- Dette emnet har 17 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 20/06/2019 at 19:16 av
.
-
Innlegg
-
Ikke alltid lett å forsøke å følge med på ISUs beslutningsprosesser fra utsiden. Som tidligere kommunisert, kommer ISU Council snart til å fatte et viktig vedtak om fremtidig mesterskapsstruktur. Medlemsland i hurtigløpsdelen diskuterte saken på en konferanse i forkant av distanse-VM. Diskusjonene var visstnok livlige.
I dette dokumentet angis det – ikke overraskende – at Beijing blir stedet for VM 2021. Test-øvelse foran OL. Interessant nok er det avsatt 5 dager.
For VM-2022 sier en asteriks at mesterskapets eksakte format blir besluttet av ISU Council under sitt neste møte 17.-18. mars 2019, for deretter å bli kommunisert til ISU-medlemmene. Interessant nok er det antydet at mesterskapet går over 4 dager.
Firekontinentsmesterskapet er det avsatt 3 dager til.Innhold ikke spesifisert.
Dette er vel ikke siste kapittel, og ord sagt i denne saken. Mye mulig med omkamper, og diskusjoner under neste kongress i 2020, men interessante datoer for publikum å merke seg er altså 17. og 18. mars.https://www.isu.org/inside-isu/isu-communications/communications/20188-isu-communication-2231/file
Ganske typisk, så genererte posting av ovenstående fra meg mye mer respons i Nederland! Her i landet er revolusjonen i -63 mye mer aktuelt. Mye glede av Facebook, men trenger man være enig i fortellingen om at alt var så mye bedre før, og at å gripe til fortidens modeller er svaret på nåtidens dilemmaer? Nåtidens regelverk er mer interessant enn fortidens, og fremtiden er vel så spennende som historien. Akkurat nå lurer jeg f.eks på hva slags konflikt Kina har gående med ISU, og om det er tre-vm-i ett som planlegges i 2021 og 2022. Kan det virkelig være det?
…litt gjentakelser fra meg – sorry -, men nå diskuteres det plutselig friskt om antall mesterskap per sesong, og fremtidig struktur på forum for skøytehistorie(!) Litt synd at man ikke trekker inn den informasjonen som har fremkommet:
https://www.isu.org/inside-isu/isu-communications/communications/20188-isu-communication-2231/file
Ennå bedre hadde det selvsagt vært om f.eks. Espeli kunne kommentert, da informasjonen i den tyske artikkelen og ISU-dokumentet ser ut til å utelukke hverandre litt. ISU-kommunikeét ser da vitterlig ut til å antyde alternering – eller hva?
(PS: se også innlegget mitt i tråden «2019/2020» Noe ser som sagt ut til å være på gang den 17. og 18. mars…)
Blant annet lagsprint og lagtempo på programmet under dagens øvelser i VM i banesykling. Lyder det kjent? Sendes på TV2 sport2. Omnium den artigste øvelsen.
Ifølge oppslag i «De Telegraaf» i dag, så er det alterneringsmodellen som kommer til å gjelde etter kommende sesong. Ikke «tre-VM i ett» hver sesong (VM-uke). Unødvendig å sende ut motstridende signaler, som uansett hvem signalistene er, ingen ser seg tjent med å korrigere! – Eller er saken den at alt kan bli snudd på hodet igjen under kongressen i 2020? – At tre blir til en i 2023 kanskje?
Nå tyder det ihvertfall i første omgang på at man ender opp med en alternering mellom den allround/sprint-varianten vi får på Hamar neste år, og distanse-VM som i Beijing året etter (prøve-OL). Programmet i EM (og muligens det nye firekontinentsmesterskapet) får grovt sett motsatt alternering. Fremskritt? Hovedbekymringen herfra går på om om den årlige VM-happeningen blir STOR nok. 4-5 dager. Ser man EM/4K og VM i sammenheng ter det seg litt annerledes, kanskje: Årlig mesterskapsavvikling i «to puljer» som dekker hele det nåværende spekteret (minus 10 000, menn og 5000, kvinner som ikke er på EM-programmet). Uvant, og unektelig en litt pussig mesterskapsstruktur!
Kramer vil forresten ha et årlig allround-VM fast på tampen av hver sesong i Heerenveen. I tillegg alternering mellom sprint- og distanse-VM annenhver sesong…
https://www.telegraaf.nl/sport/3219110/kramer-wil-aparte-status-voor-wk-allround
…Kramer liker ikke modellen med kåring av fire mestre i samme stevne (Allround, menn. Allround, kvinner. Sprint, menn, Sprint, kvinner). Han liker heller ikke at det ikke vi blir arrangert et årlig allround-VM i fremtiden, og vil organisere sitt eget, kommersielle mesterskap…
Noch Einmal: Gitt opplysningene i dagens De Telegraaf, leser jeg den tyske ARD-artikkelen litt annerledes: Kun ett VM per sesong fra 2020/2021. En alterneringsvariant ganske lik EM. (EM mangler jo enkeltdistansene 10 000, menn og 5000, kvinner). Alterneringsvarianten ses på som en overgangsvariant til et STOR-VM (definert som tre-VM i ett). For sistnevnte er innhold, rekkefølge og varighet uklart, men rammene som antydes er temmelig radikale: Deltakere i allround skal ha muligheten til å vinne enkeltdistansemedaljer på alle fire distanser, og man ser for seg en mesterskapsvarighet på enten fire, fem eller «til og med» seks dager. Det er også «helt uklart» om enkeltdistansene 500 og 1000 skal inngå i klassifiseringen i sprintfirkampen, og om disse som nå skal gås to ganger. Beslutninger om et slikt Stor-VM fattes under kongressen i Thailand i 2020. Det påstås at det ikke vil bli noe VM i OL-år (hvordan man nå kan fastslå noe slikt allerede nå).
Spørsmålet blir da om vi etterhvert – tross motstand – får en syntese (stor-VM) som neste skritt (selv om det kanskje ikke er et logisk skritt etter innføring av en alterneringsmodell om denne blir streng eller ei. Skjønt misnøye med alterneringen kan jo trigge…).
I lys av den massive interessen både alpin-VM, ski-VM og skiskytter-VM får, er det jo ikke rart om mange drømmer om noe tilsvarende på skøyter! Hvis vi ser på deltagelsen på 5000 og 1500 i Inzell kontra Calgary, ser jeg etter en kjapp gjennomgang av 5000 at det kun er seks deltakere i Inzell som mangler i Calgary (4.Rumyantsev, 10. Michael, 11.Ghiotto, 12. Bergsma, 14.Fish og 20. Ito). På 1500 er (ikke overraskende) forholdet et helt annet: 16 stykk av 24 deltar ikke i Calgary. Skal allround hektes på enkeltdistanseløp, bør man derfor ta hensyn til dette. Hvordan? En ekstrakvote på 10 til allround, basert på en kvalifisering, i tillegg til startberettigelse til løpere som deltar både på 5000 og 1500 fordi de har sikret nasjonskvoteplasser der? (Dessuten her krav om oppnådd kvalifiseringstid på 500). Slik ville man fått større deltakelse fra land som Nederland på de enkelte distanser: + 2, eller 3? (Totale, begrensede» ordinære» kvoter vil i enda større grad enn nå dessuten trigge påmeldelse for løpere som deltar på flere distanser). For ikke å få for stor dominans fra enkeltland, måtte man da operert med en liten pussighet tror jeg: Kun de tre (to på enkeltdistansen 10 000) beste fra hver nasjon teller med på resultatlista på enkeltdistansene og i allround/sprintfirkampene . På siste distanse i allroundkonkurransene kunne man vel også satt et tak på tre fra hver nasjon som kan komme med. Ikke helt uvant tankegang, da man i kvotesituasjoner «ser forbi» løpere på lista. Ekstrakvoten på 10 kunne blitt fordelt under et par verdenscuphelger med klassiske firkamper. Alternativt under (sammenlagtvarianten) under EM og 4K. I sprintfirkampene burde man muligens også hatt en ekstra sammenlagtkvote på 10, da bredden på 500 er høy, og 1000 også er en mellomdistanse. Det vil si en ekstrakvote som sikrer deltakelse ut over deltakende enkeltløpere som har sikret sin nasjon kvoteplasser både på 500 og 1000.
Stor-VM (en skisse. Høyttenkning!):
Lørdag: 500 allround, kvinner og menn uten vanningspause imellom. 1500 enkeltdistanse og allround, begge kjønn.
