- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
Sonja Ackermann-Olsen, med eller uten bindestrek men på A i alfabetet uansett. Født 1934 i Vadsø og mye i Tana i oppveksten. Vi kan bare tenke oss hennes livsløp, men sannsynligheten er svær for at hun har opplevd den brente jords taktikk, flukt og evakuering osv. Kanskje hun ikke bodde i Finnmark etter krigen? Litt av ei historie med dette utgangspunktet, å gjøre seg fortjent til norske skøytemesterskap og fire starter i VM på femtitallet. Boka om SAO ville antakelig vært spennende å lese! Hun døde i 2018.
Hadde tydligvis «lagt opp» pr 1960. Temmelig pinlig at Norge ikke hadde kvinnelige skøyteløpere å sende til OL i 1960, og dobbelt pinlig at det gjentok seg fire år seinere.Ute på viddene her, men nytt point til KarlA.
Nye Skøytetekster dukker opp når tråden synker lavere enn 4-/5- plass i brukshistorikken! Forskjellig har det vært og vil det fortsatt bli. Q– momentet vil bli fulgt opp, tror jeg, sjøl om det kan komme i fare for å flyte litt ut.
Mens vi venter på høststormene så passer det med et nytt innslag! Husk Q– momentet (aka Q-tips!) til sist i teksten.
Atle Næss: Innersvinger. Roman. 2002.
Atle Næss (f. 1949) har et stort, allsidig forfatterskap. Delt mellom skjønn- og faglitteratur. Faglig, mye kunst- og kulturhistorie av det lærde slaget. Men mest interessant for de fleste av oss: Skøytebyen (Hamar): Fra Mjøs-is til OL-hall (1991).
I Innersvinger følger vi hovedpersonen Per Floberg og hans liv og virke i Norge, fra 1960- tallet og fram mot årtusenskiftet. Skøytesporten har han med seg fra tidlig i livet, og han svikter den heller ikke seinere. Som flere av oss (og sikkert også Atle Næss) så kjenner han nok på et skyldforhold til denne idretten, som har betydd mye for oss. Men det må innrømmes at intensiteten og gløden er blitt blassere.
Det er dette som gjør denne romanen spesiell: Den tar skøytesporten på alvor, også etter «gullalderen». Skøyter behandles som et tema, også fram til slutten av 1900- tallet. Boka er på 240 sider, og det er skøytereferanser på 40-50 av dem.
Når og hvorfor begynte det å glippe? Dette funderes det på i denne teksten. Noe av forklaringa faller kanskje sammen med et mediesamfunn i fri dressur fra tidlig på 1980- tallet. Markedet slapp løs på publikum som aldri tidligere, og omstilling ble en etterspurt nødvendighet. Per Floberg er faktisk involvert i etableringa av proffligaen på skøyter, i boka kalt ICE: International Competition Enterprise. Var de for tidlig ute?
I hurtigløp er svingproblematikken demokratisk løst, ved at det er likt fordelt mellom indre og ytre. I samfunnslivet betyr kanskje «å ta innersvinger» å søke enkle løsninger, å gjøre noe «billigst mulig»? Noe litt i slekt med Peer Gynt. Jeg tror dette er noe av det boka handler om. Jeg oppfatter ikke Per Floberg som en typisk eksponent for noe slikt, men måten det moderne Norge utvikles i, inviterer til slike strategier. -Å komme til det, så lett som mulig. Og at hensikten helliger middelet.
Litt mer om teksten i seinere oppsummering!
Q:
–I teksten hevder forfatteren at ingen vil huske resultatet 1.12.43. Hva tenker han på/viser han til her?
– «men langt forsmedeligere for det lille som var igjen av norsk nasjonal skøytestolthet, var at bare én eneste nordmann klorte seg med på 10000 meter. Han endte på sekstende og siste plass i sammendraget, og het- ja, Vxxxxx . Heller ikke det navnet hadde Per hørt før.»Kamuflert etternavn. Hvem, hva, når, hvor er det snakk om her?
