- Dette emnet har 85 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 27/03/2026 at 13:18 av
.
-
Innlegg
-
Som nevnt, synes det er artig å følge med på Facebook «Skøytehistorie». Mange morsomme skribenter der. Overvekt av interessante bidrag.
Dog, noe som irriterer eller forundrer meg en smule: Løsaktig omgang med nøyaktighet! Tider, årstall, begivenheter er nå en ting. Men n a v n: Hvor stor er korrektprosenten når folk skal skrive Knut Johannesen? OK, ganske stor (85%). Men hva med Tomas Gustafson eller Jonny Nilsson? Ikke m y e over 50%.
La gå med litt slinger rundt mongolere, koreanere, (finner?!). Men spesielt våre egne og svensker, det burde ikke være så vanskelig å mobilisere litt respekt! Synes jeg da.
Villy Haugen fylte 75 år denne helga. Trådstarter Granli leverte som vanlig en helt etterrettelig gratulasjon/presentasjon av jubilanten. Likevel er det nøyaktig 50% av de som «slenger seg på» som gratulerer «Willy» med dagen. Sløvt!
Forum for skøytehistorie er allerede nevnt. Der slippes kreti og pleti til, hvilket først og fremst er positivt men selvsagt også kan gi utslag som nevnt.
Men det finnes faktisk et nettsted som heter bare Skøytehistorie.no. Ta en tur innom der nå, så får du fine tilbakeblikk til Universiader fra 1968 og utover. Finfint lesestoff!
Forum for skøytehistorie er stort sett meget bra (men de burde ikke ha «ansvaret» for nåtiden).
Oscar Mathisen.
Jeg måtte til Narvesen i dag for å kjøpe Aftenposten Historie nummer 2. Kun nummer 1 var i salg. Beskjeden var at nummer to kom i uke 10.
https://www.facebook.com/groups/114260890649/posts/10167769077615650/
I dag ville selveste Hjalmar (Hjallis) Andersen fylt 100 år. Ytterligere presentasjon unødvendig, skulle man tro.
Men Æresløpet i hans navn på Leangen i dag ble avlyst. Ekstraordinære værutfordringer.
Når man dør så går man «ur tiden» som svenskene sier. Å minnes avdøde personer på sin fødselsdag er en fin ting, men er det ikke smått makabert å gratulere med dagen som flere gjør? Jeg skjønner hva avsenderne ønsker å uttrykke, men gir ikke språket oss bedre alternativ?
Man risikerer at lesere skvetter, stopper litt opp, og må sjekke teksten en gang til. Lever vedkommende? Alternativt kan man bli usikker på om den som gratulerer vet at vedkommende ikke er blant oss lenger — at den som kommenterer ikke har lest hele teksten.
Har sett massevis av eksempler der jeg tar for gitt at det siste er tilfelle. Og da er makabert det rette ordet. Tror Facebookkulturen har skylda, der mange har skaffa seg hundrevis av «venner». Da sitter gratulasjonene løst, også lenge etter at bursdagsbarn er døde, mens kontoene lever videre. Dette kjenner jeg flere tilfeller av.
Skøytehistoriequiz:
Jr-NM på Lillestrøm, 1952. Løperen som seinere ble kjent som Kuppern ble nr. 2 i sammendraget. På 5000m gikk han en runde for mye! Hva blir oppgitt som årsak til dette!?
Her visste jeg ikke svaret, men måtte slå opp i Akershus Arbeiderblad for 11.februar 1952:
«(…) 5000 meter ble vunnet av Knut Johannesen, A.S.K., på 8.44.3. Johannesen var uheldig og falt i første runde, men han gikk et meget sterkt løp. Sluttiden 8.44.3 ble fastsatt etter at Johannesen hadde gått en runde for meget. (Hjalmar Andersens sensasjonelle verdensrekordtid var årsaken til at såvel rundeanviser som dommere et øyeblikk var helt utenfor.) Ragnar Andreassen gikk på tiden 8.52.6 som holdt til mestertitelen (…)»
🙂 Mi kilde: Aftenposten HISTORIE 1/2022. Kuppern si egen beretning, via Mette Bugge. Der sier han ingenting om fall på første runde på 5000m. Men det er heller ikke vesentlig. Hjallis sin vrek på Hamar ble altså formidla av speaker, og en kan se for seg virkninga. Bombe! Da er det lett å glemme seg noen sekunder, for tidtakere, rundeanviser osv. Alle med litt erfaring vet at slike funksjoner krever konsentrasjon, og at det ikke skal så mye til før en kommer ut av det.
Men en runde for mye, altså. Hvordan løste de dette? Mellomtider, hvem satt på det? Kanskje speaker på egen, uoffisiell klokke. Eller en omtrentlig stipulering? Da kan en begynne å lure! Det var jevnt i dette mesterskapet. Ragnar Andreassen 148.427 (500m-1500m-5000m). Knut Johannesen 148.697. Det er ikke mye slingringsmonn på en 5000m! Og- enda mer pikant: Leif Dyngeland fra Fana IL, nr. 3: 148.780. Da er det snakk om tideler på 5000m. Her er det rom for grublerier for skøytehistorikere.
Det er sannsynlig at nyheten om Hjallis’ fantomtid som ble annonsert av speaker kunne føre til at dommerne fikk problemer med å konsentrere seg om sine oppgaver. Men det har skjedd både før og siden at rundeanviseren har gjort feil, selv uten en åpenbar årsak.
