- Dette emnet har 722 svar, 5 deltakere, og ble sist oppdatert 22/10/2021 at 18:49 av
.
-
Innlegg
-
…og her er det tydeligvis treningsløp på gang i Stavanger.
Ah! Du kom meg i forkjøpet. Dette er forumet. Ingen tvil om det.
…mens man lurer på når løpene i Stavanger starter, kan man sjekkke dagens resultater fra Inzell. Max Aicher Arena osv. Snart også på speedskatingnews kjenner jeg dem rett.
Løpene igang 😊
Finfint for finnene i Inzell. Oppløftende resultater for de fleste av dem. Samuli Suomalainen holdt godt følge med Silovs, og kom i mål på ny pers, godt under 4 blank. Han fikk tiden 3.56, 34. (Silovs vant på 3.50,67).
Ungareren Botond Bejczi ble nr 3 med tiden 4.05,54.
Juuso Lehtonen fikk 4.12,50, ny pers med rundt 12 sekunder. Jukka Suomalainen og Max Kokko skuffet vel, da de ikke klarte bedre enn hendholdvis 4.37,07 og 4.45,40. begge har litt bedre bestenoteringer.I dameklassen gikk det også fint for de finske jentene
Gemma Cooper gjorde som forventet, vinne 3000 for damer. Hun fikk tiden 4.41.00, Hun vant foran Laura Kivioja som forbedret sin pers på 3000 med rundt 22 sekunder. Hun fikk tiden 4,45,38. Første gang under 5-blank, og det med veldig god margin.
På damenes 3000 ble det også ungarsk på tredje. Anna Turi fikk 4.55,78. Hun har i følge Speedskating Results hatt en fem år lang pause, og dette ser ut for å være hennes første registrete tid på distansen.
Ny pers også på de to andre finske jentene. Tilda-Sofiia Oras gikk et halvt minutt fortere enn hun noen gang har gjort, og var nær ved å bryte 5 minutters grensa. Hun fikk 5.00,14.
Sanni Rosendahl forbedret seg fra 5.14,80 til 5.08,46. Sanni er forøvrig datter til Vesa Rosendahl.Storfint av finnene i Inzell, dagen før selveste Nasjonaldagen!
Også i Seinäjoki gås det, med bra deltakelse. Jeppe har kanskje nevnt dem? men jeg legger merke til de to 2005- modellene Sampsa Santtila og Luka Rintala. 43 og 1.27/1.29 kan ikke være så verst i Seinäjoki, og særlig Sampsa har langt mer imponerende resultater fra raskere baner fra forrige sesong. Disse to virker mye bedre trent enn vår venn, den flere år eldre Tudor P!
Merk også at det er to Santtila til, og én til Rintala. Så kanskje er The Santtilas de nye The Suomalainens?
Jeppe- hva med en EGEN finsktråd, først som sist??
Uferdig kameraføring eller ei: Ikke til å komme forbi at skøyter er litt i skyggen for tiden. Må jo sies når det denne helgen jo opprinnelig skulle ha vært verdenscup i Salt Lake City, og verdenscup i Stavanger før i høst. Men, men, – normalitet nærmer seg selv om jeg frykter møtet ISU Council har ca 10. desember. Enkelte fine resultater i Stavanger.
Engebråten 1.11.25 er nesten pers, rett bak bestetid fra Calgary. Og foran alle spesialister bortsett fra HHL. Kongshaug også sterk tid på distansen.
Ryktet sier at Bjørn gikk et godt løp men klokken stoppet ikke.
Ok, det stemmer sikkert, skal se video, hørte bare at målt tid var feil og at løpet var blant de beste!
Klokka 21.37 lørdag kveld, og ingen på FB (Historie eller Framtid) eller VG vintersport har kommentert eller registrert løpene i Stavanger. Hvem/hva sier det mest om?
Mens sesongen skrir fram, får vi dybdeinterjuer på TV av et stigende antall kombinertløpere, skihoppere, langrennsløpere av begge kjønn. For ikke å snakke om alpinister og skiskyttere. Snart er ingen skøyteløpere på topp 50, hva gjelder kjente vinteridrettsutøvere i Norge.
Jeg stusset litt – nei, ikke bare litt – over at NRK valgte å sende norgescup (!) i kombinert for kvinner (!) i går, i tillegg til alt det andre. Men hvor mange er det egentlig som sitter og ser på dette? (Og hvorfor velger NRK å bruke så mye ressurser på å markedsføre idretter som de mister rettighetene til fra neste sesong?)
En av opplevelsene på dette, og andre fora er klagene over hva NRK sender av idrett.
Som dansker er det alltid litt morsomt, for dere nevner masse «idretter» som for meg bare oversettes til «skiløp».Jeg skjønner en del av forskjellene, hvis jeg bruker et øyeblikk på å overveie hva dere mener.
