- Dette emnet har 195 svar, 5 deltakere, og ble sist oppdatert 29/04/2023 at 18:32 av
.
-
Innlegg
-
Kleintje pils er da veldig gode til å spille?! Jeg har ofte tenkt at det holder ikke med vanlig skolekorpsbakgrunn for å få plass i blåserrekka deres. Jeg synes de er opplagt på plussida. Men høyttalermusikken har ofte vært pest og plage. Vet ikke hvordan det var nå. Og har de kutta ut de patetiske trommevirvlene når løpere i nytt par presenteres? DET var mislykka. Det er sånt som passer til Las Vegas og Sammy Davis jr.
Nils 0.8 poeng dårligere enn Patrick for to år siden. Hva sier det? Noe som helst?
Det er kanskje bare meg som gjerne hadde vært fri for Klintje Pils. Jeg syns at det er noe skikkelig lyd-forurensning.
Musikken i hallen hadde jeg absolutt ikke noe problem med, bortsett fra at det var enkelte tematiske avstikkere.Nils 0.8 poeng dårligere enn Patrick for to år siden. Hva sier det? Noe som helst?
Det finnes en liste over tidenes beste poengsummer på lavlandsbane. Den toppes fortsatt av Kramer, VM Hamar 2009: 147,567 p.
Nr. 2 er Roest, EM Heerenveen 2021: 147,745 p
Nr. 3 Bøkko, Hamar 2009: 148,077 p
Nr. 4 Douwe de Vries (!), ned.mesterskap 2019: 148,168 p
Nr. 5 Blokhuijsen, ned. mesterskap 2013: 148,296 pNils er ny nr. 6 på denne lista med sin poengsum fra VM 2022.
For sammenlikningens skyld:
Schouten gikk inn som nr. 2 gjennom alle tider med sin poengsum, etter Wüst, men foran Sablikova og Takagi!Og Ragne er nr. 7 gjennom alle tider, etter sin meget respektable serie. Forholdene var nok ikke så aller verst i helga.
Når kommer analysene fra Rocambole?
Vet ikke hvor mange som la merke til det, men jeg tar litt selvkritikk på at jeg kalte 6.25 for moderat.NB! Det var ikke rettet spesielt mot de norske. De norske unggutta gjorde et veldig bra mesterskap. Samtidig gikk Eitrem på en liten smell på 5000m etter å ha åpnet i overkant, og Kongshaug sa jo selv at 1500 ikke var optimal. Hans 5000 var vel omtrent slik man kunne håpe på? Han hadde kapasitet til å vinne 1500! Både Eitrem og Kongshaug gjorde det bra på 10 000. Men altså: 6.24 er tider som ikke havner veldig høyt oppe på sesongbestelista i verden. Men relativt sett sammenliknet med van der Poel, Ghiotto og Swings så var jeg nok for negativ. Jeg synes også det var litt uvant med Ulekleiv såpass høyt oppe etter dag en, men han fikk jo klaff med løpet på 5000m. Det er ikke feil. Blir spennende å se hva som skjer under EM neste sesong. Kanskje blir det normalen med nordmenn så høyt oppe? «Normalt sett» skulle det vel egentlig ha vært to-tre løpere til foran de norske nå. Kvinneklassen var mer gjenkjennelig synes jeg. Jeg får nok venne meg til mange nordmenn i toppen: flere norske gutter og Ragne. Norge har som kjent ikke hatt noen kjempesesong på 5000m i verdenscupen før Engebråten slo til i OL med bronse, Hva ville han gått på på 5000m i helga hvis han ikke hadde avlagt den positive covid testen? Bedre enn 6.24!
Det ble en riktig deilig skøytefest og noen gode minner å ta med seg fra disse dagene på Hamar. Høydepunktet selvfølgelig et svensk VM-gull, men viktigst å få være til stede og få oppleve det hele på stadion. Når det gjelder arrangementet er det mye å si og jeg har tenkt å prøve meg på noen meninger.
