- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Som nesten alltid, rette svar avgitt!
Hvis vi skal fordele 4 points for tre svar, så bestemmes det at B. Haarberg får 1 1/2, KarlA 2 1/2.
Q 3: I Elg heter diktet «Applaus for Rolf Falk-Larssen VM på skøyter Bislett 1983″. Dette er en lett justert versjon av hyllesten som sto i En sirkel is.Adelskalenderen as at 15.01.2022:
Øivind Øiseth 43.5 points
B. Haarberg 27.5 points (+1.5)
KarlA 19.5 points (+2)
Tore Jan Narvestad 12.5 points
19 9.0 points
Lonely hearts club band 0.0 points
—
2022- toppen:
Tore Jan Narvestad 4.0 points
B. Haarberg 3.0 points
KarlA 2.5 pointsFor spesielt interesserte: Hyllesten til RF-L kom første gang i bokform i «Elg»(1989). Dette er den fyldigste versjonen, med gjentakelser av like linjer. Versjonen i «En sirkel is»(1994) er stramma inn i form, men ikke i innhold. Så det er upresist, det jeg sa i forrige postering. Her er den strammeste versjonen, fra -94:
FALKEN PÅ BISLETT, VM 83
Din innsats. Vår honnør.
Bislett er en gyllen dør.Femtenhundres siste sving.
Bislett er en gyllen ring.Mange brølte. Også Vold.
Men kun én ble Tordenskiold.
——Ad Charles «Chuck» Burke (USA), f. 1930: Bortsett fra noen løp i Davos i januar 1956, opptrådte han internasjonalt kun ved to anledninger: OL 1952 og OL 1956. Begge ganger med meget beskjedne plasseringer. Men han lever fortsatt!
Olav H. Hauge: Kuppern skrid i Squaw Valley (dikt). Fra samlinga På Ørnetuva, 1961).
Eg har òg teke premi på skeisor, eg vart
nummer fire i eit skulerenn då eg var åtte,
etter han Leiv.
Men dei hine hadde stålsette skeisor,
og eg berre jarn.
Eg hadde kjøpt mine hjå urmakaren,
eg tok dei som hadde
største snablane.Men no skrid Kuppern i Squaw Valley!
Eg har ikkje tenkt å gå nokon 10 000 m,
men ordi fær ein djervare sving,
og ho mor grip fastare um staven.Tida er inne for dette! Det mest kjente skøytediktet som finnes (Norge), kanskje det mest kjente og viktigste idrettsdiktet, og ditto OL- dikt. Muligens bør vi rangere Nordahl Grieg foran, med hans Sprinterne (1936), om Niggeren Owens på Olympiastadion i Berlin. Men i denne sammenheng er ikke sølv nederlag. Begge disse diktene får plass i selv de mest kresne antologier over norsk lyrikk. I tillegg kommer at et nytt OL nærmer seg, og at Kuppern nettopp har fått mye oppmerksomhet i Aftenposten Historie Nr.1/2022.
Det er rart å tenke på at Nordahl Grieg og Olav H. Hauge var nokså jevngamle, f. 1902 og 1908. Men i litteraturhistoria så møtes de aldri. I lyrikken var Grieg tradisjonalist, med respekt for patos, rim og rytme. Da han omkom i 1943 så var Hauge ennå ikke kommet ut av blokkene som dikter og som fritt menneske. Som lyriker frigjorde han seg fra strenge formkrav, og tilhører sekkebetegnelsen modernisme.
I de åtte første linjene så tar dikteren oss først med tilbake til rundt 1916. Hvor er vi? For Olav H. Hauge så var det Ulvik i Hardanger hele livet. Aksjonsradiusen inkluderte kanskje Voss? Uansett så markerer han at han står i en tradisjon: Skeiseløp. Han har fått premie for en fjerdeplass, etter han Leiv. Hvordan forstår vi dette? Tok Leiv tredjeplassen? Jeg velger å tro at han Leiv er selveste storskridaren, den som Hauge minnes som sin barndoms skøyte-Ess. Det er heller ingen grunn til å tro noe annet enn at Leiv er en sann person. Det er fristende å lete (jeg har), men laurbær til den som finner ut noe! På denne tida gikk en på skøyter når og hvor det fantes is, og det var helst naturis. Også når det gjaldt skulerenn så var disse ofte fritatt fra distansenormer og oppmålingsvesen. Akkurat som de frie versene!
