- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
OBS OBS!
Ifm Sylvskeisone/Mapes Dodge: Kom på et artig Q likevel, mens jeg trakk te:
-Vinner av The Silver Skates, for- og etternavn, i klasse kvinner og menn!
Vinnerne av The Silver Skates:
Grete Brinker og Peter van Holp
Øivind Øiseth er ustoppelig her. Imponerende bra innsats! Et stalltips eller hofteskudd ville ha vært å satse på Hans Brinker som vinner av herreklassen. Men først vinner Carl Schummel det første heatet. Han får et fall i heat to, som går til van Holp. Sistnevnte har i hele handlinga opptrådt varmhjerta, mens det har vært en gufs av dårlig aura knytta til Carl. Før siste og avgjørende heat sliter Peter reima på skøyta si. Hans gir egen reim til Peter, for ingen unner den lunefulle Schummel å gå seirende utav det hele. Det ligger i kortene. De gode vinner til slutt.
2 Silver points til ØØ, som nå er oppe i god ledelse. Men det gjelder å holde ut, for leiken er lang!
ADELSKALENDEREN AS AT 26.09.21
Øivind Øiseth 26.0 points
B. Haarberg 16.0 points
KarlA 14.0 points
19 7.0 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points
Alle André 0 pointsAlt annet enn skøyteroman- men med et ørlite alibi!
Dette er en «moderne klassiker» i den amerikanske (USA) litteraturen. Den kom ut første gang på 1950- tallet. Hovedpersonen er en yngre, mistilpass herremann, en labil personlighet som har problemer med konformiteten rundt seg. Skøytene dukker overraskende opp i en liten sekvens: Han har fått skøyter i gave fra mora. Men det er h e l t f e i l t y p e s k ø y t e r!
Det er ikke ofte at engelskspråklige romaner som denne blir oversatt til norsk mer enn én gang. Det var jo tilfelle med «Hans Brinker», se foregående innslag. Men det gjelder denne også. Hovedgrunnen er bruken av slang- språk. Første norske oversettelse kom i 1951. Oversetteren fikk en pris for arbeidet sitt, for å ha gjengitt originalen sin sjargongpregede, ukonvensjonelle tone på en spenstig, norsk måte. Men på 1980-tallet fikk boka fornya oppmerksomhet på grunn av en bestemt begivenhet. Boka ble etterspurt igjen, også på norsk. Men i mellomtida var den ungdommelige, femtitallsinspirerte slangkoloritten blitt helt fremmedgjort, det virka helt corny! Så det trengtes en ny oversettelse, som måtte finne et mer tidsriktig norsk uttrykk for friskt, ungdommelig språk.
Her er «skøyteinnslaget» i de to forskjellige oversettelsene. Dog kan det ikke sies at slangproblematikken illustreres noe bra akkurat i denne passasjen!
«Jeg måtte returnere de derre splitter nye ishockeyskøytene som jeg fikk fra mor så å si et par dager i forveien. Det gikk innpå meg. (…) Jeg ble virkelig trist. Hun kjøpte gærne skøyter. Jeg ønsket meg lengdeløp og hun sendte hockey. Men trist var det i alle fall.» (overs. Åke Fen, 1951).
«Jeg var nødt til å pakke ned de splitter nye skøytene som moren min hadde sendt meg for bare noen få dager siden. Det gjorde meg nedtrykt. (…) Det fikk meg til å føle meg ganske trist. Hun hadde kjøpt feil skøyter til meg. Jeg hadde ønsket meg lengdeløpsskøyter og hun hadde kjøpt hockeyskøyter. Men jeg følte meg trist likevel.» (overs. Torleif Sjøgren-Erichsen, 2005).
Hovedpersonen sin skøytepreferanse er hele vår gevinst her!
Q
Forfatter og tittel på originalromanen
Hvilken begivenhet på 1980-tallet satte fart på interessen rundt romanen?Det deles ut maks 2 points, siden dette ikke er et skøytespørsmål.
