- Dette emnet har 42 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 14/01/2019 at 17:50 av
.
-
Innlegg
-
Nei, litt overdose blir det vel. Ellers legger jeg merke til at Kazelina står over 5000 m, slik hun også gjorde i EM 2016. Hun har faktisk ikke gått 5000 m siden 2015, så hvorfor melder hun seg egentlig på allround-mesterskap? Svaret er antakelig at hun tror at Eliassens hjertesak med «Olympischer Dreikampf» allerede er innført.
Foran andre dag av allround-EM for menn er det tilsynelatende et stort spenningsmoment hvem som tar ledelsen etter 1500 m. Han vil nemlig få gå i siste par. Men jeg tror vel Kramer-Roest uansett vil ha fordelen, fordi de får gå sammen, mens Pedersen må «trekke på» en antatt svakere løper. Det eneste håpet synes å være at Kramer-Roest eventuelt satser over evne begge to.
Henriksen er ute av kampen om plass på 10 000 m, og beviser vel muligens at han ikke burde ha hatt denne EM-plassen.
Stadig spenning i allround for menn. Trekamp er fremtiden – men historien og underholdningshensyn tilsier naturligvis at man ikke samtidig slipper dette med firkamp. OL er et annet konsept med egne forutsetninger
Ghiotto trakk seg fra 5000 pga strekk. Løpere i samme bane ble flyttet «oppover «siden man hadde tid til det slikt. Nuis og Magnussen får ikke gå siste distanse pga DQ og NNF.
En særdeles interessant situasjon etter første dag i allround for menn, og enda mer interessant kan den bli etter 1500 m i morgen. De fire beste sammenlagt etter tre løp skal plasseres i en gruppe og utgjøre de to siste parene på 10000 m. Den som leder etter tre løp skal plasseres i siste par. Løpene i gruppen skal parres ut fra plassering på 5000 m, her skal den løperen i gruppen som var best på 5000 m gå mot den i gruppen som var nest best på 5000 . Dersom Sverre på 1500 klarer å passere Roest og Kramer og lede sammenlagt etter tre løp, skal han altså starte i siste par. De to beste i gruppen vil være Roest og Kramer (forutsatt at de fortsatt er blant de fire beste sammenlagt), og disse skal da møtes på 10000 m. De skal starte i nest siste par, mens Sverre møter den siste i gruppen, trolig Håvard. Det kan jo bli ganske spennende.
…litt dumt at NRK klippet bort spenning på 1500. Jeg fikk ikke med disken på Semerikov. Fokus på hvem som kom med på siste distanse forsvant også. Regel 266 sier altså at i sammenlagtkonkurranser hvor man får en DQ eller DNF på en av de første tre distansene fører dette til at man ikke får stille på fjerde distanse.
Ganske håpløs redigering av 1500 menn på NRK / NRK nett. Semerkov ble disket, men vi fikk ikke se det paret, og heller ikke Tromifov, viktigere å bable om regnvær når skøytsendings begynte enn å fortelle hva som har skjedd.
Jeg gremmes.
Silovs har trukket seg og dermed er Sindre inne på 10000m.
Det var ikke bare fordi Silovs trakk seg at Sindre fikk gå, vi må ta med en S til. Semerikov! Han ble disket på 1500, men dette fikk ikke Wold og Vetten med seg i det hele tatt.
Ja jippi. Så ble det tredobbelt nederlandsk (på 10000) igjen. Da er vi tilbake til start. Foreløpig ikke så veldig synlig utbytte av nytreneren vår. Men sesongen er ennå ung!
Skjonte ikke helt oppsettet for gruppe 2 både på 5000 for kvinner og 10 000 for menn: Den best rankede i gruppe to etter tre distanser var vel Trofimov? Ifølge reglene skulle han møtt D.de Vries i andre par. Første par: Giovannini- Henriksen.
For kvinnene: Her burde vel 2. par vært Lalenkova- Dufter, eller hva?
Ja, dette så merkelig ut! Antar at det har gått i ball for dem pga. de to som trakk seg før siste distanse, men dette må vel være på grensen til skandale.