Linje fire og fem er dette diktet sin downperiode, synes jeg. Disse opplysningene virker noe motstrøms i en tekst som ellers har jamn oppdrift. Men opplysninga om urmakeren, den er herlig! I våre dager får du ikke kjøpt lengdeløpsskøyter i sportsbutikkene engang. At urmakeren (Ulvik? Voss?) sørga for flere bein å stå på, utenom kjernebransjen, er bare naturlig. Skøyter var bærekraftig. Og i omtalte nr. av Aftenposten Historie (1/2022) er det en lengre artikkel om Klokkenes historie. Her går det fram at en klokkemaker trengte vanlige tenger, hammere og skrutrekkere i utøvelsen av yrket sitt. Så det er kanskje flere fellestrekk mellom en urmaker og skøyter enn bare stoppeklokker?Men så er det et sprang i teksten, til 1960, 27. februar: Kuppern skrid i Squaw Valley. I California, 1876 moh. Men, helt magisk, så deles oppmerksomheten med Ulvik i Hardanger, nesten nede på havnivå. Hauge var over 50 år i 1960, så ho mor med staven er nok hans egen mor. Ellers var ofte tre generasjoner samla rundt radioen om slike opplevelser, men akkurat i denne heimen så var det ingen tredjegenerasjon. Ellers så kunne dette ha vært hvorsomhelst i Norge, men ingen steder ellers i verden. Det er ikke tilfeldig at Jan Erik Vold (i Sangen om Bislett) slår fast at Kuppern betyr like mye for norsk selvfølelse som Olav H. Hauge. Selvfølelse, i all beskjedenhet. Det er det som dette diktet handler om.
I diktet Skeiserenn (fra Dropar i Austavind, 1966) skriv Hauge (utdrag):
Du startar i lag med storskridaren(..)/Du veit du kan ikkje fylgje han(..)/
Han glid ifrå deg, glid ifrå deg, glid ifrå deg/Det kjennest litt skamfullt
med det same/Til det kjem ei merkeleg ro yver deg, kan ikkje storskridaren fara!Du gjør ditt beste: Meir kan ingen gjera.
Skøyteløpet er her større enn seg sjøl. Bare Kuppern skrid i Squaw Valley. Men du og storskridaren finns overalt!
Q1
Hvem gikk i par med Kuppern på 10000m i Squaw Valley?Q2
Kuppern skreid 10000m på 15.46.6 i Squaw Valley i 1960. Hva brukte han på Voss i 1955?Q3
Under «generalprøven» foran OL 1960 viste ikke oljeisen i Davos seg fra sin beste side. Kuppern ble nr. 7 på 10000m. Hva hadde tida hans holdt til (plassering) under OL, tre uker seinere?Premiepoints til alle deltakere! Og muligens noen tilleggsmomenter i neste sending.
q1 Arnold Uhrlass?
q2 9.18.1 (nr.2 etter Per Ødegaard)
q3 Nr.21Er enig med Rocambole når det gjelder Q1 og Q3, men på Q2 er svaret avgitt for feil distanse (som dessuten ble gått i Bergen), så her svarer jeg 17.37,3.
Oops, nevrokjemisk feilkobling på q2. q3 ble funnet med et kjapt nettsøk, og q1 ble lirket frem fra et eller annet gjemmested i hjernebarken, der backingen fra orakel ØØ øker sjansen radikalt for at Arnold går inn.
Arnold Uhrlass var rett makker for Kuppern. Han fikk en hederlig femtendeplass, og 16.49.3 er omtalt som sk. amerikansk rekord.
