- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Q1: Klarer ikke å se hvem forfatteren har hatt i tankene som modeller for EB og AR ut fra opplysningene som er gitt. Men Junioren må være Finn Hodt.
Q2: Jeg satser på Øivind Wollf.
Q3: Enig med Haarberg; liten tvil om svaret er Åke Seyffarth.
Q1; Jeg tipper at EB er ment å være Edward Wangberg.
Q1: jeg tipper AR er Arve Sinnerud.
KarlA med innlegg nr. 100 i denne tråden, og ca. 17 utlegninger til nå. Ikke verst!
Det ble spurt etter fem løpernavn, og vi fikk alle, slik vi hadde tenkt det. Meget bra innsats!
Junioren opptrer som figur i Skøyteduoen også, og alle piler peker mot Finn Hodt. Edgar Berg= Edward Wangberg, Arve Rud= Arve Sinnerud. Engnestangen og disse tre var trekkplastre i stevner under krigen, det kan dokumenteres. I «landskampen» i Klagenfurt deltok Øivind Wolff. I 1939 var han svært nære ved å bli norsk juniormester, knepent slått av Leif Martinsen. Året før ble også Finn Hodt toer i juniormesterskapet. Så med litt flaks så kunne NS ha skrytt av to juniornorgesmestere i rekkene sine (mer eller mindre da), i tillegg til en tidligere verdensmester. -Åke Seyffarth med sine gode resultater i Davos peker seg klart ut i denne perioden.
For å beholde alvoret i tevlinga så vekter jeg identifikasjonene litt forskjellig, etter vanskelighetsgrad. Da ender vi opp med 2 points til Haarberg (Seyffarth pluss kjappest ute). Tore Jan og KarlA får også 2 points hver, for hhv. Wangberg og Sinnerud. ØØ får 1 ½ for Hodt og 2 ½ for Wolff = 4 points.
Interessant stoff dette her, synes jeg. Skulle gjerne ha hatt mer oversiktlig dokumentasjon, både rundt arbeideridretten og rundt aktiviteten under okkupasjonen. Hodt og Engnestangen fikk formell straff etter krigen, men ble begge tatt godt inn i varmen igjen av de fleste, ganske raskt. (Forøvrig så har jeg oversett Finn Hodt si imponerende rekke med plasseringer i allround-NM, med tredjeplasser i 1953, -54 og -57). Det å ha brutt idrettsboikotten ble ikke vurdert som noen krigsforbrytelse akkurat, og Edward Wangberg (nr. 3 i NM 1940!) var allerede med i det andre NM’et etter krigen.
Adelskalenderen as at 16.11. 2021.
Øivind Øiseth 40 points
B. Haarberg 22.5 points
KarlA 16.0 points
Tore Jan Narvestad 8.5 points
19 7.0 points
The Salt of the Earth 0.0 pointsEspen Haavardsholm: Gutten på passbildet. Roman. 2005.
Dette er en oppvekst/pubertetsroman, der hovedhandlinga er lagt til årene 1959-60. Men det er gløtt tilbake til slutten av 1940- tallet, da hovedpersonen Nils var liten gutt. Og det er også en del tekst, satt i kursiv. Der er det mer utilslørt forfatteren sjøl det handler om, og hans tidvise strev med spøkelser og demoner i eget liv. Nils- teksten inneholder noen dikteriske drag, men det blir ikke lagt noe skjul på at dette er en tekst om Espen Haavardsholm sin egen oppvekst. «Mer enn du tror er sant», heter det et sted. Pr. 1959 foregår det meste i Oslo, indre by, strøket rundt St. Hanshaugen og Bislett. Lesere som kjenner gateløp- og -hjørner her har en liten fordel!
Det er mye ugreie i oppveksten til Nils. Han får knapt noen vanlig barndom, på mellomdistanse i forhold til mora og til faren. -Som ikke lever sammen, noe som stort sett er regelen i det kulturradikale miljøet han vokser opp i. I voksenkretsen opptrer flere kjente norske kulturpersonligheter, ikke verre kamuflert enn at noen av dem kjennes lett igjen. Dette er ofte folk med masker og med lumske sider. Noen få, helt vanlige mennesker, men det er ikke typisk i dette miljøet.
