- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Q1 Tror dette må ha vært NM 1964
Q2 13.februar var vel den dagen Jan Egil Storholt vant 1500 m (på sin 27-årsdag)
Q3 2 gull – 2 sølv – 1 bronse
Full pott til Haarberg!
Q1 kunne ingen i hele verden ha klart uten visse undersøkelser. Ragnar Hovland kunne ha trukket disse fire navnene opp av en hatt med en mengde skøyteløpernavn i, altså mer eller mindre tilfeldig. Jfr. noe vi har omtalt tidligere, den sjarmerende, massive sakkunnskapen rundt skøyteløp, som dog ofte scorer mer på spontan entusiasme enn på nøkternhet. Men når vi tolker teksten bokstavelig, så er NM 1964 det eneste der alle disse løperne deltok. De plasserte seg ganske tett på 5000m! (Thomassen 8.10, Holtung 8.12, Nereng 8.14, Ødegaard 8.15). Magnus Nereng (f. 1943) hadde ei spesiell karriere. Dette var det første og eneste senior-NM han deltok i, til tross for en lovende debut. Fra 1970 dukker han opp i noen B-NM, og setter strek med B- mesterskapet på hjemmebane Gjøvik i 1973.
Q2 var lett. Q3 kunne invitere til et feilskjær hvis en overså Lisbeth Korsmo sin tredjeplass på 3000m, Norges første og hittil nest siste OL-medalje for kvinner på skøyter. Men ikke Haarberg. Sterk helligdagsinnsats honoreres med 4 points!Adelskalenderen as at 18.04.2022:
Øivind Øiseth 54.0 points
B. Haarberg 32 points (+4)
KarlA 20.0 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
Willy and the Poor Boys 0.0 points
—
2022- toppen:Øivind Øiseth 10.5 points
B. Haarberg 7.5 points (+4)
Tore Jan Narvestad 4.5 points
Rocambole 3.0 points
KarlA 3.0 points
Fin «skøytetekst» på Facebook- sida for skøytehistorie i dag (eller i går). Det er Pedro De Souto Amado som i lett poetisk språk skriver om sine inntrykk fra de første årene som innvandrer i Norge. Han lærte å like skøytesporten, skjønte at denne var viktig for det norske. En helt ny idrett for han, han trodde at Skjema var en løper fra Sovjet siden mange lå etter han.. Og «heltene på isen leverte rundetider som fikk hjertene til å hoppe». Fine observasjoner og betraktninger!
Minner oss om vår herværende spalte, som nå har hatt en durabelig sommerdvale. Permen med gode idéer i så måte er ikke sprekkeferdig i øyeblikket. Men med høsten og stadig mørkere dager kommer tida for å bla og lese. Så vi får se hva som kan dukke opp.
Inntil videre så dukker det opp et nytt eksempel (på skøytetekst) her i løpet av en dag eller to. Så bare puss brillene!
Bjørn Nilsen
SØNDAG MED SKØYTE-VM I RADIO
Hvor jeg husker søndagene om vinteren
med stua full hos farmor og radioen høyt på:
Direkte overføring av VM på skøyter
med Hjallis knepent i teten etter første dag,
men Gontsjarenko like bak ham
og alt avhengig av 1500-meteren.Åsmund med tabeller på rutepapir
fører nøyaktig inn alle rundetider og poenger
mens NIFF opprømt forteller at flaggene blafrer
og været er pent og oljeisen gir god gli
og sikkert bedre etter hvert
bare disse koffertløperne fra Mellom-Europa
får jabbet fra seg og kommet inn på indre bane.
Farfar rugger på Amerika-gyngestolen sin
og bøyer seg fram for å høre bedre.
Vi andre presser leppene sammen og spenner muskler
og ser oppgitt på farmor når hun påstår
at to løpere er like gode
når det skilte en hel tiendedel i spurten.Under 10 000-meteren sitter vi med åpen munn
og ingen har tid til å gå ut og pisse
før vi endelig hører jubelbruset og NIFF som skriker:
Jeg tror det holder, der inne i siste sving,
kaster begge armene og spurter energisk!
Enogtyve, toogtyve, treogtyve – der!
Jo, det holdt! Han har klart det! Ingen tvil!Da endelig kan vi puste ut og senke skuldrene
og se på hverandre og riste på hodet:
Den Hjallisen, den Hjallisen!