Kuppern på 10000m i Davos, tre uker før OL, var ikke så lett kanskje, hvis en ikke kom på at det samtidig dreide seg om VM 1960 (det 54.) Rocambole svarte rett på disse momentene, og tildeles derfor 3 points. Øivind Øiseth retta opp førstnevntes feilkobling, og får 1 1/2 points. 1/2 point også til B. Haarberg for atmosfærisk lenke til historisk film!Her er en liten privatsfærisk tilleggsoppgave, og jeg venter med å ajourføre Adelskalenderen til etter fristen for opplysninger til denne: Fredag (i morra) kl. 20.00
Q4
Personlig så har jeg ikke noe minne om Kuppern på 10000m i Squaw Valley. Men jeg husker 1500m! Følgende minne knytta til dette: På ettermiddagen 26. februar, etter løpene, var mor mi og jeg på kjøkkenet. Noe gikk på tverke for henne, og hun mista et eller annet på gulvet. En liten latter slapp ut av meg. Hun spurte litt kvasst, hva som var så morsomt. Jeg svarte da at jeg måtte flire når jeg tenkte på at Grisjin og Roald Aas fikk delt seier på 1500! – Så til Q– momentet: Jeg har det for meg, da jeg hørte på radioen, at det ble sagt at Grisjin hadde fire sekunder å gå på ift Aas, før sisterunden. Kan det stemme?! En pott på 2 points fordeles til den/de som kan arrestere eller attestere dette.Jeg har også hørt/lest at Grisjin hadde ledet med fire sekunder da det var en runde igjen, men protokollene fra stevnet (som bare opererer med hele sekunder) sier tre:
Grisjin 26 – 58 – 1.32 – 2.10,4
Aas 28 – 60 – 1.35 – 2.10,4
https://www.olympedia.org/results/1006
Jeg har «forsket» litt på dette i dag. i Nasjonalbibliotekets arkiver fant jeg del 2:2 av 1500 m i Squaw Valley. Del 1:2, hvor opptak av løpene til Aas og Grisjin må være, er jeg dessverre ikke i stand til å finne, men av sammenligningene Knut Bjørnsen gjør i forhold til andre løpere fremgår det at Roald Aas har passeringstidene 28 – 1.00 og 1.36, så Quizmasters minne om fire sekunders differanse mellom Aas og Grisjin ser ut til å stemme.
Jeg tror det er stor grunn til å tvile på riktigheten av disse passeringstidene, som gir rundetidene 32 – 36 – 34,4. Selv om vinden sikkert kunne gi merkelige rundetider tror jeg Oddvar Foss/Knut Bjørnsen må ha bommet litt på 1100 m passeringen til Roald Aas. 1.35, som protokollen sier, virker langt mer sannsynlig.
Tiden til Uhrlass må ha hatt en kort levetid som amerikansk rekord, da Ross Zucco gikk raskere i et senere par (16.37,6). Uhrlass deltok for øvrig i banesykling i OL 1964.
OL 1960 er – såvidt jeg vet – eneste gang Zucco deltok i internasjonale løp. Omkom i bilulykke sommeren 1960.
ØØ mildt sagt helhjerta innsats her! 2.0 points uten tvil.
Hans funn svekker ikke barndomsminnet, sjøl om det aktuelle lydsporet ikke har vært å oppdrive. Jeg var åtte år og hadde klart for meg at 1500 ikke var Grisjin si sterkeste side. Men med 4 sekunder til gode hørtes det håpløst ut for Aas sin del. Etter at resultatet var kjent, med delt førsteplass, så syntes jeg det var det BEST mulige utfallet. Altså BEDRE enn om Aas hadde vunnet aleine!Nå beveger vi oss bort fra Kuppern og O.H. Hauge. Men Tore Jan sin bemerkning er utvilsomt interessant. Opplysninga om «am.rek.» for Uhrlass mente jeg at jeg fant i samtidig presse. Og ved ettersyn så stemmer det, jfr. Oppland Arbeiderblad 29.02.60. Tida til Zucco er ikke markert tilsvarende. Dette må da være en brist! Begge tidene var av verdensklasse. Det kan vel bevises at Zucco gikk etter Kuppern/Uhrlass i et av de første parene. Så da stemmer det at den ferske rekorden ble forbedra av Rosslyn «Ross» Zucco seinere på dagen. Tida hans var bare 1 sek. svakere enn verdensrekorden før denne dagen.
KarlA belyser Zucco og hans triste skjebne. TJN og KA får hver 1/2 point for gode bidrag til atmosfæren i denne lille andedammen!Mens Zucco altså aldri før eller seinere var i sving på den internasjonale arenaen, så fikk Uhrlass treffe Kuppern seinere, i Karuizawa 1963. Regner med de hilste på!
Neste Skøytetekster blir antakelig postolympisk!
Adelskalenderen as at 28.01. 2022:
Øivind Øiseth 47.0 points (+3.5)
B. Haarberg 28.0 points (+0.5)
KarlA 20.0points (+0.5)
Tore Jan Narvestad 13.0 points (+0.5)
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points (+3)
All The Young Dudes 0.0 points
—
2022- toppen:
Tore Jan Narvestad 4.5 points (+0.5)
Øivind Øiseth 3.5 points (+3.5)
B. Haarberg 3.5 points (+0.5)
Rocambole 3.0 points (+3)
KarlA 3.0 points (+0.5)Litt upassende timing kanskje. Men tribuneglimtet her kan kanskje være et slags apropos..
Audun Briseid: Oppvekst i Andeby. 1971.