Sammen med kameraten Zacharias har Nils noen normale og noen fæle pubertetsopplevelser. Litt politikk blandes også inn, i form av mystiske, musikalske amerikanske militæroffiserer- hva har de i Norge å bestille? Og er det trygt å drikke melk? Atomprøvesprengninger ved Novaja Semlja kaster skygger.
Haavardsholm (f. 1945) tilhører kjerne- skøytegenerasjonen. For unge gutter med oppvekst i Norge på 1950- og -60-tallet skal det godt gjøres om ikke skøyteløp har en sentral plass i minner fra guttedagene. Skøyter spiller altså en viss rolle i teksten. Forlaget (Oktober) markerer dette ved å plassere et par panserskøyter (type Ballangrud) som illustrasjon på framsida til boka (pocketutgaven). Nils og Zakk trener og går på skøyter i Oslo Idrettslag, OI. De er på Bislett, skøyteløp på Hønefoss, og en klubbmatch mellom OI og Göteborgskameratarna på Nya Ullevi. Teksten er innom EM og prøve-OL i Squaw Valley, og særlig VM 1959 der vi blir med innafor murene. Teksten er i alt på 310 sider, og grovt regna er det skøytestoff på 10% av dem.
Espen Haavardsholm er ikke av mine favoritter fra denne forfattergenerasjonen. Men lesere med utvikla anlegg for empati vil nok føle med den unge hovedpersonen og de ekstraordinære utfordringene han har hatt i oppvekstårene sine.
Q
Q1
(Sitat fra boka) «Jeg starter i annet par. Ved siden av at den sindige stemmen til Jensen stadig ringer i ørene på meg, er jeg nervøs for å falle og gjøre meg til latter- slik den danske skøyteløperen og jazzmusikeren Kurt Stille gjorde hele to ganger under Verdensmesterskapet på Bislett, først på 5000 meter lørdag, så på 1500 meter søndag».Det som angår Kurt Stille refererer til VM 1959 på Bislett. Vurder/kommenter virkelighetsgestalten i det som hevdes!
Q2
Som Nils i romanen, så gikk også Espen Haavardsholm på skøyter på Nya Ullevi. Finn ei 1500m- tid han noterte der!Q3
Da Espen Haavardsholm våkna på trettiårsdagen sin (en mandag) og slo opp i avisa: Hvem var dagens navn på sportssidene?Som vanlig: Points som belønning til alle som avleverer egeninnsats ifm Q- delsvar også!
Q3 Harm Kuipers
Q2 «klubbkamp IFK GÖTEBORG-OSLO IDRETTSLAG »
(28.02.60)
Espen Linge Haavardsholm OI 100245 NOR 2.47,7
Q1 Kurt Stille satte dansk rekord på 1500 m (2.24,1) og var med 8.39,5 kun 1,2 sek. Bak sin egen danske rekord på 5000 m, så det er lite som tyder på at han falt på noen av distansene. I resultatlistene er det heller ikke angitt at han falt.
Q2 2.47,7 notert 24. februar 1960.
Q3 Espen Haavardsholms er født 10 februar 1945 i følge Wikipedia. VM 1975 ble arrangert 8. og 9. februar og Harm Kuipers ble mester, så jeg er enig med 19; Harm Kuipers var dagens navn i avisa 10. februar 1975.
Ad Q2: Norges beste skøyteløpere 1958 – 1961 oppgir 24. februar som dato. 24. februar 1960 var en onsdag og antagelig er Haarbergs dato, 28 februar (søndag), mer å stole på. Jeg var selv med på tilsvarende klubbkamper i Göteborg i desember 1962 og 1964 og begge ganger gikk løpene på søndag.
Ad Q3:
19 var først ute og får point for det, samt at han får ett til for riktig svar (Harm Kuipers). Dette siste er ikke direkte vanskelig å finne fram til. Men en innsats må til i form av mer enn ett oppslag. Bra! ØØ får ½ point for god beskrivelse.
Ad Q2:
Haarberg raskest, får 2 points for å finne fram til Haavardsholm sitt gøteborgresultat, i ukjent kilde. Dette er smal kunnskap. ØØ bruker samme kilde som meg, men påpeker at datoen gitt i denne, nok er feil. Dato var ikke etterspurt, men i boka (Kap. 20) går det tydelig fram at stevnet er et endags søndagsstevne. «Søndag morgen klokka null åtte null null går startskuddet for turneringa på det futuristisk djerve Nya Ullevi». Innsideinformasjonen fra ØØ er ekstremt eksklusiv her! Og juryen føler den er streng når han avskrives med 1 1/2 points for momentet.