«Kombinert» er fortsatt grest for meg.
Jeg så også heller skøyteløp, men siden det ikke er noe annet enn testløp å se, gir det kanskje ikke så mye mening å klage på NRK akkurat nå.
Jo, det er grunn til å klage. NRK (sporten) er fæl.
Jeg synes ihvertfall det er grunn til å klage på forskjellsbehandling: norgescup i kombinert bør ikke prioriteres høyere enn NM på skøyter, slik NRK faktisk gjør. Men det hjelper jo ikke (å klage).
Kombinert = hopp + langrenn. En tradisjonsrik idrettsgren for menn, som bedrives av svært få i 2020. Hvor mange kvinner som driver med det vet jeg ikke, men i går var det 8 som fullførte på Lillehammer, og 28 menn.
Det er dessverre blitt politikk i NRK å ikke dekke skøyter, en verdenssport vi hevder oss i, og hvor det er veldig mye stoff og referanser/tider å sammenligne og diskutere. Mesterskap i Vikingskipet er dessuten en veldig flott arena å sende fra. Skøyter er en fartsfylt idrett som gjør seg i reportasjer i sportsrevyen, i motsetning til målgang for ski og skiskyting. Jeg tror det hjelper å klage, her burde alle medlemmer i Historie og Fremtiden engasjeres i NRKs FB-profil, bare en ide! NRK kan ikke bare prioritere idretter med rettigheter når de snart ikke har noen igjen.
Jeg er av den generasjonen som mener at idrett for menn og kvinner bør dekkes i lik grad.
Og hadde ikke faren min dratt meg med på rulleskøytetrening i 2000, så hadde jeg heller ikke sett på skøyter.
Jeg er vokst opp i en familie hvor sport på TV var noe man tilfeldig kom forbi når man forsøkte å finne noe annet. At jeg har funnet to idretter jeg gidder å se på TV er faktisk et mindre mirakel.
Hvordan man skal få NRK til å interessere seg for skøyter igjen vet jeg ikke, men når NM er befolket av junior løpere skjønner jeg at de ikke sender det.
Det er tale om en vond sirkel, hvor NM ikke er super spennende, fordi bredden i toppen er liten, men en del av årsaken til at bredden er liten er at skøyter ikke blir profilert på TV.Ikke det at jeg så på kombinertsendingen, men mens kombinert hopp er for spesielt interesserte, har langrennsdelen et format med appell. En Norgescup på skøyter tar opp store sendeflater, og er for spesielt interesserte. Når skal man anbefales å se på liksom?
Et testløp på skøyter er for enda mer spesielt interesserte. Å skylde på media for ikke å dekke gir begrenset mening, men generelt sett er det ellers klart at det er selvforsterkende når NRK engasjerer eksperter og reportere som er opptatt av ski.
Jeg savner en mye større åpenhet for eksperimentering med øvelser, og formater i skøytesporten. Veldig mange museumsvoktere i Norge.
Nye øvelser har kommet til, men man er ikke i mål. Lagøvelsene er tilleggskrydder, og fellesstart må gjøres til noe litt mer enn det samme. Joda, jeg har fortsatt skissen til en ny tilleggsøvelse liggende klar!
Sammenlagtprinsippet burde deretter gjøres til en bærebjelke i tillegg til enkeltdistansene. Bærebjelke, og også som «lim» for å føye de to bjelkene sammen.
Når man på den ene siden promoterer enkeltdistansen 100m og på den andre prinsipielt, og panegyrisk hyller allround, så er det ikke så fryktelig vanskelig å skjønne hvor skoen trykker. Vet at mange ikke liker at jeg sier dette, men samtidig er det viktig å få med seg akkurat HVA jeg sier også: 100m er ubrukelig å satse på som enkeltdistanse underholdningsmessig, derimot ganske relevant å bruke i et sammenlagtkonsept. Man kan til og med sende av gårde tre utøvere samtidig osv. Å operere med stor firkamp for menn helt til det bare er kun én utøver igjen som har lyst til å gå tieren er det motsatte av å gå ned med flagget til topps. Isåfall et falmet, og fillete flagg. Den beste måten å markedsføre allround på er å gjøre noe progressivt med konseptet. Jeg ønsker meg en turnering som går over tre dager. 500+1500 første dag. 5000 andre dag . Medaljeutdeling etter tre distanser. Kvalifiseringskrav forhindrer at man får utøvere som ikke har et visst nivå inne på 5000. Parsammensetningen gir en underholdningsstimulans ved at vi får gode 5000-løpere i de første parene, og de beste i sammendraget til slutt. Øvelsen må på OL-programmet, men kobles da på enkeltdistansene, og går på tre forskjellige dager: 500-1500-5000. Parsammensetningen på siste distanse i trekampen styres av sammenlagtaspektet. (Om nødvendig deler man ikke lenger ut medalje på enkeltdistansen). Tredje dag i allroundmesterskapene kommer så den avsluttende tieren, og avslutning av firkampen. Nederland, Norge og øvrige utøvere av vekslende nasjonalitet vil bidra til at firkampen består siden fundamentet forsterkes. De som er svært opptatt av titusen som avslutning på firkampen overser litt at det vel så mye er selve oppløsningen på konkurransen som er klimakset – ikke nødvendigvis hvilken distanse som avslutter. Allround har gradvis blitt utvannet de seneste årene. Færre satser på det, og det har blitt færre par på den avsluttende tieren. Ikke minst har seire på enkeltdistanser i firkampen mindre betydning enn før. Da holder det liksom ikke å komme trekkende med kamp om lavlandsrekorder, perser, skjemaer og slikt. Du må nesten opp på verdensrekordnivå. På høy tid å kompensere.
