- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Q3 : Ivalo , Kari Hilli 55,3
Smetter inn midt i strømmen av kommentarer omhandlende den dagsaktuelle skøytesporten:
19 tok godt for seg av runde 28 av den pågående skøytetekst- serien:
Q1
Og det vi nå står midt i/er Sprint-VM nittennitti som det het i sangen. Ingen tvil om statusen her, og Else Ragni Yttredal si fine distanseplassering.Q2
Haha, som en roper i skogen! Finsen (AOS 2020) lister opp vel 30 finske skøytebaner. SpeedskatingNews har godt over 100 i si oversikt, som i tillegg ikke er lett å orientere seg i. Jeg forholdt meg noenlunde samvittighetsfullt kun til Finsen, og fikk der bekrefta min facitantakelse (Rovaniemi). Jeg regner det som en pen bedrift av 19 å finne fram til de meget marginale opplysningene om skøytebane og banerekord i Ivalo! Ivalo (i sørenden av Enare-sjøen) er, sammen med Sodankylä, kjærkomne pausesteder i løpet av en lang kjøretur mellom f.eks. Tana og Rovaniemi. Skøyteaktivitet i Finland nord for Polarsirkelen herved slått fast.
(Den gamle mannen i Tana nevner jo Utsjok i si beretning, i tilfelle ennå lenger nord. Men inntil videre får vi regne det for diktekunst!).Q3
Jeg er ikke ekspert på Kola-Russisk. Banen (og byen) transkriberes Olenegorsk, som likner på avgitt svar. 72 deltakere i bymesterskapet nå i vår, så der synes skøytetradisjonen å leve ganske trygt.19: 1+2+1/2 = 3 ½ points!
NB Kort Nordkalott- betenkning i kommende post.
Adelskalenderen as at 06.11. 2022:
Øivind Øiseth 61 points
B. Haarberg 39.5 points
KarlA 21.5 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 12.5 points (+3.5)
Rocambole 3.0 points
38.08 Owe 2.0 points
The Muswell Hillbillies 0.0 points
—
2022- toppen:Øivind Øiseth 17.5 points
B. Haarberg 15.0 points
Tore Jan Narvestad 4.5 points
KarlA 4.5 points
19 3.5 points (+3.5)
Rocambole 3.0 points
38.08 Owe 2.0 pointsEn liten epilog til «skøyteløp i Tana»:
Den gamle mannen i Tana (i Ørstavik sin tekst) forteller altså at han seiret i Kalottløpet en gang før krigen. Slik det framstilles så virker Kalottløpet å være en tradisjonell begivenhet, ikke bare en enkelt. Han nevner deltakelse fra Norge, Finland og Sovjet. Alt dette kan selvfølgelig være helt oppdikta, sjøl om det i tilfelle virker ganske merkelig som fiksjonsinnslag! Nå finner ikke jeg sånn uten videre noe belegg for at det fantes et sånt skøytesamarbeid før krigen. Men det kan det vel ha gjort? Folket i nord tedde seg på tvers av grensene i dagliglivet: Handel, kultur, familie etc. Sportslig samkvem kan ha forekommet uten at det var formalisert på høyt nivå (og slett ikke på sentralt nasjonalt nivå).
Tilsvarende skøytesamarbeid på et seinere tidspunkt kjenner vi som Kalottkampen. (Nord)kalotten defineres strengt som N-S-F nord for polarsirkelen, mer pragmatisk som norsk Nordland-Troms/Finnmark, Norrbottens län i S og Lapplands län i F. Tidenes første Kalottkamp ble arrangert i Luleå i 1954, altså langt under polarsirkelen. Dette var lenge et samarbeid mellom Nor-Sve-Fin. Først falt svenskene av, kraftsenteret Kiruna visna i løpet av 1980- tallet. Samme utvikling noen år seinere i Finland/Rovaniemi. Siste Kalottkamp var i 1999. Etter det har Barentskampen overtatt, som er et norsk-russisk anliggende.
Det ser strengt talt ikke så bra ut med skøytesporten i Nord-Norge heller. Et knippe habile veteranløpere har foreløpig gjort bra figur vs. russerne, men de varer ikke evig, de heller.
Opplysninger fra
Jonny Hansen: Super glid til super tid. 80 år med nordnorsk skøyte-laurbær (2018).
Samme forf.: 80 år på glattisen. I indre og ytre bane med Tromsø skøyteklubb (2004).
