- Dette emnet har 63 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 21/02/2023 at 7:38 av
.
-
Innlegg
-
Er det noen stevner etter EM, men før verdenscup løpene i Polen, hvor løpere kan kvalifisere seg (til det nest siste)?
Du mener klare grensetider for å kunne starte i seniorverdenscupen?
«Calendar of Events» er jo den oppdaterte oversikten.
Norske uttakskriterier: «World Cup 5 og 6 Tomaszow:
Vi fyller kvotene med kvalifiserte løpere som har oppnådd ISU kvalifiseringskrav.
Egenandel på 7.500.-kr for løpere som går i B-gruppa.»Når vi kommer så langt, så vil fokuset være å sikre kvoter (via poeng…) til distanse-VM samt kvoter til neste sesongs verdenscup. i tillegg sammenlagtplasseringer denne sesongen med premier.
Husk at finalen denne sesongen ikke er et stevne med få kvalifiserte, men med A- og B-grupper som ellers. Nå kan jo et toppresultat eller to i B være nok for å sikre kvoteplasser til neste sesong, så tilbake til spørsmålet: P.t. ser man at det er stevner i Milwaukee og Calgary, mens det virker litt tynnere i Europa (og Asia). Man har dog Junior-WC og junior-VM i Inzell.
Norge: «Kvalifiseringsløp for World Cup sesongen 2022/23: Uttak WC 5-6, prestasjoner i WC 1-4, NM Senior Sprint/Allround.» Sistnevnte går i Sørmarka 20.-22. januar, og byr på muligheter for å klare kvalifiseringstider. En ekstramulighet er Hamarlekene uka etter evt ved å «koble på» seniorløp hvis behov.
Andre land som Nederland har nasjonale distansemesterskap i denne perioden (Thialf 3.-5. februar med uttak til distanse-VM og WC5 og 6).
Ja Kristian, takk for fyldig svar. Jeg tenkte på det å klare grensetider for senior verdenscupen. Disse Frillensee stevnene duger ikke, har jeg forstått, men neste helg er det i Inzell noe som heter Internationaler Deutschland Cup 3. Hva med det? (Ellers tynt med muligheter ser jeg).
Forøvrig, fint at det siste stevnet i verdenscupen er et ordentlig verdenscup stevne, og ikke bare premieutdelinger, vanningspauser og noen få par. Det er jo poeng å hente langt nedover i B-puljene, og dette med 40´ne plassen er jo viktig med tanke på nasjonskvoter for neste sesong.Ja, det stevnet er innrapportert. Se side 1!
NB! Jeg flyttet disse siste kommentarene her fra «Skøytesesongen 2022/23» og hit til verdenscup-tråden.
En åpenbar svakhet i regelverket (blant mange andre) er dette ekstreme fokuset på tidskrav, som også forplanter seg og f.eks. går brutalt utover deltakelsen i Norgescup-løp som det i Tønsberg denne helga.
En kunne med letthet senke tidskravene drastisk og la landene fylle sine VC-kvoter med hvem de ville (det ville jo uansett ha blitt de sterkest løperne som kom til start).
WC4 ligger akkurat bak oss. Jeg kopierer dette innlegget:
«Neste verdenscupstevne arrangeres den 10.-12. februar i Polen. WC5. Om alle startberettigede stiller, får vi følgende nordmenn i A på de klassiske distansene. Noen få aktuelle løpere har fortsatt «Wild Card». Mantia kan komme til å skyve ut Ulekleiv på 1500:
500m: HHL. Ripsrud
1000m: HHL
1500m: Eitrem, Kongshaug, ADJ, Ulekleiv,R1:Engebråten.Wiklund
3000m: Wiklund
5000m: Eitrem, Henriksen, Engebråten. R4: Kongshaug»Verd å merke seg er at Nederland ligger så godt an i kvalifiseringen til distanse-VM at de kan sende reservelag! Eneste unntaket er fellesstart for menn hvor Bergsma og Hoolwerf må møte. (Kilde: Mjøsaman).
Blir fullt fokus på det interne uttaksstevnet 3.-5. februar, og så må man jo være godt forberedt foran VM i Heerenveen 2.-5. mars. Jumbo Visma pleier å like å trene i Collalbo, mens nederlenderne ikke så glade i sliteføret i Arena Lodowa som arrangerer både WC5 og 6.
Vi får se hva som skjer…
På tide å begynne oppsummeringen av årets verdenscup!
Selve VC-opplegget i år synes jeg har vært ryddig og greit. Jeg hadde ikke noe imot den gamle finalmodellen med færre deltakere, men må vel innrømme at denne helgens «finale» totalt sett var mer interessant enn de tidligere har vært – rett og slett pga. flere løpere å følge med på.
Jeg har også notert at TV-kommentatorene dette året virker å være mer enn gjennomsnittlig oppdatert på stillingen i de enkelte cupene, og det gjør det straks mer interessant for seerne også vil jeg tro.
Hvorfor ikke ekstrapoeng å kjempe om i finalen? Når man først skal ha VM enkeltdistanser (noe jeg er imot), så er det forsåvidt logisk at man toner ned VC-finalen og lar VM bli den egentlige finalen. Men i praksis sier man jo da at VC kun er for kvalifisering å regne…
Så til poenget:
500 m kvinner
Kim Min-sun suveren vinner med 5 av 6 seire.
Norge fikk 2 blant de 40, noe som kan* bety at vår kvote ligger fast på 3. Men vil det være løpere som kan fylle kvoten?Langdistanse kvinner
Ragne Wiklund suveren vinner, og den aller første norske kvinne som greier dette! Hun vant 4 av 6 løp.4 blant de 40 gir kvote 4 – uendret.