Norsk Verdensmester igjen, gudskjelov.
Så skynder vi oss på do omsider,
drikker kaffe og flirer og snakker
og tar noen forsiktige skøytetak på gangen etterpå –
når ingen ser det.(tekst slutt, forts.)
Bjørn Nilsen (f. 1934) vokste opp i Strinda kommune (co. Trondheim). Han er mest kjent som offensiv og politisk radikal NRK-journalist. Men han har også skrevet bøker, både faglitteratur og dikterisk. Av sistnevnte mest lyrikk. Ei tidlig samling fra 1967 het Innta plassene, tittelen peker i vår retning! Men den hitsatte teksten er fra Veien fram går først tilbake (Gyldendal 1974).
Den skildrer et interiør vi har møtt før: Skøyteløp i stua, med flere generasjoner samla rundt radioen (og seinere, foran svart/hvitt TV). Dette er minner som deles av titusener som vokste opp i Norge i perioden etter andre verdenskrig.
Satsen må leses med ettertrykk: Gjett om jeg husker…! Dette er minner verdt å ta vare på, samhold og fellesskap i Gerhardsen- Norge. Miljøskildringa er lett å kjenne seg igjen i. Men (som også observert i tidligere innslag): Vi kan ikke lese dette som faglitteratur eller sportsjournalistikk! Skøytepolitiet vil kjapt komme i posisjon her, og påpeke at dette VM’et har aldri funnet sted! Det er faktisk et ganske gjennomsiktlig faktum. Men dette svekker ikke styrken i uttrykket (synes jeg). Vekta i teksten ligger på miljø, minne, varm atmosfære: Detaljene er ikke viktige. Den nøyaktige journalisten Bjørn Nilsen har ikke anstrengt seg for å sjekke detaljer her. I dette konkrete tilfellet så må vi også huske på at denne stua (i bynære Strinda) ligger midt i tjukkeste Hjallis- land. Den Hjallisen… Ettermælet blir gjerne noe begeistra overstyrt, letter fra objektiviteten, men på en sjarmerende måte.
Bjørn Nilsen var i slutten av tenåra under Hjallis- epoken. Intuitivt så synes jeg teksten klaffer bedre til en som kanskje var noe yngre! Men igjen: Dette er uransakelig. Og, til de to linjene som tar oss med ut av teksten: Tatt på kornet! På sokkelesten, før golvteppene gjorde inntog. Men gjerne; uten at noen så på. Mange må kjenne seg igjen i dette.
Q1
Hjallis og Gontsjarenko møttes dog i flere VM. Til sammen- hvor mange distanseseiere kunne Hjallis innkassere (over Gontsjarenko) i disse VM’ene!?
Q2
I 1954 delte de to (Hjallis og Gontsjarenko) en sikkert prestisjefylt distanseseier- 5000m. Hvor og vilken begivenhet?
Q3
Hvilken norsk forfatter (f. 1940-45) har uttalt at «Oleg Gontsjarenko var min barndoms E.T.». E.T. var en utenomjordisk figur, aktualisert i filmatisering av Steven Spielberg, som opptok barn og yngre tidlig på 1980- tallet. Forfatteren deler initialer med en OL- vinner på 1500m (menn, skøyter). Og det kan også bemerkes «en viss» navnelikhet!Q Viser til tidligere praksis i tråden. All innsats honoreres!
Q1 Disse møttes vel i tre VM; Hjallis’ tre siste. Etter det jeg kan skjønne var det kun to ganger han greide å slå Gontsjarenko på distansen.
Q2 Bislett: landskamp Norge-Sovjet i februar 1954
Q3 Et vakkert sitat, men jeg kjenner ikke igjen det.
Jeg kjenner heller ikke sitatet, men høres ut som noe Jon Michelet kan ha sagt (Jurij Mikhajlov).
Uansett kan skøyteentusiast Nilsen også fortjene å bli husket for sin innsats i kampen for å bevare Bislett som skøytearena. Han var jo i sin tid initiavtaker til en ganske storstilt postkortaksjon.