–« Men Søndrål vant ikke! En xxxxxxxxxxx som Per måtte tilstå han aldri hadde hørt om, en ung løper som het xxxxxxxxxx gled mykt rundt banen uten den sprakende energien som strålte ut av nordmannen. (…) Men xxxxxxxxxxxxx gled fortere. Da han sprintet over mål, stanset de store klokketallene akkurat litt for tidlig. (…) Noe av den gamle magien måtte fremdeles være der, for Per merket at han faktisk ble ordentlig skuffet.»
xxx= kamuflert navn.Ådne var her angivelig «klar favoritt til å vinne spesialdistansen sin», på hjemmebane. Noen dager før fikk Diana innvilget skilsmisse fra Charles!
Hvilken begivenhet er dette, og hvem var overmannen til hjemmefavoritten?
Alle som avgir en eller annen form for svar kommer i betraktning når points skal deles ut!
Det skal være tre Q– momenter i teksten over, men de to første er klistra litt tett sammen.
Jeg vil ikke «jukse» ved å slå opp svarene, men skyter fra hofta:
1.12,43 er åpenbart en vinnertid på 1000 m – kan det ha vært Dan Jansen i 1994?
Atle Vårvik – VM Alma Ata 1988
Kan dette være vinneren av 1500 m under VM enkeltdistanser på Hamar 1996? Straathof (tror jeg)
Jeg tror Haarberg har riktig svar på alle Qene, men Sergej Klevtsjenja som vinner av 1000 m i det samme mesterskapet bør være et godt alternativ på den siste oppgaven. Søndrål ble jo som kjent nr. 2 på begge distanser. Noe som kunne peke i Klevtsjenjas retning, er beskrivelsen «gled mykt rundt banen uten den sprakende energien som strålte ut av nordmannen». Den synes jeg passer bedre på ham enn Straathof.
Gode hofteskudd fra Haarberg. 3 points! Godt observert av Øivind Ø., det med Klevtsjenja/1000m. Den hadde ikke jeg inne. Jeg kan godt se for meg at russereren var mykere i stilen enn Straathof. Mot dette kommer tekstsitatet om Ådne sin «spesialdistanse», som nok ikke kan diskuteres. Men totalinntrykket må skattes til 2.5 points!
Q- Maratontabellen ser da sånn ut:
KarlA 10.5 points
B. Haarberg 8.0 points
Øivind Øiseth 4.0 points
Tore Jan Narvestad 1.5 points
Alle Andre 0.0 pointsJeg synes ikke Innersvinger flyter så veldig bra som total leseopplevelse, kanskje teksten prøver å gape over litt vel mye? Hovedpersonen blir litt «kraftløs», og privatlivet hans engasjerer meg ikke noe særlig. I kjærlighetslivet hans går det i retning av at gammel kjærlighet ikke ruster, og det blir en parallell til forholdet til skøytesporten. Teksten er best som kommentar til samfunnsutviklinga, litt ujevnt, men det er en gjennomgående fin, satirisk brodd.
Hovedbeholdninga er at Innersvinger tar skøytesporten på alvor, også på 1990- tallet! (Forøvrig er Atle Næss ikke over-nøye med å få alle skøytenavn riktig skrevet. Det minner oss om Dag Solstad, som vi bør komme tilbake til i denne tråden).
For å holde guffen oppe
Dag Solstad (f. 1941).
Når en snakker om skøytestoff i norsk dikting så kommer en ikke utenom Dag Solstad. Han har rette alderen, og er ofte blitt omtalt som «skøytemann». I så måte er han mest kjent for romanen Roman 1987 (1987), som han fikk Nordisk råds litteraturpris for i 1989. I Roman 1987 finner vi et sprelskt referat på over 20 sider fra skøyteløp på Lillehammer, sesongen 1961/62. Etter at boka kom ut ble det nesten norsk mesterskap i å finne feil i teksten, fordi særlig mange navn var skrevet «feil». Dette ble jo Solstad konfrontert med. Jeg husker ikke helt, men han ble vel ganske gretten. Han har lov til å skrive navn som han vil, for dette er fiksjonstekst. Vi liebhabere ville nok likt best om sånt noe ble behandla autentisk, og Dag Solstad ville ikke hatt problemer med å få alle detaljer korrekt på plass. Men sånn tenker ikke forfatteren. Kanskje er det noe i det at vi hadde et overveiende lytter- forhold til skøyteløpernavn, og at det var sjeldnere vi så dem på papir? Og at kanskje den skrivende journalistikken heller ikke alltid var pinlig nøye på det? Liebrechts kan fort bli feil når du får det inn via øret.