Skulle for øvrig også ha likt å vite hvorfor Roest gikk mot Janicki på 5000 m i går.
Skulle veldig også ha likt å visst hvorfor:
Hvorfor gjøre løpene spennende, når man kan gjøre det kjedelig?
«De to best rankede etter tre distanser går i siste par».
Sukk.
Alt var ikke bedre før, men mye var mye bedre.
Det var noe som het trekning forran siste distanse!!!
Den gang det var hele 16 løpere som gikk 10 000, var det slik at de 8 beste gikk i de fire første parene.
Det var vel slik at de som lå nærmest i tid på 5000, skulle gå i par, men man visste ikke hvilket. Parrene ble trukket!!
Husker godt det gikk et sukk igjennom publikum når vi fikk vite hvilket par de skulle gå i.
Noen var fornøyde, andre ikke (blant publikum, og sikkert også blant løperne).
Nå derimot, sørger i mine øyne, denne dumme regelen for at det meste av spenningen er borte.
Jeg sukker igjen, men ikke av spenning.Enig i at det er litt dumt at lederen kan kontrollere det hele fra siste par. På det beste, så er imidlertid avslutningen på allroundkonkurranser raffinert. På det verste en transportetappe. Man trenger å se på konseptet med friske øyne. Bredden i toppen oppleves som liten, selv om det argumentet strengt tatt kan brukes om sprint også, men der er det litt større rom for overraskelser. Jeg har stor respekt for Håvard Bøkko, men når han abonnerer på plassene rett bak de beste, og nærmest presiserer at han ikke har sjanse på medaljer, og hadde mer å hente for noen år siden, så bygger det opp under følelsen av statiskhet. På forum for skøytehistorie, så var man raskt ute rett i etterkant av stevnet i dag med å konkludere med at EM-enkeltdistanser er et forfeilet konsept som bør skrinlegges på bakgrunn av årets erfaringer (!). En temmelig pussig konklusjon om man spør meg. Jeg har kost meg veldig denne helga, og kan hende var følelsen av antiklimaks litt en følge av «utmattelse» etter mange timer med skøyter, ispedd litt resignasjon siden Kramer vant igjen. Men det er et eller annet med konseptet også. Jeg forstår de som mener at det kun er to par som gjelder på siste distanse (NRK er visst enige). Å kutte ned deltakerantallet på siste distanse er imidlertid ingen god idè – snarere er det bedre å la alle som vil, fullføre firkampen etter at kameraene er skrudd av. Mitt poeng er snarere at finalen er for et fåtall, mens man går så mye bredere ut fra start av. 10 000 som finale snevrer inn for mye. Man burde derfor hatt TO finaler i allround: En etter tre distanser og den klassiske etter fire. Damene avgjorde hele sin konkurranse på 24 timer? Burde la seg gjøre å gå den andre veien isteden; Avhold allround over tre dager. 500+1500 første dag. 5000, menn og 3000, kvinner andre dag. Det er dette jeg ynder å kalle «olympisk trekamp» (fremtidsvisjon). 10 par på 5000 ville gitt flere løpere fra flere land underholdningsmessig kvalitetstid i rampelyset. Å se løpere som Konrad, Silovs og Njåtun på siste distanse under nåværende regime gir ihvertfall ikke meg så mye alltid. Og så har vi de refleksmessige ramaskrik når løpere står av siste distanse. Typiske eksempelet er da Yuskov. For noen tiår siden husker jeg det var ramaskrik når land sendte løpere kun for å hevde seg på 500. De «ødela» for allround! I våre dager har løpere som tenderer mer mot mellomdistanse enn langdistanse mange muligheter; 1000, 1500, lagtempo og fellesstart. De burde hatt ennå en: En sammenlagtkonkurranse. Deretter er det grunn til å søke å kompensere/balansere med å innføre en fellesstartvariant nummer to som favoriserer langdistanseløpere i litt større grad. Moderne langdistanseløpere med taktomslag. Enkeltdistansen 10 000 trenger understøttelse, og det gjør også allround.
