Penger er et knapphetsgode – ikke minst i skøytesporten. Energi er et knapphetsgode helt generelt. Derfor er det ingen gla’-sak når man samler inn kr 50 000 til Sørmarka Arenas strømregning.
I dag starter NM enkeltdistanser i Stavanger, og i forkant har det vært en egen innsamlingsaksjon. Formålet: Å bruke penger på strøm til oppvarming av luft og nedfrysing av is. Sportssjefen i skøyteforbundet var blant dem som syntes dette var helt på sin plass, og målet om kr 50 000 ble nådd i god tid.
I mangel av eksakte data når det gjelder sammenhengen mellom strømforbruk og temperatur i hallen, får vi bare legge til grunn at de 50 000 kronene faktisk er det det koster å gå fra «moderat» til «optimal temperatur». Den som vil se hvor mye dette i sin tur betyr for oppnådde tider, kan for eksempel sammenlikne prestasjonene til de løperne som har deltatt i Norgescup 1 og 2 med samme løperes NM-tider.
Argumentene
I forsøk på å rettferdiggjøre sin innsamlingsaksjon har Stavanger Sandnes Skøyteklubb (SSSK) blant annet argumentert med at løperne ønsker best mulig forhold, verdenscup-løperne vil være forberedt til de forholdene de møter internasjonalt, og de nest beste har også et ønske om best mulig forhold når de først har toppet formen til et NM.
Dette er nok argumenter som langt på vei holder vann. Samtidig er det både «trege» og «raske» baner internasjonalt. Og NSF kunne – hvis man faktisk ville – gå i bresjen for å få mer varierte baneforhold enn det vi ser pr. i dag.
Det som definitivt ikke stemmer, er at alle NM-deltakerne vil dra fordel av raskest mulig forhold. Tvert imot er det slik at noen løpere har en kroppstype og generell profil som gjør at de profiterer på trege forhold, sett i forhold til sine konkurrenter. Dette vil igjen kunne ha direkte innvirkning på sjansen til å oppnå en god plassering, og i neste omgang også på sjansen til deltakelse i verdenscupen.
Det aller beste argumentet for spleisen er at de norske løperne, særlig på kvinnesiden, er avhengige av best mulig forhold for å oppnå tidskravene til verdenscupen. Dette er definitivt riktig. Samtidig finnes det et motsvar her også, nemlig at Norges Skøyteforbund burde ta et initiativ for å få senket tidskravene, som i en årrekke har vært meningsløst strenge. Tidskravene ødelegger mer enn de gagner, for å si det mildt, men for å ikke gjøre innlegget alt for langt får det bli mer om det en annen gang.
Motargumentene
Smak litt på dette utsagnet: «Vi vil bruke tusenvis av kroner på strøm i løpet av tre dager. Målet er å lage varmest mulig luft der vi skal gå på skøyter.»
Er det ikke noe smått absurd over denne setningen? Joda, det går uomtvistelig fortere på isen når man må flytte mindre luft, men er dét en hensikt som rettferdiggjør ethvert middel? I Norges Skøyteforbunds eget strategidokument nevner man blant sine verdier at det skal bidra til en bærekraftig utvikling av kloden. Intet mindre! Men hvis dette skal være mer enn fine ord på papiret, må det også vises i handling. Å bruke strøm tilsvarende tre husholdningers årsforbruk på en helg kan ikke kalles særlig bærekraftig.
I løpet av en sesong har man nasjonale løp innendørs, utendørs og i såkalte kalde haller. Det er ingen tvil om hvor det er mest attraktivt å delta, og motsatt: hvor omtrent ingen gidder å møte opp. Dette handler om holdninger i miljøet, og disse holdningene blir åpenbart bare styrket med denne typen kampanjer.
Pengene
Sist men ikke minst: Skøytesporten skriker etter penger på alle fronter. Økonomiske problemer gjennomsyrer rett og slett alle ledd, og bidrag fra velvillige supportere hentes inn titt og ofte. I stedet for kr 50 000 til SSSKs strømregning kunne man gitt et lite stipend på kr 5000 til 10 fremadstormende løpere – eller til å dekke egenandeler for noen av verdenscupløperne.