Jeg synes det var helt nødvendig å spre dette kombiVM-et over fire dager. Lørdagen i 2020 var en fysisk prøvelse, og i dette selskapet hører jeg til ungdommen. Spørsmålet jeg skulle ønske man heller stilte var om det ikke hadde vært like greit å gi sprint og allround hver sin helg. Neste gang kommer jeg uansett til å vurdere om jeg må få med meg alle dagene / mesterskapene. Og bare så det er sagt: Jeg prioriterte å sikre meg en bedre middag på en sliten kropp lørdagen foran å bli værende til lagsprintøvelsene. Det fineste jeg kan si om at lagsprinten var på programmet var at kanskje flere ble værende igjen i hallen til seremoniene.
Det virker som løpsprogramm er skreddersydd TV og ikke tar særlig hensyn publikum på tribunene. På grunn av alle forfallene og den ekstra dagen hadde man kanskje litt mer tid denne gangen til litt jubel mellom parene og noen feilstarter, men generelt synes jeg opplevelsen hadde vært bedre om man tillot å bruke mer tid på å avvikle stevnet. Vanningspausene er så korte at man må velge om man skal pisse, ta en røyk eller kjøpe pølse og gud forby at man treffer på en gammel kjenning i en korridor, da kan du vinke farvel til første par. Det er supert at det mulig å kjøre raske vanninger, men når en uansett skal være et sted i så mange timer hadde jeg foretrukket å få i det minste en litt lengre pause for å diskutere løpene i ølteltet. Jeg likte helt klart Amsterdam bedre. Skøyteløp er best når det ikke går for fort. Min personlige preferanse er forøvrig at jeg synes man kunne startet tidligere på søndagen. Det var flere langveisfarende som måtte forlate før 10000 var ferdig fordi de skulle rekke hjem. Jeg har mulighet til å priotiere anderledes, men det var helt klart ubeleilig. Samtidig forstår jeg at de fleste vel reiser til og fra Hamar samme dag.
Jeg er en mesterskapsperson og følger ikke med på verdenscup i andre vinteridretter enn langrenn. Jeg har noen spørsmål i bakkant av et VM på hjemmebane:
1. Er ikke uka etter OL den verste tenkelige timing når man først bare skal arrangere VM annethvert år? Hvorfor ikke i alle oddetallsår sånn som ski-VM, bare en annen helg, eksempelvis den uka i januar-februar da ski «bare» har nasjonale mesterskap istedetfor World Cup? Nå synes jeg VM fikk et stempel som antiklimaks etter det største på fire år som jo er OL.
2. Glem Koss og Hjallis, ser vi på meritter gjennom tidene i OL er Sven Kramer og Irene Wüst i en særklasse, og det var stort å se dem en siste gang i OL-sammenheng. Selv uansett vinteridrett er det få som matcher nederlendernes meritter. Hvorfor var de da ikke med i VM? Jansrud og Johaug skal også legge opp men tar seg tid til en siste hyllest foran publikum istedetfor å legge opp under nitriste kinesiske omgivelser. Hvis dette handler om uttak er jeg dundrende uenig. Tredjeutøveren fra Nederland gjorde det igrunn sjokkerende svakt i begge kjønn. For oss som følger sporten halvveis er det utrolig viktig at de profilene vi kjenner er med. Når det er sagt begriper jeg heller ikke hvorfor Jutta Leerdam sluttet å gå allround etter juniortida. Det er en feilprioritering! Hvorfor Lunde Pedersen heller ikke var med aner jeg ikke, men jeg registrerer en uventet norsk bredde som lover svært godt for framtiden.
3. Hvorfor har Hamar VM to ganger på rad? Forrige gang husker jeg det som en større happenning med kok i teltet (behørig omtalt siden det ble en del smitte etterpå) og stor spenning rundt om Lunde Pedersen endelig skulle få gullet sitt på hjemmebane to år etter de uvirkelige scenene i folkehavet i Amsterdam. (Digresjon: 10000-dramatikken til Karlstad i 1988, Koss i 1994, Kramer i 2010 og Lunde Pedersen i 2018 er jo noe av det største med sporten og hadde det vært oftere 10000 i verdenscupen skulle man jo vurdert å se mer på den også. Se på hvor populært langløp er i langrenn.) Mens to år etterpå er det så langt jeg kan se mye mindre publikum, noe som ikke er så rart når mange fikk seg en koronastøkk sist og profilene nå manglet. Hvorfor ble ikke heller 2022-mesterskapet lagt til Nederland, om det absolutt måtte gå etter OL, siden det lå i korta at store nederlandske profiler var på hell av karrieren i år?