Altså så var ikke Espen Linge Haavardsholm noe ueffent skøytetalent! Jeg finner bare registrert aktivitet fra denne ene sesongen (1959/60), og tidene 51.1-1.41.7-2.47.7 er da mye mulig de stående bestetidene hans. Espen var da 15 år, og tidene er ikke så langt utafor topp 10 på guttestatistikkene for den sesongen. 1000m-tida gir en 68.-plass på norgesstatistikken for 1959/60, men distansen var jo nokså ukurant på den tida.
Ad Q1:
Her får ØØ ½ point for grunngitt resonnement: Stille sine sluttider tyder ikke på noe(n) fall, og noe slikt er heller ikke markert i resultatoversiktene fra f.eks. WSSSA. Men hitsatt fra den samtidige (og særdeles fyldige dekninga i dagspressen):
«Dansken Kurt Stille fikk merke dette… (=heiarop). Når han var i aksjon hadde han tilskuernes jubel i ryggen, og den brave danske gjorde da heller ikke skam på sitt land. Ganske pussig forresten datt han både på 500m. og 1500m, like foran målstreken». (Halden Arbeiderblad).
«På 1500 meter røpet han (Kurt Stille) en ny teknisk detalj idet han ved å kaste seg på hodet framover isen og seile på magen inn over målstreken, maktet å slå sin gamle personlige rekord. (…) Ikke dårlig». (Arbeiderbladet).
Med andre ord så er Haavardsholm sin tekst ikke uten rot i virkeligheten. Hadde det vært fri dikting så hadde det også vært et dårlig litterært grep. I boka hevdes det dog at «fallene» kom på 5000m på lørdag, mens avisreferatet skriver 500m. Det ene kan være like rett som det andre. Uansett så dreier det seg ikke om «fullblods fall» med vidtrekkende konsekvenser, men mer som kosmetiske tilfeller. Unggutten Nils i romanen feiltolker nok publikumsstemninga når han mener at dansken «gjorde seg til latter». Dette er en egen, personlig og avvikende vurdering. Jeg (Quizmaster) våger meg på følgende: Stille har snubla rett før målgang på 500m eller 5000m og har vakt munterhet på grunn av dette. På 1500m søndag har han «tatt en for tribunen» og gjentatt noe liknende med vilje. Denne målgangen var hans punktum i dette mesterskapet. Dette tror jeg er forenelig med Kurt Stille og hans psyke, en munter kar, ikke fremmed for ablegøyer.
Et par spørsmål til slutt: Hvordan var de manuelle tidtakerne instruert: En løper over mål på magen med vottene først, skulle votten eller skøyta gjelde? Arbeiderbladet antyder at Stille «gikk for» det første. -Og vilken status har «f» (fall) som symbol i resultatlistene? For ISU? WSSSA? NSF? Finnes det noen skriftlige, gjennomtenkte regler for dette?
NB Ajourført Adelsregnskap vil følge etter nytt umiddelbart innlegg i tilknytning til denne oppgaven!!
Et litterært tilleggsspørsmål, i tilknytning til Espen Haavardsholm: Gutten på passbildet. Maks 1 point kan vinnes, og dette gjelder kun ut dagen i dag som vel er 14. desember!
-I teksten så nærer Nils/Espen en viss mistanke om at han er sønn av en kjent norsk forfatter. Dette fordi mora figurerer som lett fordekt biperson i en roman av vedkommende, og dette i en tydelig romantisk sammenheng. Mistanken blir imidlertid tilsynelatende vanntett avkrefta. Hvem er denne forfatteren? Hovedpersonen i boka benevnes «Den XXXfrie» (første stavelse sladda av meg), og det er en roman om Norge under andre verdenskrig. Skøytealibiet i dette spørsmålet kan ligge i at forfatteren stammer fra et strøk som står sterkt i skøytesammenheng!
Det er nok snakk om Sigurd Hoel. I hans kanskje mest kjente roman, «Møte ved milepelen», kalles hovedpersonen «Den plettfrie».