Dette var debutboka til Briseid (f. 1948). Etter dette ga han ut tre bøker til på 1970- tallet. Nr. 2: Hvem kan hjelpe Neil Young å finne veien hjem? (1974) var modellert som et «dobbeltalbum» (2xLP), og det lengste sporet (tittelsporet) handla om en rockfestival seint på 1960- tallet, med gruppa Buffalo Springfield i sentrum. Her var Briseid forut for si tid, og denne boka har fått en viss kultstatus (og det ikke bare i Norge!). Den fjerde boka, Kjedereaksjoner (1977) var en tidlig tekst med industri/miljøproblematikk. Men etter dette tette programmet så ble det helt stille rundt Audun Briseid, han ga ikke ut flere bøker. Sånn kan han likne på en og annen lovende skøyteløper.
Oppvekst i Andeby er nettopp en oppveksttekst, der kjerneområdet er Nordre Aker i Oslo. Dette er ikke noen roman med begynnelse og slutt, boka består av ni episodeliknende kapitler, med samme forteller. Miljøet han vokser opp i er øvre middelklasse, universitetsfamilie (dosentsjikt). Naboskapet domineres i tillegg av NRK-ansatte. Den første kategorien leder kanskje an, økonomisk og materielt, men ungene fra Marienlyst- leiren har de overlegent morsomste juletrefestene! I nært nabolag finnes det også et annet sosialt lag. Her bor folk i brakker fra krigens dager, og det er et spent forhold mellom disse to oppvekstmiljøene. Fortelleren holder dog i hele teksten en viss analyserende stil, med atskillig ettertenksomhet rundt sosiale forskjeller og utfoldelsesmuligheter. Gjennom hele boka er dette en tekst som både gir og tar.
Skøytealibiet er ikke betydelig i denne boka. Hovedpersonen «løp i Heming og skøytet i ASK». Heming er et allidrettslag fra nokså beste vestkant. Teksten er opptatt av å skildre de ulike sosiale kodene som gjelder i disse polariserte miljøene. (Heming: «De sa ikke hei, men hei-hei»). Og medlemmene heter for eksempel Blom, Klaveness, Treschow og Gedde Dahl. (…) «I Heming ble vi kjørt fra konditoriet ved Vinderen av opphissete fedre i private biler på firmaets regning». I ASK hadde guttene svarte boblejakker som var litt for store fordi de gikk i arv fra eldre søsken. «I ASK ble jeg kalt overklassing da jeg kjøpte ny trikot en uke før utsalget begynte. Hemingguttene regnet meg som underklasse, og skøytegutta tok meg for overklasse. Jeg visste ikke hvor jeg hørte hjemme. Det er middelklassens gamle problem».
Vi må vel anta at forfatteren har operert på innsida av de miljøene han skildrer. I forbindelse med et skøyteløp i Larvik sier han at han vet han er god for under 1.46 på tusenmeteren. Men jeg har ikke klart å finne ut noe om den evt. unge skøyteløper Briseid. Boka er på 125 sider, og skøytestoffet kan kanskje strekkes til 10%, fordelt på tredjesiste og nestsiste kapittel.
Q1
Teksten tar oss med innenfor murene under EM 1962.
«På 10000 m er start og mål på samme sted, og jeg maste meg inn i menneskemassen mens Knut Johannesen løp mot XXXXXXXXXXX som hadde vunnet 5000m. (…) Se hvordan Kupper’n dreper kommunisten på vekslingssiden!»
Dette sitatet demonstrerer forskjellen på dikting og virkelighet. Forfatteren bruker et navn (sladda av meg) som ikke holder mål ut ifra sportsjournalistisk vinkling.
(a)-Hvem var Kupperns virkelige makker på 10000m i mesterskapet («kommunisten»)?
(b)-Løperen som forfatteren bruker i teksten hadde sin internasjonale mesterskapsdebut i dette EM’et, og fikk aldri bedre sammenlagtplassering seinere, enn her. Hva kan sies om innsatsen til denne løperen på denne titusenmeteren? Og hvem er han? B.m. «Sensasjonsmann».
Q2
Hvem er norsk skøytesport sin wonderboy, f. 1948?Points til alle som engasjerer seg!
Q1
(a) Kupperns makker var Robert Merkulov
(b) Tror det må være Günter Traub. Han ble nr. 2 på 10000 m, kun 0,8 sek. etter Kuppern
Q2
Dag Fornæss er den jeg synes passer best til betegnelsen «norsk skøytesports wonderboy f. 1948».