(Førstnevnte inneholder komplette resultater fra Nordnorske mesterskap 1938-2017)! Ypperlig utgangspunkt for kartlegging av skøytesporten i nord.Litt utenfor tråden,…..men… Kalottkampen, før den forsvant helt… Tok Russland Sveriges sin plass, slik at det ble Nor-Fin-Rus en gang eller to, før Finland meldte pass?
De som vet, leser sikkert ikke her. Jeg vet ikke. Det som er sikkert er at etableringa av Barentssekretariatet i Kirkenes tidlig på 2000- tallet har betydd mye for å holde tradisjonen ved like. De disponerer store summer som går til prosjektstøtte til norsk- russisk samarbeid i Barents- området. Og skøytesamarbeidet er et forbilledlig formål i så måte. At finsk deltakelse skulle være til noe hinder, det skulle en ikke tro kanskje. Men jeg vet ikke.
Ola Bog (f. 1955):
Per Jorsett
(11. mai 1920- 30. januar 2019)
Verden er et stormblåst hav
med kjempesvære bølger.
Hjulet mangler eker, nav.
Apokalypse følger.Barndoms bølgebryter. Hjemmet.
Ennå går en tynnslitt vaier
her fra båten til en stemme:
«Det er fire etter Maier.»Takk for orden i papira. Takk for tryggheten. Takk for alt.
Ola Bog kan omtales som stuntpoet: En som skriver et dikt eller en kommentar når det dukker opp noe å kommentere. Tekstene kan kalles dagsedler, og de kan komme på trykk både her og der. Ola Bog sine bidrag finner du ofte i venstreorienterte papirorganer som Klassekampen og Friheten. Disse diktene/tekstene er ikke primært ment å være boklige. Men dette æresdiktet til Per Jorsett sto på trykk i ei samling av Bog sine spredte tekster, publisert i 2019 på Forlaget Rødt!:
Norge i blått hvitt og blått. Dagsedler, dikt & sanger en håndfull sonetter samt et mem eller tre
Det var Jan Erik Vold (i Dag og Tid-spalta Diktet, Nr. 36/2022) som trakk fram Ola Bog og denne hyllesten til Per Jorsett. I gamle dager så var det vanlig å skrive oder når visse folk døde. Denne skikken var mest forbeholdt kjente, mektige menn (ala «Ved Bjørnstjerne Bjørnsons grav»). Gjerne pompøse, lite minnerike tekster.
Det er en mer lavmælt tone i Bog sin minnetekst, tilegna den legendariske og folkekjære radioskøytemannen Per Jorsett. Det er verken trist eller tragisk når en person dør i sitt nittiåttende år. Men en refleksjon kan det være verdt. Et kort forsøk på dekonstruksjon av teksten:
De fire første linjene beskriver NÅ: En utrygg verden, uro for framtida. De fire neste tar oss med bakover i tid, 1960- tallet, en skjerma trygghet. Kontroll. Skøyteløp i radioen. Dette er noe som savnes.
Så er dette en skøytetekst?! Seff, Maier er der! Vaier rimer på Maier, enten det skrives wire, eller i konteksten Flaggene vaier/for Fred Anton Maier, som det lyder i et annet stykke skøytepoesi.
Vaieren er tynnslitt, leser vi, men den opererer fortsatt. Den leder til gamle minner og til ei tid som var, og ikke er lenger. Kanskje må du være jamnaldring med Ola Bog for å fatte nerven i disse linjene. De tre siste, korte setningene oppsummerer det hele, og berører herværende leser når han leser de!
Q, skøytereporter spesial, i følgende sending.
Q1
Bjørnsen/Jorsett var en sjeldent folkekjær duo. Om Knut Bjørnsen (1932-2008) vil noen likevel mene at han mista litt momentum etter hvert, på 1980- tallet. Spesielt etter at han begynte å fronte sportsdans på TV.-Under VM 1987 (Heerenveen) kommenterte Bjørnsen/Jorsett sitt 25. verdensmesterskap sammen. Etter noen 500m- par med ikke så gode tider, introduserte Bjørnsen det 12. paret slik: Men nå kommer en meget rask mann da, Bjørn Nyland….
Vurder om dette var god, kurant folkeopplysning! Parkamerat spiller selvfølgelig en rolle. Det inviteres til kort betraktning/drøfting her, og det finnes ikke noe fasitsvar. Points til alle bidragsytere!Q2
Finn Amundsen (Niff) (1897-1958) var en annen, legendarisk skøytekommentator. Han er nevnt i det diktet av Bjørn Nilsen som ble presentert tidligere i høst.-Under OL i Oslo var han stødig på hånda da han telte Hjallis inn på 10000m: Jeg har seksten femogførr åtte…. Hvilket ord fulgte han umiddelbart opp denne prestasjonen med!?
