- Dette emnet har 450 svar, 7 deltakere, og ble sist oppdatert 25/07/2026 at 17:45 av
.
-
Innlegg
-
Med utgangen av 24/25 sesongen begynner jeg å se fremover til neste sesong.
Det er noen datoer som er viktige: 14-16 november er det verdenscup i Salt Lake City. Det vil primært være her at kvallik til OL blir avgjort, hvert fall for de som skal kvalifisere seg på tid.
Personlig har jeg veldig lite lyst til å besøke USA for øyeblikket. Er det noen mulighet for at denne verdenscuphelgen blir flyttet til eks. Calgary eller liknende?
Det er vel tvilsomt om verdenscupen blir flyttet til Calgary fordi du har lite lyst til å besøke USA.
Jeg er ellers spent på når det avgjøres hvor VM 26 skal arrangeres. Har lenge tatt for gitt at det blir i Heerenveen, men Amsterdam er nevnt fra ulikt hold.
Når et land holder på å rakne så er det lov å håpe på litt lederskap fra ISU.
Under VM virket det ganske spikret at VM allround blir i Thialf.
For et par dager siden meldte schaatsen.nl at VM all round og sprint arrangeres i Heerenveen 5-8.3.26.
Trist å høre. I Schaatsen-artikkelen fremgår det at Heerenveen neste sesong skal ha verdenscup, NK enkeltdistanser, NK allround, NK sprint, nasjonal OL-kvalifisering og altså VM sprint og VM allround. Lenge leve mangfoldet?
KarlA har på en glimrende måte oppsumert 2024 -25 sesongen for en rekke nasjoner.
Og EinarR har en fin sak på hvordan sesongen var, og hvordan fremtiden kan bli i Sverige.
Jeg, for min del, har ikke så mye å bidra med når det gjelder «mine» nasjoner. I Finland står det stille, bortsett fra Laura Kivioja klarte verdenscupkravet under et stevne i Calgary, og deltok etter det i verdenscupen, men det er lite å melde, og fra DPRK, er det atter; helt tyst.Sesongen 2025 -26 er neste, men jeg føler at jeg allerede har fått noen kraftige glipptak, og dårlige både inn- og utganger lenge før den kommende sesongen begynner.
Det skyldes i en viss grad den veien det går når alt skal handle om kommersiallisering og ViaPlay og hele suppa. Jeg har bestemt meg for å snu ryggen til ViaPlay.
Saken, og interessen for å følge videre med på skøyter, får heller ikke ny vind i seglene da NSF ikke svarer meg på meldingen om at jeg syntes tavlene i Vikingeskipet var uleselige fra felt S.
Sesongen 2025 -26 blir derfor (foreløpig) en stille greie for meg.
Tastaturet skal få hvile.
Jeg tar en lang pause nå, men kommer kanskje, muligens, dersom hvis osv, tilbake til høsten.
Takk for meg i denne omgang.Det er jo ofte slik med Heerenveen, det er bare der de arrangerer større løp i Nederland. Men Amsterdam hadde vært stilig.
Så har altså følgende skjedd: ISU har flyttet EM-enkeltdistanser fra Zakopane til Tomaszów Mazowiecki pga manglende garantier for ferdigstillelse. Zakopane skulle også arrangert WC5, men det stevnet er allerede flyttet til Inzell. EM i TM står i fare for å bli nedprioritert — særlig fra Nederland.
4CC både for langbane og Short Track er avlyst etter signaler fra medlemsland om at stevnene kom til å bli nedprioritert til fordel for OL. 4CC var uansett på vei ut fra sesongen 2026/2027, men det paradoksale er selvfølgelig at deltakelsen de to siste sesongene var veldig bra.
World Cup 1 Salt Lake City, USA November 14-16, 2025
World Cup 2 Calgary, CAN November 21-23, 2025
World Cup 3 Heerenveen, NED December 5-7, 2025
World Cup 4 Hamar, NOR December 12-14, 2025
European Championships Tomaszów Mazowiecki, POL, January 9-11 2026
World Cup 5 Inzell, GER January 23-25, 2026Alt tyder på at VM Allround og -sprint kommer til å gå i Thialf.
Norges forbundslag ; «Allround hurtigløp reiser til Sierra Nevada allerede onsdag 23.april for årets første samling i høyden.
Sprinterne samles i Oslo på Olympiatoppen torsdag 24.april.
Kortbanelaget har base i Oslo der alle på laget bor. De starter med istrening i Sonja Henie ishall onsdag 23.april.»Godt stoff.
Lurer på hva som er status for Hallgeir Engebråten?
Interessant! Men ikke først og fremst Island vil jeg påstå…
Det mest interessante her er at 11 europeiske nasjoner i hemmelighet igjen var samlet til konferanse — European Speed Skating Conference 2025!
