Dette verdensmesterskapet kommer vi til å huske lengre enn det meste. Så mye drama i løpet av tre dager spørs det vel om vi noen gang får oppleve igjen.
Som nevnt i vår forhåndsomtale startet VM-festen allerede torsdag kveld, da over 40 tidligere verdensmestre ble samlet til en storslått middag. Anledningen var at ISU og verdensmesterskapet feiret 125-årsjubileum nettopp i år.
Vi så jo mange av de gamle mestere på TV i løpet av helga også, i munter passiar på VM-tribunen.
Fra Kupper’n til Kramer – Se det flotte bildet av tidligere verdensmestere
Fredag
Fredagens løp ble preget – noen vil sikkert si skjemmet – av mye regnvær. Forholdene var nok også noe bedre for de løperne som gikk tidlig etter isprepareringen, særlig på 3000 m. Likevel vil neppe noen påstå at det ikke var fullt fortjent at Ireen Wüst og Miho Takagi inntok fortjente plasser i toppen etter to løp. Martina Sablikova, som normalt behersker slike forhold bedre enn de fleste, var tydelig ute av stand til å kjempe om gullmedaljen denne gangen.
Lørdag
Avslutningen av lørdagens 5000 m for menn er noe av det største vi har opplevd som norske skøytesupportere – Sverre Lunde Pedersen gikk mot Ted-Jan Bloemen i siste par, men Bloemen ble fort statist. I stedet var det beste-tiden til Sven Kramer Sverre måtte konkurrere mot. Til slutt greide han å slå Kramers tid med 0,34 sekunder, og med det ble han den første til å slå Kramer på en 5000 m i mesterskaps-sammenheng siden 2006!! Imidlertid var det «kronprinsen» Patrick Roest som ledet etter første dag, så alt var åpent foran de to siste distansene.
Lørdag kveld fikk vi også oppleve en historisk og fullt fortjent VM-seier til Miho Takagi: Japans første allroundverdensmester uansett kjønn! Ireen Wüst ble nr. 2, og veteranen Annouk van der Weijden ble nr. 3 etter en jevn duell mot Antoinette de Jong. Takagis 1.58,82 var historiens raskeste 1500 m på en utendørs lavlandsbane.
For et herlig bilde! Ireen Wüst gratulerer Miho Takagi som verdensmester (eurovisionsports.tv)
Se flere VM-bilder her (Facebook / Reidar Langkjær):
Søndag
Søndagen opprant med noe bedre vær enn de to første dagene, og nå skulle det hele avgjøres. Først 1500 m med Kramer mot Bosker og Pedersen mot Roest. Kramer vant paret, men han greide ikke å slå Haralds Silovs’ tid. Dette burde Sverre greie, tenkte vi nok. Og gjett om han gjorde: Sisterunden var sekundet bedre enn både Roest og Kramer, og Sverre var i den perfekte posisjonen foran 10 000 m: øverst på lista. I likhet med Miho Takagi gikk han også den raskeste 1500 m gjennom alle tider på en utendørs lavlandsbane: 1.48,33!
10 000 m startet med en fin duell mellom to overraskelsesmenn: svensken Van der Poel og russeren Semerikov. Dagen før hadde de fått nøyaktig samme tid på 5000 m, og på 10 000 m var det kun 0,01 sekund som skilte dem. Semerikov fikk 13.40,37, noe som skulle vise seg å bli dagens beste tid, men pga. en ureglementert veksling ble han strøket fra resultatlista. Dermed: Gratulerer til Sverige med distanseseier!
Bart Swings’ 13.51 fra andre par var vel ikke noe maks-løp, og vi mistenker at han ikke var fullt klar over hvor store medaljesjansene hans faktisk var denne bisarre dagen i Amsterdam.
Nest siste par gikk mellom de to nederlandske «coming men»: Roest og Bosker. To jevne løp til 13.44 og 13.49, men ingen trussel mot Kramer og Pedersen, trodde vi.
Sverre Lunde Pedersen hadde dermed to oppgaver i siste par: Under 13.52,7 for å slå Roest i sammendraget, og samtidig måtte han ikke bli slått med 16 sekunder av Sven Kramer.
Statistikken viser visstnok at Sven Kramer aldri har gått en 10 000 m på over 14 minutter. Vel, i dag gjorde han det. Han viste tidlig at han hadde null å bidra med i samløpet med Sverre Lunde Pedersen. Var dette en taktisk manøver for å øke Patrick Roests gullsjanser, på samme måte som han ga Roest ulovlig drahjelp da sistnevnte gikk sitt løp? Men i så fall funket det dårlig: Pedersen gikk jevnt og trutt fortere enn Roest, og etter 16 runder lå han hele seks sekunder foran. Tanken slo oss: Nå er det bare et fall som kan ta fra Pedersen VM-gullet! Og det var helt surrealistisk hvordan Kramer spilte andrefiolin overfor bergenseren!
Men så kom fallet, og så kom Kramer. Plutselig var han foran Pedersen og tilsynelatende på vei til å bli en trussel igjen. Men i virkeligheten var jo Den store Kramer fullstendig tannløs; han lot seg faktisk passere av Pedersen for andre gang!
Akk, det hjalp så lite; de 17 sekundene Pedersen tapte på sitt fall ble for kostbare mot Patrick Roest, og vi kan gratulere fjorårets sølvvinner som en verdig VM-vinner i 2018. Pedersen reiste seg, passerte Kramer, men ble likevel bare nr. 5 på distansen. Kramer ble nr. 6, og han ble også bare nr. 4 sammenlagt.
Figuren viser seiersdifferansen til Sven Kramer i VM fra 2007 til 2017. I 2018 var det slutt.
Med dette er et historisk VM over. Vi kommer aldri til å glemme VM i Amsterdam 2018. Takk til Jaap Eden, takk til Ard Schenk, Rintje Ritsma, Miho Takagi og Patrick Roest. Men mest av alt:
Takk til Sverre Lunde Pedersen.
De norske løpernes innsats og resultater
Sverre L. Pedersen nr. 2 (5-1-1-5)
Hvem hadde trodd at Pedersen skulle slå Kramer i alle fire løp, men likevel ikke bli verdensmester? Terningkast 5
Håvard Bøkko nr. 9 (9-9-8)
Bøkko hadde heller ikke marginene med seg i Amsterdam – tre tideler raskere på 5000 m ville ha gitt ham plass blant de 8 beste. Terningkast 4
Ida Njåtun nr. 9 (6-13-8)
Ida trivdes ikke særlig godt med forholdene i Amsterdam. Vi tror hun kommer sterkere tilbake i verdenscup-finalen. Terningkast 3
Simen S. Nilsen nr. 12 (7-18-14)
Det viste seg raskt at verken formen eller isen var på Nilsens side. Det internasjonale allround-gjennombruddet får vente et år til. Terningkast 3
Sofie K. Haugen nr. 16 (14-14-16)
To OK løp på fredag ble avløst av en litt skuffende 1500 m, men sannsynligvis var hun ekstra uheldig med forholdene også. Terningkast 3
Les også:
Aftenposten: Patrick Roest trøster Sverre Lunde Pedersen
«De Coolste Baan van Nederland» – flotte bilder og annet VM-stoff
Nils satte alle på plass (ttela.se)
Bildet av Sverre L. Pedersen er hentet fra instagram.com/havardlorentzen.