Jeg tror romanen er «The Catcher in the Rye» av J.D. Salinger. Den var en del av pensum i engelsk litteratur på BI på begynnelsen av 1970-tallet, og jeg har en svak erindring av at det ble nevnt et eller annet om skøyter i den. Dessuten stemmer stikkordene som er gitt i innledningen av oppgaven godt for denne romanen.
Jeg har dessverre ingen formening om hvilken begivenhet på 1980-tallet som satte fart på interessen rundt romanen.
Nå irriterer det meg aldri så lite at jeg ikke svarte «The Cather in the Rye» da jeg leste oppgaven i går… Jeg leste også denne boka på skolen.
Begivenheten det siktes til må vel være drapet på John Lennon, der drapsmannen viste til nettopp denne boka som inspirasjon.
Øiseth og Haarberg svarer godt for seg nå igjen! Points: Haarberg 1 ½, ØØ 1.
Den lille triumfen over hockeyen (i overlegent hockeyterritorium) er den barnslige gleden vi får av dette. I originalen brukes «racing skates» om de skøytene som var foretrukket, og som begge de norske oversetterne har tolka som «lengdeløp». Så lenge det er snakk om isskøyter så må det holde vann. (Interessant nok så har romanen fått vidt forskjellige titler i norsk oversettelse: Hver tar sin- så får vi andre ingen (1952), mot Redderen i rugen (2005). Sistnevnte «paret» med originaltittelen på engelsk. Personlig så synes jeg sistnevnte er svak, og at den første får mye bedre fram noe av essensen i det utenforskapet som romanen skildrer. Men «The catcher in the rye» bærer ikke noen opplagt mening på engelsk heller.
Faktisk er det litt mere skøyter i teksten også. Hovedpersonen og lillesøstera går/har gått på skøyter i Central Park. Da er det sikkert snakk om rulleskøyter av den gamle «Donald Duck- typen» (Quads). Og nevnt er også de små isbanene som det finnes flere av i store bygningskompleks i New York. Men her slipper du ikke til med «racing skates».
Romanen hadde uomtvistelig betydning for Mark Chapman, mannen som tok livet av John Lennon i desember 1980. Chapman identifiserte seg med Holden Caulfield, hovedpersonen i romanen. Sistnevnte framstår som en følelsesmessig trykkoker, og mot slutten av romanen så kan vi lure på om han er moden for desperate handlinger! Men hverken Caulfield eller Salinger tok livet av Lennon. Forfatteren levde til 2010, men jeg vet ikke om han lot seg berøre av drapet i 1980.
(For nærmere om forholdet Salinger/Caulfield/Chapman/Lennon, se Jack Jones: Let me take you down. Inside the mind of Mark David Chapman. The man who shot John Lennon (1992)).
Adelskalenderen, as at 1. oktober 2021
Øivind Øiseth 27 points
B. Haarberg 17.5 points
KarlA 14.0 points
19 7.0 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points
The Catchers in the Rye 0.0 pointsSkøytetekst: sjangeren REISEBREV!
Reisebrev var vanligere før i tida, da det å reise ikke var noe en gjorde hvert år. Reiseopplevelser var godt stoff! Reisebrev kunne komme på trykk på forskjellige måter. For eksempel som her: I dagspressen. Nå er ikke det følgende så veldig gammelt, som leseren vil skjønne. Men på trykk har det stått, og eksklusiviteten må ligge i det eksotiske og etter hvert litt uvanlige: Nordmann drar utenlands for å se skøyteløp!
Følgende eksempel er fra Gudbrandsdølen/Dagningen (GD). Forfatteren holdes anonymisert. Teksten er lett tilrettelagt, av Quiz- hensyn!
MESTERSKAPETS ANDRE DAG
Jan Erik Volds beskrivelse av å se skjønnheten i det første paret på 1500 på søndag, kan være vanskelig å forstå.
Lyrikeren Vold beskriver denne skjønnheten i «Sangen Om Bislett»; Det er sol, blanke skøytejern, de første skøyteskjær på nyvasket is.
Men ikke er det Bislett, og ikke er det sol, og det kan være vondt å se no` skjønnhet når første par på 1500 fortoner seg som en usynkronisert kvartettstart, selv om svakest plasserte mann går alene.
