- Dette emnet har 65 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 03/05/2022 at 22:18 av
.
-
Innlegg
-
Problemstillingene bør kanskje reises på Forum for skøytehistorie som det nederlandske orakelet Marnix Koolhaas av og til er inne på. Han kan trolig svare på enkelte av disse tingene. Jeg er imidlertid ikke på Facebook og har heller ingen ambisjon om å havne der, men det er vel andre her på Forumet som befatter seg med Facebook.
Apropos dette, og att. ARG/Argentina. Dette skriver Arild Gjerde:
«Argentinas skøytehistorie tilhører det 21. århundre, og begynte med at studenten José Ignacio Facio kom i kontakt med skøytesporten under et studieopphold i Canada. WSSSA-medlem Marnix Kolhaas ble en pådriver for argentinsk skøytesport, og på hans initiativ ble det arrangert løp på innsjøer i Ushaia-provinsen på Ildlandet, lengst sør i Argentina».
Det er hyggelig og friskt med denne LA-aktiviteten her på LLL-sidene. Jeg skal tenke over, om jeg synes at denne tråden kan/bør være stedet for allmenn diskusjon om LA- skøyting. Eller om jeg synes at det bør etableres en egen, og at LLL- påfunnet skal fortsette å ha et eksklusivt domene. Men hva bestemmer jeg?
Det har du selvsagt rett i! Samtidig er dette problemstillinger som jeg knytter til land og løpere i din inndeling i et område «LLL».
Og hva finner jeg om Marreiros fra Portugal? Jo han deltok i konkurranse FOR Portugal i et godkjent internasjonalt stevne i Inzell i vinter. Ihvertfall står det POR bak navnet. Han klarte det rådende kravet på 5000m for å kunne delta i verdenscup, og derigjennom mulighet for å kunne kvalifisere seg til internasjonale mesterskap.
Men vent litt: Portugal står ikke på ISUs oversikt over medlemmer i ISU. Så hva er greia?
Et sammentreff at POR sin største hurtigløpsprofil gjennom tidene er Fausto de Marreiros, som deltok i internasjonale mesterskap, representing POR, på slutten av forrige årtusen. de Marreiros altså, og har neppe noe med Diogo (f. 1991) å gjøre.
Latinligaens besste løper har også ambisjoner om olympisk medalje.
Nil Llop, la bala española que esprinta hacia Pekín 2022 | Deportes de Invierno (marca.com)
Men ISU gjør det ikke lett. Antallet deltakere på de tre korte er redusert fra 40 i 2014 via 36 i 2018 til 30 i 2022. Så også Nil må heve nivået sitt betraktelig for å bli med til Beijing.
Refleksjon: At antall deltakere endres fra 36 til 32 har vel liten betydning, hvis ambisjonen er medalje.
Refleksjon II: Pr. mars 2021 er det 54 løpere i verden som kan vise til 1300 rankingpoeng eller mer på 500 m, som er spanjolens beste distanse pt. Han har 1036 rankingpoeng, hvilket tilsier at han er omtrent nr. 100 i verden. Men mange av løperne foran vil da falle bort pga. begrensede nasjonskvoter.
P.S. Nå kan jeg strengt tatt ikke spansk, men jeg har en liten fornemmelse av at det egentlig burde hete «La liga latina«?
Gitt at hvert land kan stille med opptil tre løpere i OL er det rimelig å rangere Nil Llop rundt nr 40 ut fra årets resultater. Veien opp til en plass blant de 30 er bratt. Men den kan gås. Og noen kvalifiserte blir ikke tatt ut av landet sitt (Norge!). Andre løpere vil av én eller annen grunn trekke seg.
La Liga Ibero Latino? La Liga Latino blir antakelig forstått som La Liga Latino Americano, og da får man ikke med Iberia. Men pytt, pytt. Dette er et egennavn konstruert av EinarR.
30 deltakere Haarberg. 3o. Enig enig i poenget vedrørende medalje, men i ytterste konsekvens kunne man tenke seg at Nil LLop av ulike grunner ikke får vist sitt potensiale i kvalifiseringen, og dermed går glipp av muligheten for å kvalifisere seg og dermed kjempe om medalje.
Memoet om OL må også over i en annen tråd etterhvert!
Skaper det språklig dissonans at LLL også omfatter geografisk Spania og Portugal? Vet ikke, men bergenserne kaller den årlige filmfestivalen Cine Latino (der det bare er med latinamerikansk film). Uten ESP/POR blir ligaen p.t. helt meningsløs. Så konklusjonen blir at det er bra som det er! Konstruksjonen er greit forklart i aller første innlegg i tråden.