Flere som viser sterk høstform her! At Hjallis (i comeback) aldri kom i posisjon til å stille Oleg Gontsjarenko noe særlig i skyggen, det er noe som skøytehistorisk interesserte flest har temmelig klart for seg. Men de overlapper! Teksten til Bjørn Nilsen forutsetter et VM. Og «som trøst» klarte Hjallis i løpet av VM 1954-56 å plassere seg foran OG på to enkeltdistanser: 5000m 1955 og 500m 1956. (Bedre smakte sikkert landskampstatistikken NOR-URS, tre av dem 1954-55. I tillegg til den delte distanseseieren på 10000m under returoppgjøret på Bislett, så var Hjallis generelt best av de to i den aller første sovjetlandskampen i Moskva. Her klarte Hjallis å vinne de to lengste distansene. Og dette føltes nok som en fin skalp, å markere seg så bra vs. den regjerende verdensmester Gontsjarenko.
Også på Hjallis sin plusskonto: Vi glemmer kanskje lett det fine EM’et i Davos i 1954, der Hjallis igjen var langdistansekonge og heller ikke så langt ifra å bli sammenlagtmester).«Oleg Gontsjarenko var min barndoms E.T.» Sitat Jon Michelet. Jeg klarer heller ikke å kildefeste det, men husker det 100% trygt, helt ordrett er jeg overbevisende sikker på. Det kan ha vært et utsagn som ble referert i ei overskrift. I boka om Fotball-VM 1982 bygger JM opp om dette, når han i introduksjonen rundt Sovjet sitt lag skriver —«Men så kom Oleg Gontsjarenko, vant alt og smilte sjenert, som om han bar på en hemmelighet. Han kom fra en annen verden som vi ikke hadde hørt ett eneste positivt ment ord om.»
Haarberg får ½ point for å sette pris på dette episke utsagnet! Og dessuten 3 points for de andre momentene. KarlA får 1 ½ points for å finne fram til Michelet, samt for å drysse litt ekstra heder over Bjørn Nilsen.
Neste kapittel kan komme nokså snart!
Adelskalenderen as at 29.09.2022.
Øivind Øiseth 54.0 points
B. Haarberg 35.5 points (+3.5)
KarlA 21.5 points (+1.5)
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
Willy and the Poor Boys 0.0 points
—
2022- toppen:
B. Haarberg 11.0 points (+3.5)
Øivind Øiseth 10.5 points
Tore Jan Narvestad 4.5 points
KarlA 4.5 points (+1.5)
Rocambole 3.0 pointsMax Aicher til tross
Fredrik Skagen (1936-2017).
Skagen var omtrent like gammel som Bjørn Nilsen (forrige runde). Mens Nilsen bodde rett utafor bygrensa, så levde Skagen mesteparten av livet på Øya, som nesten nærmeste nabo til Trondheim Stadion. Så Skagen var naturlig opptatt av skøytesporten. Som skjønnlitterær forfatter hadde han stor suksess gjennom krimbøkene med antihelten Morten Martens i hovedrollen. Jeg kan ikke huske noe om skøyter fra disse bøkene, Martens kom seg aldri på skøyteløp (bare på RBK- kamp). Men i 2004 ga Skagen ut boka
Fredrik Skagen: En by som ingen ainnen. Trondheim og jeg siden 1936. Gyldendal 2004.
Dette er ei erindringsbok, byhistorie og personlig memoar i ett. På bibliotekene står den nok hos faglitteraturen, men språket og tonen er prega av dikterisk stil og tone. I denne boka er han innom skøyteløp ved flere anledninger.
Siden forrige innslag gikk i mål i form av tidlig utgave av innendørs skøyteløp, så passer det å følge opp tråden med et lite avsnitt fra Skagen. Som tar genren «Skøyter i stua/innendørsidrett» enda et stykke videre:
«Innendørs skøyteløp lot seg også gjennomføre- uten is, på sokkelesten rundt bordet på spisestua. I 1947 greide jeg å overtale mor og far til å delta, henholdsvis som Odd Lundberg og Åke Seyffarth. De gjennomførte tjuefem runder med hendene på ryggen, mens jeg fungerte som starter, tidtaker, rundeanviser, speaker og høyttalermusikk. Far var lydigst, han snøt seg til og med i lommetørkleet på langsidene, mens jeg måtte korrigere mor når hun ikke benyttet ordentlige skjær i svingene.
