hindre. Samtidig må vi være realistiske. Kondisjon vil ikke være problemet. Vi har tiden helt fram mot februar for å få den biten på plass. Finkoordinering og styrke derimot, det er en annen historie.»

    Rykkje er glad for at Sverre Lunde Pedersen kan være på isen igjen sammen med sine norske lagkamerater allerede denne uken. Det så lenge ikke slik ut fordi det var forventet ut at han ikke ville kunne sitte i skøyteposisjonen på 12 uker. Utviklingen har gått fortere, noe som betyr at mer allerede er mulig. «Han forbedrer seg hver uke, og det er positivt. Sverres mål i OL er 5000m. Vi legger en plan. Vi skal gjøre alt vi kan for å oppnå målet.»

    Skrevet av

    Liesbeth de Wijs

    #14479 Svar
    Kristian Eliassen

    Godt mulig at dette med OL er på vei ut. Dessverre er det lite folk på tribunene i Tokyo, men det må man jo akseptere i unntakstider.
    Tenkte jeg skulle få opp OL-stemningen i dag etter at det har vært mye mer sporadisk enn vanlig det jeg har sett. Litt har med tidssoner å gjøre, men i dag satte jeg av klokken 15:00 til å se på åttendelsfinalen i sandvolleyball mellom Norge og Nederland 🙂. Det gikk ikke 🙁 til tross for at jeg både har TVN, Eurosport og Eurosport Norge i kanalpakka. Tenk om noe liknende skjer med skøyteøvelser neste år? Ikke bra Discovery.

Viser 24 innlegg - 1 til 24 (av totalt 398)
Svar til: Veien til OL i Beijing 2022.
Din informasjon: