- Dette emnet har 3 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 27/02/2019 at 21:07 av
.
-
Innlegg
-
Jeg fulgte sprint-VM på TV, og noterte ikke ei eneste tid! Derimot observerte jeg et par momenter som jeg har fundert litt på i det siste.
1.
Trepunktstart. Første gang jeg kan huske start med hand i isen, var kineseren Lu Shuhai (Allroundvm 1986). Husker ikke om han hadde ei eller begge hendene i isen). Så- utover på 1990-tallet, ble vel dette populært og mye brukt blant sprintere. Jeg har ikke anstrengt meg så mye for å underbygge dette. Men om ikke halvparten, så brukte kanskje 30-40% sånn start i et skarpskodd sprintfelt (1990-2000+- tallet)? Jeg mener at det særlig var nordamerikanere som utvikla teknikken. Men nå, etter 2010 så virker det som om metoden har gått av moten? Vår egen Bjørn Magnussen sverger fortsatt til den, og forleden la jeg merke også til Gilmore Junio. Men ingen av disse deltok i VM i Heerenveen. I begge feltene (k+m) brukte følgende løpere trepunkt i helga: Fiola, Canada(m), Kim, S-Korea(k). Altså særdeles marginalt. Så her har det skjedd noe!! Uhyre interessant.2.
Briller. Når kom brillebruk for fullt? I gamle dager huskes en og annen løper med briller, men det var slike som også til daglig var brillebrukere (e.g. Kouprianoff?). Kjallis brukte ikke briller, ikke Kuppern (ikke engang i intenst lys, som i Squaw Valley, tror jeg). S-ene brukte ikke briller, ikke Koss. Men så tok det av, og nå bruker nesten alle det! I en periode la jeg merke til at Eskil Ervik var en ikkebrillemann, i en periode da det var blitt vanlig. Følelsesmessig heier jeg litt på de brilleløse, for jeg synes brillebruk har et innslag av jåleri (som jeg er imot). Noe av det kvalmeste jeg har sett er fra ski-VM nå om dagen. Jeg observerte at flere av de norske sprinterne var bortom en brilleagent etter heatene, og fikk skifta ut løpsbrillene med «fritidsmodeller». Antakelig har de brilleavtaler med forskjellig klausul. En modell i konkurranse og en annen ellers. De siste henges forøvrig ofte opp på hodet, så det er mye eksklusiv kommers og butikk. Vel- unge skøyteløpere er sikkert ikke s å forskjellige.
Under VM i Heerenveen var disse løperne brilleløse unntak: Vosté, Belgia(m), Zhao, Kina(k), Kachanova, Rusland(k), Bowe, USA(k). Som det går fram: Svært mindretalls, men i hvert fall et par skarpe kanoner blant dem. (I tillegg til Bowe, så husker jeg også at Heather Richardson (Bergsma) gikk uten briller, og hun var vel også i tillegg en av de få gjenværende trepunktere!).Konklusjon: Ingen. Men er det et snev av forfengelighet rundt brillebruk?
3-punkt-starten var en klønete greie i mine øyne, og er nok på tur ut. Det er ikke mange som bruker den nei.
Vår egen Espen Årnes Hvammen benyttet vel den?
Tipper det også var litt vanskelig for starteren i og med at den ene løperen brukte lang tid på å komme seg i posisjon, men den andre, eksempelvis Pekka Koskela bare skle frem til startsstreken, krummet nakken ørlite grann og lente seg svakt fremover med forholdsvis liten bøy i knærne. Han var klar til start lenge før tre-punkt starteren, og var vel ikke dårligst ut fra start så vidt jeg husker.Brillebruken.
Ja, det er kanskje et snev av forfenglighet, men jeg vil tro at det også kan være en liten, positiv psykisk betyding å ta brillene på seg. Merker bare på meg selv, når jeg tar på meg et par nye joggesko. Får følelsen av at nå kan jeg nok gå lettere og fortere enn med de gamle. En skøyteløper har mye vind i ansiktet når farten er høy, og vind rett på øya, er nok for de fleste noe ubehagelig. (Spesielt når man går ute). Mindre fart, mindre ubehag. På med briller, og større fart. Innbildningskrafta kan kanskje gi deg et par hundredeler på første langside.
