- Dette emnet har 17 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 20/07/2023 at 20:45 av
.
-
Innlegg
-
De siste årene har jeg under vignetten «Skøyteranking» holdt rede på hvem som til en hver tid er best på de såkalte olympiske distansene. Innimellom har jeg lurt på hvordan disse listene ville ha sett ut f.eks. i 1975 eller i 1937 – eller hva med 1992?
Fra ord til handling! Som leser av dette forumet får du her og nå det aller første innblikket i hvordan den historiske Skøyterankingen ville ha sett ut. Arbeidet er fortsatt underveis, så det kommer til å bli en sakte avsløring av de forskjellige listene. I denne tråden skal jeg vise hvem som ville ha blitt nr. 1 ved utgangen av hver sesong på 10 000 m.
1893 Oskar Fredriksen (NOR)
1894 Fredriksen
1895 Karinius Larsen-Stai (NOR) / Peter Sinnerud (NOR)
1896 Gustaf Estlander (FIN)
1897 –
1898 Estlander
1899 –
1900 Edvard Engelsaas (NOR)
1901 Rudolf Gundersen (NOR)
1902 Jussi Wiinikainen (FIN) / Sigurd Mathisen (NOR)
1903 Theodor Bønsnæs (NOR)
1904 Mathisen
1905 Waldemar Ylander (FIN) / Johan Vikander (FIN)
1906 Nikolaj Sedov (RUS) / Eino Vanhala (FIN) / Gunnar Strömsten (FIN)
1907 Strömsten
1908 Strömsten
1909 Jevgenij Burnov (RUS) / Otto Andersson (SWE)
1910 Nikolaj Strunnikov (RUS)
1911 Strunnikov
1912 Strömsten
1913 Nikita Najdenov (RUS)
1914 Vasilij Ippolitov (RUS)
1915 Waldemar Bergström (FIN)
1916 Bergström
1917 Bergström
1918 –
1919 Jakov Melnikov (RUS)
1920 Bergström
1921 Melnikov
1922 Arvo Tuomainen (FIN)
1923 Melnikov
1924 Harald Strøm (NOR)
1925 Otto Polaczek (AUT)
1926 Polaczek
1927 Julius Skutnabb (FIN)
1928 Ivar Ballangrud (NOR)
1929 Ballangrud
1930 Ballangrud
1931 Ossi Blomqvist (FIN)
1932 Ballangrud
1933 Ballangrud
1934 Max Stiepl (AUT)
1935 Stiepl
1936 Stiepl
1937 Stiepl
1938 Ballangrud
1939 Ballangrud
1940 –
1941 –
1942 –
1943 –
1944 –
1945 –
1946 Göthe Hedlund (SWE)
1947 Reidar Liaklev (NOR)
1948 Liaklev
1949 Kees Broekman (NED)
1950 Liaklev
1951 Hjalmar Andersen (NOR)
1952 Andersen
1953 Oleg Gontsjarenko (URS)
1954 Andersen
1955 Andersen
1956 Andersen
1957 Knut Johannesen (NOR)
1958 Johannesen
1959 Johannesen
1960 Johannesen
1961 Viktor Kositsjkin (URS)
1962 Kositsjkin
1963 Kositsjkin
1964 Johannesen
1965 Jonny Nilsson (SWE)
1966 Nilsson
1967 Fred A Maier (NOR)
1968 Maier
1969 Dag Fornæss (NOR)
1970 Fornæss
1971 Kees Verkerk (NED)
1972 Verkerk
1973 Per W Guttormsen (NOR)
1974 Sten Stensen (NOR)
1975 Viktor Varlamov (URS)
1976 Stensen
1977 Stensen
1978 Stensen
1979 Tom E Oxholm (NOR)
1980 Oxholm
1981 Sergej Berezin (URS)
1982 Berezin
1983 Oleg Bozjev (URS)
1984 Geir Karlstad (NOR)
1985 Karlstad
1986 Gerard Kemkers (NED)
1987 Karlstad
1988 Tomas Gustafson (SWE)
1989 Leo Visser (NED)
1990 Bart Veldkamp (NED)
1991 Veldkamp
1992 Veldkamp
1993 Veldkamp
1994 Kjell Storelid (NOR)
1995 Veldkamp
1996 Veldkamp (BEL)
1997 Veldkamp
1998 Gianni Romme (NED)
1999 Romme
2000 Romme
2001 Romme
2002 Romme
2003 Romme
2004 Bob de Jong (NED)