Etter 10 000-meteren greide Åke Seyffarth nesten ikke å rette opp ryggen, og han antydet at dette ble nok siste sesong for hans vedkommende. Mor skyndte seg å si det samme på vegne av Lundberg».Neppe alle foreldre ville ha stilt opp for tiåringen sin på denne måten! Kjente jeg Skagen rett så er dette en autentisk begivenhet og ikke noe han har funnet på. Inkludert valget av løpere i par. Denne fighten virker frigjort fra virkelige mesterskap eller stevner. Påfunnet er mer i slekt med det vi kan kalle «papirmesterskap», som flere sikkert har bedrevet. Skøyteløp avgjort med terningkast f.eks. Paroppsettet kan virke litt overraskende kanskje, men Seyffarth var jo fersk europamester. Hva skal en si om valget av norsk utfordrer? Noe uventa, noen parametere (tid, sted) tatt i betraktning. Jeg går i Q– modus med denne!
Q1
Inviterer til kort og lett drøfting av tiåringen sitt valg av norsk motstander til den svenske europamester Åke Seyffarth! Hvordan kan det virke litt marginalt- eller ikke? Vi forutsetter at dette stuestevnet fant sted i februar mnd. 1947! (Litt godvilje må til for å bli med på denne leken).Q2
Både Lundberg og Seyffarth truer med å legge opp, jfr. teksten. Begge gikk sitt siste internasjonale mesterskap VM 1950. Men det lurer ei comebackhistorie. Kortversjonen av denne!Q3
Et annet sted i boka forteller Fredrik Skagen at han satt i et kastanjetre utenfor Trondheim Stadion den 13. januar 1951, og fulgte med på hva som foregikk på innsida av gjerdene. Hva var det viktigste utbyttet?Sporty de(n) som tar utfordringene her! Poenger deles ut med raus hånd!
Av og til opplever man noen veldig spesielle tilfeldigheter i livet: I akkurat disse dager leser jeg nemlig boka «God natt, elskede» av Fredrik Skagen, hvor handlingen i stor grad finner sted nettopp på Øya i nærheten av gamle stadion. Fredrik Skagen er en veldig god forfatter som anbefales dersom man liker krim! (For min egen del er det også en stor bonus å få all slags referanser til kjente bydeler steder fra min egen hjemby).
Q1: Falken-løperen Sverre Farstad ble nr. 2 i VM i februar 1947, og sånn sett er det vel noe spesielt å velge en østlending. Men for alt jeg vet handler dette om en viss rivalisering mellom de forskjellige bydelene. Falken var vel en typisk arbeiderklubb, mens Skagen tydeligvis vokste opp i litt mer mondene strøk?
Q2: Odd Lundberg deltok ihvertfall i NM lenge etter 1950, men noen spesiell comeback-historie kjenner jeg ikke til.
Q3: Hjalmar Andersen 8.07,3 – ny verdensrekord.
Q1. Bortsett fra at en kunne forvente at en tiåring ville ty til lokale helter, synes jeg valget av Odd Lundberg virker logisk. Lundberg vant det uoffisielle verdensmesterskapet året før og i NM i slutten av januar 1947 hadde han beste poengsum etter å ha vunnet to distanser og blitt nr. 2 og 3 på de to øvrige (men endte utrolig nok likevel bare på sølvplass da Henry Wahl vant tre distanser).
Sverre Farstad var riktig nok fersk bronsemedaljør fra EM, men der deltok ikke Lundberg, og i det mesterskapet sto ikke 10000 m på programmet. I NM endte Farstad på niendeplass, drøyt 6,5 tidspoeng bak Lundberg; så ja, det var absolutt grunn til å tro at Lundberg var rett mann til å ta kampen opp med Åke Seyffarth.
Q2. Etter at Lundberg av velkjente grunner bare hadde deltatt i noen få småstevner ut over på ‘50-tallet, kom han sterk tilbake på Fagernes i mars 1958, hvor han satte personlige rekorder på 5000- og 10000 meter. Året etter ble det deltagelse i landskamp mot Sovjet. NM-start så sent som i 1961.
Q3. Det viktigste som skjedd 13. januar 1951 var selvsagt verdensrekorden på 5000 m. Men i tillegg satte Hjallis også personlig rekord på 500 m med 43,7, en tid han aldri greide å forbedre.
Seyffarth vs Lundberg/Haarberg vs Øiseth!