Søndag: 5000, menn, enkeltdistanse og allround. Også med status som avsluttende distanse i en trekamp som også kommer på det olympiske programmet (våt drøm). 3000, kvinner, enkeltdistanse og allround. Ditto.
Mandag: Enkeltdistansene 500 og 1000. Første dag sprintfirkamp begge kjønn. Ekstrakvote på 10 til sammenlagtkonkurransen?
Tirsdag: Andre dag sprintfirkamp. Sammenlagtstillingen styrende for paroppsettet på begge distanser. Lagtempo begge kjønn.
Onsdag: Hviledag
Torsdag: Maraton begge kjønn.
Fredag: Lagsprint begge kjønn, etterfulgt av første dag supersprint, begge kjønn. Fellesstart begge kjønn.
Lørdag: Andre dag supersprint, begge kjønn. Enkeltdistansen 10 000, menn og avslutningen på firkampen. Enkeltdistansen 5000, kvinner og avslutningen på firkampen. Sammenlagtstillingen styrende for de siste parene på disse to langdistansene.
Når det gjelder supersprint og fellesstart, har jeg tanker rundt regelverket for disse konkurransene. Ennå ikke «kastet meg over» maraton. Er jo en etablert øvelse det i likhet med f.eks. 10 000. Den seneste utviklingen, konservative fans og Kramers kommersielle innspill om Allround-VM, kan komme til å innebære at allround i fremtiden vil friste en litt tilbaketrukket, parallell skyggetilværelse som den maraton gjør i dag.
Norge/Hamar søker EM enkeltdistanser 2022. Hamar søkte også i 2018, fikk ikke mesterskapet, og vi husker hvordan det gikk. Norge stilte B-lag i Kolomna.
Norge/Hamar søker også VM (allround?) 2022. Altså allerede to år etter 2020-mesterskapet. I tillegg er faktisk Stavanger søker til junior-VM samme år.
Bare å begynne å spare til Stavanger-tur!
(Skal det være å begge stedene her? Det falt meg helt naturlig, enda det bryter med hovedregelen? Er det den ufullstendige setningen som åpner opp? Vi er litt mer språkbevisste her enn på Face, derfor denne refleksjonen).
«Vi begynte å spare» – ikke «vi begynte og spare».
Da vil jeg si at det skal være to «å’er» i denne setningen, og det ville det vel også ha blitt hvis man laget en hel setning. (men jeg er ingen ekspert…)
Interessant.
Vi kan vel nå gå ut fra at VM i 2022 vil gå over 4(?) dager, inneholdende Allround-VM, Sprint-VM og lagsprint? Eller er en omgjøring aktuell?
1000-kroners spørsmålet er så om man må møte på kongressen 2020 med forslag til et super-VM i håndbagasjen (alle tre VM i ett), eller om fortsatt «alt flyter» slik at eksempelvis Haarbergs appell om todeling av sesongen, Legangers oppfordring til å forsette med å ha to VM som neste sesong, eller Ivar Hansens ønske om et massivt VM på slutten av sesongen alle er med i matchen i større, eller litt mindre grad. Faren er at man nå igjen får utrop og reaksjoner etter at beslutninger fattes fordi beslutningsprosessen ikke er transparent nok for publikum. Jeg mener: Om stemningen blant medlemslandene er for et super-VM, som man kan få inntrykk av, så burde fansen også «møte» forberedt for å unngå et alt for komprimert VM. (Noe som blant annet høyst trolig vil bety nådestøtet for allround). Med andre ord komme fram til en mest mulig optimal utforming av et super-VM.
Om Hamar får VM i 2022 har man muligens et slags forhandlingskort når det gjelder utformingen av et super-VM. Dette sagt, så antar jeg at Norge er for den nylige vedtatte alterneringsmodellen for VM. Vanberg har vært en forkjemper for kun ett VM, og beroliget jo fansen for en tid tilbake med at det med en alterneringsmodell fortsatt skulle bli allround-VM – bare ikke hver eneste sesong. Et eventuelt super-VM vil trolig først se dagens lys sesongen etter nevnte, og da etter påtrykninger fra andre land enn Norge vil jeg formode: Om VM neste år på Hamar blir en suksess, er det all mulig grunn til å tro at Norge vil ønske en programmessig gjentakelse to år etter, med hovedsaklig den forskjellen at man ikke vil ha noe distanse-VM å «konkurrere» med. En smule snevert og kortsiktig, men et trolig scenario. Et VM i Tyskland, Polen eller særlig USA får en mer til å tenke på en innføring av et super-VM. Skjønt alle tre land vet hva slags mesterskap de her i utgangspunktet har søkt på.
