- Dette emnet har 63 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 31/01/2022 at 7:27 av
.
-
Innlegg
-
Etter dag2-d:
Godkjent prestasjon av Haugland på 1000m, men relativt sett ikke like sterk som hennes 1500. Vis-a-vis de øvrige bronsekandidatene var tidsdifferansen tilfredsstillende ift. Kursova og Sorokoletova, men ikke helt ift. Dauranova som revansjerte seg durabelig fra sin svake 1500. Park overrasket nå med å slå Haugland med sekundet, trass i at hun var 0,7 sek bak Haugland på begge fredagens distanser. Men jeg tok henne fortsatt ikke særlig alvorlig som en seriøs bronsekandidat, grunnet hennes tidligere svake resultater på 3000. Jeg regnet heller ikke med Korzhova(RUS), trass i at hun nå gikk nesten likt med Haugland, siden hun var 1,65 sek bak henne på 1500 hvilket ikke talte for at hun kunne matche Haugland på 3000.
Sorokoletova var først ute av bronsekandidatene på 3000 og satte en tid med sine respektable 4.35. Kursova måtte nå gå på 4.24 for å ta henne igjen, og det viste seg – en smule overraskende – at denne oppgaven ble et par sekunder for stor. I samme kvartett ville Dauranova holde unna for Sorokoletova hvis hun gikk på 4.41. Tre runder før mål lå hun an til kanskje 4.37 og formen hennes virket ikke så sjaber, for så å falle på neste runde. Imidlertid var hun allerede uten av bronsekampen siden hun hindret makkeren i vekslingen på runden foran og uansett ville ha blitt disket.
Dermed steg håpet om bronse på Haugland som nå måtte gå på 4.32, hvilket virket realistisk siden hun hadde slått Sorokoletova med 4 sek på distansen i november og vist prima form på 1500. At hun skulle få trøbbel med sine kvartettmakkere Park og Korzhova regnet jeg som nærmest utelukket. Men slik gikk det altså ikke.
4.32 virket innen rekkevidde for Haugland 3 runder før mål, men så spratt hun plutselig opp over sekundet og var avhengig av å holde seg der om hun skulle gå inn til bronse. Samtidig hadde hun nå halvsekundet svakere rundetid enn startsvake Park som jeg hadde tatt for gitt at ville sprekke som en boble etter en alt for høy åpningsfart. Haugland hadde bare 3,1 sek til gode på Park og nå var Park 5,5 sek foran, og altså med bedre rundetid. Deretter spratt Haugland opp ett sek også på de to siste rundene, slik at hun bare så vidt slo Sorokoletova på distansen. Park på sin side, evnet å stabilisere rundetiden de siste tre rundene, og gikk inn til sterke 4.26 – 23 sek raskere enn forrige helg!! Med dette ble det hun – som jeg avskrev etter første dag – som kapret bronsemedaljen etter en enorm andredag. Rimelig sensasjonelt.
Til alt overmål klarte også Korzhova å komme seg foran Sorokoletova og inn på 4.plass, slik at den bestilte bronsen til Haugland, som det fortsatt var håp om 3 runder før mål, fordunstet til en 7.plass.
Trass i denne skuffelsen ble det uansett en svært spennende avslutning på dame-firkampen, og noe av sjarmen med junior-VM er jo at det erfaringsvis inntreffer en del betydelige overraskelser.
Andre dag sørget 16-årige Aurora Løvås for at vi også fikk en positiv norsk overraskelse. Motsatt fredag slo hun nå Haugland på begge distansene. Hun holdt 3000m overbevisende inn til 4.30 og endte helt oppe som nr.8 i firkampen, kun 0,4p bak Haugland.
Aurora+Amalie lyder som fremtidig slagermusikk for norsk skøytesport!