-Det er mange anekdoter knytta til Niff. Som f.eks. at han på lufta varsla om kort pause fordi han måtte spisse blyanten. Hva skal dette ha innebært, i praksis?
Q3
–Hvilken kjent skøytestemme må knyttes til datoen 23.11.2012? Hva skjedde?Q4
–Hvilken gledesspreder rapporterte fra landskamp på skøyter på Medeo med overstrømmende kommentarer som at det ble ingen verdensrekord i dette paret heller?! (Dette er også en smule anekdotisk).
Points deles ut til alle herværende skøytekommentatorer!
-Under OL i Oslo var han stødig på hånda da han telte Hjallis inn på 10000m: Jeg har seksten femogførr åtte….
Kanskje et lurespørsmål dette; for jeg mener han sa;
Jeg har seksten femogførr åtte….på min klokke.
Så det kan være ordet; på .
Ellers så er det ; BEVAREMEGVEL
Q3 – Arne Porsum påkjørt og døde
Da Niffen måtte spisse blyanten, mente han vel at han måtte en tur på do.
Q1 : parkamerat KI-Tai Bae var hvertfall mye raskere enn Nyland. Vant distansen og slo Nyland med 1,49 sek.
Q4 : Ole-Jacob Jorsett fra Medeolandskampen i 1977?
Q1 – Når det gjelder Bjørn Nyland, var vel han en veldig god allrounder som endte opp som en middels god sprinter på sine «eldre» dager. Men i dette tilfellet ble det jo litt sært å si. Skjønt Bae var ikke etablert som sprinter i verdensklasse før dette mesterskapet.
Det meste er vel avklart her bortsett fra eventuelt Q4, så jeg prøver meg med et alternativt svar der.
Medeo-landskampen 1977 tok jeg opp på kassett fra radioen (…) og den ble kommentert av Arne Porsum og Terje Dalby. Så hvis sitatet er fra denne landskampen (som er tenkelig, ettersom det var den av Medeo-landskampene vi vel ble mest bortskjemt med verdensrekorder), så er mitt forslag Terje Dalby.
På søndagen var det ellers mye tåke, Porsum nevnte flere ganger under 10 000-meteren at han såvidt så løperne komme ut fra tåkeheimen ved passering.Ugh, jeg har satt primærkontakter i sving med tanke på avklaring rundt Medeo og forventninger om verdensrekorder. I tilfelle jeg er på tynn is, noe som kan være.
I mellomtida så ligger det fortsatt mulighet for finpuss rundt et punkt eller to!
Og ellers takk for oppmerksomheten!
Q1
Bae Ki-Tae (eller Ki-Tai Bae som vi sa den gangen) kom bardus på Bjørnsen. Det er rett at han (Bae) ikke hadde slått igjennom som internasjonal toppsprinter enda da. Men jeg tror ikke løpet hans kom som noen veldig stor overraskelse for de som hadde sterkt skøyteengasjement i 1987 (engasjement på WSSSA Skøytenytt- nivå). Under VM året før (Inzell) ble han nr. fem på 500m, f.eks. 5/10 sek. foran Bjørn Nyland. Og under løp i Inzell helga før VM i Heerenveen (med de fleste beste VM- deltakerne på plass) så vant Bae 500m på meget sterke 37.47. Et halvt sekund foran Guljajev, 1 ½ sekund foran Bjørn Nyland. Dette burde en velinformert reporter ha snappa opp, ringside i Thialf. Det er mye sånt å arrestere Bjørnsen på fra disse sesongene. Han gjorde det selvfølgelig glimrende på rutine, men vi følte at noe av engasjementet var borte. Mitt inntrykk er at dette falt sammen med innføringa av World Cup på skøyter. Bjørnsen trivdes så alt for godt med de gode, gamle formatene!
Haarberg 1 ½ point, 19 1 point
Q2
-Innspurten til Hjallis i 1952 har jeg på lyd et sted, og der kommer BEVAREMEGVEL umiddelbart etter den korrekte håndtatte tida. Kan noe være redigert bort?? Uansett
38.08 Owe 1 point
-Når Niff skulle «spisse blyanten» så skulle han ha seg en dram! Dette er en anekdote som er grundig sannhetsverifisert. For forsøket
38.08 Owe ½ point
Q3
Porsum ble påkjørt og drept mens han kryssa en veg til fots. Han var ikke i fotgjengerfelt, og bilfører slapp unna den mest alvorlige forføyelsen.