Her og nå tar vi utgangspunkt i en annen skøytetekst som Dag Solstad har skrevet. Den står i en antologi som ble utgitt til OL 1994, der norske og svenske forfattere skriver korttekster med vinteridrett som tema. Kort fortalt så er scenen i Solstad sin tekst et typisk kafé/restaurantbord, der voksne menn i dette tilfellet utveksler skøyteviten. Slike bord har mange av oss vært benka rundt! Rundt oss da har vi noen som har helt forbløffende detaljviten og husk. Andre havner i kategorien kvalifiserte synsere, som djervt kan kaste innpå ei blanding av treff og bom. Og også typiske Besserwissere, som ikke lever opp til egne forestillinger. Teksten skildrer ei setting som dette, og inneholder noen forbløffende påstander som åpenlyst er på tynn is. Så i denne teksten er det i beste Solstad-tradisjon mye «rusk» hva angår nøyaktighet. Men en del av dette kan altså forklares ved at det er ei realistisk skildring av en særegen, folkelig variant av rundebordskonferanse! Har du ikke lest denne, så er den ganske verdt å finne fram!
Q (inspirert av forfatteren og av den omtalte teksten):
–Tittelen på teksten er identisk med navnet til en kjent skøyteløper (for- og etternavn). Dette navnet skrives feil i 50% av tilfellene, men her er det blitt helt rett. Det er nok også korrekt at denne løperen ofte dukker opp i sammenhenger som er blitt beskrevet her. Hvem er det snakk om? Vedkommende hadde som best sjetteplass (oppnådd to ganger) i allround-VM herrer. En kort generell betenkning om løperen si EM- vs. VM- karriere (komparativt!) vil fort gi ekstra points- gevinst. Da har vi også avslørt at det er en europeer.
–Hva er Bjarne Larsen (f. 1934) sitt krav om berømmelse i norsk skøytesammenheng?
Dag Solstad sin fødselsdato (skrevet dd-mm-åå) gir ei ganske habil tid på 10000m. Denne tallkombinasjonen (datoen) er også tittelen på en av romanene hans.
–Under vilket allround-VM (herrer) kom vinnertida på 10000m nærmest dette datoresultatet? Dokumentert med løper, år, sted, sluttid gir ekstra godvilje.
– Tilsvarende for NM allround herrer!
Og husk at det ikke er bare førstemann med svar som oppnår ære her oss oss.
Bjarne Larsen Juniornorgesmester 1954
VM 1964 – Knut Johannesen 16.06.9
NM 1975 Amund Sjøbrænd 16,07,40
Tittelen på Solstads tekst er Johnny Höglin.
Mens Höglin hadde en høyst akseptabel VM-karriere, ser det ut til at han ikke kan ha prioritert EM særlig høyt. Han deltok i alle VM f.o.m. 1965 t.o.m. 1972, og kom med på den avsluttende distansen 6 ganger, med sammenlagtplasseringer fra nr. 6 til nr. 13.
I EM derimot stilte han til start kun 4 ganger, og kun én gang fikk han gå den siste distansen; i 1966 da han endte på en 13. plass sammenlagt.
Ellers er det bare å bifalle svarene som tidligere er gitt på de øvrige spørsmålene.
Kan kanskje legge til at Bjarne Larsens vinnertid på 1500 m da han vant Junior-NM i 1954 var 2.19,9, som den gangen var norsk juniorrekord
Sjøbrends tid er jo så nær det er mulig å komme uten å treffe datoen, 16.07.41, 100%.
