- Dette emnet har 48 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 01/01/2024 at 11:32 av
.
-
Innlegg
-
500m, kvinner 1.løp:
Kok 37.33
Leerdam 37.69
Fledderus 37.91Der har vi altså forutsetningene foran 2. løp.
1500m, menn: Nuis, Roest, Dijs. Dijs 11. i matrisen gjør at han ikke er helt klar for EM enda. Roest er usikker til VM i Calgary fordi 10000 går samme dag (og til overmål FØR 1500 om det ikke blir omgjort). Kanskje gir det plass for fjerdemann i dag? 4: Prins, 5: Hoolwerf. Hvem som får de to siste plassene til WC5 og 6 handler mest om at Nederland trenger å sikre kvoteplasser til VM-allround. Tipper Huizinga og Bosker skal med.
Roest sikret seg plassen til allround-VM og «slipper» dermed å delta i NK-allround. Mulig han deltar allikevel — Roest liker å konkurrere.
500m, kvinner 2. løp: Kok overlegen nederlandsk mester.
Det ble de tre nevnte fra første løp som stakk av med hovedpremien. Etter det jeg kan se vil Fledderus også være ganske sikker til EM. Mange dobler i matrisen + at fellesstart og lagtempoløpere ikke utøker antallet noe gjør at «alle 13» ligger godt an til å komme med.
Kok har sikret seg et godt utgangspunkt for å kapre en plass til sprint-VM, skjønt tja: Leeerdam på 1000 blir vel sterk.
WC5 og 6: At Beijnum(4) og Grevelt(5) sendes dit er det vel ingen hindre for?
Takk for i dag, logger av 😉
Morn. Da er det snart klart for tredje, og siste dag av dette stevnet.
Sendingen starter 12:30 (man må antakelig bruke VPN i dag også)
12:45 starter det med 10 000m. Spenningsmomentet her er egentlig bare hvem som slår følge med Roest på 10 000 i Calgary. To plasser.
(Stoltenborg har trukket seg, Huizinga og Slotegraf får derfor følge med den Hertog alt basert på resultatene på 5000)
5000m for damer litt det samme: Schouten kniper vel en av de to plassene, og Groenewoud den andre? In’t Hof er ikke helt i slag.
(A. de-Jong har trukket seg. Beune, Grot og Kerkhoff inn på bakgrunn av 3000m, Wijfje avsto.
Den nederlandske kongedistansen 1000m deretter. Begge kjønn. Her blir det mye mer spennende, med flere spenningsmomenter. (VM, EM m/matrisen, Sprint-VM, verdenscupplasser).
Fellesstart til slutt. Jeg har ikke helt kontroll på uttakskriteriene her. Mye virker å være klart — særlig hva gjelder EM hvor alt tyder på at det blir Hoolwerf, Bosker, Schouten, Groenewoud.
Sjoerd den Hertog (f. 1991) har tydeligvis gått fire 10 000 m – løp så langt:
14.55,28 (2011)
14.17,04 (2012)
13.13,42 (2023)
12.57,62 (2023)Maratonløper.
Dette er jo i høyeste grad også en kamp mellom de ulike kommersielle lagene. Bergsma sørget for litt jubel for Jumbo Visma ved å kapre plassen på 10 000m — Roest kvalifiserte seg også selvfølgelig. Reggeborgh i «for tidlig form»?
…
Fellesstart: «De bondscoach selecteert de rijders voor de betreffende wedstrijden.» Så har vi det på plass også.
…jeg var ikke klar over at det forholdet også gjaldt VM-fellesstarten.
5000m, kvinner: Schouten og Beune faktisk! Denne fikk jeg ikke sett, men imponerende tider.
1000m, menn: Generasjonsskifte. De Boo og Prins med imponerende tider. Nuis tre og kommer med til EM og VM også på denne distansen, men Krol og Otterspeer kvalifiserer seg ikke.
EM-«matrisen»: Roest, Nuis, De Boo, Prins, Hoolwerf, De Boo, Nuis, Roest, Botman, Westenbroek, Dijs, Huizinga, Bosker. Bosker skal høyst trolig med på både fellesstart og lagtempo, Hoolwerf skal høyst trolig også med på fellesstart og lagtempo. Det blir ti løpere. Hvem blir tredjemann på lagtempo? Det er litt hemmelighetskremmeri her hvor Ritsma på forhånd har innstilt tre løpere uten at det blir sagt hvem det er. Roest er lunken og har ikke deltatt i verdenscupen før jul. Nøkkelen for Huizinga ser derfor ut til å være å takke ja til lagtempo om han får tilbudet. Takker han ikke ja, kommer en ellevte mann inn utenfra og skyver ut Huizinga fra 5000-laget. Nuis på lagtempo passer ikke inn i programmet.