2005 De Jong
2006 Carl Verheijen (NED)
2007 Verheijen
2008 Sven Kramer (NED)
2009 Kramer
2010 De Jong
2011 De Jong
2012 Jorrit Bergsma (NED)
2013 Kramer
2014 Kramer
2015 Patrick Beckert (GER)
2016 Kramer
2017 Kramer
2018 Bergsma
2019 Bergsma
2020 Bergsma
2021 Bergsma
2022 Bergsma
2023 BergsmaDu får dårlig betalt for dette arbeidet! Skøytehistorie er det mange som er opptatt av, men det går kanskje ei grense. Dette stoffet ditt kan kanskje betegnes som «underflatisk», i motsetning til det dominerende overflatiske nivået?
1903: Theodor Bønsnæs fortjener oppmerksomhet. Fra IF Ulabrand. Artige opplysninger fra Wikipedia:
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsforeningen_UlabrandTheodor tydeligvis bare notert med aktivitet dette ene året. Men det var altså nok. Tur til St. Petersburg fikk han også. Der (VM) må det ha vært typisk Ulabrand-is!
Underflatisk er ordet!
Og takk for tilleggsopplysninger i samme ånd. Bønsnæs hadde i sannhet en kort karriere på topplan: Han deltok i NM, EM og VM i 1903. Han vant 10 000 m både i EM og VM, og hevdet seg også godt på 5000 m. (ranket nr. 5 ved sesongens slutt).
For et par uker siden skrev jeg et innlegg hvor jeg stilte meg undrende til navnene som var å finne på 5000-lista over Tidenes beste for enkelte år. Til svar fikk jeg en grei forklaring på at listene ikke direkte kåret sesongvinnere, men var en ranking som baserte seg på alle resultater opp til målepunktene. Kanskje greit det, men metoden gir en del resultater jeg synes det er vanskelig å akseptere.
Hvis vi ser på 10000-lista finner vi Hjallis på toppen i fem sesonger. De tre første er udiskutable, og basert på forklaringen om at alle resultater opp til målepunktet teller, kan jeg også svelge kåringen i 1955, selv om han den sesongen hadde lite å vise til (to 4. plasser i landskamper og 5. plass i VM, mens han ikke greide å kvalifisere seg til distansen i NM eller EM). Men hvorfor han også troner øverst på 1956-lista virker for meg helt meningsløst. En 3. plass i NM, 6. plass i OL og 7. plass i VM (hvor han strengt tatt ikke var kvalifisert for start) var resultatene i 1956, hvor han ikke var blant de 10 beste på årsstatistikken. Jeg kan ikke forstå hvordan dette kan hindre Sigge Ericsson i å toppe 1956-lista. Året i forveien hadde han vunnet 10000 både i EM og VM samt i landskampen mot Norge på Bislett (slo Hjallis med 17 sek.). I 1956 fulgte han som kjent opp med OL-gull på distansen.
Det er ikke vanskelig å finne andre «rare» eksempler på listene (f.eks. Kositsjkin i 1963 og Fornæss i 1969), men jeg skal la være å argumentere for hvorfor jeg mener disse kåringene er feil, og jeg lover også å avstå fra å kommentere/kritisere ytterligere når listene for nye sesonger dukker opp. Selv om jeg ikke er helt enig i alle vinnere synes jeg konseptet er spennende, og jeg forstår at det er en stor jobb som ligger bak listene som blir presentert. Jeg venter spent på fortsettelsen!