19 svarte først og korrekt på de tre siste momentene! Øivind Øiseth på det første. Øivind fikk også fram poenget i min observasjon, at Höglin i litt besynderlig grad gjorde det skarpere i VM enn i EM! Det er krevende å løse en del av disse oppgavene uten å ha tilgang på de rette WSSSA- publikasjonene. Og svarene kommer ikke uten en viss innsats. Totalvurdering: 19: 0+1+1.5+1.5= 4 points. Øivind Øiseth: 1.5+0.5+1.0+1.0 = 4 points. Takk for gode svar!
Q-Maratontabellen:
KarlA 10.5 points
B. Haarberg 8.0 points
Øivind Øiseth 8.0 points
19 4.0 points
Tore Jan Narvestad 1.5 points
Alle Andre 0.0 pointsJohnny Höglin står på trykk i Olympiske grener O.L. 22 forfattere skriver om OL- øvelser og lignende. Tiden 1993. Bidraget til Dag Solstad står på s. 151-163. Kort oppsummert så vil denne teksten lett utløse slike diskusjoner som de den beskriver! Det andre skøytebidraget i antologien er ved Jan Erik Vold : Fem skøytedikt. Jeg tror alle disse også er publisert andre steder. Av de andre bidragene så synes jeg best om Ola Bauer : No Fire! Som tar for seg fortreffeligheten i det å komme på fjerdeplass.
16.07.21- Denne tråden skylder å gratulere Dag Solstad med 80– årsdagen!
Et nytt kasus til serien vår:
Torvald Sund: Siste ytre. Roman. 2005.
Dette er ei lita bok på 70 sider, og bibliotekene har anbefalt den for lesergruppa «moden ungdom».
Torvald Sund er født i 1952, og da denne boka dukka opp i 2005 så venta nok de fleste å finne ei miljøskildring fra hans egen oppvekst på 1960- tallet. Da skøyter sto sterkt som forestilling blant barn og ungdom over det ganske land. Torvald Sund har skrevet drøssevis av bøker, de fleste for et ungt publikum, og han har vokst opp på trøndelagskysten, omtrent i nedslagsfeltet til Bjugn/Ørland.
Men handlinga her er lagt til tidlig 1990- tall! Hovedpersonen Arvild (nettopp det) er blitt aldersbestemt kretsmester på Leangen kunstisbane. Så det skorter ikke på talent. Men så er aberet at han har et sosialt handicap, med fattigdom, drikkfeldig mor og annet som hører til.
«Og så hadde han bite tennene saman, og sett alle dei snille pappaene som kjøpte nederlandske skøyter av kenguruskinn til ungane sine, og kjørte dei til stemne og trening. Medan han gjekk på dei gamle, norske Ving-skøytene sine».
Skøyteklubben blir en fiende, for det er kostbart å være med der. Og hvis du ikke er med der, så får du ikke trene på banen til rett tid og mens isen er som best.
I starten av teksten er Arvild desperat og hatefull fordi han er på utsida. Men etter mye elendighet så ordner det seg. Og han skal få gå i ungdomsklassen under et stort stevne som «hele byen» ser fram til. Og store stjerner skal delta: Johann Olav Koss, Bart Veldkamp, Leo Visser, Ingemar Bredeli, Nikolaj Guljajev, Tomas Gustafson og Geir Karlstad! Og
«Ervik- guten vart pesa av far sin, som og var ein gammal storløpar».
Det blir også sagt at dette kanskje er det siste storstevnet i denne byen, «ein eldgamal skøyteby», for nå kommer det nye tider og skøyteløp skal bli innendørsidrett.Teksten refererer kort fra VM i Innsbruck 1990, og fra NM i Verdal samme år. Men jeg gjetter at det er Levanger forfatteren tenker mest på, som åsted for dette stevnet, for byen har både fjord, og elv, og gammel bebyggelse med bl.a. en stall, der Arvild skjuler seg i starten av boka!
Dette er en rar tekst! Språket varierer, fra skittenrealisme til var naturpoesi, og det er mye sosial elendighet som bakgrunn. «Siste ytre» er kanskje brukt som metafor for «utfordrende utgangspunkt», men det er vel ikke helt vellykka.