Vanskelig å finne mer info f.eks. hos det tsjekkiske forbundet. (eller hos andre forbund for den delen)
«…– en helg fylld av idéutbyte, gemensamt ansvarstagande och visioner för sportens framtid….
…Skridskosporten står inför många utmaningar – men också möjligheter. För att möta framtiden krävs att vi både förstår sportens historia och vågar anpassa oss efter en föränderlig omvärld. Under helgen diskuterades allt från tävlingsprogrammens utveckling till hur vi bäst skapar långsiktig tillväxt från grunden.
Hur ska världscupen formas framåt? Ska juniorer och neoseniorer fortsätta som nu, eller bör neoseniorcupen ändras för att bli mer attraktiv för fler? Behövs det en Europacup? Är seniorvärldscupen i sin nuvarande form en attraktiv och fungerande tävling? Hur ser tävlingsutbudet ut för de näst bästa? Frågorna var många – och responsen likaså. De deltagande länderna bidrog med värdefull input till ISU:s tekniska kommitté, utvecklingskommission och vice president Tron Espeli, som alla fanns på plats. Även regeländringar och justeringar av ISU:s tävlingskommunikationer presenterades i kortare drag.»ISU har i dag offentliggjort den endelige lista over skøyteløpere fra RUS/BLR som får tillatelse til å delta i løp i regi av ISU neste sesong. Ingen av de klarerte hurtigløperne er medaljekandidater, så vidt jeg kan se.
Oi! Kun 8 hurtigløpere kom gjennom nåløyet av 18 nominerte. Alle de mest kjente mangler…
Men siste ord er kanskje ikke sagt? Se egen tråd.
Lars Finsen bekjentgjør at Finn Elias Haneberg får «Ortygiastipendet» for 2025: 30 000 kroner. Såvidt jeg vet kommer pengene fra salg av Alt om skøyter.
Parforholdnytt:
«Jordan Stolz and his Japanese girlfriend Kurumi Inagawa» … er på Treningsleir på Tenerife. Trener med Team Albert Hein Zaanlander (Nå er jo Stolz en del av det laget på et vis)
https://www.instagram.com/melissawijfje/p/DKG3JGrqN8e/
Wijfje trener forresten med det polske landslaget kommende sesong . (Det laget har en nederlandsk mentor)
Calendar of Events er nå formelt oppført med Heerenveen som vertskap for allround- og sprint-VM. De har også oppført Milan og Collalbo som vertskap for WC1 og 2 for junior- og neo senior.
Skreddersydd tur til Heerenveen i desember 2025 – med forbehold for nok påmeldte.
Turoperatøren er intervjuet i siste utgave av «To indre og vekk me’n».
Fyldig, og bra intervju med Ragne Wiklund i Nitimen i dag! De første 45 minuttene:
https://radio.nrk.no/serie/nitimen/MUHR01016025
Mye interessant info. Wiklund ikke så veldig imponert over opplegget rundt den midlertidige skøytearenaen i Milano som skal brukes under OL. Ifølge Wiklund tas isen etter Junior- Neo Senior-verdenscupstevnet 29.-30 november, for deretter å kun være tilgjengelig en uke før OL starter. Vi får også (dessverre) bekreftet at Kristian Gamme Ulekleiv legger opp — for å få tid til å ta seg av en hundevalp som paret har gått til anskaffelse av 🙂 .
ISU er i dag kommet med communication 2722 som omhandler konkurranser og kvalifiseringstider for deltagelse i OL 2026, og communication 2721 som omhandler beskyttelsesutstyr i hurtigløp og short track. Ligger på ISU’s hjemmeside under Communications.
«Patrick Roest hviler ikke lenger. «Alle har blitt bedre, men på mitt gamle nivå kunne jeg ha holdt følge»
Den flere ganger verdens- og olympiske mester Patrick Roest var ikke mindre på is enn han var forrige vintersesong og mistet all glede ved å gå på skøyter. Nå føler han seg i form igjen. «Det finnes ikke noe bedre enn å gi full gass på isen.»
Denne uken tar Patrick Roest skøytebagen sin frem fra skapet, og det er et spennende øyeblikk. Aldri før har skøytene hans stått urørt så lenge, men denne OL-sesongen skal det bli annerledes. Han er syv ganger verdensmester, har vunnet fire olympiske medaljer, var i årevis den desidert beste nederlenderen på 5000 meter og i allround. Helt til i fjor, da han forlot isen tidlig på sesongen, desillusjonert og grublende.
Roest (29) sier det med en ironisk latter, denne ettermiddagen midt på sommeren, når han påpeker konkurrentenes utvikling: «Det har absolutt ikke blitt noe enklere.»