Øivind Ø greier brasene!
I den virkelige verden så møtte Kuppern den vordende europamesteren Robert Merkulov på 10000m, EM 1962. Personlig så minnes jeg forøvrig at det var gjengs at Merkulov ble unt dette mesterskapet etter lang og god innsats siden 1954. Samtidig visste vi at Kositsjkin, europamesteren fra året før, sto over EM for å konsentrere seg om VM 1962, i Moskva.
Dikterisk og usensurert så er Briseid sin versjon slik:
(…) mens Knut Johannesen løp mot Günther Traub som hadde vunnet 5000m. (…) -se hvordan Kupper’n dreper kommunisten på vekslingssiden! Jeg kunne ikke puste, men en som sto med haken på skulderen min, svarte: Traub er vest-tysker. -Nazist altså, gaulet han og (…)
Idrett og politikk er en lang tradisjon!
Günter Traub debuterte internasjonalt i dette EM’et, som også landsmannen Gerhard Zimmermann gjorde. Disse to, sammen med Helmut Kuhnert (DDR) var de viktigste representantene på herresida da Tyskland etter hvert ble tatt inn i varmen igjen etter krigen. Traub (som fortsatt deltar i veteranskøyteløp!) var altså veldig nært å vinne denne 10000- meteren på Bislett.
Siden vi ikke kunne finne noe spor av ’48-eren Briseid i skøytestatistikkene, så ville vi fram til Dag Fornæss som den ypperste norske representanten for denne årgangen.
Med denne innsatsen (etter innslag nr. 22!) fester ØØ grepet ytterligere, nå også i den isolerte kampen for år 2022. Vi gir 3 points!
Adelskalenderen as at 28.02. 2022:
Øivind Øiseth 50.0 points (+3.0)
B. Haarberg 28.0 points
KarlA 20.0 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
All The Young Dudes 0.0 points
—
2022- toppen:Øivind Øiseth 6.5 points ( +3)
Tore Jan Narvestad 4.5 points
B. Haarberg 3.5 points
Rocambole 3.0 points
KarlA 3.0 points
- mars og Nordens dag! En av våre naboer har sendt flagget til topps! Da kan det også passe med
Per Olov Enquist: Sekundanten. Norsk utgave 1972. Orig. På svensk: Sekonden (1971).
Vi har lovt skøyteinnhold av mange forskjellige grader i denne serien. I utgaven her er skøytetråden tynn, så det holder! Men samtidig ganske interessant.
Per Olov Enquist (1934-2020) har ikke ry på seg for å skrive lett tilgjengelige tekster. Han er en tanketung, intellektuell forfatter, og frir sjelden til de breie lag av lesere. Sekundanten føyer seg inn i rekka av nokså utfordrende og krevende skrivestykker.
Dette er på ingen måte noen skøyteroman! Men den må kunne kalles en idrettsroman. Idrett som drivende tematikk er heller ikke så veldig vanlig i den dikteriske litteraturen.
Sekundanten har en del likhetstrekk med Petter Larsen: Skøyteduoen (se tidligere innslag). De kan knapt sammenliknes når det gjelder litterær tyngde. Men i begge romanene er det en sønn som er beretteren, og utgangspunktet er historia til fedrene. Både sønn og far er dog mye tydligere til stede i teksten til Enquist. I tillegg så er arbeideridretten (les: mellomkrigstida) en sentral brikke i begge tekstene.
I Sekundanten er det et markert skille mellom faren si historie (Sverige, ca 1930-1960) og sønnens. Sønnen vokser opp med samme historie som faren, men historia hans forlenges inn i nyere tid, med vekt på idrett og samfunn i etterkrigstida, og med utgangspunkt i det «alternative» Øst- Europa. Og særlig DDR.
Et primitivt utsagn fra denne leseren er at Sverige- stoffet flyter ganske lett (og innimellom er riktig «underholdende»), mens det som har med sønnen og Øst- Europa å gjøre er tråere materie.