Q1 Luftig problemstilling uten fasitsvar. Sjøl tenkte jeg mest på det faktum at Henry Wahl helt ferskt var blitt norsk mester, nettopp på Trondheim Stadion, Øya. Og at han ville hatt status som lokal helt. Som påpekt så er dette en marginal tittel, for Odd Lundberg hadde klart mye bedre sammenlagtresultat. Fredrik Skagen kan ha vært en sånn tenksom tiåring, og som derfor hadde sympati med OL. Men i Trondheim var det ikke mye malurt i denne pokalen. Wahl ble hylla for alt han var verdt, inkludert i Adresseavisen og sikkert nok også på Øya (sjøl om dette ikke var noe arbeiderstrøk akkurat, og Trondheim Stadion var TSK- bastion). Sosiologisk moment: Både Wahl og Lundberg hadde fortid i AIF.
Q2 Odd Lundberg hadde fortjent en egen biografi mellom to permer. Langt kjedeligere personer har blitt det til del! Han og Finn Hodt møtte hverandre i ett NM: 1940. Så kom krigen, og etter den fikk Hodt landssvikdom og ble utestengt fra idretten noen år. I de første etterkrigsårene ble Odd Lundberg både norsk mester og verdensmester. Fra og med 1951 er tydeligvis Finn Hodt «tilgitt» av de fleste. Men ikke av Odd Lundberg. OL deltok i NM 1946-50, FH 1951-1960. Lundberg nekter å starte der Hodt starter. I 1960 er Lundberg omtrent 43 år, og Hodt 40. Hodt finner det «endelig» for godt å gi seg. Da synes Lundberg at det er tid for NM-comeback (etter ti blanke mesterskapsår), og deltar i 1961. Mer demonstrativt kan det neppe bli! (I WSSSA-Skøytenytt Norske mesterskap på skøyter oppgir registeret at Lundberg er NM-løper også seinere på sekstitallet. Men det stemmer nok ikke). Samme mønster (personlig boikott) er det også i landskampdeltakelse! Odd Lundberg vakte oppsikt med internasjonalt comeback i landskamp mot Sovjet, i Moskva januar 1959. Hodt var ikke på laget. Men på Bislett mot Finland fjorten dager seinere var rollene bytta om. Tilfeldig eller ikke?
Odd Lundberg er på denne måten en konsekvent paradefigur for alle som mener at idrett og politikk ikke kan isoleres fra hverandre. (Fantes det, i tillegg til det politiske, et personlig anliggende i forholdet OL/FH? Angiveri? Mener å ha sett det nevnt).
Q3 Ni seniorer og tretten juniorer til start i dette stevnet. Ingen store forventninger, og «kun» 2000 tilskuere). Ingen fotografer til å forevige! Hjallis ankom, og tok noen prøveskjær. «Du store min for en glid!» Og så fikk han et rart glimt i øyet! Og rekordsetteren (som passerte 3000m på 4.52) får følgende beskrivelse i samtidig trondheimspresse: Sterk som en bjørn og smidig som en kattunge!
OKTOBERFEST: Kan ikke skille deltakerne på innsats og vurderinger. Det må bli 4 points på begge!
Adelskalenderen as at 02.10. 2022:
Øivind Øiseth 58.0 points (+4)
B. Haarberg 39.5 points (+4)
KarlA 21.5 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
Willy and the Poor Boys 0.0 points
—
2022- toppen:B. Haarberg 15.0 points (+4)
Øivind Øiseth 14.5 points (+4)
Tore Jan Narvestad 4.5 points
KarlA 4.5 points
Rocambole 3.0 pointsOg dagen i dag er 105- års fødselsdagen til Odd Lundberg!
(Nr.27 i en serie på xx)
Oddbjørn Aardalen
SØRVESTLEG VIND
Det skulle lukte kokte poteter, ertestuing og mammas kjøttkaker
i brun saus, eg skulle sitje i det vesle smalskuldra kammerset
med arket ferdig linjert, det skulle vere EM på skeiser og radioen
og Halvdan Hegtun skulle vere klar med fyrste par på 500: Boris
Sjilkov, CCCP og Roald Aas; pappa skulle brått stå her, fjøslukta
sigande ut av den magre kroppen, seie: Så tidleg som i år kan eg
aldri hugse å ha sett hasselen bløme.Dette prosadiktet ble presentert 27. juni i år på Facebooksida Forum for skøytehistorie. Det var diktskaperen sjøl som la ut teksten. Den ble godt mottatt, umiddelbart 166 tomler opp, og én leser dro sammenlikninger med Alf Prøysen. Uansett så har diktet poetisk kraft!
