- Dette emnet har 198 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 23/12/2022 at 21:55 av
.
-
Innlegg
-
WOW! Framlegg til nytt emne (nr. 194) på 15.46.6. Håper det passerer kontrollen.
Med skøytetekster menes her litterære tekster, m.a.o. fiksjonstekster/dikteriske/»skjønnlitteratur». Altså tilfeller av slike der skøytesport på en eller annen måte er en del av innholdet. I edleste form så vil innleggene være tips om tekster som kan være verdt å lese for skøyteinteresserte. Det legges ikke opp til tekstanalyser eller slikt noe, men en mer nøktern form og tone. Dette må tilpasses i hvert enkelt tilfelle.
Andre innlegg vil lene seg mot det mer kuriøse! Da vil det strengt talt ikke være så mye skøyter å hente, men dog.
For å få opp dampen så vil det kanskje knyttes noen spørsmål til innslagene (Q) som leserne kan svare på og herigjennom vinne prestisje og ære.
Enhver inviteres til å komme med bidrag til denne nye tråden, som fra mi side antakelig vil få litt rykk-og-napp- preg.
Stig Holmås: Regn. Roman. 2008.
Et innlegg på Facebookforumet Skøytehistorie inspirerte meg til å lese denne. Godt inni den så skjønte jeg at jeg hadde lest den før! Så dette ble et slags omløp.
Jeg vil si at dette er i grenselandet mellom ungdoms- og voksenroman. Det er ei oppveksthistorie, og framfor noe, oppvekst i Bergen. Så ikke noe å si på at denne teksten treffer bergensere spesielt godt. Tida for handlinga er 1950- tallet. Forfatter Holmås er omtrent like gammel som guttene i handlinga (født under eller rett etter krigen), så her ligger det an til stor autentisitet. Sentralt i fortellinga står forholdet mellom to brødre. På flere måter er det likhetstrekk til Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren).
Hurtigløp på skøyter er en tilbakevendende tråd i teksten. Dette illustrerer godt hvor sterkt grep skøyteløp hadde om folk i Norge. Spesielt om de som vokste opp på 1950- og 60- tallet. Faktisk så tror jeg det er vanskelig for yngre folk å virkelig fatte dette, hvor sterk posisjon denne idretten hadde!
Et fint poeng i teksten er den varmen som sovjetiske utøvere ble møtt med. Dette var en bremsekloss for utviklinga av den kalde krigen, noe som kanskje skapte litt uventa plunder for amerikanerne og NATO. Skøyteløperne- og Juri Gagarin.
Det er mange farger i teksten, både glede, sårhet og uhygge. For meg så er det skøytepreget som gjør susen mest! Sitat fra boka:
-Og så en kveld, etter at flomlyset var tent, hørte de plutselig en mumling av mange stemmer over isen, en mumling som steg og steg og økte i styrke til den ble et gedigent, unisont rop: -Sigmund Søfteland er her! Sigmund Søfteland er her!
Q: Tidligere i teksten har guttene vært og sett spydkasteren Egil Danielsen trene på Krohnsminde. Her, et sitat fra samme arena, helt i slutten av boka:
Han nådde utgangen av svingen, skiftet rytme og gled med lange, jevne tak bortover østre langside, nærmet seg inngangen til neste sving, forserte og krøp gjennom buen med ny og raskere takt.
-Hvem er løperen som guttene studerer her?
-Har denne løperen virkelig gått på skøyter i Bergen?
-13.36.8. Hva er linken mellom dette resultatet og Bergen?Her blir det poenger å hente, hvis noen engasjerer seg da!
Artig tråd! Ja, denne leste jeg en gang. Husker bokas lillebror var et stort skøytetalent som alltid var på Krohnsminde når det fantes is å gå på. Han var en stor beundrer av Vladimir Sjilikovskij, og jeg minnes bokas VS-referanser som tallrike. Og at mannen sjøl på sluttsida på magisk vis dukker opp på stadion.
Men om Sjilikovskij noen gang gikk på Krohnsminde? Nei, der har jeg ikke fasit. Håper og tror han gjorde. Og legger på en annen Sjilikovskij-kviss: Noe er svært spesielt med mannens personlige rekorder. Hva?
Og 13.36.8 er fra Krohnsminde største øyeblikk, da Gordon Pirie i 1956 satte verdensrekord på 5000 (friidrett).God besvarelse av KarlA!