Jeg har forøvrig tatt språkkurs, til og med i latinamerikansk spansk. La Batea het kurset. Og batea betyr smeltedigel på norsk.
Fortsatt mangler litt avrunding av kartleggingsprosjektet «LatAm- Iberisk skøytesport 2010-2019». Det kommer en av dagene.
Hasta la vista!
Vitsen med «LatAm- Iberisk skøytesport 2010-2019» var å prøve å finne ut om det tidligere har vært større skøyteaktivitet i dette segmentet, enn det er pr. 2019/21. Noen spørsmål rundt metoden kan reises. Men konklusjonen er at aktivitet og volum var vesentlig mindre rundt 2010, og at det gradvis er blitt aktivitet som nærmer seg dagens. Men ingen av kategoriene 500mKM/1500mKM i perioden har 100% fylt opp det formatet som vi har brukt som grunnlag i LLL fom. 2019/20. Dog nære på mot slutten av tiåret.
Hva med 2000-2010?! Har ingen planer om å ettergå disse. Men en stikkprøve rundt sesongen 2005/06 tyder ikke på at trykket var større da. Heller mindre.
Hvis volumet holder seg (det bør ikke minske) så vil jeg sikkert fortsette å følge opp papirligaen LLL. Ellers så synes jeg at latinamerikansk hurtigløp er et interessant emneområde. Som svært gjerne kan følges opp av noen på egen LA- tråd (se til finsk, svensk..). Jeg vil foretrekke at LLL-tråden forblir nettopp det! Så slipper vi sammensurium med Spania og Portugal også.
Noen navn i margen i neste og foreløpig siste LA/Iberiapost.
Profiler i perioden som slutter til de grundigere behandla LLL– sesongene:
MENN
Nil Llop (f. 2002/ESP). Notert fra 2015/16. Katalaner, markerte seg som junior i ISU-konkurranser. Stygg inline-ulykke sommeren 2018, men var tilbake på isen påfølgende sesong (semi-mirakuløst?). WC- nivå fra 2019/20. Satser kort. Bærer forventninger på sine unge skuldre!
German Tirado (f. 1996/COL). Beskjeden inntreden 2017/18, og nærmest blank sesong 2018/19. God først fra 2019/20 (LLL-sesong). Nesten bare gått på skøyter i SLC! Allroundlegning, antakelig beste latinamerikaner på AK stor firkamp?
Diego Amaya (f. 2003/COL). Med fra 2017/18, men dominant løper først i LLL– sesongene 2019-21. OL- ambisiøs! Har tatt base i Salt Lake City.
Joao Victor da Silva (f. 2001/BRA). Mannen med japansk bakgrunn, tidligere Minakawa. Globetrotter- profil, med skøytepraksis fra alle verdenshjørner. Blant de beste i utvalget sesongen 2018/19, og solid mann for BRA siden. Forøvrig flere ganske brukbare brasilianske menn i perioden: Marcello Donadio (f. 1994, italiensk bakgrunn), Gabriel Ohnmacht (f. 2000, tysk bakgrunn).
KVINNER
Ainoa Carreno (f. 2001/ESP). Blant de beste i utvalget 2017/19, i den spanske gruppa der ingen er født før år 2000!
Laura Quintero Gomez (f. 1990/COL). Første gang notert på is 2017/18, god siden, men ser skarpest ut på lengre distanser. Ikke så ivrig på å gå 500m.
Larissa Paes (f. 1996?/BRA) første sesong på is 2018/19. Enslig brasiliansk kvinne i utvalget 2017/19.
Einar lufter ideen om egen LA-tråd. Tror ikke jeg tar den. Men noen små tanker.
Latinamerikanske hurtigløpere har vi fått fordi inline ikke er OL-sport. Rekrutteringa er uforutsigbar, vil sikkert forbli det og neppe noen gang bli stor. OL-deltakelse er gulroten. Om rulleskøyter kommer på OL-programmet må vi regne med at rekrutteringa forsvinner.
Per 2021 er ingen latinamerikanere i posisjon til å bli med til Beijing. Et par unge som har tatt steget over til is er særs lovende. Men historiene til colombianerne Laura Michelle Rodriguez og Diego Amaya er spesielle. Flytta til SLC med sine (velstående?) foreldre som hhv 13 og 14-åringer med OL-deltakelse som mål. Kan vel ikke regne med mange sånne historier.