Og Hoel vokste opp i Nord-Odal, som jo er blitt et kraftsenter for skøytesporten på Østlandet.KarlA kjenner sin Sigurd Hoel, og får som utlovet 1 point for det.
Da blir ny status således:
Adelskalenderen as at 15.12. 2021.
Øivind Øiseth 42.5 points (+2.5)
B. Haarberg 24.5 points (+2)
KarlA 17.0 points (+1)
19 9.0 points (+2)
Tore Jan Narvestad 8.5 points
Lonely hearts club band 0.0 pointsNå burde vi hatt et nytt innslag klart, for å bøte på den miserable avlysinga av NC5. I det siste har jeg lett som gal etter noe jeg har lest en gang. Men jeg finner det ikke, til nå. De mest opplagte alternativene har ikke gitt resultat. Så nå blir det neppe flere bidrag i denne tråden på denne sida av nyttår.
God jul og takk for innsatsen (alle fem!) i 2021.
God jul til quizmaster også!
Før vi forlater Espen Haavardsholm helt har jeg lyst til å føye til litt som jeg har funnet i Oslo Idrettslags medlemsblad fra april 1959. Det året ble han klubbmester på 500 m i klasse 12-14 år. Bestetiden hans var 51,3. I kretsmesterskapet ble han nr. 5.
Med 51,3 i klasse 12-14 år og 1.41,7 første året i klasse 14-16 år støtter jeg EinarR i hans karakteristikk av Espen Haavardsholm som et ikke ueffent skøytetalent. Jeg kan ikke se at han er nevnt i medlemsbladene fra 1961 eller 1962, så mye tyder på at Espen Haavardsholm skøytekarriere sluttet etter 1959/60-sesongen.
Godt nyttår og klar for 2022! Og takk til ØØ for utdypende opplysninger om Espen Haavardsholm si skøytekarriere. Juryen setter pris på engasjement, og tildeler han 1 point for dette.
Skøytetekster er primært ment å være formidling av temaet «skøyter i skjønnlitteraturen» (jfr. startinnlegg). Men vi har også holdt oss med et Quiz- sideprodukt som avstedkommer en Q– Adelskalender. Når vi nå snart (?) møter det nye året, vil denne selvfølgelig fortsette å løpe, kumulert. Men i tillegg vil vi også nullstille, og starte med blanke ark i forbindelse med 2022. To lister altså; én total og én for 2022.
Adelskalenderen as at 08.01.2022:
Øivind Øiseth 43.5 points
B. Haarberg 24.5 points
KarlA 17.0 points
19 9.0 points
Tore Jan Narvestad 8.5 points
Lonely hearts club band 0.0 pointsJan Erik Vold: En sirkel is (diktsamling). Gyldendal 1994.
Dette må være juvelen blant skøytetekster!
Bakgrunn: Norges Skøyteforbund fylte 100 år i 1993. Som en del av feiringa var det et arrangement i Oslo Rådhus i februar. Jubiléumskomiteen hadde bedt om et kunstnerisk bidrag fra den velkjente skøyteentusiasten Jan Erik Vold. Denne stilte med en nyskrevet skøyteprolog. Teksten besto av tjuefem «runder», inspirert av 10000-meteren, kongedistansen. Sceniske effekter som rundeanvisningstavle og klokke for siste runde, bisto framføringa. Vold hadde fått et tidsskjema å forholde seg til. Vi får tro at poeten høsta velfortjent applaus for et originalt bidrag i eliteklassen.
Året etter kom denne diktsamlinga ut. JEV skriver at dette er en sterkt utvida versjon av den teksten som ble framført i rådhuset. Han er friere i bokform, og han kjenner han kan gi på litt mer. – «I jubel for vår flotte sport».
I hvert fall den kortere, muntlige varianten faller i utgangspunktet inn under det som kalles leilighetsdiktning. Altså oppdrag eller bestilte tekster til bestemte begivenheter. Denne type tekster har en forbeholden status i litteraturhistoria. Men i dette tilfellet så gjør forfatteren sin åpenlyse hengivenhet til stoffet en stor forskjell.
