Vi har lagt bak oss enda en begredelig utendørs-sesong, men her er da likevel vår årlige oppsummering – nærmest i Jan Erik Volds ånd: Det er håpløst, og vi gir oss ikke!
For innimellom kan man alltid finne lyspunkter hvis man leter: I junior-VM i Collalbo fikk vi meget sterke tider av både Didrik Eng Strand og Miika Klevstuen. Sistnevnte noterte en tid under 36 sekunder på 500 m som første nordmann utendørs siden 2019.
Våre aller beste løpere gikk enda en gang gjennom en hel sesong uten å gå et eneste løp under åpen himmel. Egentlig et veldig stort tankekors; at det i det hele tatt er mulig å utnytte store internasjonale profiler så dårlig.
I tillegg er og blir det et stort og fortsatt ubesvart spørsmål hvorfor juniorer gang på gang kan møtes til mesterskap og verdenscup utendørs – mens seniorene aldri (!) kan gjøre det samme.
Det var sutringen. Her er fakta:
Bildet øverst: Miika Klevstuen (instagram.com/miikaklev)
Jeg var tilstede på en rekke utendørsløp i løpet av vinteren. For hver dag med vindstille og 2 plussgrader og flotte forhold var det to dager med vind og/eller regn, snø, sludd. ASK cupen måtte nesten avlyses fordi det var så mye vann på banen at kompressorene som holder putene oppe druknet.
NM junior allround ble veldig påvirket av ulike forhold på søndagen. Under junior verdenscupen i Collalbo var forholdene såpass skiftende, at løpere klaget på at det ikke ble avlyst.
Jeg skjønner den nostalgiske tilrekkningen ute dørs skøyteløp har, men det er en evig hodepine for oss som faktisk skal tekkes med uteforhold uke etter uke.