Svensken overgikk seg selv i går, og er faktisk beste skandinav så langt. Lasse og Eskil har tapt hvert sitt samløp mot kanadiere, og nå krysser vi fingrene for russeren i samløpet mot Gianni Romme.
Ferdiga…. Bang.
Nå fikk de gå, og 11. par legger av gårde. Vi gauler og heier på russer’n som har meget god sjanse på pallplass.
Etter andre passering hadde russer’n fått et par meter på Romme. Jeg tenker inni meg at om det hadde vært en radiosending nå, så hadde dem sagt at den kattemyke russeren drar ifra, skjær for skjær. Har bestandig lurt på hvorfor disse russerne alltid var så kattemyke. Aldri tyskere eller svensker. Den kattemyke svensken? Nei, svenskene var bare sympatiske, de. Den sympatiske svensken sa de før, og da snakket de om Göran Claesson eller noe sånt.
Men nå er russer’n sliten. Ved inngangen til siste sving, bak stolpene et sted, begynner han å bli stiv, stiv som en gammel katt, men Romme er råtten han også, og klarer ikke å ta noe innpå.
Oi, 1.51 og noe, slo hollenderen som leda også, og inn på 1. plass. Dæven det var gøy, skål! Vi tar frem lærka og skjenker i en liten kork og lar poengsum være poengsum. Den kommer opp på tavla snart likevel.
Det ble nederlandsk igjen, en av dem vant, ikke nøye hvem. Men snart har vi atter hjemmebane, og da skal vi ta dem, gi dem det glatte lag.
…
Q
Hvilket mesterskap refereres det fra her? Når og hvor.
Hvem er russer’n som det heies ivrig på?
Hvem er den omtalte svensken?
Ingen norsk mester denne gangen heller. Men hva er ferskeste eksempel på at det ble en norsk mester i tilsvarende mesterskap, i denne byen?Points lurer rundt hjørnet for alle som engasjerer seg!
Dette må vel være VM 2003 i Göteborg.
Russeren er Yevgeny Lalenkov
Svensken er Johan Röjler
Ferskeste eksempel på norsk verdensmester i Göteborg: Johann Olav Koss i 1994.
Korrekt besvarelse kom sedvanlig kjapt fra ØØ, med stadfesting et par timer seinere av B. Haarberg. Denne kunnskapen skulle jeg tro satt et lite hakk lenger inne, siden en ikke får noe hjelp av All time international Championships. Complete results 1889-2002. (WSSSA). Personlig har jeg papir nok i huset til å etterslå mesterskap ferskere enn dette, men ikke uten et visst besvær. Mine egne private oversikter ga jeg opp etter 2007, da nye rammebetingelser rundt allround og firkamp ødela mye av moroa. Men eliten har tydeligvis sine metoder, enten de baserer seg på trykk, egne systemer eller elektroniske oversikter (finnes noe sånt samla, for mesterskap??).
Ved siden av flere nevnte løpere, så kunne kanskje en svesisme som Ferdiga.. være en ledetråd, likeså detaljen om bak stolpene et sted.
Det må bli 4 points til ØØ og 3 til BH.
Til ære for disse to, må neste innslag konsentrere seg om
Petter Larsen: Skøyteduoen (1978). Men det vil ikke bli helt med det samme, så her har interesserte mulighet for å forberede seg. Heldige kan sikkert finne et eksemplar med finurlig smussomslag komponert av Ludvig Eikaas!
Adelskalenderen as at 17.10.2021
Øivind Øiseth 31 points
B. Haarberg 20.5 points
KarlA 14.0 points
19 7.0 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points
The Catchers in the Rye 0.0 pointsHusk at Magne var kjent for sitt fintrønderske talemål!
Magne Thomassen var akkurat på radio og snakket om sin første bil. Dialekten har muligens endret seg med årene?
https://radio.nrk.no/serie/radiokontakten/DMTL13017221
(etter ca. 8 min)
Har ikke fått hørt! Men siden 1960- tallet så har bl.a. Hans Rotmo (eks. Førarkortet) stimulert trøndere til å slippe seg litt mer løs, sånn språklig. Det kan godt hende at også Magne er blitt smitta av denne nye given!