Dette innslaget står godt til de nært foregående Skøytetekster. Vi kjenner igjen helgene, i stua, med familiesamling og skøyter på radioen. Det smalskuldra kammerset– dette er et konkret minne og ikke noe kunstnerisk oppdikta. -Men hvordan skal vi forstå han som brått kommer inn i teksten og i stua? Trår han inn som en kontrast, et slags korrektiv? Markerer pappa en avstand mellom det virkelige, vesentlige livet (markens grøde) og noe sekundært; radiounderholdning? I så fall, hvis dette er budskapet, så mister stuestemninga fort det meste av glansen! Gledesdreper?
Men nei! Sånn vil vi ikke lese denne teksten. Pappa kompletterer den grunnleggende godstemninga. Det er lørdag og forestående helg, kjøttkaker, familien er samla, og det er EM på skøyter. Når så pappa (som også gler seg til første par på 500m) i farten kommer med løfterike prognoser for våren og voksteren, da kan det omtrent ikke bli mye bedre.
Som i mange av de andre skøyteteksteksemplene, så er heller ikke dette et fotografisk minne om et gitt skøytemesterskap. Jeg tror jeg har lett forgjeves etter et EM som ble innleda med disse to løperne i par på 500m. Men som miljøskildring så svekker ikke dette inntrykket av teksten i det hele tatt.
Oddbjørn Aardalen (f. 1944) visste jeg ingen ting om fra før. Men det viser seg at han er forfatter på ordentlig! Siden 2005 har han gitt ut åtte samlinger med tekster, mest lyrikk. Han er fra Vennesla i Agder, og bøkene hans er gitt ut på Setesdalsforlaget og andre lokale forlag. Om Sørvestleg vind står på trykk i ei av samlingene, vet jeg ikke. Jeg har sett et par av dem, og kommer kort tilbake til forfatter og forfatterskap i avrundende post.
Q1
Sett at Roald Aas og Boris Sjilkov møttes i par på 500m (i ett eller flere europamesterskap): Hvordan ville mest sannsynlig utfallet blitt? (De deltok sammen i fem EM på rad).
Q2
Undertegnede (med flere) traff Boris Sjilkov på bussen den 3. mars 1988. Dette var i en lang nedoverbakke. Hvor kom bussen fra, og hvortil skulle den?!
Q3
Undertegnede (med enda flere) har også vært på busstur med Roald Aas m. frue. Reisa starta den 14. februar 1990. Hva var endeholdeplassen (navn på by)?
(hvis datoene ikke er korrekte, så dreier det seg om en feilmargin på ett døgn)
Points til alle deltakende gode busser.
Svaret på Q2:
Bussen kom fra skøytebanen; Medeo, og skulle ned bakkene til Alma Ata, (Almaty).
Q1: Jeg vet heller ikke om de noen gang møttes på 500 m i EM, men de fem gangene begge deltok i EM var Sjilkov hver gang den beste, med en margin mellom 0,1 sek. i 1955 til 1,6 sek. året etter.
Q2: Svaret er selvfølgelig som allerede gitt av 38.08 Owe: Alma Ata
Q3: Byen må være Innsbruck hvor VM gikk 17. og 18. februar 1990.
38.08 Owe var raskt ute med å avsløre bussturen fra Medeo til Alma Ata (eller Alma-Ata) som jeg mener vi kalte byen enda da. Det er 900 høydemeter ned. Kanskje én av titusen spurte på norsk gate kunne hatt en viss resonneringskapasitet her? Her inne på forumet er ikke forholdstallet fullt så imponerende, men likevel. 2 points!
Øivind Øiseth argumenter for dårlige odds for Roald Aas i møte med Boris Sjilkov på 500m. Og er like imponerende han, som Owe, i å avsløre busstur til Innsbruck! (Dette var første utenlandstur arrangert av Norway Supporter Team. Og Roald Aas var meget sympatisk reisefølge). 3 points til ØØ.
———————————Litt tilbake til
Oddbjørn Aardalen (f. 1944).