4. TV-produksjonen var under enhver kritikk. At ingen av de 5 stusset over at 6.59 var nødvendig for å ta bronse når det gjentatte ganger tidligere var sagt at Wiklund måtte hente tilnærmet umulige 8 sekunder er så sin sak, men grafikken la heller ikke noe fokus på medaljestriden, selv ikke når gullkampen var avgjort. Det må da gå an at det for hver tredje runde eller noe vises en sammenlagtstilling av de 5-6 beste pr 7600 m, 8 800 m osv. Da hadde garantert Wetten fanget opp at Wiklund lå bak medalje.
Etter braksuksessen og dramaet i VM i 2018 er det jo bare et forbund som ønsker å drive aktiv selvskading som roter det til for seg på den måten ISU gjør. Min konklusjon er at VM var på det verst tenkelige tidspunkt, og med feil utøvere i feil by.
VM bør snarest utvides til 32 utøvere (primært ved at flest mulig land får med én utøver) og 16 på avslutningsdistansen. Om sprint skal være samme helg er jeg usikker på om er lurt. Jeg tror det hadde vært bedre å endre poengene litt så de beste sprinterne kunne blitt mer fristet til å stille opp fordi de får flere runders forsprang å tære på når det kommer til 10 000.
Alt i alt var ikke VM 2022 egnet til å gjøre meg mer skøyteinteressert. Snarere vil jeg nok heller engasjere meg enda mer i langrenn siden det der blir økt spenning nå som Johaug legger opp.
Skøytesporten har ikke helt funnet ut av hvordan den skal forholde seg til at idretten er todelt: sammenlagt og enkeltdistanser/lagøvelser. For meg peker en løsning seg ut: todeling av sesongen hvor hver halvdel forutsigbart kulminerer med hvert sitt VM. VM allround og sprint ville vi fått fast i romjula, og distanse-VM rundt disse tider på året. OL år blir unntaket. Nederland har stor intern konkurranse hvor interne uttaksstevner bestemmer hvem som får representere. Men begge du nevner er på hell, og prioriterte ikke å prøve å kvalifisere seg. For Wust falt det heldig ut. OL. Kramer tenker mest gull, så Hamar var vel aldri aktuelt siden han visste at han ikke var i medaljekampen og har vært skadeplaget osv.
Også skøytesporten trenger en serie med kvalitetsstevner utenom mesterskapene. Man sliter med å få verdenscupen til å fenge . Mye fordi man har kjørt seg fast i tilvante spor, og til nå ikke har evnet å bøte på det.
Synes selv jeg at særlig allroundfirkampene denne gangen ble god reklame for sporten. Litt paradoksalt tror jeg det blant annet skyldes at allround-VM knapt var noe hovedmål for noen denne gangen, men enkelte hadde jo formen inne, og de norske var naturlig nok motiverte.Dessuten hadde man flere usikkerhetsfaktorer knyttet til de spesielle tidene vi lever i. Allround gås sjelden, og allroundere konkurrerer aldri på en at distansene ellers i sesongen, 500m etc. I herreklassen var man så heldig at man for første gang på veldig lenge fikk et opphentingsdrama takket være de ekstreme kvalitetene til en viss svenske. Tiden for slike dramaer er egentlig forbi, og å sende ut spesialsprintere i allround er ingen god ide. Man bør heller se over konkurranseformen sprinterne
har.
Ellers peker du på noe viktig: Det var veldig god plass i skipet også på lørdagen. Det fratar ikke glansen fra at de som var der hygget seg! Dessuten er jeg veldig spent på tv-tallene (hvis vi noen gang får dem. Vi gjør vel det da, men)
Det er litt upresist å kalle det en liste over tidenes beste poengsummer. Det er en liste som viser de 6 beste løperne med sine beste poengsummer. Oppstillingen nedenfor er andre resultater som også er bedre enn van der Poels poengsum denne helgen, og viser med tydelighet hvilken gigant Kramer har vært i allround sammenheng.