Petter Larsen: Skøyteduoen. Roman. Tiden 1978.
Petter Larsen (1927-1985) var opprinnelig trønder. Egentlig lærer, men forfattervirket tok over. Han var en «travel» forfatter, og ga ut bortimot 30 bøker i løpet av sitt nokså korte liv. Både fag- og skjønnlitteratur, og mye for unge lesere. Idretten sto han nær, så det er en tilbakevendende tematikk. Blant faglitteraturen så må vi for vår del nevne Med AIF-stjerna på brystet. Glimt fra norsk arbeideridrett (1979).
Skøyteduoen benevnes noen steder for dokumentarroman, og var ment å være den første i en serie på tre. Han fulgte opp med Idrettsfront (1982), men lenger kom han ikke med de planene.
Denne romanen tar for seg norsk idrett i mellomkrigstida, og særlig 1930- tallet. Skøytesporten «drar lasset» i framstillinga. Fortellergrepet: Journalisten Kåre Andersen (som helt sikkert har mye Petter Larsen i seg) sitter på mye gammelt arkivstoff fra arbeideridrettsklubben Funkis, der faren var aktiv. Arbeidernes Idrettsforbund var virksomt i omtrent 15 år, og skulle være et alternativ til den borgerlige idretten. Idretten skulle ta stilling i den politiske kampen, både nasjonalt og internasjonalt. Særlig skulle en ikke late som om fascismen ikke var på frammarsj. Mens NIF målbar at idrett og politikk ikke måtte blandes. Teksten skildrer arbeidsledighet, arbeidskonflikter og materielle utfordringer. Talentfulle idrettsfolk fra arbeiderklassen og landsbygda lokkes og fristes til store, mektige klubber i byene, som ofte kan by på tilpassa arbeid og penger under bordet. I denne boka heter stygg ulv- klubben NSK, og domineres av «Ledern», med skulderklapp «som var så jævla vonde». Det er mye i framstillinga her som assosierer til en eller begge brødrene Olsen (Oskar og Henning) som dominerte i OSK i denne perioden.
Hvis teksten skal kalles dokumentarisk, så bør det primært knyttes til bruken av gamle arbeideridrettskilder, protokoller, opprop, møtereferat o.l. Sjøl om det er mye skøytesport med omtale av mesterskap, resultater m.m. så presiseres det at «som skikkelser er de to skøyteløperne faktiske nok i det klart dokumentariske stoffet, selv om både hovedpersoner og hovedarena er fri diktning». En god del skøytedetaljer (men ikke alt) er avvik fra virkeligheten. Dette for å ha dikterisk alibi.
Skøyteduoen i teksten heter hhv. Åge Jensen og Finn Løken. De kommer begge fra Garmo (i Ottadalen). Det store spørsmålet er selvfølgelig om vi kan lese virkelige personer inn i disse to dikteriske skikkelsene. Her tror jeg at alle som leser boka og har noe kjennskap til norsk skøytehistorie, vil tenke i samme retning! Hovedtrekkene ved Åge og Finn er så påtakelige at det skal godt gjøres å ikke tenke på to bestemte løpere. Petter Larsen må også ha hatt dette klart for seg, sjøl om det påberopes «fri diktning». Mange bipersoner gjøres lett kjennelige, som Clas, Alfons og flere. Andre kan resonneres rundt: Sprintern, Nestor.
Det skal godt gjøres om denne teksten kan fenge andre lesere enn de som er mer enn gjennomsnittlig interessert i skøytehistorie. Og sjøl om denne leseren er en slik person, så synes jeg ikke Skøyteduoen fenger så mye som tema og handling skulle kunne tilsi. På en måte ligger tyngdepunktet i nostalgien rundt AIF og det lette vemodet knytta til far til Kåre, en tapt sak. Og det dominerende skøytestoffet blir ikke så veldig levende framstilt, synes jeg. Men boka bør absolutt være pensum, i hvert fall for alle som leser dette!
Kanskje kommer vi tilbake til Idrettsfront, som tar opp tråden der Skøyteduoen slipper (1940).
Q i påfølgende post!
Q
(Utfordrende, viderekomment nivå?!)