Han er skøyteentusiast. Hvis det går løp på TV og han ikke deltar selv, fordi det noen ganger er mer praktisk å legge inn en treningsblokk, så ser han på. Alltid. Men forrige sesong zappet han resolutt til fotballkamper. Siden barndommen har han fulgt Feyenoord, klubben omtrent 15 kilometer fra Lekkerkerk der han vokste opp, men på den tiden ville enhver annen tilfeldig kamp duge. Han ville ha distraksjon. «Hvis du vil gå på skøyter og ikke deltar, er det en veldig dårlig følelse å se på skøyter.»
Imponerende fremgang
I mens satte italieneren Davide Ghiotto verdensrekord på 10 000m i januar. Nordmennene Peder Kongshaug og Sander Eitrem vant verdensmestertitler på 1500 og 5000 meter. Polens Vladimir Semirunniy og tsjekkeren Metodej Jilek hadde imponerende fremgang på de lengste distansene. Og nederlenderne Chris Huizinga og Beau Snellink viste seg frem. Roest fikk til slutt med seg resultatene, det var uungåelig. «Jeg tror at konkurransen på 5000 meter har økt i bredden og ikke har vært så stor som den er nå på veldig lenge.» Og på grunn av det faktum, at det ikke har blitt noe lettere for ham, kan han likegodt le litt, sier han. «Jeg kan jobbe veldig hardt for det, men jeg kan ikke kontrollere hva konkurrentene mine gjør. Jeg kan bare forberede meg så godt som mulig, komme tilbake sterkt og gjøre det vanskelig for de andre gutta.» Han var ikke sjalu da han hørte om den nye verdensrekorden. Det føltes dog litt ubehagelig. «Du sitter hjemme i sofaen. De andre går alle fort, og i mellomtiden vet du at du er langt unna de prestasjonene. Det er ikke spennende, det er irriterende.»Han sitter på en nesten øde terrasse på en restaurant utenfor sentrum i Heerenveen, omtrent fem minutters kjøretur fra hjemmet sitt. Shorts, solbrune ben, nettopp fløyet tilbake fra en treningsleir med laget sitt Reggeborgh i Collalbo, Italia. Senere samme dag hjelper han med å losse bussen som trenerteamet har kjørt tilbake, med blant annet bagen hans med rulleskøyter. Nå er det tid for is. Thialf skøytebane åpnet på mandag. Litt tidligere enn vanlig, men det er OL-sesong.
Oppvokst i en skøytefamilie
Roest vokste opp i en skøytefamilie. Søsteren hans konkurrerte på nasjonalt nivå. Moren hans hjalp til i den lokale skøytebutikken i travle tider, og faren hans er en del av dweilorkest de Blaasbalgen – forrige sesong opptrådte en Roest på de nasjonale distansemesterskapene i Thialf, «men en annen Roest». Da Patrick fulgte i søsterens fotspor på isen, ble talentet hans snart synlig.
Han ble verdensmester for juniorer, var etterspurt av kommersielle lag, og under allround-VM i 2018 vant han sin første VM-tittel for seniorer. Han beseiret Sven Kramer; den gang lagkameraten, mentoren og ikonet for sporten. I årene som fulgte ble Roest hovedfavoritt på de lengre distansene, spesielt på 5000 meter og i allround.I Nederland var Roest et hestehode foran de andre, internasjonalt delte han de viktigste premiene med bare noen få andre konkurrenter. Hvis man for mindre enn et år siden på forhånd måtte fylle ut et navn på den nederlender med best sjanse til å kvalifisere seg til de viktigste internasjonale konkurransene – alltid en utfordring i Nederland gitt konkurransen og det lille antallet plasser – så var det hans.
Nedoverbakke
Men så kom oktober i fjor. Starten på vintersesongen. Hans første (uviktige) kamp var skuffende. Senere viste det seg: det skulle forbli hans beste løp i sesongen. I månedene som fulgte gikk det nedover.
Roest følte seg ikke i form, pekte på ryggen sin som årsak, som hadde vært noe smertefull, deretter på problemer rundt en betent visdomstann som var blitt trukket ut. Full av godt humør trodde han at ting bare ville bli bedre når disse problemene var løst. Men det skjedde ikke. Han måtte avlyse den første delen av den internasjonale konkurransesesongen. Og til slutt var resultatene hans i NM i allround også skuffende. Skuffet trakk han seg fra finaledistansen i slutten av desember etter tre distanser, og til slutt også fra resten av sesongen.