Kramer EM 2008: 147,716
Roest, VM 2020: 147,880
Kramer VM 2007: 147,934
Kramer NM 2013: 148,076
Roest NM 2021: 148,304
Kramer, VM 2017: 148,425
Kramer, VM 2008: 148,494
Kramer EM 2009: 148,564
Kramer, EM 2013: 148,584
Godt poeng (!)
Ellers vil jeg vel arrestere signaturen «Majour», som (hvis jeg ikke misforstår) påstår at Merel Conijn var sjokkerende svak: 39,68 – 4.03,00 – 1.56,24 -7.05,47.
At Ireen Wüst burde ha fått plassen, til tross for at hun ikke en gang giddet å prøve å kvalifisere seg, faller på sin egen urimelighet.
Den store nederlandske skandalen – hvis den er sann – er at Bosker visstnok sto over dag 2 for å forberede seg til verdenscup kommende helg.
P.S. Men helt enig i at VM kun i partallsår er håpløst. Hamar to ganger på rad er enda mer håpløst. Sprint og allround samme helg er dødfødt. L
agspr. – nei, jeg stopper der.Fin oppsummering på NSF nettside:
https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2022/et-fantastisk-vm-som-ogsa-ga-rekord-i-antall-medaljer/
Sprint og allround samme helg er fint. Bosker er nesten den personen av alle som virket mest motivert for å delta etter det jeg har lest. Allroundspesialisten. Så er det vel sånn at første dag ikke svarte til forventningene, og/eller at han kjente på sykdom. Ikke lest det du henviser til, Haarberg, men slett ingen skandale å stå av. Når det gjelder den velskrevne oppsummeringen til Dahl er det selvfølgelig ting det går an å kritisere også: ble det gjort nok for å fylle skipet? Var prisene for stive? Håkon Dahl og co lener seg litt for mye på forum for skøytehistorie-segmentet etter min mening. Det bør rett og slett gå an å diskutere om det skal være møteplassen når målet bør være å utvide nedslagsfeltet. Litt av problemet i Norge faktisk. Skøyter har blitt en facebook-sport. Utøvere kan nok være på andre arenaer og medier, men det blir ikke så skøyterelatert. Jfr Ane By Farstad. Følgerne var ikke i Vikingskipet ihvertfall. Og snart får vi litt negative nyheter når det gjelder tv-tall. Både antall og aldersfordeling. Ting er ikke rosenrødt selv om helga var et fint anslag og bærer bud, og forhåpninger om at det kan bli gøy framover. Etter forrige Suksess-OL forsvant man inn i skyggene igjen. Håper man lykkes bedre denne gangen. Tiltrekke seg flere sponsorer. Lovende unge på gang. ISU-kongress til sommeren osv.(når er egentlig fristen for å komme med forslag? Fryktet litt at man anser seg ferdig med diskusjoner rundt mesterskapsstruktur, men vi får se)
Takk for gode svar. Når Lunde Pedersen, Wust og Kramer er med i EM og hevder seg helt OK må det være lov å stusse over at disse profilene ikke er med i VM få uker senere. Da får jeg følelsen av at VM er noe uinteressant og uviktig. I mange idretter har den største profilen wild card. Kanskje noe å tenke på for skøyter også.
Enig i at Conijn klarte seg greit, men tror Wüst kunne slått ho. At bredden i Norge er bedre enn i Nederland var veldig uventet for meg. Kanskje Huizinga bare hadde en dårlig helg? Men jeg ser at han var flere tidspoeng bak andre nederlendere som Snellink og Jansman i nasjonalt mesterskap så de kunne sikkert hatt tre Topp 6 om de hadde villet det nok.