WC5 og 6: Wennemars og Vebij ser det vel ut til
VM-sprint: de Boo!
1000m, kvinner: Synd med fall på Kok! Leerdam. A. R.-de-Jong og… Grevelt. EM og VM. Her blir vel ikke Kok «anvist» noen plass?? Hun er ingen toppkandidat på distansen. Tror ikke det, men vi får se.
EM-«matrisen»: Leerdam, Groenewoud/Schouten, Beune, Schouten, Kok, Groenewoud, Leerdam, A. R.-de Jong, Groenewoud, A. R.-de Jong, Grevelt, Fledderus , Dul. Ni stykk gir ingen problemer. Fellesstart og Lagtempo er dekket opp blant de ni.
WC5 og 6: Verkerk og Drost? Usikker. Kok kan nok komme med. Fledderus og Grevelt kan også brukes på «motsatt distanse» for å sikre tre plasser til sprint-VM i den grad disse plassene på noen som helst måte er truet.
VM-sprint: Leerdam. Fikk ikke konkurranse av Kok siden hun falt.
Epilog: Harm Vissser og Schouten nasjonale mestere på fellesstart.
Det var det! NB: Det er vel ikke helt sikkert at alle kvalifiserte takker ja til EM, VM er større osv. Dog går EM på hjemmebane…
Uttak til WC5 og 6 er et puslespill, så alle detaljer der har jeg nok ikke fanget opp.
Takk for nå. 🙂 (Tar meg et glass Solo tror jeg)
En liten sammenlikning av tider fra Heerenveen de seineste 7 sesongene viser at de siste dagenes mesterskap ga de raskeste tidene i denne perioden – og dermed i praksis de raskeste noensinne: 0,1 % raskere enn tidligere «rekord». Heerenveen er fortsatt 1-2 % tregere enn de to raskeste banene i Nord-Amerika, så akkurat dét vil nok ikke endre seg med det første.
Etter dameløpene: Før stevnet stod deres fire store firkjempere (Schouten, Groenewoud, deJong og Beune) med følgende bestenoteringer i Hrv, rangert fra sammendraget:
S 39.73 1.54.14 3.54.04 6.41.25
G 38.57 1.53.99 3.58.08 6.50.77
J 38.38 1.52.95 3.57.32 6.57.06
B 39.29 1.54.72 3.58.72 6.58.94Nå noterte de følgende tider, rangert fra sammenlagt av 1500+3000:
G 1.54.47 3.57.56 6.56.80
B 1.53.91 4.00.29 6.52.97
S 1.55.93 3.56.78 6.49.89
J 38.41 1.54.59 4.01.11Ajourført står de dermed med følgende bestenoteringer i Hrv, rangert fra sammendraget:
S 39.73 1.54.14 3.54.04 6.41.25
G 38.57 1.53.99 3.57.56 6.50.77
J 38.38 1.52.95 3.57.32 6.57.06
B 39.29 1.53.91 3.58.72 6.52.97Groenewoud: Kapret billetten til VM i Inzell etter solide løp på de to mellomdistansene. 5000 var ikke like sterk, og slettes ikke 1000m der hun helt sikkert ble redusert av å ha gått 5000 i forkant. Nå noterte hun bare 1.16.14, mens hun altså gikk på sensasjonelt gode 1.13.73 i testløpet, 0,02 sek bedre enn Leerdam nå vant på! Samlet sett fremstår hun nok i dag som fremste favoritt til å vinne VM. NED vil uansett stille med 3 løpere med vinnersjanser i VM; spørsmålet er hvem som blir skubbet ut av de tre andre store.
Beune: Sterke nye perser på 1500 og 5000, mens 3000 var mindre imponerende. På 1500 hadde hun 28.02 på andrerunden, hvilket indikerer nåværende kapasitet til noe under 39 på 500. Like fullt har nok G noe høyere kapasitet på 500, og selv om B kan tenkes å gå ganske jevnt med G på de tre øvrige distansene, må hun nok i øyeblikket rangeres litt bak G, også fordi hun er mer ujevn i prestasjonene.
