- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Odd Thorn: Rundetid 36. (Ungdomsbok). 1968.
Dette er bok nr. 2 i «Gyldendals idrettsserie». Og det spørs om det ikke var den siste også. Likevel framstår dette som et «tidsriktig» framstøt. Pr. 1968 så var hurtigløp på skøyter noe som norsk ungdom flest hadde et nært forhold til.
Handlinga er en kombinasjon av skøytesport og kriminal/forbryterintrige. Sistnevnte er temmelig søkt: En kongepokal blir stjålet fra et utstillingsvindu i Solvik (8 mil fra Oslo med buss). Siden forflytter dette mysteriet seg til Göteborg, der det er VM på skøyter.
Skøytedelen dreier seg rundt to begivenheter:
-Klubbmesterskapet i Solvik idrettslag, og
-nevnte VM i GöteborgFørstnevnte er et sammenlagtstevne over to dager, med 500m/1000m første dag, og 1500m andre dag. Det er bare gutteløpere midt i tenåra til start. Et ekstra moment ved stevnet er at de to beste skal påspanderes tur til VM! Teksten legger vekt på sammenlagtaspektet, og leseren blir forklart stilling og utvikling, delvis par for par. Det er tusen tilskuere, og banksjef Mürer er starter. Og idrettslaget har investert i moderne lysanlegg. Så det mangler ikke på god ramme. Det lokale næringslivet bidrar med skøyterelatert vindusprofilering. (Det er her elendigheten rundt tyveriet starter).
To av guttene får så tur til Göteborg. Her ender de opp i forbryterjakt, som nokså overskygger det spennende verdensmesterskapet. Det er tydelig at forfatteren har brukt det virkelige VM 1968 i Göteborg som modell for teksten. Det opplyses at stevnet hadde 35 deltakere fra 13 nasjoner, og det ser ut til å stemme med virkeligheten. Ingen virkelige løpere nevnes med navn, men det skrives om «den hollandske fjorårsvinneren», «den japanske spesialsprinteren», «australieren» m.m. Mange oppgitte resultater stemmer med det reelle VM, men ikke alt. Avvikene gjelder ikke minst det meste rundt det norske håpet (og vinner til slutt): Tor Mobakk. Det er han hvis kongepokal er stjålet, og det er våre gutter fra Solvik som ordner opp og blir dagens helter. Og som blir belønna med invitasjon til den store mesterskapsbanketten.
Det i teksten som har skøytekoloritt er artig nok å lese. Som det kanskje skinner igjennom: Ikke stor litteratur nettopp, men et potensielt samlerobjekt!
Q
–Resultater fra Solvik IL sitt mesterskap for gutter:
500m 1000m 1500m
Ole Jacob Sten 45.0 1.35.1 2.28.1
Jørgen Berg 45.1 1.35.5 2.27.9
Sverre Lie 45.2 1.35.4 2.28.0
Leif Haug 45.4
Reidar Hauger 45.9 1.34.8 2.26.4
Einar Bang 46.4Haug og Bang gikk seg tydeligvis ut av medaljekampen. Men hvem ble de to beste sammenlagt, som fikk tur til Göteborg og som er heltene i boka!
–Rundetid 36: Hvordan ville du ha plassert deg på 10000m under VM 1968 i Göteborg med den gjennomsnittsfarten?
-Boka har et etterord: Hvordan jeg trener. Her heter det bl.a.: «Etter at vi fikk kunstisbanen i Oslo, har vi kunnet starte treningen på is allerede i midten av oktober, og det er avgjort en fordel. Når vi bare får skøytene på og får istrening et par ganger i uken, blir humøret straks det beste».
Det er en av våre mange kjente skøyteløpere fra denne perioden som skriver dette. Hvem? Persen på 3000m: 4.23.1.
All egeninnsats honoreres med points, som vanlig!
Det ble veldig jevnt sammenlagt i det klubbmesterskapet; bare litt over 0,4 tidspoeng skilte de fire som gikk alle distansene. De to som var best, og fikk turen til Göteborg, var Ole Jacob Sten og Reidar Hauger.
Litt på siden kanskje, men som første års junior B løper med 45,9 og 2.26,8 som perser, hadde jeg også blandet meg inn i kampen om den turen til Göteborg.