-Et kryptisk sitat fra boka:
«Det hadde faren med i utklippsbøkene sine (…) den gamle noterte seg eller klippet ut andre titler, fra det som skjedde utenfor sportsarenaen: Protest mot Hamsun. Under den overskriften hadde han føyd til med blyant: Hamsun- Ossietzky. Som de var et par på 5000m. Han kunne like gjerne ha skrevet: Finn Løken- Åge Jensen. Det endelige resultatet ble omtrent det samme for det paret også».
Som nevnt: De som har lest boka vil neppe være i tvil om hvem som har inspirert til romanfigurene Finn og Åge. Andre kan ta utgangspunkt i dette sitatet, kombinert med assosiasjoner som tittelen på boka gir: Hvilke virkelige personer bærer omfattende likhetstrekk til de to. Svar/tips blir da: Finn Løken= xxx, Åge Jensen= xxx.
***-«Åge hadde aldri opplevd en slik dyster stemning i noen norsk tropp, og han hadde vært med på det meste. Det mente Karli også, der de satt sammen på hotellet lørdagskvelden. De to, Karli og Åge, hadde ikke noe å hente i dette stevnet. Til det var de kommet for mye på etterskudd første dagen. Men spenningen var der: Birger og Alfons hadde fått samme tid både på 500 og 5000. Arrangørene gned seg i hendene: Det ville bli fullt hus i morgen».
Hvilket sammenlagtstevne er dette? Når og hvor.
***-«Andre gangen de (journalistene) stormet forbi ham, var da Ledern som oppmann i XXXXXXX hadde annulert 10000m. En amerikaner hadde best tid i løpet, 18.36.5. Tida skremte ingen, men temperaturen bare steg, og siden greidde ingen å slå den. For Åge gjorde det ingenting, han fikk ikke til noe likevel under disse løpene. 7. plass på 5000m var det hele. Men amerikanerne stormet kafeen(…)»
Hva, når og hvor er dette ifra? Hvem var amerikaneren?
***-«Det var helt utrolig hva Ledern fikk til: XXXXXXXXXXXXXXXXXXX, krigsvinteren 1940, nærmere bestemt dagene 20.-21. januar (…) Norsk skøytesport reiste seg igjen. Alfons ble slått av en nordmann i det individuelle sammendraget, og en av juniorene gikk 5000m på 8.27.7. det var sterkt, og oppløftende i og med at noen av våre beste hadde meldt forfall».
Hvilken begivenhet refereres her? Hvem er den norske som slo Alfons (Bersins) i sammendraget, og hvem var junioren med god tid på 5000m?
Juryen vurderer å spandere opptil 5 points denne gangen, kanskje 6! Som vanlig er det ikke sånn at førstemann tar alt. Alle som har lyst til å gruble litt på spørsmålene, får betalt for investert innsats! Delsvar er alltid velkomne.
Jeg får se litt i boka før jeg eventuelt prøver å besvare Q1.
Q2: Sammenlagtstevnet er VM 1939 i Helsingfors
Q3: OL 1928 i St. Moritz. Amerikaneren er Irving Jaffee
Q4: Nordmannen som slo Alfons er Charles Mahiesen. Junioren er Erling Hagen.
Jeg har aldri vunnet i tipping, men prøver meg med flg. forslag:
Finn Løken = Hans Engnestangen
Åge Jensen = Michael Staksrud
Kanskje ikke mye å tilføye, men begivenheten det spørres etter i Q4, er vel da landskampen mellom Norge og «resten av verden»?
Vi må avvikle denne runden nå, så det ikke kommer i veien for den kontemporære aktive idretten!
Øivind svarte igjen imponerende raskt og korrekt. Tore Jan fant det lille hullet som ØØ ikke hadde tetta, en uteglemmelse. Veldig bra. ØØ: 5 points, TJN 3 points.
Det var ekstra utfordrende å lage Q denne gangen, siden Petter Larsen veksler mellom det historisk korrekte og «sminka» varianter. På et tidspunkt hadde jeg et dusin kilder liggende på gulvet her, for kontroll av hva som er fleip og fakta. Jeg måtte unngå å knytte spørsmål til fiktive elementer i teksten.