I artikkelen EinarR refererer til, som altså er Kupperns egen beretning formidlet av Mette Bugge, får vi inntrykk av at nyheten om den nye verdensrekorden blir annonsert mens Kuppern gikk sin 5000 m. En litt annen fremstilling av begivenheten finner vi i «Fra Kampen til Squaw Valley», som også er Kupperns egen beretning (ført i pennen av Knut Bjørnsen), der det står «Nyheten som nettopp hadde innløpet fra Hamar om at Hjalmar Andersen hadde satt ny verdensrekord på 10 000-meteren med 16.32,6 var glemt i samme øyeblikk jeg var ute på isen». Det må bety at nyheten ble annonsert før, og ikke under, Kupperns løp.
I «Fra Kampen til Squaw Valley» nevnes også fallet under 5000-meteren: «Bena ble plutselig borte under meg, og jeg falt framover så lang jeg var». Akershus Arbeiderblad skriver at det skjedde i første runde, men ifølge Kupppern selv skjedde det rett etter passering 3000 meter. Han lå da 6 sekunder foran Ragnar Andreassen som ledet, mens ledelsen var redusert til 2 sekunder runden etter. I Aftenposten ble hendelsen beskrevet som «halvveis fall».
Artig stoff!
«Sluttiden 8.44.3 ble fastsatt»… siteres det fra Akershus Arbeiderblad. Hvis den nokså åpenlyst litt omtrentlige minnelighet ikke ble gjenstand for større diskusjon i 1952, så er ikke dette tida for å anlegge sak. Men litt bemerkelsesverdig synes jeg at det er!Utrolig men sant: I lys av årets Nordic Baltic 8 er det veldig spesielt å se at Finland så sent som i 2004-sesongen hadde 8 løpere i verdenscupen på 1000 m – mot Norges 3!
De finske løperne lå slik an i følge den ennå upubliserte Skøyterankingen ved utløpet av 2004-sesongen:
(7) Janne Hänninen 1809
(12) Pekka Koskela 1704
(26) Risto Rosendahl 1525
Mika Poutala 1367
Petter Andersen 1258
Even Wetten 1230
Tuomas Nieminen 1224
Vesa Rosendahl 1201
Jarmo Valtonen 1175
Pasi Koskela 938
Rune Stordal 924(Det må nødvendigvis nevnes at ett år senere ble Wetten verdensmester på 1000 m og Stordal på 1500 m. Petter Andersen tok medalje på 1000 m.)
Bare så det er sagt: Finland slår Norge på 1500 m også – altså i 2004-sesongen.
(14) Janne Hänninen 1511
(18) Petter Andersen 1409
(21) Risto Rosendahl 1392
Jarmo Valtonen 1197
Vesa Rosendahl 1166
Rune Stordal 1079
Eskil Ervik 1075
Tuomas Nieminen 1026
Henrik Christiansen 957
Mika Poutala 899
Even Wetten 861
Øyvind Gravem 708
Odd Borgersen 646
Øystein Grødum 579
Preben Kristensen 471Avslutning når det gjelder 2004: Dette var jo et slags revolusjonsår, noe man ikke minst ser i VM på Hamar. Verdt et gjensyn! Også fordi NRKs kommentatorer her fungerer bra: Ove Eriksen, Arnfinn Fagerli, Ådne Søndrål.
Pekka Koskela deltok kun i ett verdenscupløp på 1000 m i 2008-sesongen. Her satte han til gjengjeld verdensrekord med 1.07,00. Så dukket han opp igjen i VM enkeltdistanser, hvor han ble nr. 11. I mellomtiden hadde han konkurrert sporadisk, men kun på 500 m.
Hva skjedde egentlig med Koskela etter rekordløpet i Salt Lake City?
Vet dessverre ikke. Men er nysgjerrig på toppsprinterne Koskela og Mika Poutala sin posisjon i den finske offentligheten. Hvor kjente er de?
Sikkert er at begge har gitt ut bok, Koskela så seint som i forfjor. Der ser det ut til at han skildrer en personlighetskræsj. Poutala ekstrovert pinsevenn. Koskela introvert ikke-troende. Og en kontrovers rundt Poutalas angivelige påvirkningsarbeid blant svært unge løpere.Men altså: begge er forfattere, og for meg ser det ut til at begges bøker har fått mye omtale. Hva kan det fortelle oss?
Poutala er valgt inn i finske riksdagen for Kristdemokraterna. Får inntrykk av at han er en ganske kjent person i Suomi. Han markedsførte boka si enda mens han var aktiv. Vifta med den samtidig som han ble oppropt klar til start. Flere ganger, i hvert fall i Thialf.
Tidenes topp-ti liste over mannlige skøyteløpere per 2023:
Blir interessant å se, når Haarberg kommer til topp 10 på si lange nedtelling!
Takk for tipset! De forklarer godt hvilke kriterier de bruker og da fungerer dette greit. Jeg kan røpe at 8 av de 10 er blant de 50 beste også på min liste, som har litt andre kriterier. (De som «faller igjennom» er amerikanerne Heiden og Hedrick).
Den som vil følge nedtellingen min gjør det enklest her.
Har du ikke Heiden på topp 50?! Her må vi feste setebeltene.