Miljøskildringene fra anno tidlig 1990- tall virker litt aparte. Og det er vanskelig å tro at unge lesere anno 2005 vil fenges av denne teksten. Men vi skøytefolk må bare takke for at Torvald Sund har gitt skøyter et handslag med denne boka!
Q
-Levanger hadde skøytemiljø, og var ofte/noen ganger mellom/endestasjon for skøyteturnéer på slutten av sesongene. Men strekker den tradisjonen seg så langt fram i tid at Johann Olav Koss har gått der (altså seint i 1989/90- sesongen eller etter)? Han som spør vet ikke svaret, så her blir det points til de som evt. kan bekrefte eller avkrefte problemstillinga! (Jfr. Vladimir Sjilikovskij vs. Bergen fra tidligere oppgave. Den står fortsatt uavklart).
-Hva er «far til Ervik-guten» si beste plassering i NM allround senior?
-Ingemar Bredeli («var tynn som ei flis»). Tenk at han er nevnt i en skjønnlitterær tekst! Men han hadde ei bemerkelsesverdig karriere, 1976-1995. Han ble aldri individuell norsk mester som senior. Men finn fram til tilfellet hvor han var nærmest til å vinne gull! Gjelder sprint-NM og NM Enkeltdistanser. Og:– Finn den nordligste banen (i Norge) der Ingemar fortsatt har banerekord!
-Siden NM allround senior menn og kvinner, Verdal 26.-28. januar 1990 er nevnt i teksten: Flere av deltakerne hadde stor suksess i diverse OL i etterfølgende år. Hvor mange G-S-B ble vunnet av disse løperne. Kollektive tall er nok (altså satt opp xG-xS-xB, men oppstilling pr. løper gir kanskje goodwill!
Noe for enhver smak skulle vi tro. Helga ligger åpen. Alle slags besvarelser (raske-seine-delsvar osv) blir honorert med points!
Jeg synes oppgaven med Bredeli var morsom, så den vil jeg prøve:
- Han var 0,105 poeng fra sprint-gullet på hjemmebane i 1986.
- og han har banerekord på 38,4 fra Røros i sprint-NM 1983. Finner ingen lengre nord i Alt om skøyter 2020, som vel er standardverket på dette feltet.
NM-løperne i 1990:
- Koss: 4-1-0
- Karlstad: 1-0-1
- Søndrål: 1-1-1
SUM: 6-2-2
«far til Ervik-guten», Tormod Ervik fikk sin beste NM-plassering i 1979 da han ble nr. 10. Ser da bort fra B-NM – han ble som kjent B-mester i 1971.
NM 1990: Haarberg har utelatt Storelids to OL-sølv i sin oppstilling. Samlet medaljefangst blir da: 6 gull, 4 sølv og 2 bronse.
Haarberg raskest ute denne gang. Får full score på disiplinen «Ingemar Bredeli». Jeg også regner Lars Finsen (AOS 2020) som autoriteten på emnet banerekorder. Desto rarere at han ikke opererer med data fra Levanger! Mange bra løpere (e.g. Michael Hadschieff) har notert tider der. Øiseth plasserer Tormod Ervik korrekt NM- sammenheng, og gir svaret rundt OL- medaljer/NM Verdal et nødvendig tillegg. Juryen konkluderer med 3 points til begge deltakerne.
Et vitnesbyrd fra NM Verdal: Tenåringen Storelid fra Stord hadde vel sitt gjennombrudd denne helga. På Stadion på lørdag var det en kongetribune, men ingen konge. Så vi hadde denne for oss sjøl, og lot oss begeistre av den unge vestlending. På søndag var det heller ingen konge der, men en kronprins (Harald) og en president (Gerhardsen). Så da hadde vi oppstilling ved foten av den gjeve tribunen. Og når Storelid kom i aksjon, så ropte vi opp: Gerhardsen, dette må være en mann for OL 1994! Hvorpå presidenten svarte: Ja, vi står nettopp og snakker om det!!