Faren i boka (f. 1903) er en traust sosialdemokrat. Han slutter opp om arbeideridretten, og tar del i antifascistiske markeringer. Likevel er han en forsonende type, mer sosialdemokrat enn sosialist. Aktiv i boksing, bryting og vektløfting, de klassiske arbeideridrettene. Men det er i den borgerlige idretten, etter krigen, i godt voksen alder, at han begynner å oppnå svært gode resultater i sleggekast. Helt til han i 1947 blir avslørt som en jukser, han har systematisk og bevisst brukt for lett kastredskap. Det er dette som er hovedsaken i denne boka. Historia bygger løst på en virkelig tildragelse i svensk idrettshistorie. Sønnen prøver å finne svar på hvorfor faren (som var «stillfarende, godmodig, stor venn av kameratskap, trofast og lojal») ble en fusker. Jeg føler ikke at han finner noe godt svar, i hvert fall ikke noe som opplyser meg som leser. Men i det minste så trekkes det linjer til det allmenne sivilsamfunnet. Alle som lykkes ekstraordinært der, er nærmest programmert til å ta lett på kristen-humanistiske lover. Som at en ikke skal gjøre mot andre, det en ikke vil at andre skal gjøre mot seg. Å bryte denne loven er en nøkkel til suksess i konkurransesamfunnet. I lys av dette blir kanskje fordømmelse av juks i uskyldig idrett litt paradoksal?
Sønnen (fortelleren, sekundanten) i boka er også i idretten. Som aktiv, men også som byråkrat (tror jeg). Ennå rundt 1970 holdes det østeuropeiske alternativet (DDR) fram som et ærlig forsøk på å skape «noe bedre». Han møter det med en viss lunken sympati. Men han veier vest mot øst:
En drøm i hver leir- hvordan jeg i det ene landet, USA, alltid følte en sterk og ukontrollerbar angst kombinert med den befriende eksaltasjon man opplever når man betrakter store naturkatastrofer eller utforkjøring utfor umulige bakker. Og hvordan jeg i det andre landet alltid opplevet stor varme og trygghet, blandet med følelsen av å se verden gjennom et grått filter, og med samme plagsomme bevegelsesskjema som om jeg gikk gjennom vann.
Dette altså pr. 1970. Det som siden er kommet fram om idretten i DDR, påstander om uetiske eksperimenter og systematisk juks, blir ikke berørt i denne teksten.
Hvor ble det av skøytene? -I neste post!
Skøyteinnslaget i Sekundanten er knytta til Hadelandstrioen– Ballangrud, Engnestangen, Staksrud. I mellomkrigstida skulle det ikke være idrettslig samkvem mellom den vestlige, borgerlige idretten og Sovjetunionen. Dette brøyt de tre med, da de i 1934 takka ja til en invitasjon fra øst. De ble trua med utelukkelse og suspensjon. Også i Sverige vakte dette oppsikt, og de tre ble gjenstand for mye oppmerksomhet da de på returen kom til Stockholm. Her forteller de den oppmøtte arbeiderpressen i positive ordelag, om oppholdet sitt i Sovjet. Hovedpersonen i Sekundanten (sleggekasteren) blir så inspirert av de norske skøyteløperne og deres modige opptreden at han tar «Engnestam» som nytt etternavn! I tillegg til at han skaffer seg autografene til hele trioen. (Når han etter krigen er avslørt og skandalisert som juksemaker, må han kvitte seg med Engnestam- navnet igjen, for å skjerme identiteten sin i størst mulig grad).
Bortsett fra noen spredte smådrypp så er momentet over i løpet av et par sider i romanen (jfr. s. 144, norsk utg.). Men det er ganske interessant at Per Olov Enquist, som er født samme år som dette fant sted, har fanga opp stoffet. Og måten han omtaler begivenheten på bærer preg av autentisitet.
Q1
Ett år ble Per Olov Enquist «nordisk mester i litteratur» (tydelige anførselstegn)!
Hvem var svenskenes beste skøyteløper internasjonalt dette året? Nok med navn (men det må skrives helt rett).Q2
Sjøl om boka har svært sparsomt med vinteridrettsreferanser, så får vi opplyst faren (sleggekasteren) sin pers. på 5000m skøyter, satt i 1932. Tankeeksperiment: Sett at han var til stede på Stockholm stadion under kvinne-VM på skøyter 1936. Ikke helt utenkelig! Dette var første gang kvinnene gikk 5000m i mesterskap. Han ville ha sett at hans egen pers ikke hadde kommet så dårlig ut. Han ville ha slått beste norske på distansen med fem sekunder. Anslå omtalte pers (min-sek)!Q3
Hadelandstrioen besøkte altså Sovjetunionen i 1934. Men Hans Engnestangen hadde allerede, som AIF’er, deltatt i konkurranser der i 1928. Han hadde da følge med en annen norsk løper. Eldar Høidal (i «To indre og vekk me’n», 2011) refererer den andre løperen, Trygve Vengsholt. Som minnes enestående verter, vi bodde på det fineste hotellet i Moskva (…) og ble overrakt hvert vårt kostbare gullur med inskripsjonen «Hilsen fra idrettsvenner i Moskva». Tydelig et minne for livet! (Q) Under hvilket navn er denne personen (f. 1906) bedre kjent som skøyteløper? Og hva kan anføres som hans mest kvalifiserte krav til berømmelse i så måte? Her fordres det ikke så veldig grundige utgreiinger!Q1 Per Olov Enquist fikk Nordisk råds litteraturpris i 1969 og beste svenske løper dette året var Göran Claeson.