Lite å legge til! Hvis noen har tenkt å utgi «Skøytemesterskap i arbeideridretten» så melder jeg meg som kjøper av ett eks!Adelskalenderen as at 06.11. 2021.
Øivind Øiseth 36 points
B. Haarberg 20.5 points
KarlA 14.0 points
19 7.0 points
Tore Jan Narvestad 6.5 points
The Salt of the Earth 0.0 pointsEn liten ekstrarunde med Skøyteduoen:
Det er et ganske dristig grep som Petter Larsen foretar når han modellerer de to romanskikkelsene Jensen og Løken så tett på Staksrud og Engnestangen. Teksten ligger tettere på Jensen (Staksrud) enn på Løken. Sistnevnte blir ikke utlagt som særlig sympatisk, med noen negative personlighetstrekk. Jeg tipper at Petter Larsen har hatt en del muntlige kilder å la seg inspirere av.
I romanen så tar Åge Jensen sitt eget liv, høsten 1940. Alle spørsmålene rundt Michael Staksrud og hans død ligger ikke noe særlig tilbake for f. eks. tilfellet Orderud. Både likvidasjon og fallulykke er blitt nevnt, kanskje også sjølmord? – Det sitatet som er nevnt i tilknytning til Q1 er altså henta ordrett fra boka. Å trekke inn Hamsun/Ossietzky her virker nokså søkt! Hamsun og Engnestangen er en viss parallell, men det er vanskelig å se særlig likhetstrekk mellom skjebnen til Carl von Ossietzky (offerskikkelse) og Staksrud!
Q- Ekstravaganza: WSSSA/Skøytenytt sitt hefte Norges landskamper Komplette resultater 1929-1986 er et nyttig hjelpemiddel i skøytequizsammenheng. I den forbindelse passer det å minnes Magne Teigen og Trond Eng for alt det fabelaktige arbeidet de la ned for skøytesporten.
–Hva er karakteristisk for dette heftet (fysisk) i sammenlikning med WSSSA- publikasjoner flest!
-Hvem pryder framsida til dette heftet? 1 eller 2 points til alle som avgir svar, dagen i dag!Ingen lot seg lure til å gå etter Ekstravaganzapoeng! Men korrekte svar ville ha vært:
-Heftet henger utrolig dårlig sammen! Omtrent like mange løsblad som det er sider.
-Kai Arne Engelstad har portrettet sitt på framsida. I heftet slås det fast at han er den som har gått desidert flest skøytelandskamper for Norge.Vanskelig å løse den siste oppgaven uten å ha tilgang til heftet. Mitt forsøk på å finne publikasjonen på nettet, for derved å se hvem som prydet forsiden, førte ikke frem.
Noe helt annet: 17. oktober stilte EinarR spørsmålet «…elektroniske oversikter (finnes noe sånt samla, for mesterskap??» Svaret på det spørsmålet er ja. SpeedSkatingStats.com har en veldig god side for å finne resultater fra internasjonale mesterskap.
Takk for tips og lenke!
Nei, det skal ikke være lett. Det har vært noen oppgaver tidligere, der jeg nesten har antatt at en var avhengig av nevnte oversikt for å løse. Men det finnes andre måter da, som det er imponerende at noen sitter inne med. Hadde du ikke vært ØØ, men en annen, så hadde nok juryen ettergitt et point for dokumenterte bestrebelser! Men artig at du har forsøkt.
Petter Larsen: Idrettsfront. Roman. Tiden 1982.
Skøytesporten dominerer ikke i denne boka, men er likevel til å regne med!
Dette er en løs fortsettelse av Skøyteduoen (se forrige runde). Bruken av tilsynelatende gjenkjennelige modeller fortsetter i denne teksten, som hovedsaklig foregår i en by som likner mye på Trondheim. Boka er tilegna «RAVN og ØRNULF, to trønderske idrettsklubber». Dette var to arbeideridrettslag fra Trondheim.