Med 36 i rundetid på 10000 m blir sluttiden 15 blank, noe som på det aktuelle tidspunktet var 20,3 sekunder under verdensrekorden. Altså ville det blitt en klar 1. plass (ville slått den reelle vinner, Maier med drøyt 26 sekunder).
Magne Thomassen er en kjent løper fra denne perioden som har 4.23,1 som personlig rekord på 3000 m.
Øivind sørger for reint bord her. 3 blanke points belønnes det med! Jeg kan supplere med at mesterskapet i Solvik hadde flere deltakere enn de seks som er nevnt i boka. Trolig ti i alt. De seks nevnte løperne utgjorde antakelig seeda gruppe. Hvis Øivind med sine perser hadde stilt til start så hadde han antakelig fortrengt Einar Bang fra denne. Sistnevnte skuffa nok litt. «Og tenk på Einar, da! Har du sett hvor god han er blitt på 500?», sa OJB til sidemannen før mesterskapet. Men i følge bokteksten så slet Bang «voldsomt mot slutten» av 500m sin.
Muligens kunne det forvirre litt at trønderen Magne Thomassen nevner kunstisen i Oslo som et pre. Ikke vet jeg, men han er bankmann, og kanskje får den bransjen skolering gjennom en institusjon i hovedstaden?Til ære for Magne T, ei lita jungelhistorie fra Trondheim. Husk at Magne var kjent for sitt fintrønderske talemål!
Det var en vinter med mye mildvær i Trondheim. Men så endelig kom det en periode med litt kulde. Noen guttunger var utålmodige og ringte banemannskapet på Trondheim Stadion: Hallo, vi lurt på om det går an å gå på skøyta på Stadion i ettermiddag? Banemesteren: E du toillat du gut, det e jo bare såvidt vi har fått te ei såle. Bli det litt kaldt et par nætter te no, så kainn du prøv å hør te helga! Så venta de en time, og så ringte de igjen: Er det Stadion? Dette er Magne Thomassen som ringer. Jeg lurte på om jeg kan komme ned og prøve noen runder på isen nå i kveld? -Ja, kainn da skjønn det Magne. Bare kom du, så ska vi sje te ka vi kainn få te!
Adelskalenderen etter denne runden:
Øivind Øiseth 16.5 points
B. Haarberg 14.5 points
KarlA 12.5 points
19 4.0 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points
Store Hvite Flokk 0.0 pointsFlott historie om MT – tidenes beste (?) norske løper som aldri ble internasjonal mester. Ihvertfall den mest allsidige vil jeg tro.
Ellers har jeg boka, men rakk ikke å konsultere den før alle svar var avgitt… Den er jo også mulig å lese digitalt nå. Men hvis noen vil ha den i fysisk forstand, så gi meg gjerne et vink.
Glimrende tråd. Jeg er imponert over alt dere har lest når det gjelder skøytelitterært stoff av ymse slag. 🙂
Jeg er ikke der i det hele tatt…
(Joda, jeg har lest enkelte skøyterelaterte bøker, men det er ikke snakk om flere hyllemetere)
1987 forble ulest da jeg lånte boka for mange år siden. Fornyet lånet gjorde jeg også husker jeg.
For flertallet som har vært borte i mye slikt stoff har det vel mest å gjøre med hvilken tid man vokste opp i. Ens formative år som det pleier å hete. Ellers går det naturligvis an å være sterkt interessert i skøytehistorie uten å ha opplevd «krigen». Med all respekt for Magne Thommassen, så er det imidlertid ikke slikt skøytelitterært stoff som kommer til å få kommende generasjoner hektet på skøyter. Da mener jeg samtidig at både anekdoten over her er fin, og at det slett ikke er noe galt i å sette seg ned og lese boka Haarberg linker til. Jeg fikk imidlertid assosiasjoner til hva Aslak Sira Myhre uttalte en gang om at boka En glad gutt av Bjørnstjerne Bjørnson nok ikke er slikt som fremmer interesse hos yngre i våre dager.
Så er det vel naturligvis heller ikke det som er målet med tråden eller innleggene i den…
En liten epilog til junior-NM 1961 hvis jeg får lov:
«Svein Erik Stiansen var med på å prege to juniormesterskap, men fikk aldri gleden av å bli kåret som mester. I 1960 ble Nils Dagfinn Lier for god for ham, og året etter ble Stiansen offer for en O.S.K-taktikk. Ivar Eriksen måtte nemlig ikke få noen pace på 5000 m, og et defensivt løp av Stiansen endte med at Lasse Efskind sikret mesterskapet for seg og klubben. Men – «Stian» vant 3000 m-løpet i begge disse mesterskapene.»