Sven Kramer var for øvrig et småtrist syn i OL. Et halvår med allround og romjulsmesterskap høres ut som en bra løsning! Jeg savner også konseptet med at EM allround fungerer som en oppladning til VM (og avgjørende for antall kvoteplasser), og hvor man blir kjent med årets nye løpere. Som sagt: Mange er som meg og har null interesse for annet enn mesterskap. Men skøyteverden har laget seg en verdensforståelse hvor problemet er for mange mesterskap og for få lagøvelser.
Det er litt merkelig hvorfor akkurat 1000 meter ikke er med i allround. Har det vært diskutert å utvide til femkamp? Det ville vært en måte å gi sprinterne mer seiersmuligheter uten å rote med poengberegningen. Alle er jo enig i at det er utrolig moro når forskjellene er så store mellom løperne på 10000 at alt fortsatt er åpent, slik det ble i år fordi svensken er så suveren.
Hvis man hadde fått med en god 1000 meter-løper på allround ville man oftere fått scenarier der noen har 40-60 sekunder å gå på før 10 000. Hvis man i tillegg da tillater å henge et visst antall runder (for å innføre et taktisk element) hver gang man hentes med en runde og øker til 8 par på 10 000 vil denne allroundmesterskapenes finaleøvelse bare vokse videre som sportens ypperste drama slik slalåmbakken opp Tour De Ski er det for skiløperne. Men med skøytesportens holdning om at allround er umulig for raske fibre er det jo en gåte hvorfor en del sprintere faktisk sleper seg gjennom ørten distanserenn slik de gjør i Tour De Ski. Så skal det sies at mange av dem hopper av før monsterbakken, men faktisk ikke alle.
Men derimot virker det som skøyte-verden synes dag 2 av allround-mesterskap er «dritten under skoa» i sporten og et produkt som skal spyttes på, ref Bosker som muligens ikke gadd. I det hele tatt har jeg fått et inntrykk av at mange av utøverne ikke liker sporten sin. Det er noe med kroppsspråket til Kramer de siste åra, Bøkko som bare ble svakere og svakere og nærmest måtte lokkes med lagøvelser for å gidde mer virket det som, van der Poel som skal legge opp purung. På sendingene ble det også nevnt at Lunde Pedersen slet med motivasjon. Hva er dette for noe tull? Ingen andre idretter henger utøverne sånn med geipen i sine beste år? Hvorfor kan ikke alle være litt mer som Pechstein (minus dopinga)?
Jag skjønner ikke helt hva det siktes til – i det som skrives om Bosker. Menes det at Bosker gikk på «sparebluss» ?
Hans løp lørdag var vel ikke spesielt dårlige , og han gikk jo en bra 1500 søndag (5. plass ). Han klarte likevel ikke å kvalifisere seg for 10000. Siste plassen der gikk til Tsuchiya, som hadde en bedre poengsum enn Bosker etter 3 løp. 4 løpere var kvalifiserte etter at de var blant de 8 beste både på 5000 m og etter 3 løp. 2 løpere hadde så god plassering på 5000 at de sikret 10000 m deltagelse, Kongshaugs poengsum etter 3 løp var veldig bra, og da var det en plass ledig.
Kvalifiserte for 10 000 m var 5 løpere fra «begge lister»: Roest, Vd Poel, Swings, Eitrem og (tam-ta-ta-tam) Bosker.
Deretter: Kongshaug, Ghiotto og Cepuran. Tsuchiya fikk altså den plassen som Bosker ikke ville ha. Jeg ble sterkt overrasket da han heller ville forberede seg til verdenscup enn å fullføre et VM, men dette er muligens også bare et rykte.
Bosker sa fra seg plassen — ikke frisk nok.
Synes det er rart at Bosker da får 10. plassen sammenlagt når han vitterlig har trekt seg like mye som Ulekleiv. Uansett: Når hadde Nederland sist én løper på Topp 9?
Det er nok en del år siden ja. Roest har forresten testet positivt for Corona. Bosker hadde jo også problemer med det før mesterskapet. Huizinga var ikke en gang reserve i utgangspunktet, men kom inn pga. forfall fra andre.
Må innrømme at jeg ikke tenkte corona underveis i løpet til Roest. Det var liksom ikke noe unormalt /uventet ved løper hans. Nils hadde satt opp en fantastisk tid, og Roest gjorde et forsøk i paret etterpå.