Q– stilling etter denne runden:
B Haarberg 11 points
Øivind Øiseth 11 points
KarlA 10.5 points
19 4 points
Tore Jan Narvestad 1.5 points
Øvrige 0 pointsDette er et innslag i kategorien «skøytetekster» (altså litt søkt). Siste bidrag, og siste sjanse til å oppnå points på denne sida av Olsok.
««Kurt Stille», sa hun prøvende. Politimannen som skrev I stormens øye?» Ordene kom på pære dansk. Ja, jeg heter faktisk Kurt Stille. Sånn kan det gå når din danske far flytter til Norge samtidig som han får en hang-up på skøytesport. Hva er vel da mer logisk enn å kalle opp sin førstefødte etter den eneste skøyteløperen av format som hjemlandet noensinne har fostret? Kjenner jeg ham rett, spilte det også en rolle at Stilles familie flyktet fra Tyskland til Danmark for å slippe unna nazistene.»
Q:
-Hva slags tekst er dette? Forfatter bør avsløres!
-En norsk skøyteløper (aktiv 1970-1980) har også ei karriere som krimforfatter (2007-2016). Skøyteløperen er nok den mest vellykka av dem, tror jeg. Hvem er det snakk om? Hva er vedkommendes mest ruvende prestasjon i NM-sammenheng? Som dog ikke er det som hen huskes aller best for.
Alle som avleverer sjølstendige svar kommer i betraktning når points deles ut.
Vi må heller ikke glemme at hovedhensikten med denne tråden er å tipse om skøyter og (skjønn)litteratur. Q er et forsøk på å trigge!
Spørsmål nr 2 må være Jørn Didriksen. Vant sprint-NM 1975 men mest kjent for OL-sølv 1976.
(Men når ble Jørn Didriksen en «hen»? Har han et uavklart forhold til sitt egen kjønnsidentitet? Og hvordan bøyes egentlig ordet «hen»? Alt i alt: Jeg er sterkt fristet til å gi minuspoeng til spørsmålsstiller for å kaste seg på bruken av dette sterkt tvilsomme nyordet.)
😳 Var vel bare en skrivefeil. For den som ønsker å oppdatere seg på transgender-temaet, så hadde Aftenposten en artikkel nylig hvor det blir snakket om en evaluering etter Tokyo-OL. Imens har ISU i et nylig kommunike tilsluttet seg IOCs nåværende praksis når det gjelder inkludering av transpersoner.
Svaret på det første er nok Lars Helle. Han har startet en serie krimbøker der krimforfatter Kurt Stille er hovedperson.
Og ordet «hen» brukt for at kjønnsidentitet ikke skal avsløres må være OK. Kanskje vel så OK som «personen», eller «vedkommende».
Hen er et omdiskutert nyord ja, og jeg gir Haarberg 1/2 point for engasjementet. Her var det (opplagt!) brukt av quiztekniske grunner, i steden for «han/hun». Skal en diskutere hen i forbindelse med bruken akkurat her, så blir det i samme debatt som «fylkesmann». Og ikke i den mer kompliserte transgenderproblematikken.
Tore Jan avslørte Jørn Didriksen, som er notert med seks krim- romaner på Kolofon forlag. Jeg har ikke hode for krim, så jeg kjenner ikke innholdet i disse. Den ene boka har noe med «Kistefoss» i tittelen, så kanskje bruker han lokalmiljø fra Hadeland i skrivinga si? Men jeg tviler på at vi finner mye skøyteløp i de!
KarlA kjente til Lars Helle. Sitatet er henta fra Når stormen aldri løyer (2019) som er den første boka av sikkert flere med etterforskeren Kurt Stille som hovedperson. Valget av Stille virker litt paradoksalt sett i sammenheng med boktittelen, kanskje. Men skikken med å låne «kjente» navn i sånne sammenhenger kjennes fra før i bøkene til Jan Mehlum (hvis hovedperson Svend Foyn er navnebror med den kjente harpunisten). Og Aslak Nore bruker Peter Wessel. Jeg tviler på om det er noe skøytestoff i boka, utover bruken av navnet til vår danske skøytevenn. Men dette er jo i seg sjøl en hommage til skøytesporten! Og opplysninga om at Stille-familien rømte fra Tyskland til Danmark av politiske grunner er ny og interessant for meg. Håper det er historisk korrekt!Q-stilling til Olsok 2021:
KarlA 12.5 points (opp 2)
B. Haarberg 11.5 points (opp ½)
Øivind Øiseth 11 points
19 4 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points (opp 2)
Hopen 0.0Lasse Efskind: Trylleringen. Roman. 1973.