Noen vet kanskje hva som er kilden her?
Takk for interessante tilleggsopplysninger fra «bak kulissene» ifm med det spennende junior-NM 1961! Vet ikke hvor dette kommer fram. Kanskje i Eldar Høidal: To indre og vekk me’n?
Ny tekst (utdrag):
Det var som eit mirakel. Tenka seg til! Ronald Inglingstad, OI, Odd Wilhelmsen, OSK. På idrettsplassen, like under røyken frå Electric Furnace Products Company, Limited. At vi skulle få oppleva det òg!
Klar til start!
Klar med klokker!
På stadion var store folkemengder samla rundt den islagde ovalen for å sjå storløparane vi hadde høyrt så mykje om frå Bislett Radio. Sjølve sto vi ved gjerdet øverst ved oppløpssida, etter målpassering, ved inngangen til Nordre Sving. Ronald Inglingstad, OI, Odd Wilhelmsen, OSK. På nært hald, på isen, i levande live, såg dei ut som vanlege menneske, ikkje som reine idol, sjølv om dei hadde gått gjennom eteren på Bislett. (…)
Vår mann heitte Bjørn og hadde skoskøyter. På 1500 meter starta han i par med Ronald Inglingstad, OI. I tillegg stilte kretsløparar av god klasse til start. Heilt frå Stavanger kom Sigve Nesheim, som hadde vore heilt nede på 45-talet på 500 meter, og Sverre Andersen, landslagskeeperen i fotball, habil skøytesprinter, det òg.Vi prøver fortrinnsvis å holde oss til dikteriske tekster i denne tråden. Noen kandidater kan imidlertid være vriene å putte i bås. Sånn som denne. Kanskje er den (og andre) mer som et essay å regne? Men skøyteopplevelser i Norge handler i stor grad om subjektivitet. Som i teksten her: Vi går ut ifra at dette er noe som forfatteren virkelig har opplevd. Kanskje 50 år før han her skriver det ned. Hvis valget står mellom å dobbeltsjekke opplysninger, årstall, tider o.l., eller å skrive det sånn som du minnes det, så blir det siste et enkelt valg. Og det beste valg. Opplevelsen er identisk med sånn som du husker det, og ikke med hvordan det virkelig gikk for seg. Verdien ligger i det sterke, varige, subjektive minnet.
Ronald Inglingstad! Her dukker han opp igjen! Jfr. Ola Bauer: Graffiti (se tidligere). Nr. 3 i junior-NM 1956. Da hadde du straks et navn, og i provinsen satte de stor pris på besøk av slike. Her har våre dagers løpere mye å lære.
Q
-Hvem er det som minnes dette, og hvor foregår det? (Og: ca. når?)
–På ett lite punkt i teksten tror jeg forfatteren bevisst jukser litt, for å «fargelegge» opplevelsen litt ekstra. Hva kan jeg sikte til her?!
-Odd Wilhelmsen: Hvor befant han seg 1.-2. mars 1961? (Vrient!!)
– Sigve Nesheim («hadde vore heilt nede på 45-talet på 500m») og Sverre Andersen («habil skøytesprinter, det og»): Kan du dokumentere 500m- nivået til disse to nevnte?Som vanlig utdeles det points til alle som legger egeninnsats i en eller flere av disse problemstillingene!
Wilhelmsen var i Kirov og gikk landskamp
Og det må vel være Kjartan Fløgstad som omtaler Sauda ca 1960
Enig med «19». Odd Wilhelmsen var i Kirov 1.-2. mars 1961.
Electric Furnace Products Company, Limited var navnet på Sauda Smelteverk frem til 1977, så ingen tvil om at Kjartan Fløgstad bruker hjemstedet i teksten.
Punktet hvor Fløgstad har jukset, kan kanskje være når han tildeler Odd Wilhelmsen medlemskap i OSK. Han var OI-mann.