Schouten: Hun går sjelden 500, men har så godt som 39.24 fra Hamar, slik at hennes 39.73 fra Hrv er litt misvisende. På den annen side synes hun å være en tanke over middagshøyden, og 28.84 på andrerunden på 1500 indikerer ikke nåværende kapasitet til all verden under 40.0. Om løperne nå også hadde gått 500, ville hun temmelig sikkert havnet bak både G og B i firkampen. Like fullt må også hun regnes med som vinnerkandidat i VM hvis hun kvalifiserer seg.
deJong: Hun har ennå til gode å debutere på 5000 denne sesongen, og fremstår noe svekket på de to lengste distansene, selv om hun ble beste NED-løper som nr.3 på 3000 i vc1 i Obihiro. Samtidig er hun på sitt tilnærmede toppnivå på de to sprintdistansene, mens hun har vært mer ujevn på 1500 som på papiret bør være hennes beste distanse nå. Hadde hun gått 5000 nå, ville hun temmelig garantert blitt sist av de fire store. Like fullt må også hun regnes med som vinnerkandidat i VM hvis hun kvalifiserer seg.
Vanskelig å spå hvem som skubbes ut til VM av de tre, men i øyeblikket ville jeg ha tippet deJong.
Uansett ligger det an til et spennende dame-VM der tre sterke NED-kort vil få konkurranse av Wiklund, Mei Han og (forhåpentligvis) Takagi.
Etter herreløpene: Roest presterte som ventet og fryktet tre sterke løp og fremstår fortsatt som klar favoritt til å vinne VM i Inzell. Hvilke to får han følge av? Rangert fra sammenlagt av 1500+5000:
Bosker 1.46.03 6.15.64 13.13.95
Huizinga 1.47.08 6.14.80 13.06.20
Slotegraaf 1.46.73 6.21.99 13.19.39Her lukter det Bosker og Huizinga, men det skal litt til om noen av dem oppnår medalje i VM. En outsider til VM-billett er fellesstart-spesialisten Bart Hoolwerf som nå plasserte seg helt oppe som nr.5 på 1500 med 1.45.12 (pers med et knapt sekund). På 500 er ikke persen bedre enn 37.67 fra Hrv inneværende sesong, men på 1500 hadde han nå en andrerunde på 26.26 hvilket indikerer potensial til under 37.0 i Hrv. På 1500 gikk de to siste rundene på 27.14 og 27.24(!). Av uransakelige grunner har han ikke gått noen langdistanse så langt denne sesongen, men står bokført med 6.24 og 13.39 fra Hrv to sesonger tilbake.
Flott!
Jeg leste her om dagen noe litt interessant om Bart Hoolwerf ved signaturen Lorca:
«Bart og treneren hans (Roy Boeve) har tatt et bevisst valg på hvilken distanse de ser at sjansene er størst for å kvalifisere seg til OL. Som fellesstartspesialist er du ikke sikker på at du vil bli tatt ut til OL. I fjor gikk han bare 5000m og ikke 1500m, men det passer verken kroppsbygningen hans eller hans spesialiteter, nemlig langsidene og evnen til å gå 2-3 runder i full fart. Skal han mestre 5000m bedre, må han ned i vekt og det går på bekostning av sprintevnen hans. 1500m står ham nærmere, og vil aldri gå på bekostning av hurtighet, og kapasitet på fellesstart. Derfor går de all in for kombinasjonen 1500m/MS, og lar foreløpig 5000m ligge. Dessuten ser de seriøse muligheter på 1500m om to år, gitt generasjonsgapet vi nå har i Nederland med tanke på de kommende lekene (to «gamlinger» med Nuis og Krol, og en helt ny generasjon unggutter som ennå ikke har kapasiteten til Hoolwerf).
(«inhoud»=kapasitet?)
Dette har med «matrisen» til OL å gjøre. Sist var det kun 8 løpere av hvert kjønn (for lite…), og man lever farlig om man bare er god på én øvelse. Frykten er en situasjon hvor tilfeldighetenes spill/konkurransen internasjonalt gjør at MS1 og MS2 havner langt ned i prestasjonsmatrisen slik at det ikke holder å plassere seg på fellesstart — man må inn «via» en annen distanse…
Dagen etter:
De Boo en ny superstjerne med sin kortbanesvingteknikk. Prins også upcoming. Nuis skal passe seg.
Leerdam og Schouten ikke like imponerende som de vanligvis er.
Nederland har et slagkraftig lag på 3000m/allround, men etter dette stevnet tror jeg mer på Wiklund enn før det!
Reggeborgh feier Jumbo Visma av banen.