Erfaringen fra denne spleisen viser vel hvor lett det kan være å samle inn tilsvarende «småsummer»?
Prinsippielt enig i at bærekraft er viktig. Står på agendaen til ISU, og f.eks. Thialf har et isprosjekt på gang i den forbindelse leste jeg.
Betoningen av NSFs egne tidskrav for deltakelse i verdenscup knyttet opp mot spleisen ble kanskje litt feil? Vi får se når resultatene tikker inn, men for meg handler dette også om hva attraktive uttakskriterier kan utgjøre. I Nederland skrives det side opp og side ned om Matrix og SEVO når de skal bekle plasser til internasjonale mesterskap. I utgangspunktet har man snudd noe negativt — deltakerbegrensning — til noe publikumsvennlig og attraktivt. Flere andre land har adoptert tilsvarende «matriseløsninger» — men da ofte av økonomiske grunner: De har ikke råd til å sende en masse løpere langt av sted. Tyskland nå i helga opererte med tidsjusteringer ut fra forholdene, USA kommende helg plukker fram 14 utøvere med full støtte, deretter to til med delvis støtte. Fikserte tidskrav. Osv. Norge kunne hatt en løsning hvor man opprettet en spleis som kom et antall «spleis-utøvere» i prioritert rekkefølge nede på lista til gode. Spørsmålet er om dette ville blitt for spesifikt: Spleisen nå i helga forfordeler ingen, men kommer derimot alle til gode hvis man lykkes. Derfor sitter pengene løst. Jeg tror svaret mitt ville være en matrise litt tilsvarende den tyske hva gjelder tidskrav, og hvor antall «spleisplasser» avhang av hvor mye penger man fikk inn frem til stevneslutt. Ikke opprett spleisen i etterkant! Istedenfor inngangspenger (som det allikevel ikke er stort å hente på i vårt langstrakte land), en spleis som kan øke gleden ved å følge våre skøyteløpere. Kommende helg gir oss svaret på om 50 000 er kastet ut av vinduet, eller om spleiser har hatt noe for seg.
Personlig gleder jeg meg til å se hva slags luftdensitet de oppnår til helgen. Begge NC helger så langt lå mellom 1,245 og 1,255kg/kubikkmeter. Det er stor motstand. Under M i Calgary i fjor var vi rundtb 1,19kg/kubikkmeter.
Men det er kanskje her nerdingen i skøytesporten går for langt i forhold til muligheten for å treffe et bredere publikum.
Jeg mener også at Haarberg har rett i at det er et poeng å jobbe mot ISU for å få litt mer varierte forhold i verdenscupen, eller kanskje EM/VM allround som pr nå blir litt en kuriøse showøvelse. Her tilsier historien at ulike forhold er en del av gamet.
MEN det er ikke noe vi kan gjøre noe med denne sesongen. Så hvis Norge skal ha kvinner til start inverdenscupen må det legges til rette for at de kan gå fort også i Norge. Ellers kunne denne spleisen vært brukt på å støtte en tur til Inzell for de norske håpefulle kvinner.
Hm. Interessant. Lufttetthet må da være en bedre indikator enn hPa i skøytesporten! Føler meg skyldig, men slike mål er ikke lett tilgjengelige fra stevne til stevne. (Vi får jo opplysninger om hPa, luftfuktighet, temperatur i hallen (og isen).
https://snl.no/lufttetthet
Lufttetthet er et produkt av temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, så det bør si mer om forholdene.
Isen beskaffenhet er selvfølgelig en viktig variabel, som kan være vanskelig å få presise data på. I Stavanger fikk vi på lagledermøtet vite at isen var -6C, men ulike målinger i toppen av isen fikk ikke noe bedre enn -2C. Detber stor forskjell på det.
Det høres ut som at 50000nok tilsier 10,5C i hallen og -8,7C i isen. Det er 2,5C varmere enn forrig helg og 2,7C kaldere i isen.