Denne kommer vi ikke utenom! Hva var mest oppsiktsvekkende i 1973: Lasse sine skøyteresultater, eller denne boka? Begge deler fortjener utropstegn.
Innerst inne handler Trylleringen om å utvikle seg som menneske, ei frigjøring fra ytre press, kommersialisering og elitistisk tankegang. Alt dette opplever hovedpersonen «O.P.», som er en skøyteløper som det er knytta store forventninger til. Boka skildrer livet i forbundsgruppa, og kampen for å komme med på representasjonslagene hver sesong. O.P. lykkes ikke, får en kollaps i Inzell og havner fort på utsida. Han mister posisjonen sin i nyhetsbildet, må gi slipp på privilegier som toppidretten har gitt han. Dette blir en smertefull og bevisstgjørende prosess. Og i slutten av teksten virker det som om ex-skøytestjerna har funnet seg en ny, meningsfull plass, i det store fellesskapet.
Når jeg leser denne boka nå, i 2021, så synes jeg det er et meget bra stykke skrivearbeid! Det er ikke snakk om noen tradisjonell roman. Korte kapitler, intervjuer, dagboknotater, avisreferater, oppjaga rytme. Investorer er i ferd med å innta toppidretten. På denne tida unngikk f.eks. NRK TV ennå å filme reklame på drakter og arenaer! Boka står seg som samfunnskritikk anno tidlig 1970- tall, men det er vel en fordel at leseren sjøl har levd i denne tida. Det er også «rart» å gjenoppleve en periode da de beste skøyteløperne ennå var blant de aller mest ettertraktete idrettsutøverne vi hadde.
Efskind har sikkert putta mye av egne erfaringer inn i skikkelsen «O.P». Men i forordet presiserer han at dette er dikting, og at en leter forgjeves etter «virkelige» personer i teksten. Samtidig sier han at framstillinga av miljøet «er sannferdig, men satt på spissen». Boka sin klare politiske brodd var en gave til venstresida. At en eliteutøver sto fram som politisk frontkjemper, det er unikt. Og nærmest helt utenkelig i dag, 50 år seinere. Men enda mer oppsikt vakte framstillinga av elitemiljøet, kanskje særlig skildringene av treningsturer på sommerføre fra hytte til hytte i Jotunheimen, med innebakt «rypejakt» (mitt ordvalg). Det var mange som leste dette som en «nøkkelroman», og flere følte seg uthengt. Efskind måtte tåle både boikott og sosial utestenging som følge av boka.
Lasse Efskind som skøyteløper: Bråmoden juniornorgesmester 1961. Tidlig opprykk til senior, med skuffende, stagnerende tendens i allround 1962-1969. Så kom sprintmesterskapene som ei redning fra og med 1970. Som kulminerte med braksesongen 1972/73: Verdensrekorder, suverent NM- gull, og fjerdeplass i VM. Hårfint bak tredjeplassen, og med best andredag av samtlige. Om Trylleringen bidro til at dette ble siste sesong som aktiv, det vet jeg ikke. Men i mellomtida så hadde Lasse Efskind bl.a. også rukket å utdanne seg til lege, og dermed et godt grunnlag for livet videre.
Q
-Junior-NM 1961 var en jevn batalje mellom tre løpere (Efskind, Eriksen, Stiansen). Efskind vant over sine to år eldre konkurrenter. Men hva var rekkefølgen foran den avgjørende 5000m? Rangering holder!-«21. februar. Rekordløp i Cortina d’Ampezzo. Ny verdensrekord på 5000m av Henk.»