Når det gjelder Sigve Næsheim (med æ) og Sverre Andersen har jeg søkt i årsstatistikkene presentert i serien «Norges Beste Skøyteløpere». Etter det jeg kan se, ble Sigve Næsheim stående med 46,0 fra 1961 som personlig rekord, mens Sverre Andersen har 47,1 fra 1956, tangert i 1959.
«Juks/fargelegging», tja, «Radio Bislett» er så klart en fiksjon.
Om Fløgstad (født 1944) vet jeg bl.a. at han er hardcore tilhenger av «Skøyter var best på radio»-ideologien. Sitat: «For meg var skøyteløp lyd, rein lyd. Vellyd. Da TV-bildene kom inn, opplevde jeg dem som støy og forstyrrelse».Dyrkere av denne (falske) ideologien er født på 40-tallet eller før. De vokste opp i en tid da skøyter hadde langrenn og hopp som konkurrenter til betegnelsen «nasjonalidrett».
Og det er klart: disse statistikkløse idrettene var uendelig mye dårligere egna til radioformidling. Men å snakke om at skøyter var «best på radio» er de frafalnes tullprat. Mener nå jeg.19 kjappest på banen, avslører Sauda og Kjartan Fløgstad. Med usensurert hjørnesteinsbedrift så var ikke det så altfor vanskelig. Odd Wilhelmsen i Kirov, personlig så trodde jeg den satt lenger inne! 1+2 =3 points.
Øivind Øiseth får 1.5 points for de samme momentene. I tillegg «forsto» han mitt lille fargeleggingspoeng: Wilhelmsen og Inglingstad var i virkeligheten klubbkamerater i OI. Det blir litt mer spennende med løsninga til Fløgstad. Han utnytter dette til gangs i teksten, så jeg tipper at det er gjort med overlegg. 1 point for dette.
ØØ lar seg heller ikke vippe av pinnen av at Fløgstad skriver «Nesheim»! Hverken Sigve Næsheim eller Sverre Andersen hadde perser gode nok til å være inkludert i «Norsk skøytestatistikk gjennom tidene» (9. utg. 2015). Så da er den kilden som ØØ nevner, hendig å bruke. Nå har jeg brukt mesteparten av første omgang av fotballandskampen på Ullevål til å sjekke fakta; det nevnte verket er litt tungvint å slå etter i! Men etter mine beregninger så støtter jeg ØØ med pers. for Sverre Andersen på 47.1. Men på Sigve Næsheim så lander jeg på 46.9 fra 1959. Her ser det ut som om Øivind har tatt tak i feil Næsheim: Det er Egil N. som noterte 46.0 i 1961. Formidabel innsats likevel: 1.5 points. Totalt 4 points.KarlA får 0.5 points for engasjement rundt oppgaven, noe som bidrar til liv og atmosfære!
I tillegg ønsker juryen å etterbetale B. Haarberg med 1 point for interessant tilleggstoff rundt oppgaven om Lasse Efskind og junior-NM 1961.
Siden jeg umiddelbart nå lanserer en ny tekst, så venter jeg med ytterligere kommentarer til etter at den neste er evaluert.
ADELSKALENDEREN etter dette:
Øivind Øiseth 20.5 points (+4)
B. Haarberg 15.5 points (+1)
KarlA 13.0 points (+0.5
19 7.0 points (+3)
Tore Jan Narvestad 3.5 points
De fortapte spillemænd 0 pointsEn ny tekst, mye i samme gate og med samme forbehold som til Sauda- teksten:
Dette tente et håp hos oss, og i hvert fall dukket han opp på Bislett to-tre uker senere til XXXXXXXXXXX- mesterskapet dette året. Etter en lovende 500 meter setter han i et relativt sent par av gårde på sin 5000 meter i et morderisk tempo. Inntil 3000 meter er passert, ligger han langt under passeringstidene til de foregående par, deriblant de fleste av favorittene på distansen. Men så sprakk han. Sprakk fullstendig, og han krabber seg i mål til noe som skal vise seg å være en 17. plass på distansen. Bare 16 var kvalifisert til å gå 10000 meteren, men da en av de 16 måtte trekke seg, så begynte Bislett-publikummet å rope på XXXXXXXXX, for han hadde jo blitt nr. 17, og måtte jo da få gå. Men han fikk ikke gå. Bislett- publikummet, langt langt nede i vår felles bølgedal, ropte XXXXXX, XXXXXXX, men det hjalp ikke. XXXXXXX kom ikke til start, han kom aldri igjen.