Etter dag2-h: Matre gikk en i og for seg grei 1000m, men det sprutet ikke av ham, og splitten på 2 sek var for høy til å sømme seg en helstøpt allrounder. Mine bange anelser om at bronsekonkurrent Tobon ville tukte denne tiden, ble dessverre innfridd med halvsekundet, trass i at Tobon tapte litt på å vike i en veksling. Tobon virket sprek og hadde en splitt på respektable 1,59 sek. At han slo Matre så vidt klart på sisterunden, lovet dårlig for 5000 der jeg i utgangspunktet holdt Tobon for 5-10 sek sterkere. Bronsehåpet lå primært i at Matre skaffet seg en god margin til Tobon fra 1000m, og dermed syntes mitt fremste spenningsmoment for 5000 å være en saga blott.
Men det var gledelig å se at Aannø nå viste seg fram og satte på plass sin italienske makker i et spennende samløp. Aannø gikk et veldisponert løp med tæl og en meget sterk avslutning, der han endte opp på pene 7.01. Likevel viste ikke tiden seg tilstrekkelig til å holde unna for landsmann Åsebø som ble klokket inn på 6.58.
Matre åpnet nokså ambisiøst, men slo seg så til ro litt under 33-runder og fremstod heller bedagelig og spak. Alt bronsehåp var nå definitivt blåst bort. Men så: Ned fra 32.9 til 32.0. Hva i alle dager prøver han på, har han helt mistet hodet? Neste runde på 32.3, så 32.0 var nok bare et optimistisk blaff. Nå går det nok fort opp i rundetid igjen. Men nei da: Ned til 32.0 igjen og passering 3000m. Forsøker han virkelig å holde denne høye farten? Den unge mann fremstod nå som forvandlet, med kraft og vilje i skjærene. Neste runde: 31.6! Nå kan det da ikke bli noen sprekk? Så: Helt ned i uvirkelige 31.2 og løperen sprudler av et øyensynlig uuttømmelig kraftreservoar. Neste runde: 31.4, og solide 31.8 og 32.4 inn til mål etter å ha fremstått som en hest på vårslipp hele siste halvdel av løpet.
6.44 og pers med usannsynlige 26 sek – utendørs! Den så vel ingen komme! For en opptur!
Denne tiden vil han komme høyt opp med, kanskje til og med snuse på distansemedalje. Og Tobon, med pers på 6.48 fra Salt Lake denne sesongen, kan da umulig ha noen sjanse på å kopiere denne tiden i Innsbruck, selv om han er i godt slag? Dette virket som teknisk knock-out i bronsekampen, om enn man skal være forsiktig med å ta noe for gitt når det gjelder fremfusende juniorer og yankee-guts.
Og jada, Tobon gjorde ikke en gang noe forsøk på å holde 6.44-skjema med 32.0-runder. Han gikk inn til for ham respektable 6.54 etter et veldisponert løp. Norsk bronse i Verdensmesterskapet! HURRA!
Som dessert kom deretter distansespesialistene. Det 15 år gamle stortalentet Sasaki imponerte med å slå Matre med et lite sekund og hadde kanskje et håp om distansegull. Men så vartet vår vordende langdistansekonge Sigurd H opp med et muskedunderløp og knuste ledertiden med hele 10 sek. 6.33, ny pers og attpåtil banerekord! Hans livs løp så langt, og fremtiden er det nesten skummelt å fantasere om.
Det var ikke tvil i min sjel om at distansegullet var vårt, og at Semirunniy gikk inn til pene 6.41 var om lag som forventet. Men tvilen kom kjapt seilende da van de Bunt la ut i et morderisk tempo og holdt seg temmelig stabil rundt 31.0 til passering 3000m halvsekundet foran Sigurd som gikk litt opp på de siste rundene. Men så: 31.6 og vi ser at han begynner å bli litt stivere. Deretter 32.4, game over, og det er bare å nyte det vidunderlige synet av en fryktinngydende oransje langdistanseløper som går på en sprekk. Sluttid 6.41 og knepent sølv, et hav på 8 sekunder bak vår mann!
En FANTASTISK avslutningsdistanse og STOR norsk skøytedag med våre hjerteligste HURRA-GRATULASJONER til våre imponerende medaljører EMIL PEDERSEN MATRE og SIGURD HENRIKSEN!
Søndagens løp starter altså nå klokka 10:00.
Flere norske medaljer?