Jeg var i skipet på søndag og var igjen en stund etterpå. Roest tok seg god tid til en gjeng i målsvingen. Var blid og virket å ha hentet seg igjen. Tok bilde (på avstand)av en smilende Roest henslengt oppe på putene. Virket ikke akkurat syk.
Nei, jeg synes ikke man skal prøve å unnskylde at van der Poel vant. Dubreuil hadde tatt VM hvis han hadde fått lov å starte. Ida Njåtun sa forresten noe interessant: det er 1500 som går mest på lungekapasiteten. Jeg er ikke ekspert, så noen burde si noe lurt om asymtomatisk/ lett symptomatisk Omikron og påvirkningen på idrettsprestasjoner.
…men så leser jeg Schaatsen: Roest følte seg dårlig ved hjemkomst. Det kom ikke som noen overraskelse på ham siden lagkameratene var ute med korona. Kanskje, sier han, forklarer sykdommen at han ikke følte seg i toppform.
Merkelig VM dette. Mange historier.
Synes løpet var litt rart jeg. Han gikk jo ned tidene masse mot slutten. Måtte vel gått 1 sekund raskere per runde for å ta gullet. Snittet 32.2 på fire siste rundene og 33.3 på de sju rundene før det. Hadde han derimot klart å holde farta fra første 4000 videre og samtidig gått ned tidene med ett sekund på de fire siste slik som han gjorde så hadde han klart gullet.
Vi vet heller ikke hvordan løpet hadde blitt om gigantene hadde fått gå i par. Basert på tidene ville jo Roest blitt tatt igjen 5 runder før slutt, omtrent da han faktisk kviknet til og senket rundetidene sine med 1,6 (!) sekunder. Men at han da skulle klart å rykke igjen og gå fra van der Poel på slutten med en hel oppløpsside det er litt i overkant når svensken senket tidene sine til 29-runder omtrent på det tidspunktet 🙂
En sport som skøyter med sin påvirkning på lungene og et aldrende publikum er nok ikke optimal i en pandemi. Når man først skulle begynne å surre med å ikke ha VM vært år synes jeg nesten man kunne hoppet bukk over 2022 også. Når det er sagt ble det veldig minneverdig og en verdig mester. Det ville vært veldig trist om en skøytelegende som Poel skulle forlate sporten uten å ha vunnet paradegrenen.
Lurer vel egentlig på hvor syk Roest er når han gjerne vil gå verdenscupavslutningen i Heerenveen.
Som sagt, så synes jeg herreklassen i allround ble litt rar. 🙂
Hvordan hadde lista sett ut om vi hadde lagt inn «normale» resultater på Bosker og Snellink? To eller tre russere og at Kongshaug og Eitrem hadde fått fullklaff på sine spesialdistanser 1500 og 5000? Roest vs van der Poel kan vi holde utenom.
…glemte Engebråten! 🙂
Hvor mange tilskuere var tilstede?
Trolig misforstod jeg informasjonen jeg fikk en smule. 2900 solgte billetter på lørdag. I tillegg 1100 sponsorbilletter. Det gir 4000, og stemmer bedre med inntrykket bildene ga selv om slike billetter vanligvis ikke betyr at alle kommer.
På søndag fikk jeg oppgitt at det var ca 1500 solgte billetter. Det virket som om det var litt flere ut fra øyemålet. Trolig skal man også her legge til sponsorbilletter?
Torsdag og fredag var det jo veldig glissent på tribunene.
Seertall:
Ikke funnet noe. Har sent en mail til Nent Group. Dessverre ikke noe svar foreløpig. Bør kanskje gå rett til Oma.
PS: Bare å glede seg til EM 6.-8. januar 2023. Ser at det er litt forvirring om datoene, men SSN er ikke alltid pålitelige på slike punkter. Mye rart på forum for skøytehistorie…Når det er sagt, så er vel ikke tildelingen helt definitiv formelt sett. Herunder arrangementsdatoer. Håper Stavanger/ISU fortsetter tradisjonen med verdenscup på høsten. Blir jo blant annet kvalifisering til EM!