Q
-Hvem er denne (av spørsmålsstiller) kamuflerte løperen som publikum roper på, og hvilken begivenhet?
–«Dette tente et håp hos oss»- hva var det for nylig begivenhet som kan tenkes å ha tent et håp blant publikum, knytta til denne løperen?
-«han kom aldri igjen». Hvordan harmonerer dette med virkeligheten, hvis vi tenker internasjonalt?
-«Da en av de 16 måtte trekke seg»– hvem er det snakk om? (Ta ellers teksten på dette punktet for god fisk!).Den kamuflerte løperen må være Finn Thorsen og begivenheten EM 1962 på Bislett.
Begivenheten som tente håpet var Thorsens innsats i landskampen mot Sverige på Nya Ullevi uka før EM.
«Han kom aldri igjen» stemmer veldig godt. Gikk vel en sesong til, men var ikke i nærheten av å få noen representasjonsoppgave.
Løperen som «måtte trekke seg» var Jevgenij Grisjin.
OBS!
Tillegg: Hvem er forfatteren?
Har et par kandidater, men prøver først med Lars Saabye Christensen?
P.S. Ingen har enda avslørt hvor mitt lille sitat lengre oppe kommer fra.
Det er ikke Lars Saabye Christenesen.
Jeg har i det minste levert et forslag til kilde for ditt pointsbelønnete sitat!
(30. august).
Dag Solstad. Fra antologien «Folkets stadion. Bislett». 2005. Fløgstads førnevnte tekst er også derfra.
Innholdsmessig er teksten nærmest en komprimert utgave av Fjords beskrivelse av «Thorsen-epoken» i Dag Solstads «Roman 1987». Det ville nesten vært frekt av en annen forfatter å presentere denne teksten.
Haarbergs sitat om Stiansen og junior-NM er hentet fra «Skøytesportens stjerner» av Knut Bjørnsen og Per Jorsett, utgitt 1971.
Selvsagt er den det – nærmere bestemt fra kapitlet om Svein-Erik Stiansen slik det vel går fram av teksten. Boka anbefales for den som vil dvele litt ved – nettopp – stjerneløperne fra Axel Paulsen til Ard Schenk!
Siste oppgave, «Finn Thorsen», ble uklanderlig opplyst av Øivind Øiseth. Han får 3 points for utgangsproblematikken, samt ½ point for å tilføre opplysninger om Solstad og teksten. KarlA kom i forkjøpet, og får 1 point for dette. B. Haarberg får ½ point for et kvalifisert tips. Enig- dette kunne minne om Lars Saabye Christensen (som heller ikke er helt skøytefri i tekstene sine).
Som KarlA har avslørt, både Fløgstad og Solstad sine tekster er utdrag fra bidrag til «Folkets stadion Bislett», Aschehoug 2005. En antologi som de har redigert, sammen med Jan Erik Vold. Tekstene her er for det meste av blandingssjanger, og formidler hva Bislett har betydd for den enkelte. Til dels i nokså utstrakt betydning. Andre som skriver: Ole Paus, Johan Fredrik Grøgaard, Bjørg Vik, Anne Marie Ottersen. Hoveddelen dokumenterer Jan Erik Vold sin temmelig ensomme kamp for å bevare Bislett. Det dreide seg om to forhold: -Å berge og å ta vare på det klassiske Bislett Stadion (Frode Rinnan sitt), og -Å sikre framtid for skøytesporten der. Som kjent ble det tap i begge slagene. Noen vil fortsatt evne å kose seg på «Nye Bislett», og opplever at mye av «Gamle Bislett» sitter igjen. Mange synes at kampen for skøytesporten var det viktigste: Bislett uten skøyter er’kke no’n ting. Uansett: Tapte slag. Boka anbefales! Tekstene suppleres av flotte tegninger av Per Spook, særlig fine er strekene som illustrerer aktiv skøytesport. Noen av tilskuerskissene gir et bilde av utstrakt bruk av moteaktige strikkeplagg på tribunene. Dette må være sett fra Paris!