Rammebetingelsene for inlinere som vil bli gode på is er blitt dårligere. Fram mot forrige OL hadde vi Wheels to Ice-prosjektet til KIA Speed Skating Academy i Inzell. Forliste? Så fikk vi ISU-Thialf Academys Road to Ice-prosjekt i Heerenveen. Har ikke registrert noen camp/løp der siden sommeren 2019. Pandemi.
Og de som styrer gjør det stadig vanskeligere å bli hurtigløper på olympisk nivå. I hvert fall på enkeltdistanse. Med de snaue deltakertallene som er satt for 2022 må gutta regne med å komme seg godt under 35.0 og 6.20 i verdenscupen (SLC/C) for å bli med til Beijing. Og det blir i hvert fall ikke flere plasser i 2026.
For å komme opp på OL-nivå må latinamerikaneren ha nok av talent, tålmodighet, tilrettelegging og penger. Kan hardtsatsende latinamerikanere få støtte fra hjemlandet for å bli gode vinterolympiere? Vet ikke.
Men på kort sikt synes jeg ikke det ser lovende ut. I hvert fall ikke for løpere som vil kvalifisere seg for enkeltdistanse i Beijing.
[quote=14010] Kan hardtsatsende latinamerikanere få støtte fra hjemlandet for å bli gode vinterolympiere?
Det kan de. I hvert fall har både Colombia og Ecuador systemer som støtter utøvere som gjør det bra enten Pan-Amerikanske leker eller satser mot VM og OL.
I podcast #6 fra Due brødrene talte de med Gabriela Vargas (Ecuador) og Dalla Soberanis (Colombia). Begge forteller om støtte fra staten til å drive med idrett.Colombianerne får ihvertfall litt støtte fra forbundet sitt. Dette har vært en sesong preget av corona og reiserestriksjoner.
Det å gå fra inline til hurtigløp har vært en forbløffende suksess-historie som det kan skrives bøker om. Flere av historiene kommer fra USA, men også løpere fra atypiske hurtigløpsnasjoner som Belgia og New Zealand etc. Akkurat nå ser vi ikke umiddelbart noen nye navn som tar overgangen til verdenseliten. Man skulle tro at eksempelvis Tas eller en Albrecht kunne klart noe, men det virker foreløpig ikke slik. Tyngdepunktet for inline har forlengst forskjøvet seg fra nord- til sør-amerika. Foreløpig uten at man har fått noen «konvertitter» helt der oppe. Campo fra forrige OL må nevnes. Deretter får vi se. Amaya er jo veldig ung, og holder han på helt til 2026? Litt atypisk eksempel er han vel. Hvor gamle var Mantia, Swings, Michael da de prøvde seg på is? De var allerede meritterte inline-utøvere.
Denne spesielle sesongen her har to løpere fra Norden skapt overskrifter. En utøver med ett bein i hurtigløp og det andre i orientering. Den andre med ett bein i ultraløping, ekstremsport, og det andre i hurtigløp. Dessuten et hode som er litt annerledes. Er æraen for konvertitter fra inline for nedadgående? Jeg vil anta at det avhenger ganske så mye av om hurtigløp får litt bedre fotfeste i særlig Colombia. Egen infrastruktur hadde nok betydd mye, men at en støttet base i SLC også kan føre til noe skal man ikke utelukke. Forrige sesong så flere navn som prøvde seg. Unge utøvere. Mange veier til Rom. Tenk på en utøver som Sablkova. Dårlig infrastruktur/ingen baner for hurtigløp, men fra et land med sterk infrastruktur og tradisjoner når det gjelder ishockey.Michael er ikke mye på NZ osv.
Når vi diskuterer inline og hurtigløp diskuterer man samtidig fremtiden til hurtigløp. Skøyter er ikke lenger NM, EM, VM, nyttårsløp på Bislett og femlandskamper. Heller en «kamp» for hvordan idretten skal bli seende ut i fremtiden. Vil allround overleve? Isåfall hvordan? Hvordan vil OL fortsette å sette premissene for utviklingen i hurtigløp? Slike vesentlige spørsmål. Litt for mange i Norge er opptatt av adelskalendre og historie (!). Å være for snøkanter og åtte par på titusen fører til likes og følelse av fellesskap, men jeg undrer meg på hva dommen i ettertid kommer til å bli. Minner om at van der Poel og Wiklund skapte overskriftene på enkeltdistanser. Programmet siste dag under distanse-VM var det samme som under siste dag av et allroundmesterskap. Det synes jeg var vellykket. Alle de beste på 1500 og alle de beste på den lengste distansen samlet. Også jeg liker sammenlagtmesterskap, men jeg synes tiden er moden for å gjøre noe med allroundkonseptet. Målet må være å få med utøvere fra et bredt spekter av land helt der oppe. Slik det er i dag er begrunnelsen for at vi har allroundmesterskap så ofte som vi har at allround fortsatt er populært i enkelte kjerneland( les Norge og Nederland). Er noe slikt bærekraftig i lengden? Enn så lenge genererer det inntekter, men når sprekker boblen? Norge og Nederland vinner ikke annenhver gang en gang, og konseptet er altså ikke så robust at hele verden følger med selv om Nederland vinner hele tiden.