I ettertid tenker han: Jeg var allerede sliten på sommeren. Roest trener ofte to ganger om dagen; tretthet er en del av et toppidrettsliv. Men dette var annerledes enn andre år. «Du vet: treningen går dårligere, og du vil gjøre mer for å bli sterkere. Du kan ikke hvile og trene samtidig for å bli sterkere. Til slutt ble jeg innhentet av realitetene og jeg gikk gode ti sekunder saktere på 5000-meteren enn i andre år. Selv om jeg trodde jeg gjorde fremskritt, tok jeg bare skritt tilbake. Det var veldig vanskelig.»
Han vil ikke kalle det overtrening. Når er man overtrent, lurer han på, det finnes så mange graderinger. Han synes overbelastning er et bedre ord. Han våkner vanligvis før alarmen ringer, og står deretter opp uthvilt, men i fjor sommer var det omvendt: han hadde problemer med å komme seg ut av sengen og sette seg på sykkelen for en treningsøkt. «Nå vet jeg det: Jeg burde ha gitt meg selv mer hvile og burde ha indikert til trenerteamet tidligere at jeg var sliten. Det er lærdommene fra forrige sesong.»Grønne enger
I løpet av skøytesesongens høydepunkt bodde han hos foreldrene sine på gården i Lekkerkerk. Med en vid utsikt over grønne enger på den ene siden av huset, og diket langs Lek på den andre. Bare leve « et normalt liv» og «å gjøre mitt der». Også som distraksjon. Han var nødt til å hvile. Det betydde: å stille alarmen på 7:15 – mer enn to timer senere enn farens alarm – å ta på seg gamle klær, og å gå inn i stallen for å hjelpe til. Innimellom lette han etter kjente, folk han hadde kjent i årevis og hvis liv ikke bare dreier seg om skøyter. «Annerledes enn Heerenveen», sier han på terrassen. «Her lever man for skøyting.»
Det var fint, i en verden uten spørsmål fra omverdenen. Han fikk mange av dem i vintermånedene, fra fremmede, fra journalister, fra folk via Instagram: «Når skal du konkurrere igjen?», eller: «Hva skjer?» Spørsmål som han selv ikke hadde svaret på. «På gården er du sammen med venner, familie og kyrne – og de stiller ikke vanskelige spørsmål, det hjelper.»OL-sesongen startet i februar, i stedet for sent i april. Etter to uker på gården, uten trening, begynte han å «bygge seg opp» igjen: styrketrening, lett sykling. Han dro til Malaga for å «ha en liten ferie» med søsteren sin i den spanske solen, men også for å sykle. «Jeg på grussykkelen min, søsteren min leide en el-terrengsykkel på stedet og ble med.»
Ser på skøyter igjen
Etter hvert ble NOS-appen slått på igjen i Spania for å se på skøyter. «Jeg vet ikke om jeg ville gjort det hvis ikke søsteren min hadde vært der», sier Roest. «Men vi som familie er skøyteentusiaster, hun ville se på, og så ser man på.»
Han så den overraskende seieren til lagkamerat Jenning de Boo på 500 meter. «Veldig flott.» Han bruker de samme ordene om verdensrekordholder Ghiotto, som vant tittelen på 10 000m etter noen svake prestasjoner i oppkjøringen til VM i mars. «Jeg vet hvor vanskelig det er når konkurranser ikke går slik man ønsker. Jeg var glad på hans vegne at det endelig ordnet seg.» Og det som også slo ham: «Jeg hadde faktisk ikke en ubehagelig følelse mens jeg så på.»
Ting går bra, sier han. Han føler seg i form igjen. Han er sterk på sykkelen og på rulleskøytene. Men nå som den første istreningen nærmer seg, kommer også spenningen, innrømmer han. «Sist jeg var på isen, hadde jeg en dårlig følelse. Jeg følte meg ikke som meg selv. Nå håper jeg å få tilbake selvtilliten.»Aldri tenkt på å slutte
Han tenkte aldri på å gi opp. «For meg er det ingenting vakrere enn å tråkke til for fullt på isen» Roest er ikke en mann som skryter, nå er han ekstra forsiktig. «Jeg vil tilbake til mitt gamle nivå», sa han for noen måneder siden da han diskuterte målene sine med treneren Robin Derks. Han snakket bevisst ikke om titler; han vil ta det steg for steg. Han sier riktignok: «Alle har blitt bedre, men på mitt gamle nivå kunne jeg ha holdt følge med de gutta.»
Han er ikke den første toppidrettsutøveren med en slik historie. «Selvfølgelig prøver jeg å tøye grenser. Grensen jeg balanserer på, med å gjøre for mye på den ene siden, og for lite på den andre, er hårfin. Jeg liker også å trene hardt. Når jeg er sliten, tenker jeg: greit, vi kommer oss gjennom dette. Hvile kommer senere. Jeg har blitt litt mer forsiktig med det nå.»