Takk igjen! Oppslag viser at Hjallis ledet helt suverent etter 1955-sesongen – 160 poeng foran Gontsjarenko og 270 poeng foran Sigge (Liaklev og Broekman var riktignok nr. 2 og 3).
Det som skjedde i 1956 var at Hjallis’ forsprang nesten ble spist opp, særlig av Gontsjarenko, som bare var 6 poeng bak.
Så ja – modellen er absolutt ikke fullkommen, særlig med såpass få konkurranser pr. år, og når løpere har fått ett «ekstremt» forsprang slik Hjallis hadde her.
(oppdatert t.o.m. 2023)
Med 7 førsteplasser (foreløpig) har Jorrit Bergsma tangert rekorden til Veldkamp og Ballangrud!
Du høster da ros for dette svære, imponerende prosjektet ditt. Men det drypper også en del kommentarer som stiller spørsmålstegn ved en del nominasjoner. Det er ganske mange utkårede som rett og slett strider mot sakkyndige folk si rettsoppfatning! Noe av dette har også kommet fram her på 15.46.6, men du hauser vekk innvendingene med ganske stor letthet. Og det er klart: Dette er dine lister.
Egentlig kan det like godt være sånn. Men hva er sånne lister verdt, hvis de ikke skal diskuteres? Et opplagt rart tilfelle, som alle andre enn du ser: 10000m 2020-2022: Nils van der Poel var den helt ubestridt beste løperen på distansen sesongene 2020/21 og 2021/22. Han gikk seks «seriøse» løp på distansen, og han vant alle. Blant disse løpene var VM enkeltdistanser, OL og VM allround. Jorrit Bergsma deltok i de tre nevnte, og var nestbest i alle tre. Marginen opp (ned) til NvdP var 13-18 sekunder.
Så etter mitt syn så må det være en grov svakhet i metoden din her, som finner fram til «feil» løper. Det finnes rett og slett ikke gode nok argumenter for at Jorrit Bergsma var verdensener på 10000m i perioden 2020-22! Bør du ikke justere litt på modellene dine, sånn at denne slags bommerter lukes bort?! På spørsmål om hvem som var beste milløperen i denne perioden så finnes det et fasit- svar. Og du bommer! 🙂
Hauser vekk – altså feier bort? Fakta er vel at modellen har sine åpenbare svakheter som jeg har valgt å leve med i vissheten om at den i store trekk fungerer veldig bra. Men den svikter særlig på 10 000 m, som nevnt en del ganger allerede. Det grepet jeg har valgt å ta fra 2024-sesongen, er å «jekke opp» faktoren slik at gode løp premieres mer enn de har gjort hittil, dvs. løperne klatrer raskere på listene på grunnlag av enkeltløp. Så får vi se hvordan det fungerer, men Van der Poel hjelper det jo lite før han eventuelt gjør comeback igjen…
Van der Poel var for øvrig 453 poeng (!) bak Bergsma i 2020, men forspranget var bare 198 poeng i 2021. I 2022 var det nede på 17 poeng, slik at det nærmest var litt tilfeldig at han ikke tok 1.plassen dette året. I rankingsammenheng gikk Van der Poel kun tre tellende løp på sine to store sesonger: VME 2021, VC 2022 og OL 2022. Bergsma gikk sju tellende løp.
Språknytt: Ja, jeg brukte det ordet (hause) som jeg mener jeg/vi bruker f.eks. i betydninga å hause bort snø som har lagt seg på ytterklærne. Også vifte bort/kvitte seg med. Altså likt sånn som du forstår det. Men det er mulig jeg er på tynn grunn. Finner ikke mye skriftlig støtte for det. Men det muntlige er det primære språkuttrykket. Skal høre med panelet mitt, hva de sier til hause.
Jeg mente så klart ikke hausse, som drar i ei anna retning.