Dette er et sitat fra boka, og altså dikting. Men hvis vi går ut fra at tidspunktet er tidlig 1970- tall, at løperen er en nederlender, at banen er som oppgitt, hvilken sportslig prestasjon kan finnes som likner mest på den som er beskrevet i romanen?!Efskind har skrevet et knippe bøker av forskjellig slag.
-Hvilken er den første (tidligste) utgivelsen i bibliografien hans? Minst like sensasjonell som Trylleringen!
-Ei av de andre bøkene hans handler om en lang sykkeltur i 1987. Nevn to andre skøytepersonligheter som var delaktige i denne ekspedisjonen.
Alle svar avlevert etter egeninnsats blir honorert med points! Delsvar honoreres også.
Trylleringen kan leses digitalt.
https://www.nb.no/items/ef9425db38e231f004c6c845947875ff?page=1Men enda bedre er kanskje å ta kontakt med Aslaug for å kjøpe selve boka.
Spørsmålene:
1) Eriksen ledet foran Efskind; Stiansen nr. 3. Efskind vant 5000 m og mesterskapet
2) Dette var riktignok før min tid. Muligens at denne fra 1970 likner noe: Jan Bols med gode tider på 3000 (verdensrekord) og 5000 m (nær v-rekord)
3) hm
4) Asle T. Johansen bør vel ha vært den ene ihvertfall.
Jeg vet ikke om «Soldatens lille røde bok» var Efskinds første utgivelse, men den vakte i sin tid minst like mye oppsikt som «Trylleringen» gjorde noe senere.
Ved siden av Asle T. Johansen var vel Colin Coates med på sykkelturen.
Med «tidlig 70-tall» som en betingelse er det helt klart Jan Bols som må være Henk. Bols satte rekord på 3000 m i Cortina d’Ampezzo i 1970. Fornæss hadde gjort det samme året før, men da er vi tilbake på 60-tallet. Dessuten mener jeg å huske at Efskind hadde utstyrt de norske løperne med vanlige norske navn (bortsett bra hovedpersonen O.P.)
Alle problemstillinger har fått tilfredsstillende svar!
Haarberg har illustrert poenget rundt jr-NM 1961: Efskind avgjorde den jevne kampen med Eriksen og Stiansen ved å slå dem klart på den avsluttende 5000m. Og det dagen før han fylte 17 år!
Jan Bols sin verdensrekord på 3000m fra januar 1970 i Cortina d’A var den prestasjonen jeg tenkte på gjennom spørsmålet.
Øivind får for Soldatens lille røde bok. Utgitt v. Lasse Efskind på Pax i 1970, egentlig etter tilsvarende på dansk (tror jeg), og selvfølgelig også inspirert av Mao. Pr. 1970 så var det tre leire blant de vernepliktige: De som avtjente den, mer eller mindre uten motforestillinger (de fleste). Dessuten fantes det militærnektere, de fleste gjennomførte såkalt siviltjeneste. Og så var det ei tredje retning: Politisk militærtjeneste. Politisk bevisst ungdom skulle møte til tjeneste, og så påvirke omgivelsene med kritiske holdninger og tankegang. Den lille røde skulle være til inspirasjon for disse. Ifølge Wikipedia så ble Efskind anklaga for oppvigleri med potensiell streng straff som følge. Men det ble med truslene.
Ved siden av Lasse og Asle T. så var også (att. Ø.Ø.) Colin Coates med på nevnte sykkelodyssé. Ikke uten litt dramatikk og knuffing, husker vi. Det blir gjerne høy temperatur når sterke viljer kommer under press.
B. Haarberg tilkjennes 3 points, Øivind Ø. 2 ½ points.
Adelskalenderen ser etter dette sånn ut:
B. Haarberg 14.5 points
Øivind Øiseth 13.5 points
KarlA 12.5 points
19 4.0 points
Tore Jan Narvestad 3.5 points
Hovedfeltet 0.0 pointsNeste innslag blir muligens 1:100 i forholdet skøyter: litteratur. Følg med!