Nå er jeg inne på poenger jeg har vært innom mange ganger før, men jeg fortsetter å mase helt til noen gidder å ta det til vurdering, eller noen kommer opp med noe som er enda bedre! 500-3000-1500-5000 – liten firkamp for menn – mener jeg kunne vært forsøkt i verdenscupfinalen i en omstrukturert cup med kun to kranser: allround og sprint. Her kunne man også plassert 100-700-300-500 for sprinterne. Den «vanlige» sprintfirkampen beholdes i mesterskap inntil man høster erfaringer rundt andre varianter.
En Norgescup på skøyter tar opp store sendeflater, og er for spesielt interesserte. Når skal man anbefales å se på liksom?
Det er jo ikke vanskelig hvis man har vilje til å lage god TV. Jeg ser ikke for meg at man sender en norgescup (eller NM som er mye mer realistisk) fra A til Å, men at man prioriterer det som er interessant. Ikke vanskelig i det hele tatt.
Selvsagt hadde det vært bedre om vi fikk nyhetsinnslag og reportasjer! Det er den negative spiralen som nevnt. Den internasjonale arenaen, synlighet, er absolutt viktigst for produktet skøyter. Attraktive stevner, og formater DER får følger nasjonalt. Interessemessig både på publikumssiden, og hos dem som får lyst til å prøve idretten. Alternativt kan man prøve å friste med spennende varianter nasjonalt som man så kan argumentere for utenfor landets grenser. Hadde produkt som NM og NC vært attraktive nok nå, så hadde Viasat hoppet på. Høyst sannsynlig har de vurdert at det blir for dyrt å produsere gode sendinger derfra i forhold til det som en slik investering gir. Tallene fra verdenscupen har ikke vært imponerende, og at svaret på å bygge interesse skulle være en satsning på NM og NC er ikke åpenbart innlysende. Grunn til å minne om at nasjonale mesterskap og kvalifiseringsstevner er det som trekker seere i Nederland. Ikke en cup tilsvarende NC. Deretter se på årsaker, og om det er lærdom å trekke.
Det er ikke innlysende at gode norske resultater er sesam-ordet som åpner alle dører. Flere ting må på plass. Dere har vel ikke glemt at HHL tok gull på 500 og gutta på lagtempo? Ei heller kjøper jeg argumentet om at hvis SLP hadde stått på bena i 2018 så hadde det vært skøytefeber nå. Vi er neimen ikke så langt unna å både ha verdens beste sprinter og verdens beste allrounder – ihvertfall var det slik i 2018! Jeg synes man skulle tenke litt over det poenget når man kritiserer både NRK og NSF for manglende markedsføring. Noen vil hevde at man ikke har vært flinke nok til å markedsføre i etterkant, jeg vil hevde at da må man isåfall utvide begrepet til også å omfatte synlighet, konkurransehyppighet, formater, øvelser og terminlister. Poenget blir dessverre ekstra aksentuert i våre dager. Lov til å håpe på at Hub-prosjektet kan avføde noe litt uventet positivt – hvis det ikke blir avlyst. Litt mer info ventet til uka.
Al forskning på idretten viser til, at resultater ikke gir hverken rekruttering eller interesse i befolkningen. Dermed ikke sagt at resultater ikke har verdi, men de kan aldri stå alene.
Jeg er enig i det meste Kristian skriver, endringer i formatet kan gjøre veldig mye for attraktviteten for alle parter, utøvere og publikum. Og en slik formatendring kan enkelt testes ut med dagens utøvere nasjonalt som internasjonalt, og dekker opp sprintere og allroundere. Andre idretter gjør jo tilpasninger, så hvorfor ikke i skøyter. En større bredde er like viktig å gjøre noe med, og da snakker vi med en gang om anleggssituasjonen flere steder, det er for lite istid for alle aldersgrupper og nivåer, fra rekrutt til elite. Folk som kan fylle isen er det nok av. Anlegg, bredde og format kan være treenigheten som løfter skøyter ut av skyggenes dal.