Også diktsamlinga består av tjuefem sekvenser. Men bortsett fra den tydelige symboleffekten så er det lite egentlig som minner om langdistansen og dens seige, regelmessige rytme, monotoni, repetisjon. Tekstene minner i så måte mer om en moderne fellesstart: Rykk og napp, nedbremsinger, temposvingninger, uforutsigbarhet. De tjuefem «rundene» varierer i innhold, lengde og form. Men felles for dem alle: Tema skøyter.
Boka er attraktivt utstyrt, bl.a. med avfotografering av deler av forfatteren si autografsamling fra sesongene 1951-1954. Og som foto på forsatsen: Fra NM på skøyter 1909, på Mjøs-isen ved Lillehammer. Fabelaktig vakkert, nesten for fint til å være sant!
Slik slutter teksten, med noe som er markert med ei stjerne, et vedlegg til den tjuefemte runden. Lik en sånn nedtoning som blir tatt etter målgang, for å puste ut:
Vår stein
er hvit. Den sirkler vi
rundt. Vår trikot
er rød – himmelen
fager og blå. Hundre år
og ikke en rundetid
gikk tapt. Flagget til topps, for en vakker
og trofast
idrett, rundt en sirkel
is.Q1
JEV hadde lovt å holde framføringa i Oslo Rådhus innafor tidsramme lik 10000m- persen til lederen av jubiléumskomiteen. Vedkommende hadde tidligere vært president i skøyteforbundet, og tida det er snakk om ble notert på Hamar i januar 1957. Hva lyder denne persen på, og hvem tilhører den?
Q2
I den aller første sekvensen refereres det til et spørsmål stilt til Sten Stensen: Hva tenker du på mens du går 10000m? Hva svarte Stensen at han tenkte på?
Q3
I en prosasekvens refererer Vold til et møte: På vei inn til stadion på andre mesterskapsdag fikk han se en av mesterskapsfavorittene varme opp på innsida av gjerdet. Vold ropte: «I dag gjør du det!». Hvorpå løperen kvitterte: «Hvis du skriver et dikt såh!». Hvilken løper er det snakk om? Pinlig nøyaktighet kreves!!
Q4
Smussomslaget gjengir et foto av Roald Aas i snøvær. Hvilken dato er det tatt?
Som før vanker det points til alle som legger innsats i skyvet!
Jeg har gått til bokhylla og hentet mitt signerte eksemplar.
Q1: Hroar Elvenes – 17.41,2
Q2: «Jeg tenker, sa Sten Stensen, på ingenting».
Q3: Rolf Falk-Larssen
Q4: 18. februar 1952Selv om svarene allerede er avgitt, ville jeg garantert ha fått poeng dersom jeg greide å finne det innslaget fra NRK TV med JEV og RFL som jeg vet jeg har sett… Finner det dessverre ikke akkurat i dag.
Tore Jan Narvestad raskt oppe av stolen her, og en pangstart for 2022! Ei god bokhylle har aldri vært noen ulempe, jfr. «Bokhyllen er en stige, hvorved du bliver din overmanns like» (Omtrentlig etter Henrik Wergeland). Men jeg tror ikke Tore Jan fant alle svarene kun ved hjelp av sitt signerte eksemplar av En sirkel is.
Ad Vold/Falk-Larssen og VM 1983: JEV ble imponert og nærmest tatt på senga her. Poeten («med lua godt nede i panna») hadde ikke forventa at han skulle være umiddelbart gjenkjennbar. Hvem som helst av tusener bislettpublikummere kunne komme med et tilrop som «I dag gjør du det!». At Falken tok øyeblikket på automat og svarte i en lett imiterende stil var mer enn en kunne forvente av en idrettsutøver midt inne i sine egne ritualer. Vår honnør!
4 points til Narvestad, og 1 1/2 til Haarberg for engasjement.
Adelskalenderen as at 12.01.2022:
Øivind Øiseth 43.5 points
B. Haarberg 26.0 points (+1.5)
KarlA 17.0 points
Tore Jan Narvestad 12.5 points (+4)
19 9.0 points
Lonely hearts club band 0.0 points
—
2022- toppen:
Tore Jan Narvestad 4.0 points
B. Haarberg 1.5 pointsOBS Neste innslag, muligens allerede i dag, vil også dreie seg om Jan Erik Vold. Skøyteforfatteren framfor noen. Og siden jeg har telt meg til at det neste vil være nr. 2o i rekka så regner jeg dette som ekstra heder til JEV.