Overlegen nederlandsk seier på jentenes lagtempo. Norsk sjetteplass. Har de norske jentene mistet LITT av formen fra før jul?
10:45 er det guttenes tur. iPhone her, men gå inn på side 1: både YouTube-link slik at man finner bilder fra dag tre, samt link til resultatservice. 🙂
…overlegen japansk seier foran Nederland. Norge sikret bronsen 👍. Lagsprint neste på programmet. Klokken 11:32, jenter.
Ifølge startlistene, så byttes Sanderud ut med Semb i forhold til de som nettopp gikk lagtempo.
For guttene så går Magnussen, Åsebø og Aannø.
Spansk sølv i teamsprint for menn, riktignok ble Nederland disket, men veldig artig med spansk medalje også her.
…sjetteplasser. Litt artig at Spania kapret sølv i mennenes lagsprint. Feil veksling av Nederland betød sølv istedenfor bronse.
Spent på fellesstartene.Sanderud for jentene nå snart, før Matre og Henriksen skal i ilden.
Hva var feil med en av vekslingene for Nederland i teamsprinten da de ble disket?
Jeg så ikke noe feil med det finske laget heller.
(Prins lå foran ved slutten av vekslingsområdet)
Sukk! Vet ikke om nordmennene hadde riktig taktikk… Holdt ikke helt inn dessverre.
…..Jeg så ikke noe feil med det finske laget heller.
Bortsett fra at en av dem var nær ved å falle.
Henriksen og Matre sluknet helt mot slutten av fellesstarten, og nå er det slutt. Da er det bare å bla om arket.
OL neste på programmet.Ok. Prins lå for lenge i front altså?
Det burde kanskje vært noen streker i isen som viser veksningsfelt. Det kan dessuten ikke være noen fordel for løperen bak at løper Nr 1, og senere, løper Nr 2 glir ut allerede i utgangen av svingen. Løperne bak burde hatt ryggen ca halve langsida.
Noen lag får til dette, og de er som oftest de beste.
Siden den «moderne» junior-firkampen erstatter 10 000m i klassisk firkamp med 1000m (istedenfor tidligere med 3000m), favoriserer den løpere som har sin styrke på korte distanser og gir et skjevere inntrykk enn tidligere av løpernes potensial i klassisk firkamp som seniorer. For å danne oss et mer realistisk inntrykk av potensialet, kan vi se på poengsummen i jr-VM på 1500+5000 for de som gikk begge distansene. Dette er MEGET hyggelig lesning sett med norske øyne:
77.279 1.53.89 6.33.16 B2 Henriksen (NOR)
77.585 (37.61) 1.51.53 6.44.09 A1 Matre (NOR)
77.699 1.52.56 6.41.79 A2 Semirunnij (RUS)
77.824 (36.43) 1.50.31 6.50.54 A1 Prins (NED)
77.937 (36.04) 1.50.90 6.49.71 A2 Wennemars (NED)
78.589 1.55.23 6.41.07 A1 van de Bunt (NED)
78.621 1.54.90 6.43.21 B1 Sasaki (JPN)
78.697 (37.41) 1.51.68 6.54.71 A1 Tobon (USA)
78.745 1.52.31 6.53.09 A1 Kasahara (JPN)
79.269 1.53.79 6.53.39 A2 Park,SE (KOR)
79.677 (38.41) 1.54.62 6.54.71 B2 Yang (KOR)
79.951 1.55.36 6.54.98 A2 Matsumoto (JPN)
——————————————————————
80.868 (37.76) 1.57.06 6.58.48 A2 Åsebø (NOR)
82.214 (38.43) 2.00.26 7.01.28 A2 Aannø (NOR)Artig, men jeg mener vel det er en uting å holde 500 m utenfor, som man jo også ser i kvalifiseringen til allroundmesterskap stadig vekk. For juniorenes del mener jeg det som ville ha vært relevant var å se på 500 m + 5000 m. De er tross alt juniorer.
For tekniske nerder: Den gamle skøyteløperen Jeff Klaiber analyserer Sigurd Henriksen og peker på utviklingsmuligheter (Youtube)