Handlinga dekker krigsårene 1940-45. Det ble inngått et forlik mellom arbeideridretten og den borgerlige før krigen, men de gamle motsetningene henger i. Det er brei oppslutning om å boikotte den idretten som NS og det nye regimet prøver å dra i gang. De borgerlige satser på spontane, illegale stevner for å vise at idretten ikke lar seg kue. De gamle arbeideridrettsmiljøene prioriterer mer aktiv motstandskamp, som organisering av flyktningetransporter over grensa til Sverige. Idretten får komme i andre rekke. Det er litt spent stemning og mistenkeliggjøring.
I tillegg så er NS- idretten et tema. Her opererer Finn Løken (kjent fra Skøyteduoen) som instruktør og propagandafigur. Det arrangeres konkurranser og stevner både sommer og vinter, men oftest med tynn deltakelse og glisne tribuner.
Navnebruken i boka er påfallende. En skikkelse kalles Gemmecke, som også var det virkelige navnet til Gestapo-sjefen i Trondheim. En dominerende motstandsmann (borgerlig bakgrunn!) i romanen kalles Gjemsen, som spiller samme rolle som Erik Gjems-Onstad gjorde i virkeligheten. Finn Løken ble gjort rede for i Skøyteduoen. Rollen hans likner ikke lite på den som Hans Engnestangen hadde under krigen. Men i romanen så dør Løken i kaoset rundt kapitulasjonen, noe som understreker at dette er dikting. Likevel er det gjort dristige valg i disse bøkene, og det er nesten rart at de ikke skapte debatt, rundt dikterisk bruk av gjenkjennelige navn/personer.
Interessant som stoffet er, så klarer ikke Petter Larsen å skape særlig levende litteratur. Men møtet med motstandsmannen Per Håvden og hans skjebne (mot slutten av boka) er gripende og har patos. Dette er en hyllest til solidaritet og samhold, en arv fra AIF.
Q
Nasjonalt stevne, vinteren 1941: «De fire som skulle starte, sto oppstilt på indre bane med front mot hovedtribunen: Finn Løken, Edgar Berg, Arve Rud og – Junioren. (…) Junioren fikk en fin start (…) Første langside gikk så det sprutet unna skjærene. Fy fanden så godt den gutten gikk. (…) De få på tribunene jublet. Dette var et stort løp. Tre klokker viste 42 blank, de to andre en tiendedel bedre. 42 blank- jo, det skulle bli noe å slå opp i avisene på mandag.(…). (Finn Løken): Klar- ferdig- og skuddet kom. Han fikk klaff i starten, men maste for mye i første ytre. Kjente han mistet rytmen der, og siden ble hele løpet bare benflying. 43.6».
Seinere opplyses det at Junioren har meldt seg til Legionen (Østfronten) for ett år.
De håndtatte tidene i dette stevnet er kanskje ikke til å stole på. Men deltakerne: Vi har allerede hatt oppmerksomhet på figuren Finn Løken. Men hvem må Petter Larsen ha hatt i tankene når han introduserte Junioren? Og ditto- de to andre nevnte løperne? Det er åpenlys referanse til virkelige personer/navn. Hjelp: «EB» og «AR», Trondheim og Hamar, samme fødselsår.
(Q1) Her spørres altså etter navn på tre virkelige skøyteløpere, som forfatteren må ha tenkt på når han skreiv teksten. (To av dem litt vanskeligere enn den tredje).
—-Det har vært regna for unasjonalt å hefte seg ved den aktive idretten i okkupasjonstida. Et eksempel er en «skøytelandskamp» mellom Norge og Tyskland i Klagenfurt, vinteren 1942. «Finn Løken» og «Junioren» samt tre løpere til utgjorde det norske laget, «Edgar Berg» og «Arve Rud» var ikke blant dem. En av de andre var ganske merittert i skøytesporten før krigen, og hadde vært veldig nært en norsk mesterskapstittel. Han var født samme år som «Junioren». Q2: Hvilken løper vil vi fram til her?
Q3: Hvem var- når alt kommer til alt- det store navnet i internasjonal skøytesport i ufredsårene 1941-45? Med verdensrekordnoteringer! (Men jeg spør bare etter navn).
Som vanlig er det points i belønning til alle som vil legge innsats i dette. Delsvar mottas også med interesse!