Han begynte altså skrive dikt i voksen alder. Første samlinga het Grønn resept, og kom ut på Setesdalsforlaget i 2005. Den åttende og hittil siste kom i 2021 på Bokhuset forlag (Tvedestrand) og har den friske tittelen Norsk Bonde- og Svarttrastlag. Dette signaliserer et offensivt diktertemperament, synes jeg!
Aardalen er utdanna som forstmann ved Norges landbrukshøgskole, og har jobba med skog og skogbruk hele det yrkesaktive livet. Dette gjennomsyrer mange av tekstene hans: Naturen og årstidene. Og samtidig med tanker om det å ha levd ei god stund på jorda, og at livet ikke varer evig. Kanskje spor av påvirkning fra Predikerens bok (G.T.): Ei tid for å så, ei tid for å høste/Le og gråte/tie og tale/… Det er ganske naturlig å sammenlikne Aardalen med Olav H. Hauge. Som var gartner og dreiv med frukttrær. Lik bakgrunn, som fører til et visst slektskap i tenke- og skrivemåten.Ei av de tidligere samlingene til Aardalen heter Rundetid (2012)! Så helt tilfeldig er ikke skøyteteksten. I 2012- samlinga står dette diktet
Vakne frisk og langsam
Som ein kunstisbane
utan rekordar, tenkje
at i dag, akkurat i dag
skal eg gå ein runde
med meg sjølv
akkurat så bedageleg
at eg greier å henge med-Som igjen kan assosiere til O.H. Hauge og diktet Skeiserenn, referert i sin helhet tidligere:
Og du fell inn i di eigi takt/og kappskrid med deg sjølv/Meir kan ingen gjera.
Sjekk ut Oddbjørn Aardalen hvis du liker å lese ettertenksom lyrikk!
——————–Ajour AK i ny post!
Adelskalenderen as at 17.10. 2022:
Øivind Øiseth 61 points (+3)
B. Haarberg 39.5 points
KarlA 21.5 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
38.08 Owe 2.0 points (+2)
The Muswell Hillbillies 0.0 points
—
2022- toppen:Øivind Øiseth 17.5 points (+3)
B. Haarberg 15.0 points
Tore Jan Narvestad 4.5 points
KarlA 4.5 points
Rocambole 3.0 points
38.08 Owe 2.0 points (+2)Hanne Ørstavik: Kjærlighet (roman). 1997.
Skøytetekst? Veldig tynn tråd her. Men ikke helt uten interesse for skøytelesere!
Hvem: Hanne Ørstavik, f. 1969, i Tana. Bodde der til hun var 16 år.
Hva: Dette er en av de første romanene til Ørstavik. På overflata er det en veldig lett tekst å lese. Men det er samtidig en sjokkarta leseopplevelse, om forholdet mellom ei mor og hennes ni år gamle sønn, Jon. Så, dette er en paradoksal boktittel. Forhold mellom generasjonene er et tilbakevendende tema hos Ørstavik, men etter hvert som langt mer krevende leseutfordringer enn her.
Mora (Vibeke) har flytta fra sør til nord i landet, som nytilsatt kulturkonsulent i en spredtbebygd kommune. Sønnen Jon er med på lasset. Handlinga foregår i løpet av et døgn. Det er vinter, mørkt og kaldt. Det er dagen før Jon sin niårsdag. Tankesettet hans er mer likt en fjortenårings. Barndommen må ha vært bratt og fort unnagjort. Et omreisende tivoli står sentralt i handlinga, et lavkulturtilbud som Vibeke i utgangspunktet hever seg over. Dette er også et element som dårlig passer inn i ei realistisk skildring av mørkeste vinteren i det nordligste! Et karnevalistisk innslag i mørketida. -Men mer enn dette trenger vi ikke referere om innholdet i Kjærlighet.Når: Kulturkonsulenter er barn av seint 1970- tall og framover? Andre detaljer rundt barne- og ungdomskultur plasserer teksten tryggest på 80- tallet. Vi kan også tillate oss å skjele litt til forfatteren, som bodde i Tana og ble ti år i løpet av 1979.
Hvor: Egentlig kan vi la være å interessere oss for mye om hvor handlinga i en dikterisk tekst foregår. Men akkurat i vårt smale anliggende så blir det interessant (og nødvendig, når vi beveger oss på en av de smalere stiene i teksten).