Ad det springende punkt to: Jeg vet ikke sikkert, jeg heller. Og ingen som evt. vet sikkert, har opplyst oss. Så inntil videre så er vi like kloke på det punktet. Jeg leser teksten sånn at dette «møtet» på Krohnsminde ikke har funnet sted på ordentlig. I motsetning til de andre idrettsopplevelsene i boka, som jeg tror på. Tematikken i boka rundt Bjørnar og Vladimir er omtrent som Ingenting er umulig før du slutter å tro på det. Så jeg tipper det dreier seg om dikterisk frihet.KarlA godskrives med 2.5 points. Ingen andre får noe. Men det er ikke umulig å få betalt, sjøl om en ikke er først ute. Det vil bli foretatt skjønnsmessig vurdering, der innsats er viktig.
Ad motkvissen: Jeg strevde med å finne persene til Vladimir! Og da jeg endelig fant dem, så ser jeg umiddelbart bare en odditet: Persen på 10000m gir lavere poengsum enn den på 5000m!
Ja, 8.06.7/16.13.1. Ikke så liten odditet, det.
Jo Vendt (Ola Bauer): Graffiti. Roman. 1976.
Dette var Ola Bauer (1943-1999) si debutbok, utgitt under psevdonym som ikke ble holdt hemmelig særlig lenge. Det er ei bok om å vokse opp, som outsider og utfordrer. Ola Bauer kom stadig tilbake til dette temaet i bøkene sine. Hovedpersonene kan ha forskjellig navn, men det er tydelig at mye av det han skreiv om, hadde med hans eget liv å gjøre. I denne romanen heter hovedpersonen Jo. Han har bakgrunn fra beste Oslo Vest. Men sammen med mora har han flytta til «Provinsen». Han blir satt på mange prøver, men vi aner at han har det som skal til for å holde hodet over vannet.
Graffiti er ingen skøyteroman, men den har et ganske morsomt skøytekapittel! Slik skildrer Jo frontene i Provinsen:
Vinteren. Jeg var venstresidas håp på skøyter og hadde i alle år samla på alt som sto i avisene om skøyter og kunne alt om det. Ippolitoff, Max Stiepl, Pajor, Takabayashi, McLean og sånt som ingen kunne.
Det går videre fram at «fire av skiløpergutta» hadde dominert også skøytesporten i Provinsen de siste åra. «De hadde alle lyseblå trikoter og fedre som kjørte dem til banen for å trene, fedre med store frakker og stoppeklokker i handa». Ski er for de fine, mens «de virkelige gutta» gikk på skøyter. Jo har et visst talent for dette, og sånn får han innpass.
I tillegg til slike interessante idrettssosiologiske betraktninger, så følger den virkelige godbiten i teksten her! Det brygger opp til skøytestevne (med salg av pølse og buljong og «skikkelig startpistol som ikke virka»).
Det var det største stevnet i Provinsen på mange år. Det skulle komme storløpere fra Byen også. Den største var xxxxxxxxx. På plakaten sto det at den verdenskjente norske skøyteløperen xxxxxxxx skulle møte Provinsens elite.
Q:
-Hvem er denne store attraksjonen (her med kamuflert navn)? Dette er 1950- tallet, og løperen representerte en Oslo-klubb. For- og etternavn slutter på samme bokstav!
-Hva var denne løperen sin beste sammenlagtplassering i NM? År og plassering.
-I dette NM’et slo vedkommende to løpere i sammendraget, som hadde/skulle komme til å vinne OL-medalje på skøyter. Hvem er disse?Husk at det ikke er sånn at førstemann som svarer er den eneste som kan få quizpoeng!
Jo avslører ellers at han har en forkjærlighet for alt finsk, og at han siden kom til at skøyter var en «idiotsport»! Dette siste skriver vi på kontoen for labil psyke.
Anbefaler å lese Ola Bauer!
Prøver med Jan Kristiansen som mulig svar på Q. Han representerte OI og hans beste NM-plassering var en fjerdeplass i 1954. Men i det mesterskapet slo han flere enn to OL-medaljører, så mulig jeg er på villspor.
Utmerket tråd!
Ikke riktig riktig, men det var jo mye som stemte!
Har lest denne også… Og som skøytenerd er det eneste jeg husker at Ronald Inglingstad var med på løp i «Provinsen» (egentlig Heggedal).
Resten må jeg til statistikkhistorien for å finne svar på. RIs beste NM-år var 1958, nr 8, slo Maier og Haugli.Og er enig i at Bauer er bra. «Graffiti» skildrer Bauers ugreie oppvekst og ble gitt ut under psevdonym for å beskytte mora. Som var en lenge glemt forfatter av populære romaner, solgte kanskje mer enn sønnen?
Attraksjonen i dette Provins-stevnet er ennå ikke avslørt. Men jeg hadde ikke sett for meg at det logisk sett kunne være mer enn ett vanntett svar, etter premissene som var satt. Og jeg tror du har funnet et likevel. Meget intrikat!
Siste kommentar gikk til Haarberg!