1500 m menn
Connor Howe mistet verdenscupen til Kjeld Nuis, noe som virker rett og rimelig ettersom han (Howe) vel skulle ha vært disket forrige helg. Nuis gikk faktisk bare 5 løp, men vant 3 av dem.Norge: 5 blant de 40 – kvote 5, uendret.
*) Forutsatt uendrede regler.
«Kun kvalifisering» er en uheldig betegnelse.
Med fordel kunne kommentatorene fokusert mer på kvalifisering med Løvås som et spesielt godt eksempel denne gangen. Skal dog ha for å redegjøre for nye, norske uttakskriterier på 1500 og 5000 for menn.
Motiveringen for finalemodellen var blant annet det å motvirke at løpere sto over løp — «Som vanlig» ikke spesielt vellykkede tilstrebelser.
Det er ikke noe nytt at kommentatorene fokuserer på sammenlagtstillingen når det drar seg til i sesongen. Wetten gjorde også det osv. Det betyr ikke at sammenlagtcupene er veldig interessante. Kun i små glimt.
Jeg kommer ikke unna at man burde kunne velge: Er verdenscupen viktig i seg selv, så bør den kunne løftes fram som sådan. Og det kan godt argumenteres for at det er en større prestasjon å hevde seg gjennom en hel sesong, enn å trene seg i form til et enkeltstående løp i mars.
1500 m kvinner
Miho Takagi stilte i alle løp og vant nokså suverent. Norge fikk 2 blant de 40, og dermed kan vi forvente økt kvote til 3 neste år. Det skal dog innrømmes at dette ikke har vært all verdens til sesong for de norske på denne distansen – når vi ser bort fra vår ener.500 m menn
Her er det mange om beinet, men Laurent Dubreuil greide å sikre seieren ved gode resultater tidlig i sesongen. Norge fikk 4 blant de 40, dvs. uendret kvote 4.Langdistanse menn
Patrick Roest ga fra seg seieren ved å stå over finalen! Dermed Beau Snellink – som ikke hadde gått verdenscup før årets sesong – til topps! Norge har 6 blant de 40, og kvoten blir dermed stående på 5.Det er slett ikke noe feil å fokusere på de ulike sammenlagtcupene! Finalen har som vanlig litt sirkuspreg, med sammenlagttitler som en av ingrediensene. Polen bør også få skryt av det vi ser her hjemmefra med lyseffekter og det hele. Et fint show i dag med nordmenn i hovedrollene! 🙂
(Snellink vant langdistansecupen fordi Roest ikke stilte, og Ghiotto ble disket)
(sånn var det ja!)
Litt om pengepremier også:
Ragne Wiklund
1500 m – Beste plasseringer 1-2-2 og nr. 2 sammenlagt = $ 14 500
Langdistanser – 1-1-1-1-2-3 og nr. 1 sammenlagt = $23 800Summen av dette blir $ 38 300, dvs. ca. kr 380 000.
Sander Eitrem
1500 m – Beste plassering 3 og nr. 5 sammenlagt = $ 5 300
Langdistanser – 1-2-3 og nr. 3 sammenlagt = $ 11 300Summen av dette blir $ 16 600, dvs. ca. kr 160 000.
Problematisk dette med at så mange verdenscupløp går samtidig som jeg er ute på skøyteløp ellers. Og gitt at den andre treneren i Asker er opptatt av kommentering faller alle løp med sammenfall på meg.
Det er som det er, men jeg sliter dessverre med å se skøyteløp i etterkant. Det er veldig spennende live, men etterpå kan man lese for mye av resultatlistene til at løpene er veldig spennende å se (med et enkelt åpenlyst unntak naturligvis).Naturligvis et luksusproblem dette.
Bra at Ragne får seg en pen årslønn for å tørre gulv med konkurrentene i langdistansecupen.
1000 m kvinner
Miho Takagi reddet seieren 1 poeng foran Leerdam! Sistnevnte vant de 5 løpene hun stilte opp i, men det hjelper altså lite. Norges innsats var miserabel: 1 løper blant de 40 beste, og dermed uendret kvote – 2 løpere også neste sesong.NB! Samsonsen ville ha sikret de poengene hun trengte for å komme blant de 40 beste ved å skli gjennom i dag. Visste NSF dette?
1000 m menn
Jordan Stolz var i praksis ute av dansen da han – forståelig nok – prioriterte v-cup foran v-cup. Klar og fortjent sammenlagtseier til «gamlefar» Otterspeer. Norge fikk 3 blant de 40, og kvoten står da uendret på 4 også neste sesong.Alt i alt: Ingen store kvoteendringer for Norge til neste verdenscup. Dersom reglene er som før, ser det ut som eneste endring blir økning fra 2 til 3 på 1500 m kvinner.
…og her er oversikten over de norske løpernes resultater i verdenscupen sammenlagt 2022/23.
Som Otterå sier et annet sted, så er det for lite penger i systemet. Det at premiepengene ikke er høyere er ikke årsaken til at verdenscupen ikke er mer populær — det er en virkning. Man kan ikke kreve subsidier, men må foreta grep for at verdenscupen skal bli mer betydningsfull og generere mer interesse. På samme måten er det med en annen gjenganger: Man kan ikke bare VEDTA at det skal være flere stevner i løpet av sesongen, det må virkemidler til som muliggjør. Mangel på frivillige har også vært trukket fram som en faktor: om flere frivillige hadde stilt opp ville det blitt flere stevner som igjen ville gjort det mer attraktivt for sponsorer å gå inn. Det er også en litt omvendt tankegang. Om stevnene hadde vært mer attraktive ville det tiltrukket seg både flere sponsorer og frivillige.