Når det gjelder sammensetningen av parene på 10000 m gikk det neppe i ball for overdommeren, han forholdt seg til § 245 i løpsreglene. Det var ikke, som det blir nevnt over, to løpere som trakk seg fra 10000 m. Semerikov ble diskvalifisert på 1500 m og var dermed aldri kvalifisert for 10000 m. Etter tre distanser var stillingen at Silovs lå på femte plass, altså var han best i gruppe 2, Dermed skulle han starte i siste par i denne gruppen, altså andre par. Parene skulle da være slik: 1. par Trofimov i indre mot de Vries i ytre, 2. par Giovannini i indre mot Silovs i ytre. Silovs må ha trukket seg etter at parene var satt sammen, Da Silovs forsvant ble de Vries, som skulle starte i samme bane som Silovs, flyttet til ytre bane i 2. par, jfr. § 245, pkt. 1 litra a. Sindre som sto som første «reserve» på 10000 m kom så inn på de Vries’ plass i 1. par. Denne regelen kom inn under ISU-kongressen 2018. Ved endringen av regelverket har man ikke tatt hensyn til at beste løper i gruppen skal starte i siste par i gruppen. Det var vel for øvrig det samme som skjedde på 5000 m da Ghiotto måtte trekke seg og Sverre havnet i par med Kramer.
Det er nok dette som har skjedd, ja. Takk for oppklaring!
Det er ikke sammenlagtstillingen som bestemmer fordelingen av indre, kontra ytre bane i de enkelte par som jeg feilaktig har skrevet i en tidligere tråd. Det er plasseringen på 5000.
Deretter defineres ikke Henriksen som en substitute i denne sammenhengen. Når man rekker å sette inn en «reserve» på siste distanse som man jo gjør i allroundturneringer, så virket imidlertid dette som en noe merkelig regel. Ville ha vært naturlig å følge prinsippet som er fastsatt i regel 242. Trolig kan forholdet ha å gjøre med at øvrige løpere i gruppa/feltet ikke skal måtte starte tidligere enn opprinnelig oppsatt. «Reserven» Henriksen kom jo inn i etterkant etter å ha blitt forespurt. (I verdenscupen i A flytter man oppover slik som i tilfellet Ghiotto, men der erstatter man ikke med noen løper hvis noen trekker seg etter trekning. Om man ikke rekker å omgruppere etter prinsippet, må makkeren til den som har trukket seg gå alene i angjeldende par).
Så vidt jeg husker ble forslaget til regelendring fremmet av ISU’s hurtigløpskomite. Begrunnelsen var å forenkle prosedyrene, tidligere var det vel slik at man måtte foreta flere endringer hvis noe skulle endres pga noen trakk seg.
.. isåfall synes jeg fortsatt at man skulle ha endret på gruppene! Trofimov var vel best i gruppa sammenlagt da Silovs trakk seg, og burde ha fått fordelen av å gå i andre par. Nå måtte han sette standarden i første par uten å få så mye hjelp av Henriksen. Vel, vel tekniske saker dette. Når foreligger «trekningen» på 10 000. Når 1500 er ferdig antar jeg…
Jeg antar at det skjer så snart resultatene på 15oo m er godkjent av overdommer, løperne bør jo få best mulig tid til å forberede seg til neste løp.
Liker at du skriver «trekningen», Kristian. For det er ikke trekning!
Det er et oppsett, som i de fleste tilfelle kan gjøre det kjedelig.
Fælt å si det om et mesterskap, men det er slik jeg opplever det.
Litt herlig poesi fra Google Translate – dette er visstnok fra et intervju med Danila Semerikov – som ødela både for seg selv og Trofimov i går, og som dermed ikke fikk briljere på 10 000 m:
«- Og hvordan føler du deg om alt rundt?
– Jeg kan kjøre det raskt – når det gjelder potensial.
– Jeg snakker om hvorvidt det bremser utviklingen av individuelle avstander, det olympiske programmet, verdensrekorder.
– Jeg tror, tvert imot, støtter allround interessen i skjemaet. Mange tilskuere kommer til ham, dette er en klassisk disiplin som alle er vant til.»