Q2 Beste norske på distansen i VM 1936 var Synnøve Lie med 10.31,6, hvilket skulle bety at sleggekasterens pers må ha vært ca 10.26.
Q3 Trygve Vengsholt, som i en årrekke drev garderoben på Jordal stadion, hette i sin aktive karriere Trygve Olsen. Når det gjelder «hans mest kvalifiserte krav til berømmelse» tror jeg det må være hans seire sammenlagt i Arbeidermesterskapene 1931 og 1932.
Øivind Øiseth spikrer fasiten også i denne utgaven av magasinet. Takk til samme mann for å holde dialogen i gang i denne tråden!
Ikke mye å føye til. «Vår» Trygve Olsen (NB Det er mange av dem i skøytestatistikkene!) ser ut til å ha vært en konsekvent AIFer de rundt ti sesongene han var aktiv skøyteløper. Han deltok aldri i offisielle NM. Som AIFer var han jevnt over nestbeste norske utøver så lenge Hans Engnestangen var tilslutta AIF. Deretter, de første sesongene på 1930- tallet, var han den beste. Likevel, bare unntaksvis var han topp 20 på de forente nasjonale sesongstatistikkene pr. distanse, som best rundt 60.- plass på norsk stor AK. De fleste kjente løpere som representerte AIF i perioder hadde også fortid eller framtid som NSF- tilslutta løpere. De aller fleste finnes i NM- sammenheng. Det kunne vært artig å forske litt på, om det finnes noen bedre løpere enn Trygve Olsen Vengsholt som holdt seg konsekvent til arbeideridretten og som derfor går «under radaren» for oppmerksomhet.
Men dette fjerner oss fra Sekundanten, og dette er primært en tråd med forsøk på litteraturtips og -formidling!
Sender en spesiell takk til WSSSA/Thorleiv Teigen for det fantastiske arbeidet som er lagt ned i publikasjonsserien Norges beste skøyteløpere.
Flere innslag følger, men ikke før frostnettene setter inn!
Adelskalenderen as at 25.03. 2022:
Øivind Øiseth 54.0 points (+4.0)
B. Haarberg 28.0 points
KarlA 20.0 points
Tore Jan Narvestad 13.0 points
19 9.0 points
Rocambole 3.0 points
All The Young Dudes 0.0 points
—
2022- toppen:Øivind Øiseth 10.5 points ( +4)
Tore Jan Narvestad 4.5 points
B. Haarberg 3.5 points
Rocambole 3.0 points
KarlA 3.0 points
PS Trygve Vengsholt sin erindringstekst, referert til av Eldar Høidal, er publisert i sin helhet i Arbeidernes skøyteklubb 50 år. Jubileumsbok 1974.
Ein skøytetekstgodbit for de som bor i Oslo og omegn:
«Klar med klokker»:
Jan Erik Vold leser 10000 meter poesi, første gang alle diktene fra samlinga «En sirkel is». Sammen med Stian Carstensen, pedalsteel, trekkspill, banjo & kaval. Speaker og tidtaker, Tom Stalsberg.
DUESLAGET, Oslo Konserthus. Mandag 4. april, 19.00 og 20.30.
https://oslokonserthus.no/program/en-sirkel-is-live
Arrangør: Oslo Konserthus, Dikters og Oslo Poesikammer.
(Avskrift annonse i Dag og Tid nr. 11- 2022.)
I morra altså. Fyll tribunene! Håper noen kan avlegge rapport!
(Om JEV/En sirkel is, se ca. medio januar i denne tråden).
Pål Bodin om arrangementet
https://www.puls.no/18877.html
Han bygger opp om bakgrunnen for konserten, kulturelt og historisk. Han sier lite om kvalitet og publikumstilstrømning. Men noen bilder viser at det var folk på tribunen.
NB NRK var der og gjorde opptak!
Langfredag går sin gang. I tillegg fyller Ragnar Hovland 70 år i dag!
Ragnar Hovland: Sveve over vatna. Roman. 1982.
