- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
Bradbury dukker opp i er pågående debatt til høyre her på 15.46.6. Det vil være umusikalsk å legge følgende kommentar inn i den meningsutvekslinga. Men siden det er sommer og agurktid:
Bradbury var ikke direkte umerittert da han vant OL-gullet sitt.
https://en.wikipedia.org/wiki/Steven_Bradbury
Undertegnede, som ikke fulgte kortbane med særlig stor interesse, hadde bitt seg merke i navnet lenge før den legendariske triumfen i 2002.
Jeg synes det OL-gullet er sjarmerende! Men kom til å tenke følgende: Hvis vi lar gå at dette løpet hans ikke var noen forestilling helt i toppen (som likevel ga seier og gull): Kommer vi på andre idretter der det vil være mulig å vinne (OL)gull med en heller tynn prestasjon?!
Hopperen Fortuna 🙂 i Sapporo -72.
Steven var en man alltid kunne regne med at var med i toppen på bortimot hele 90-tallet, dvs potensielt semifinaler og finaler. Så det er helt riktig at han ikke var så dårlig som enkelte mener, selv om han fikk i overkant godt betalt for lang og tro tjeneste og en smule flaks i 2002 😄
Tilfellet Fortuna er en annen type omstendighet som griper inn og fører til overraskende resultat. Vær, vind, føre i vinteridretter har ofte bidratt til uventa vinnere. Husker jeg ikke rett når jeg minnes Harald Grønningen fra 15km i Grenoble. Han hadde omtrent startnr. 1, og kom i mål før været slo om og skapte vriene forhold for de fleste av de skarpeste konkurrentene. Men aldri at dette brukes som ei hake mot dette gullet!
Men tilfellet Bradbury (Australia sitt svar på Harald Grønningen): I friidrett så kunne det skje at de sju beste på 110m hekk snubla i hekkene sine, mens bakerstemann berga seg.. men det skjer jo ikke. Så jeg synes fortsatt at mi opprinnelige problemstilling er verdt fundering, sommerstid.
En parallell til Steven er hesteløpet Grand National på Aintree-banen, Liverpool. Året 1967, da alle de framste hestene havna i ei mølje foran et av hindrene. Foinavon, som lå hundre meter bak, gikk klar og vant.
Tilfeldigheter spiller en viss rolle i de fleste konkurranser, ønska eller ikke. «Tilfeldighetenes spill». Jeg synes ikke noe om at vi må ty til Steven Bradbury for å illustrere dette. Mange norske triumfer kan forklares med tilsvarende mild flaks.