Tenk på alle utøvere fra «eksotiske» land som drømmer om OL. De burde også fått en sammenlagtvariant å drømme om. Sist hurtigløp hadde med en slik i OL var i 1924. Thunberg vant, (ikke Greta men Clas). Den gang vant han sammenlagtkonkurransen via plassiffer. Bør tas som et tegn på det ikke bør være hugget i stein hvilken variant som bør implementeres. Kan godt være at løsningen bør være litt innovativ. Kremt, kremt. Neste år er det VM på Hamar. Stor firkamp for menn og liten firkamp for kvinner, lagsprint for begge kjønn. Fellesnevner? Øvelser som står på gangen for å komme med i OL. Amaya er sprinter, og sjansen for å få med to lagkamerater på lagsprint i 2026 er vel støtte enn at han og Colombia satser på stor firkamp som fortsatt står på gangen? Individuelle sammenlagtkonkurranser over flere episoder trumfer øvelser som lagtempo. Ikke noe stygt sagt om Norge som tok gull på lagtempo i OL, men kanskje man hadde oppnådd vel så mye varig om man hadde bidratt til å fått innført en sammenlagtvariant i OL? 🤭
…postet før jeg så innlegget til Emil. Interessant.
Er jo også sprintfirkamper på «gangen» på Hamar neste år, og Soberanis har hun gått med COLOMBIANSK lisens tidligere?! Er vel uansett Guatemala hun får/har fått støtte fra. Skal lytte til podcasten når jeg får tid.
La forøvrig ut dette innlegget på schaatsforum. Foreløpig et par delsvar og 440 klikk:
Hørt på intervjuet som Emil refererer til. Se link i podcast-tråden. Intervju før forrige sesong. Resultatbasert støtte fra hjemlandene er visst vanlig. Stipend og også Scholarships. Altså ikke det vi vanligvis kaller sponsorer. Soberanis med støtte siden hun var 14 år! I Colombia later det til å være mer vanlig med regulære sponsorer: I et felt på 40 løpere kan så mange som 30 drive med idretten på fulltid. Se link i annen tråd. Skal høre på episode 2 med Marreiros også etterhvert.
La Liga Latino (LLL)
Denne papirserien ble/er konstruert på samme idé som The Nordic Baltic Eight (NB8). Alt om dette framst i tråden.
Hovedhensikten var å lodde styrkeforholdet mellom de latinamerikanske landene som har noen grad av hurtigløpsaktivitet. Siden utvalget er spinkelt, inviterte vi også med de to små europeiske skøytenasjonene Spania og Portugal. -Som har historiske og språklige bindinger til det søramerikanske.
Sesongen 2021-22 har vært ganske kjedelig og skuffende når vi skuler til det sørlige Amerika. I motsetning til ideen NB8 så har LLL ikke utvikla seg i interessant retning. Derfor bryr vi oss ikke om å sette opp fulle topp 16- lister i de fire kategoriene 500mK+M og 1500mK+M. Men vi har regna oss fram til sluttresultat, som i redusert format presenteres her.
Vi sammenlikner de tre sesongene vi har studert dette materialet!
2019/20 2020/21 2021/22
Argentina 66p 46p 59p
Brasil 62p 45p 46p
Chile 14p
Colombia 192p 211p 181p
Guatemala 11p 14p
Portugal 22p 34p 47p
Spania 217p 234p 251pColombia har en formidabel dominans i Latin-Amerika, som p.t. ikke kan mønstre noen bredde. De europeiske deltakernasjonene har bedre utvikling om dagen.
Siden det er Latin-Amerika som er det egentlige interessefeltet her, så legges LLL foreløpig på is. Skjer det noe rivende utvikling så kan ligaen vekkes til live igjen.
For genuin diskusjon av skøytesport i Latin- Amerika har vi en egen tråd: !Latin-Amerika Presente!