Mer om Hvor og Skøyter i neste postering!
Hanne Ørstavik har ofte vendt tilbake til Tana og Finnmark i bøkene sine. Sjøl om mørketidslandskapet i Kjærlighet kan passe inn både her og der, så fristes vi til å tenke Tana når vi leser. Dog, dette er en langstrakt kommune. Og teksten omfatter et spontant besøk til en by ikke så langt unna, som det er litt problematisk å plassere på det virkelige kartet. (Både Kirkenes og Vadsø kan være i aksjonsradiusen, men dette sprenger de realistiske rammene).
Det er i tilknytning til skøyteinnslagene at vi oppmuntres mest til å spekulere i konkret geografi! At det dukker opp noe som har med skøyteløp å gjøre i denne romanen, er både forbløffende og helt uventa!
Her er den mest sentrale skøytepassusen:
(Jon skal selge lodd for idrettslaget, og banker på hos naboen, en eldre mann. Han kjøper likegodt hele loddboka. Jon forteller at han har meldt seg inn i laget for å begynne med skøyter(!) Den gamle mannen vil vise Jon noe).-Se på disse, sier mannen til Jon.
Han snur seg, han holder opp et par brune skøyter.
-Håndsydde. Jeg fikk dem av faren min.
Mannen rekker skøytene fram for at Jon skal ta på dem. Jon går noen skritt fram og kjenner på det stive læret med fingertuppene, skøytene dirrer, den gamle mannen skjelver på hånda. -Det var stort dengangen, sier han. -Håndsydde skøyter på jern. Ingen i bygda hadde det. Jeg vant Kalottløpet med dem, det kom unggutter fra Rovaniemi, Utsjok, Neiden og videre innover, russere. Vi gikk på Storvannet. Tusen meter. Før Stalin og helvete og Hitler og hele faenskapen. På svartis. Det er før snøen faller, når isen fryser bar.Litt seinere treffer Jon et par jenter som går på skøyter (på bygdevegen). «Jenteskøyter», tenker han. De spør om Jon har skøyter. Han forteller da at han er på skøytelaget i IL Forsøk, «men jeg er ikke så veldig god ennå, jeg har ikke nok trening». Han forteller om den gamle mannen og skøytene. Jentene har ikke hørt om Kalottløpet. Men den ene jenta forteller at broren hennes er tolv år, og at han er «den beste på skøyter i hele fylket».
IL Forsøk finnes i virkeligheten, kjerneområde Seida. Men jeg kjenner ikke til at det er skøytetradisjon der. Neiden er i Sør-Varanger og Utsjok er på finsk side av Tana-elva. Alt dette gjør det fristende å feste teksten til Tana. Men mer interessant er stoffet knytta til «Kalottløpet», og det før krigen. Med deltakere fra både Finland og Sovjetunionen. Dette kan kanskje godt være 100% oppdikta stoff. Men i så fall: For et merkelig emne å dikte på, med Tana som utgangspunkt! Sjøl så er jeg helt blank på Tana og evt. skøytetradisjoner. En forsiktig antakelse kan være at Hanne Ørstavik, i barndommen i Tana, har kjent en mann med tilsvarende skøytehistorikk. Jeg synes det høres mer sannsynlig ut enn at dette er rein dikting! Uansett så gir denne teksten mer rom for skøytesport og -tradisjon enn det vi forbinder med Tana i virkeligheten. Vi må bare lure.
Q i ny post!
Q1
Hva er historisk den største internasjonale skøytebegivenheten på Nordkalotten?
Og hva var den beste nordiske distanseplasseringa ved denne og v. hvem!Q2
Hva ser ut til å ha blitt kraftsenteret for skøytesport på Kola-halvøya! Ligger i
Murmansk Oblast, og åsted for Barentskampen 2017.Q3
Hva er den nordligste banerekorden på 500m menn i Finland, og hvor??
Gjerne med rekordinnehaver og tid.Points å vinne for alle deltakere i nord og sør! Oppsummering etter hvert, inkludert kort kartlegging av skøytesamarbeid over grensene i nord.
VM i sprint for kvinner og menn Tromsdalen kunstisbane i 1990.
Else R. Ytterdal nummer 5 på 1000 meter første dag
trykkfeil : Nummer 6 , ikke nummer 5
Q2 : Ologenorsk