Jeg husker ikke hvem det var, men tror det kan ha vært Piet Kleine på 10 000 i snøvær. Øyelokkene hans jobbet voldsomt opp og ned i snøværet. Briller hadde nok hjulpet der. Mulig han, hvis det var ham, ønsket seg briller den gangen, men det tok mange år før de dukket opp. Mulig det var først etter klappskøytene, (da farta økte?)Noen tanker om trepunktsstarten:
Jeg mener å ha hørt at canadierne gjennom testing har påvist at trepunktstarten er raskere enn vanlig start. Fordelen ved trepunktstarten skal være i de første stegene ut fra start, deretter står man likt for begge metoder, altså at mesteparten av jobben på langsiden gjenstår. Ulempen er at trepunktstarten er mer komplisert å øve inn og kan virke mer risikabel (stupe fremover). Avveiningen mellom komplikasjonen ved trepunktstarten og den enklere klassiske starten, samt at gevinsten ikke synes like stor som ved blokkstart i løping, kan være årsaken til at ikke flere velger denne metoden. Jeg tror de fleste trenere mener at startmetoden ikke er det avgjørende, men hva som skjer de neste 97 metrene. Samtidig prøver de fleste yngre utøvere ut trenpunktstarten, og behersker denne i større eller mindre grad. Og noen få velger denne som sin startmetode.
Forsøksvise konklusjoner vedrørende briller:
Det er garantert en god del forfengelighet knyttet til briller, i hvert fall hos yngre utøvere, men også mye humor knyttet til valg av brillletype i treningssammenheng (vernebriller mm). Jeg tror økt bruk av briller kommer av tilgjengelighet og at sportsbrillen er «hyllevare» hvor alle har briller til en hver bruk. Likevel, brillene har en nyttig funksjon på skøyter. På utebaner er brillene en viktig skjerminger for vind, regn og sol (forekommer samtidig på vestlandet), og utøverne reagerer på dette når de glemmer brillene. Den relativt høye fartsvinden på skøytebanen gjør det uansett mer bekvemt for øynene med briller, tilsvarende som på sykkel i 40-60 km/t.
Det er interessant at noen utøvere skiller seg ut ved å bruke ufarget glass, som Lorentzen og Kodaira, noe som virker logisk innendørs da det gir både vindskjerming og klarere sikt for utøveren. Disse brillene gir etter min mening mye bedre «kontakt» med utøveren på TV-skjermen enn «sota glass».
Takk for utfyllende betraktninger!
Når omtrent var andelen trepunktstartere på topp? Kunne vært interessant å ta for seg f.eks. Sprint-VM i Calgary (2005 eller 2007?) og så spolt seg gjennom 500m. Er estimatet mitt om en andel på 30-40% for høyt? Uansett var den temmelig utbredt og vanlig en periode.
I idretten dukker det opp nyvinninger av og til. I skihopp- Bokløw med v-stilen selvfølgelig. Det tok ikke lang tid før alle tok etter. Men også DDR-hopperen Heinz Wosipiwo, som begynte å strekke armene bakover i tilløpet (i motsetning til å ha dem «i fanget», som «alle» praktiserte). Snart var den nye finessen totaldominerende og har vært det siden. Dick Fosbury og hans høydehopprevolusjon. Hans innovasjon tok fullstendig nuven på dykkstilen. Men slik har det altså ikke gått med trepunktstarten på is. Ei stund så den ut til å bli dominerende i skøytesprint, men nå tyder mye på at den er på defensiven.
Jeg registrerte også at «briller» kan være forskjellige ting. Det var stor variasjon i det som ble brukt, fra blankt til «solbrilleglass». Det er bare bra at det finnes individuelle preferanser, og det er klart at briller «beskytter». Men et lite snev av hemming er det vel også? Kanskje er det litt for mye opplest og vedtatt at briller hører med (cool-faktor)? I tillegg til de jeg nevnte fra VM nå sist, så var f.eks. også Shani Davis brillefri. Så kanskje det kunne være nyttig for flere å eksperimentere litt i samme retning?!