I 1954 ble Armann Karstensen, som representerte ASK, nr. 12 sammenlagt. Han slo da Sverre Farstad, som ikke kom med på 10000 meter og Roald Aas, som falt på 500 meter og ikke startet på flere distanser.
Armann Karstensens beste NM-plassering er en 11. plass i 1956.Fasitsvaret, løperen som er nevnt som stevnetrekkplaster i Graffiti, er Ronald Inglingstad. Dette rulles helt korrekt opp av KarlA, som får 3 points.
Til de øvriges innsats: Bortsett fra at blinken ikke treffes, så er det imponerende innsats og godt nivå! Overraskende mange av skøyteløpere fra Oslo på 1950- tallet hadde for- og etternavn som slutter på samme bokstav, det så jeg ikke for meg. Jeg tenker på folk i min nærhet, og kommer ikke på noen! Tore Jan og Øivind kommer med forslag som nesten tilfredsstiller betingelsene. I tilfellet Haarberg så mener jeg han har klart å finne et vanntett eksempel, bortsett fra at det ikke er korrekt: Sigmund Søfteland representerte OI. Jeg får det til at hans beste NM- plassering var i 1951 (14), og at han hadde Sverre Farstad og Arne Johansen! bak seg i sammendraget. Nesten skummelt! Juryen honorerer Haarberg/Sigmund Søfteland med 2 points, Narvestad/Jan Kristiansen og Øiseth/Armann Karstensen med 1 ½ points hver.
Jeg regner det som sannsynlig at Ronald Inglingstad har deltatt i løp i Heggedal, som det beskrives i boka. Men markedsføringa av stevnet, «den verdenskjente norske skøyteløperen», det må være et utslag av burlesk humor. Jeg husker jeg fikk et lite latteranfall da jeg leste det første gang. Lurer på om Inglingstad (f. 1937) vet eller visste at han er en figur i denne boka?
I Bauers bok (2002) har forfatterkolleger og andre venner skrevet minnetekster om Ola Bauer. Her får vi godt innblikk i biografien hans. Og det er et fint foto av Ola som ti-åring, med lengdeløpsskøyter og djevellue!
Etter en lang dag i skogen:
«I løpet av de første ukene på skolen ble Lars min nye bestevenn. Han gikk i parallellklassen, og representerte på det viset noe nytt, han bodde på xxxxxxxxx, hvor vi fra xxxxxxxx sjelden oppholdt oss, og han spilte fotball. Han var sosial, kjente mange, gikk godt overens med alle. Han hadde krøllete, rødblondt hår, var alltid i godt humør, lo høyt og klart og sikkert, køddet med alle, sjelden ondsinnet. Faren hans var tidligere xxxxxxxxxmester på skøyter, hadde vært med i flere VM og OL, deriblant xxxxxxxxxx, kjellerstuen deres var full av pokaler, medaljer, diplomer og en stor, inntørket og falmet laurbærkrans. Han var en vennlig og omtenksom, men bestemt mann, gift med en dansk kvinne som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for dem rundt seg.»
xxxxxx= sladding for å gjøre det litt vanskeligere.Dette er et sitat fra en roman som kom ut i 2010.
det som refereres til her, fant sted omtrent i ei tid da Natalja Petrusjova var kvinneverdensmester i skøyter allround. Og i Norge, sør for den femtiniende grad.Q:
– Hvem er jeg (forfatteren) i denne teksten?
–Hvem er det som har diplomer og pokaler i kjellerstua si?
–På 1960-tallet ble det arrangert et NM (herrer allround) ikke så langt unna der overnevnte tekst befinner seg (fortsatt sør for den femtiniende grad). Hvilken plassering fikk vedkommende skøyteløper i det mesterskapet?Alle som leverer svar, ett eller flere, kommer i betraktning for tildeling av points! Dvs ved utvist iherdighet!
Jeg mener å kjenne igjen «Min kamp» her, så gjetter på:
- Karl Ove Knausgård
- Nils Aaness
- 6.plass (NM 1966)
Mener det aktuelle mesterskapet er 1965.
Kan man stikke inn en Petrusjova-kviss siden hun nevnes? Hvorfor har N. Petrusjova en plass i dette heltegalleriet?: S. Burka, K. Enke/Busch/Kania, A. Friesinger, E. Heiden, S. Davis.
Og Takagi, absolutt.
Hurra for Haarberg som har lest Knausgård! 3 points for strøkent svar (ser bort fra snubling i årstall. Svaret, rett NM- plassering, viser at han har vært på Bjønnes stadion i Arendal). KarlA kommer inn som en god andremann, 2 points.
Vår hedersmannsliste etter tre runder er da som følger:
KarlA: 7.5 points
B. Haarberg: 5 points
Tore Jan Narvestad: 1.5 points
Øivind Øiseth: 1.5 pointsFortsatt er det gevinst å hente for å få avklart uavklart delspørsmål rundt Sjilikovskij/Bergen i første runde.