Glemte i farten at 2022 er et OL-år. Høyst trolig vil ikke noe super-VM bli arrangert akkurat slike år.
Ikke noe mesterskap til Stavanger, men Hamar fikk «VM» (allround + sprint?) i 2022. Innsbruck fikk junior-VM og Heerenveen fikk EM enkeltdistanser.
Dermed EM i Heerenveen i 2020, 2021 og 2022.
Hva er storyen bak det faktum at Hamar får «alle» store oppdrag, på bekostning av Stavanger? Folk fra Stavanger og omegn synes det er stas med skøyteløp, og skaper god atmosfære. På hedmarken bryr ikke folk seg. Som tilreisende så er jeg ikke i tvil om hvor det har vært hyggeligst å være tilskuer de siste ti årene!
Jeg antar at det skyldes at Vikingskipet er nasjonalanlegg for hurtigløp og at NSF derfor innstiller på dette til mesterskap. Sterkt beklagelig, vanskelig for større grupper å få hotellrom på Hamar. Jeg skulle gjerne reist til Stavanger. Min antagelse om at NSF innstiller på Hamar siden de har nasjonalanlegget er ren gjetting siden det ikke tilflyter noen informasjon fra NSF, hverken om dette eller om andre ting av interesse. Noe finnes muligens på Facebook, men Facebook har jeg holdt meg langt unna og kommer fortsatt til å holde meg langt unna. Det er beklagelig at NSF ikke ser verdien i at tilhengerne blir holdt i alle fall litt orientert om hva som skjer. Haarberg har vel fortsatt ikke fått svar på sitt åpne brev til NSF om hva NSF mener om strukturen på de internasjonalemesterskap, og det er vel ikke noe som tyder på at han får svar på dette.
Det har seg sikkert sånn som du sier. Hvordan er systemet rundt nasjonalanlegg, tro? I ski har de flere, både hopp og langrenn (tror jeg). Er «Skipet» nasjonalanlegg med mesterskapsmonopol til evig tid?
Mulig at økonomien ligger litt bedre an på Hamar enn i Stavanger, publikumskapasitet tatt i betraktning. Men går det ikke an å tenke strategisk og langsiktig? Jeg mener at de store stevnene som har vært på Sørmarka har vært bedre reklame for skøytesporten enn de siste mesterskapene på Hamar. (Og så er det dette evige peset med å finne attraktiv overnatting på Hamar. Etter hvert som publikum blir eldre så blir dette momentet bare viktigere. Tida i sovepose på ungdomsherberget er over forlangst!
Forøvrig: Terminlista lokker med godbiter, både i Bjugn og i Kristiansund!
Ny søknadsfrist for 4CC i 2021 og 2022 er 15. september 2019 leser jeg.
https://www.isu.org/speed-skating/rules/ssk-communications/21470-isu-communication-2262/file
(Ellers merker jeg meg at ISU Council har fastsatt at det vil bli avholdt et «Forum» på kongressen i Thailand hvor hovedtemaet blir …»Best Practices» for Event organization, with a focus on marketing and promotion»… Blir dette hoveddebatten? Skal man tolke temavalget dit hen at ISU vil ha ro rundt den mesterskapsstrukturen man nå har etablert, herunder det å tildele Hamar allround-VM både i 2020 og 2022 som en slags strategi for å blidgjøre norske fans som vil ha allround-VM hver eneste sesong? (Nederland på sin side får jo allround-EM to ganger på rad, men her var det ikke mange andre søkere). Kan vi forvente mye Norge og Nederland også i fremtiden når vi snakker om sammenlagtmesterskapene, og så får resten av verden sloss om øvrige mesterskap?
Spørsmålet herfra: Kommer den nye mesterskapsstrukturen til å feste seg, og er det «fake news» at vi kan få omkamper, eller sogar en syntese mellom de to modellene man p.t opererer med (Super-VM) ? )