19: 1 point
Q4
Dette blir nok hengende litt i lufta! Når jeg kalibrerer minnet med mitt eget temperament, så går mistanken til landskampen seint i mars 1985, og at den ble grettent kommentert av Ole-Jacob Jorsett. NTB hadde egen mann på plass der (Hasse Farstad) og han kommenterer visse forventninger til 10000m vrek i sin tekstlige forhåndsrapport. Spesielt nevnes den kommende «duellen mellom Geir Karlstad og den sovjetiske debutanten Igor Kalugin».
Så er spørsmålet om NRK var på plass, evt med rapporter i vekselsending sammen med andre begivenheter, ala «Sport i dag» el.l. Og n å r på døgnet arrangerte man løp på Medeo, helt seint i mars? Noen som har ytterligere tanker om dette?19: ½ point, Tore Jan Narvestad 1 ½ point (inkludert sjarmtillegg for kassettopptak av landskamp i 1977).
Q- sum Skøytetekster no. 29:
19: 2.5 points, B.Haarberg/38.08 Owe/Tore Jan Narvestad 1.5 points.Ajourført Adelskalender i ny postering!
Adelskalenderen as at 24.11.2022:
Øivind Øiseth 61 points
B. Haarberg 41 points (+1.5)
KarlA 21.5 points
19 15.0 points (+2.5)
Tore Jan Narvestad 14.5 points (+1.5)
38.08 Owe 3.5 points (+1.5)
Rocambole 3.0 points
Nowhere Men 0.0 points
2022-toppen:
Øivind Øiseth 17.5 points
B. Haarberg 16.5 points (+1.5)
19 6.0 points (+2.5)
Tore Jan Narvestad 6.0 points (+1.5)
KarlA 4.5 points
38.08 Owe 3.5 points (+1.5)
Rocambole 3.0 pointsTilleggskommentar: En gretten Ole-Jacob Jorsett har man definitivt hørt, men akkurat landskamper fra Medeo har jeg ikke noe minne om radio-overføringer fra – ihvertfall ikke på 80-tallet (på 70-tallet var jeg for liten).
I følge radioprogrammene for 22. og 23.mars 1985 er det ingenting som tyder på sendinger fra Medeo.
Jeg fant heller ikke noe bevis i radioprogrammene. Men kan det ha vært tverrfaglig dekning av noe slag? Et sånt konfekt- opplegg med innslag fra både sport og andre begivenheter. Reportere som sendte ballen segimellom?
(30)
GUTTORMSEN (tekst: Morten Lorentzen)
Guttormsen var på ungdomshuset på Eknes.
Det er sant. Men resten av denne visa er vondsinna sladder.På Eknes visste me knapt
Ka ein kjendis va
For Guldbrandsøyen selde
Ikkje mange vekeblad
Medaasen var den einaste
Kjendisen me hadde sett
Men ein gong skjedde da nåke
Som gjorde oss fjetra rett og slettStringers på Ungdomshuset
Da var slik det pleide ve
Då plutseleg stod da ein kar
Da stod «Norge» på ryggjen te
Da kunne ikkje vere tvil
Me hadde sett han på radio
Da va ein vaskekte skeisehelt
Og me blei ståande å glo(ref)
Ka søren
E da ikkje Guttormsen?