Tekstutsnittet er fra Min Kamp 3. MK er tilsammen 3500 sider nesten sammenhengende lesefest. Anbefales sterkt. Men Karl Ove Knausgård (f. 1968) formidler ingen skøyteminner fra livet sitt. Dette er ganske normalt, tror jeg, han er for ung. Visst var skøyter populært i Norge på 70- og 80- tallet også. Men jeg tror at det da var stor overvekt av folk i 30- og 40- årsalderen som holdt koken. Mens det på 50- og 60- tallet også var et kraftfullt undertrykk helt fra barnsbein og grunnskolealder av.
Merk forøvrig at Knausgård aldri nevner Nils Aaness med navn! Med unntak av forfatterbekjente (deriblant noen han har hatt et horn i sida til) så omtaler han gjerne autentiske personer kun med fornavn. Nysgjerrige vil ofte ikke ha problemer med å avsløre hvem det dreier seg om i virkeligheten. -Og det er forskjell mellom fiksjon og virkelighet. Men i tilfellet Min Kamp så er skillet hårfint, i den grad at det førte til litteraturdebatt nesten av en annen verden.
En skøytetekst (utdrag fra et amatør-erindringsdikt «Mine barndomsår i Øxxxxxxx»). Forfatteren er født i 1947. Det har stått på trykk i ei lokalavis hvis tittel også begynner på Ø.
…
Når sneen kom da ventet vi bare på
At fotballbanen skulle bli klar med isen nå
Der møttes alle både store og små
Med bandy-, lengdeløp- eller danseskøyter påMed musikk i høytaleran og flombelysning på
Var det kjempetrivelig og ingen hjem ville gå
Og etter mye trening ble vi ganske flinke og
Selv om noen deler også kunne bli litt blåUtpå vinter’n kom også radioreporteran med skøytesport
Satt klistra til radioen for å høre om dem som gikk så fort
Kupper’n, Fred Anton Maier og Per Ivar Moe var med
Og rundetidan ble sirlig ført i boka mi nedVeldig tidstypisk og allmenngyldig erindring fra en person som er født rett etter krigen!
Q I vilken norsk by er disse minnene ifra. Ordet på Ø som er sladda er ikke navnet på byen, men på en bydel. Bystatusen er fra 1789. Og den ikke ukjente sveitsiske arkitekten Peter Zumthor har ei føring i denne byen!
Points til skarpe hoder!
Stikker meg fram igjen og foreslår Vardø.
Til dialektbruken: finner vi riksmålsformer som «sne» sammen med flertallsformer som «tidan» andre steder enn i Finnmark?
Men skøyteløpere fra Vardø kommer jeg ikke på. Ikke fra andre plasser i Øst-Finnmark heller.
2 nye Q– points til KarlA!
Forfatteren til teksten «Mine barndomsår i Østervågen» (som nevnte er en liten del av) heter Wenche Melhus. Og det sto på trykk i lokalavisa Østhavet nå i sommer.Dette viser at skøytesporten ble fulgt med samme store interesse over hele landet i denne perioden. Også i områder som lå fjernt fra Trøndelag og Østlandet. Så seint som i 1983 ble det ramaskrik da Varanger Kraftlag annonserte utkobling av strømmen (nødvendig vedlikehold av linjenettet) samtidig som fjernsynssendingene fra skøyte-VM på Bislett. Protestene ble tatt til følge, og utkobling ble tilpassa.
Skøyteløpere fra Øst- Finnmark er det kanskje ikke så mange kjente av. I Vadsø var de stolte av Rolf Andreassen, som flytta til Trondheim og som sammen med Magne Thomassen og Rolf Trøen ble TSK sitt svar på Falken- trioen! Rolf A (f. 1943) hadde gode plasseringer i junior-NM, og var også god nok for deltakelse i senior-NM. Og da hadde du straks et ganske kjent navn!
Raskeste skøyteløper på Varangerhalvøya i dag tipper jeg er Remi Strand (f. 1967), ex. Sortland og Narvik. Han bor i Vardø. Og nordligste skøyteklubb som har vært representert på NM-nivå er kanskje Skjervøy SK i gamle Troms fylke?Men gjemt til slutt, et tilleggs-Q som må besvares i løpet av inneværende dato: En løper med Finnmarks- bakgrunn hadde tilbud om å delta i Squaw Valley-OL i 1960. Men trakk sitt kandidatur grunna svakt treningsgrunnlag. Hvem er det snakk om?
Etter å ha snoka litt rundt må jeg foreslå Sonja Ackermann-Olsen.
Som ikke var blant de to damene som deltok i NM dette året.