Hovland er altså født i 1952, og hører til i den generasjonen der interesse for skøyteløp var mer regel enn unntak. Dermed er det naturlig at oppvekst- og dannelsesromaner fra perioden sneier skøytesporten.
Sveve over vatna er en av de første bøkene til Hovland, og blant de mest leste og omtykte. Den unge hovedpersonen synes å ha det meste klart, med fast jobb på hjørnesteinsbedrifta i heimbygda på Vestlandet. Men så legges denne ned. Hva nå? Det blir å ta til Bergen og universitetet. Året er 1976. Hva han studerer blir lite klart for oss som lesere. Han kommer ikke helt i gang. Det er skrale hybler og diverse jentehistorier. Samt at det ikke finnes en eneste normal hankjønnsskikkelse i kretsen rundt han, bare aparte typer. I tet blant disse, den hypre, rabiate (Dr.) Munk, som det er umulig å ikke komme i skyggen av. En periode prøver hovedpersonen å komme til hektene i Paris. Men omgivelsene er like ekstraordinære der, som i Bergen.Dette er ei artig bok! Burlesk er en bra karakteristikk av tonen og stilen. Det ble fort en viss kult rundt Dr. Munk- skikkelsen. Dette har forfatteren utnytta i flere seinere utgivelser. Med årene så synes jeg at Hovland er best i litt mindre doser, som f.eks. når han skriver Innsida i Dag og Tid.
Sveve over vatna har ikke noen typisk romanform. Den består av en drøss konsentrerte avsnitt/kapitler, hvert av dem med korte, talende titler. Kledelig nok så er det mange løse tråder når boka slutter.
Her følger det meste av et slikt kapittel. Det er eneste stedet i boka at skøyter står i fokus! Men ellers så kan sikkert mange kjenne seg igjen i det allmenne i teksten her: Du er ung, og livet bretter seg ut. Det er vanskelig å gripe fatt i alt det nye uten samtidig å måtte gi slipp på noe trygt og utprøvd. Både- og blir utfordra av enten- eller. Det illustreres veldig bra, nettopp her!
Vinter-OL
«Vinter-OL i Innsbruck var i full gang, og eg prøvde å følgje med så godt eg kunne i korleis det gjekk med nordmennene der nede. Nokre gullmedaljar skulle dei jo helst ha. Men sidan eg ikkje hadde fjernsyn, gjekk eg glipp av ein heil masse. Både tremila og femtenhundremeteren. Og framfor apparatet i Grillen på Studentsenteret var det alltid for fullt av folk. Og av grunnar eg ikkje kunne forklare, likte eg heller ikkje å gå dit. Det var for mykje studentar. Ekte studentar, med studentansikt, studentkroppar og studentklede.
Dessutan interesserte ikkje Sandra seg for OL i det heile tatt, og eg tok til å lure på meg sjølv, om det var noko gale med meg. Sjølvsagt var det mykje gale med meg, men noko heilt gale, då. Det er det eg meiner.
Så det blei mest til at eg høyrde resultata i radioen om kvelden og tenkte tilbake på dei tidene då eg sat framfor radioen med notisblokk og kulepenn og høyrde alle skøyteløp og noterte kvar ei passerings- og rundetid som Per Jorsett hikka or seg. Til og med i NM! Passeringstidene til Per Ødegård, Magnus Nereng og Martin Holtung på 5000- meteren. Og så kom Magne Thomassen! Faen til liv det var den gongen. Tinga betydde så mykje då. No var det nesten som eg følgde med i vinter-OL berre fordi eit eller anna ikkje skulle bli borte for meg, eitt eller anna som eg enno hadde bruk for.
-Bare hør på skøyteløp du, vel, sa Sandra og klappa meg på nasen. -Du trenger ikke drive og unnskylde deg så jævli hele tida. Det er da vel helt ålreit det, vel?
Eg var ikkje sikker på om det var heilt så ålreit.» (…..).Q1
Hvis vi godtar det som sies om NM og radioverføringer: I hvilket år kan hovedpersonen ha notert rundetider til både Ødegaard, Nereng, Holtung (og Magne Thomassen!)?Q2
Autentisk minne: I Bergen, 13. februar dette året det er snakk om, ble en venn av meg invitert til naboene i etasjen over, på kongepjolter (sjampanje og konjakk). Hva var det som skulle feires?Q3
Hvor mange skøytemedaljer ble vunnet av norske løpere under OL i 1976? Del opp i G-S-B!All egeninnsats belønnes med points!