Jan Erik Vold: Elg (diktsamling). Gyldendal 1989.
Jan Erik Vold (f. 1938), entusiast av legning, og en livslang herold for skøytesporten.
Vi konsentrerer oss om dikterisk virksomhet i denne tråden. Men vi må bruke noen linjer på JEV og hans innsats under den femten år lange Kampen om Bislett. Denne ble utløst i 1989, da det først kom på tale å avvikle Bislett som skøytearena. Et ganske absurd frampek, som oppsiktsvekkende nok møtte relativt laber motstand. JEV gikk inn i denne striden med bemerkelsesverdig standhaftighet, jfr. tinnsoldaten hos H.C. Andersen! Denne kampen gikk gjennom flere faser, hvorav én blussa opp med Johann Olav Koss som etterlengta ny fanejunker for skøytesporten, anno 1990. Siden gikk krigen over i et nytt avsnitt der det arkitektoniske og verneverdige ved Bislett stadion ble tillagt stor vekt. I 2004 kom det en ny offensiv, da et gjennomarbeida forslag ble lagt fram, som ivaretok både arkitekturen og skøyteframtida. Men dette falt til jorda, antatte støttespillere (antikvariske) strakk våpen, og siste ord ble tilsynelatende avgitt i Dagbladet den 15. august 2004: Jan Erik Vold: Bisletts fall.
Kampen om Bislett er grundig dokumentert i den flotte tekstsamlinga Folkets stadion Bislett som vi har vært innom før. Et annet, sentralt dokument fra perioden er St. Hallvard nr. 4/1991, utgitt av Oslo Byes Vel. Det kommer fram at JEV aleine skreiv bortimot femti innlegg for bevaring, et flertall av dem grundige som kronikker. En enestående utholdenhet. «At jeg skulle gå tapende ut av striden, hadde jeg ikke trodd».
Kampen om Bislett ble blåst i gang med teksten Sangen om Bislett – Skøytesportens Mekka. I likhet med En sirkel is (se forrige) så var også dette et bestillingsverk. I anledning av at nedleggingstanken var lansert, ba Aftenposten Jan Erik Vold skrive et Requiem for Bislett. Denne teksten sto på trykk i Aftenposten Aften, 9. februar 1989, med fargelagt illustrasjon av Ulf Aas. Aftenposten trykte den opp på fint kunstpapir, og alle som ba om det fikk den fritt tilsendt, en bra gest! Et flertall av mine skøytebekjente har den hengende i glass på veggen.
Så til dit vi starta opp denne utlegninga: Sangen om Bislett ble etterpå utgitt som en del av JEV si diktsamling Elg. («Du kan kalle meg en elg/Jeg er ingen elg/men jeg har en elgs tålmodighet utholdenhet styrke/en elgs godmodighet/Jeg sparker hardt men sjelden/Bare når nødvendig»). Skøyteinnslaget kalles Vår stein er hvit. Bislett- teksten består av fire umake deler (Sangen om Bislett- skøytesportens Mekka I-IV: Steinen er svart; Kuppern betyr like mye for norsk selvfølelse; Vi forlanger å få installert kunstfrossen bane; Hva er det vakreste du vet? Denne teksten er også utgitt på plate: Sannheten om trikken er at den brenner (1990), resitert av forfatteren og med musikalsk støtte fra Egil Kapstad, Knut Reiersrud og Jon Christensen.
Med En sirkel is og Sangen om Bislett- Skøytesportens Mekka tror jeg vi har nevnt Jan Erik Vold sine mest sentrale, dikteriske skøytetekster. De veier tungt!
Q 1
Skøyteløpere betyr like mye for norsk selvfølelse som våre mest kjente forfattere, sier Vold. Hvem setter han Hjallis opp mot?
Q 2
«Burke starter i indre bane» står det i teksten. Hva/hvem kan han vise til her?Q 3
Det finnes et skøytedikt til i Elg (i avdelinga Fem viser). Hvem omtales i det?Samme storfine betingelser og regler som alltid!
2. Chuck Burke, U.S.A. Vold uttaler navnet «på norsk» fordi starter Leif Hjallum var landskjent for uttale alle utenlandske navn sånn.
3. Rolf Falk-Larssen