Roest er naturligvis god og blir vanskelig på 5000 i EM, men forsterket tro på at lagtempo menn blir en kamp mellom Norge og Italia. Giovannini, Ghiotto, Malfatti. Norges sterkeste oppsett er Eitrem, Kongshaug og SLP. Vi slo Italia under WC1, mens vi havnet bak trioen under WC4 da vi stilte med Engebråten for Eitrem. Et spenningsmoment blir som vanlig sykdomsbildet i den norske troppen. Slikt får vi som vanlig ingen oppdatering på før like før det skal brake løs, og Norge har jo også en utfordring i begrensede ressurser som gjør at sykdom har lettere for å spre seg internt i troppen. Kongshaug har isolert seg for å unngå smitte leser vi andre steder. Tvi, tvi!
EM neste.
Øystein Magnussen gikk i går ut med følgende postulat på Facebook: «Nå er det de korte distansene som har tatt over i Ned.»
Jeg ba om en utdyping av dette, noe jeg dessverre ikke fikk. Uansett ga dette en anledning til å undersøke hvor nederlenderne står på de forskjellige distansene ved utgangen av 2023: hvor mange har de f.eks. blant de 20 beste i verden?
Svaret er som følger:
kvinner menn 500 7 4 1000 9 9 1500 9 7 3000 10 – 5000 10 9 10 000 – 8 Her kan jo enhver tolke som han vil, men noe spesielt sprint-preg over Nederland som skøytenasjon synes jeg ikke dette tyder på.
Rent spontant så ser det jo sånn ut. Mange flere land med gode sprintere. Et annet problem gjelder påstander om at bredden er så stor internasjonalt sammenliknet med andre idretter når det gjelder skøyter: Det er små kvoter både i verdenscup og mesterskap. Hvis Norge bare fikk stille med to eller tre i herrelangrenn så hadde ikke bredden blitt større. Når skøyteinteresserte snakker om stor bredde i skøyter peker de kanskje litt «ufrivillig» på ISU Development Projects, og konvertering fra hjul til is. Joda det gir større bredde, men idretten blir ikke kjempestor internasjonalt når Frankrike, Sveits og Belgia kommer med en tre-fire utøvere hver.
Godt nytt år godtfolk!
«De Boo slaagt er wonderwel in zijn 1.95 meter lange lichaam op te vouwen in de bocht. Een kwaliteit die hij dankt aan zijn shorttrackjaren en een weekje in Noorwegen in het bijzonder.
«Last summer I was allowed to train for a week with a number of other short track skaters in Oslo with the Chinese national coach. He gave us a huge variety of exercises. All flexibility exercises for your hip. I have continued to do that and I notice that I am feeling better in my pelvis. much more flexible.»
De Boo partly owes his progress on the long track to the exercises from China. “I think it definitely helped, I dare say that.”
Ellers må jeg som vanlig si at det er litt skuffende å sjekke forum for skøytehistorie (ikke bare NK-tråden). Det virker vanskelig å få til et samspill. Det er synd. Jeg har stor tro på at skøyteinteressen hadde blitt større med større fokus på nåtid, og nåtidens innretninger.
Tilnærmingen på forum for skøytehistorie er mangelfull, og det ligger jo for så vidt allerede i navnet.
Diskusjonen på Facebook kjenner jeg ikke. Men hurtigløp på skøyter framstår etterhvert som en samling svært sprikende staur. ISU sin strategi ser ut til å være at dersom folk synes det ene konkurranseformatet er interessant, vil de nok også like det andre og tredje og fjerde. Og de etterfølgende femte, sjette osv.
Den strategien kan en tro på eller ikke. Jeg tror ikke på den. Og det må være greit.
Skøytetilhengere her i landet er svært tradisjonelle. Endringer oppfattes ofte som endringer lenger bort fra idealtilstanden. Med konkurranseformat tenker du kanskje på mesterskapsstruktur, alternering og alt dette. Enig! En bedre totalløsning er absolutt noe som burde stå på agendaen. At man så å si binder det hele bedre sammen etter en god del endringer hit og dit de seneste årene.
Det er imidlertid ikke slik at all forandring skøytesporten har vært igjennom er til det verre, har vært til stor skade, og at det ikke er ganske så mye å hente når det gjelder formidling.
Det er ikke slik at nederlenderne har forlatt skøytesporten, og — for å være litt useriøs — til fordel for økt popularitet for staursprang 😉 :
https://www.nrk.no/video/kanalsprang-i-nederland_89060
Godt nytt år.
