Vi oppsummerer for harde livet her på «Skøyter 15.46.6» i disse dager, men én ting tenkte vi å overlate til dere lesere. Nemlig: Hvem er årets navn – i Norge, og internasjonalt.
Avstemningen er avsluttet! Se resultatene her!
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Illustrasjonsbilde: Pexels
Artig! Min stemme gikk til Haugen, Kongshaug, Takagi og Shinhama.
Generell begrunnelse: Resultat teller mer enn tider. Tider er artigst på forsesongen hvor man følger med på sesongbeste på de enkelte distanser på SpeedskatingResults – men man memorerer dem ikke: Tidene gir frempek, og forventninger før sesongen starter på riktig. I sesong, er tider i varierende grad et tilleggskrydder som imidlertid fort står i fare for å bli utvannet hvis man fokuserer for mye på lavlandsrekorder, høylandsrekorder, nasjonsrekorder, banerekorder etc. Tider bør bare unntaksvis få lov til overskygge plasseringsmessige resultater, og bør samlet sett stevne for stevne befinne seg i en litt udefinerbar «korridor» for ikke å føles avlegs – At man befinner seg på syttitallet (diskusjonen innendørs/utendørs hører hjemme et sted i denne tematikken). Forstått riktig, er de tidene som betyr aller mest sanksjonerte tider til bruk for seeding, oppsett/trekning og ikke minst kvalifisering til stevner og mesterskap.
Sprint-VM er for tiden en anelse mer robust konkurranseform enn allround – og sprintdistanser mer enn langdistanser. Flere utøvere, land og kontinenter med i matchen. At sprint-VM er mer robust enn allround føles litt paradoksalt fordi allround egentlig har bedre forutsetninger med sitt større spekter av distanser osv. Allround er imidlertid offer for en uheldig «drakamp» mellom tradisjonalister og utviklingen som har gjort at løperne har mange øvelser å satse på hvorav allround er kun en av dem. Allround har blitt litt utvannet istedenfor modernisert. «16. ærespris i allround» er naturligvis mindre viktig enn en bronsemedalje i lagtempo, og allroundformatet er paradoksalt nok avhengig av at det ikke er for mange land som hevder seg i toppen. Les: Norge og Nederland er avhengig av gullkandidater.
Haugen, Pedersen, Blondin og Fish.
Jeg ønsket meg å si Furnee, men Haugen sin 5000m var så god at hun tar den.
Pedersen var ikke et vanskeligt valg. De andre har tiden på seg.
Blondin er årets navn – Beste skøyteløper gjennom sesongen.
Årets navn hos menn var vanskelig. Fish får den for mest oppsiktsvekkende løp uten doping-spøking i bakgrunnen. Årets navn må ta gull i sesongens høydepunkt, som dette år var i Utah, derfor Fish.