Kjartan Fløgstad formidler at skøyter er best på Stadion! Når kan så dette ha foregått i Sauda? Det klarer jeg ikke helt å finne bevis for. Det som er sikkert er at Sigve Næsheim har oppnådd flere årsbestetider der. Særlig brei deltakelse var det i et stevne i mars 1955. Når Fløgstad skriv at Næsheim «hadde vore heilt nede på 45- talet på 500m» (om en som ble stående med pers på 46.9) så er dette feilerindring av aller mest sjarmerende slaget. Fiksjonsinnslag av beste merke!
Adelskalenderen as at 5.9.2021
Øivind Øiseth 24.0 points (+3.5)
B. Haarberg 16.0 points (+0.5)
KarlA 14.0 points (+1.0)
19 7.0 points (-)
Tore Jan Narvestad 3.5 points (-)
Vredens barn 0 points (-)Not really sure where to put this, but: guest author Marcel wrote an article about Cindy Klassen’s record-breaking samalog on my blog.
https://updateskate.wordpress.com/2021/09/21/the-best-allround-tournament-ever-skated/
Thanks. A good read. Please make Marcel pay tribute to the male equivalent, Eric Heiden, as well: his magical 1979 performance, winning the WC by 4,832 points.
Mary Mapes Dodge: Hans Brinker; or, The Silver Skates. A story of life in Holland. 1865.
Q– fri, men denne må nevnes i herværende anliggende! Dette er ei barnebok (eller ungdoms-) av Mary Mapes Dodge (1831-1905) fra New York. Boka må kalles en klassiker, som er oversatt til minst 25 språk. Bare på norsk finns tre utgaver:
Sølvskøiterne (oversatt av Ingeborg v.d. Lippe Konow). 1902.
Sylvskeisone (umsett av Andreas Haavoll). 1935.
-Sølvskøytene (oversatt av Eugenie Winther). 1941.Handlinga er lagt til Holland på 1840- tallet, altså lenge før den organiserte skøytesporten oppsto. Det virker ikke som om de hadde problemer med milde vintere den gang, for miljøet gjennomsyres av det å ta seg fram på skøyter på kanaler og andre vannveier. Men omsider kommer teksten til clouet: The Race (kapittel 44 i originalen). Her konkurreres det i klasse kvinner og menn, med bredt utvalg deltakere: Utrecht water bearers, Gouda cheese makers, Delft pottery men, Schiedam distillers, Amsterdam diamond cutters, Rotterdam merchants, dried-up herring-packers, and two sleepy-eyed sheperds from Texel». Vinner av The Silver Skates er den som først vinner to løp.
Men før vi kommer så langt så følges ei gruppe unge fra bedrestilte lag av folket på en skøytetrip, der de bl.a. er innom museer og severdigheter. Dette opptar en stor del av teksten, og blir vel raust barbert/beskåret i de fleste oversettelsene.
Det intrikate er at forfatteren aldri hadde vært i Nederland da hun skreiv boka. Samtidig er den stappfull av detaljer, om historie, kultur og samfunnsliv. Hun støtta seg på oppslagsverk samt samtaler med innfødte immigranter. Det måtte bli unøyaktigheter her og der, og nyere utgaver fikk med seg en del korreksjoner. Teksten står stødigere i amerikansk enn i nederlandsk tradisjon, og for amerikanske lesere var Hans Brinker og skøyteløp ett.
Teksten er ellers et typisk barn av si tid. Ved siden av det opplysende elementet, så er oppdragelse viktig. Det er lette tendenser til hoverende oppførsel blant noen av de unge personene, og disse straffes. Mens de som utviser høviskhet kommer godt utav det.
De egentlige hovedpersonene i boka er familien Brinker, som består av Hans og Gretel (Dodge må vel ha fått med seg Brødrene Grimm) samt mor og far. De er fattige, mest fordi faren er invalidisert etter å ha slått hodet i forbindelse med arbeid på dikene (eller var det vindmølle?). Han er inkapabel som det heter, og vrang og trollete. Men omsider blir det ei løsning på de fleste problemene. Og de som er ute etter happy endings kan trygt lese boka!
Typisk 1800- tallstekst! Trøttende med alle sine detaljer, sjarmerende med sin aktive fortellerstemme, som ofte vender seg direkte til leseren. Og overdådig tøvete «mysterier», bortkomne penger, sønner, klokker o.s.v.
—
Neste bidrag (nokså snart) vil ha helt marginal skøytetangent. Men det skal knyttes Q til den, som da har litterær og ikke skøytesportslig dreining.