Sjølvaste Per Willy Guttormsen
Jau, visst
Da dar e jo Guttormsen
Per Willy «Bettong» er her
Men du store
Ka gjer Guttormsen
Sjølvaste Per Willy Guttormsen
Ingen fatta
Ka Per Willy Guttormsen
Hadde her å gjerDansen braut sjølvsagt saman
Kjendisstatusen har sin pris
Me stod forventningsfulle rundt han
Som om golvet var Bislettis
Eg minnast det blei halde talar
Eg trur det blei ropt «hurra»
Eg trur at han og fekk gåve
Men eg har glømt ka da vaOg sia så blei da nachspiel
Kor da var raust med dram
Eg prøvde å kome nær han
Men Klara kom lenger fram
Så skjedde da ikkje meire
Før etter ein ni månars tid
Då møtte eg Klara med barnevogn
Den kikka eg opp iMen ka søren
E da’kje Guttormsen
Sjølvaste Per Willy Guttormsen
Jau visst e da Per Willy Guttormsen
Han er jo Per Willy helt lik
Ja, da e no ikkje akkurat Guttormsen
Sjølvaste Per Willy Guttormsen
Eg ville ha et varig minne
Men eg hadde no ikkje tenkt da slikFADE:
Beklagar Hjelmås og Eikång
De litt for gråtriste strøk
Da va oss Per Willy Guttormsen
Valde å koma te på besøk(forts i ny post)
Skøytesanger er en egen sjanger skøytetekster! Ikke så ubetydelig heller, det finnes ei lang rekke ganske vellykka slike, noen av dem i kategorien klassikere, slagere eller landeplager. For denne klassen gjelder det at de primært er lyttetekster, snarere enn tekster som kan leses. Dog, denne her kan leses. Det er en sang som ble gitt ut på en tema-cd: Songar frå fjorden (2007). Sangene framføres av forskjellige artister. Guttormsen synges av Vigdis Åsgard og Marita Kleiveland.
Og tema, tid og sted: Nordhordland for noen tiår siden. «Då me tok båten te bydn». (Jfr. Ivar Medaas, nevnt i teksten her, og hans «Dar kjem dampen, gamle dampen … »). Tida før bruer og landfast veg gjør at du aldri er meir enn en time unna Bergen sentrum. Noko er vunne, og noke har gått tapt. Det var på fjordabåten at du møtte folk, og det bandt distriktsfolket sammen på andre måter enn nå til dags.
Bygda Eknes i Osterfjorden er «navle» i flere av tekstene, siden mange av aktørene har et spesielt patriotisk forhold dit. Og Guttormsen skildrer altså en autentisk begivenhet da PWG «ut av intet» (et ærend må han dog ha hatt) dukka opp på fest i bygda en sommerdag på 1960- tallet. Ein kar da stod «Norge» på ryggjen te. Det er mye som tyder på at skøyteessene på den tida ikke hadde det alt for travelt med å ta av seg representasjonsklærne når sesongen var over!
Sensasjon i lufta og til å ta og føle på! Slike begivenheter kan leve lenge på folkemunne.Rune Gerhardsen skriver i erindringsboka si Du er faren min likevel? (2002) at det egentlig bare var tre kjendiser i Norge på 1950- tallet: Hjallis, Rolf Kirkvaag og faren (Einar G.). Satt på spissen. Uansett så hadde tallet økt, kanskje mest takket være TV, i løpet av tiåret etterpå. Og blant disse sekstitallskjendisene: 8-10 skøyteløpere. «Me hadde sett han på radio»!
Denne teksten kunne godt ha klart seg uten det siste buskis- verset og refrengvarianten. Uansett om det blir kalt «ondsinna sladder».
Men det som kalles FADE er helt vesentlig: Nesa i sky, et pek til nabobygdene som med ett har kommet i bakleksa!
Songar frå fjorden kan søkes opp på «nettet» (Youtube?)
(Q i påfølgende)
Q1
I en kjent skøytesang heter det at Bettong var sur og fortvila da mila (10000m) sto for døra. Hvilke to plager blir nevnt som grunn for denne pessimismen?Q2
I en annen, ikke så bredt publisert skøytesang, heter det bl.a.:Vi husker Fred var en sekstiåtter
Maier og Magne i form
Bettong xxxxxx i svingen (….)Hvilket ord (xxxxxx) brukte forfatteren her??
Q3
I navneregisteret i WSSSA- Skøytenytt: Norske mesterskap på skøyter 1894-2005 står detGuttormsen (Smith), Per Willy
Points til de/den som kan belyse denne parentesen! Her kan både saklige/oppklarende og fantasifulle formodninger komme i betraktning.
Q4
PWG deltok i 10 allround-NM i perioden 1963-73. Mange gode plasseringer, men ikke på Lillehammer i 1969. Hva kan ligge bak den svake innsatsen der? Ekstra point for litt utdyping!Alle som prøver seg får points- gaver! Deles kanskje ut på lille julaften.
Q1 Bettong hadde dårlig rygg og hjertebank.
Q2 Kjenner ikke denne. Men det bør jo være «huska».
Q3 Ser at han nå også er uten W og heter Per Villy Guttormsen Smith. Ser også (Geni) at det er en slekt på Furuflaten der noen søsken heter Guttormsen, andre Smith. Så, noe med slektsrøtter.
Q4 Hekter på «ryggproblemer» her også. Men han gjorde det ikke så verst.
