- Dette emnet har 152 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 18/01/2021 at 22:45 av
.
-
Innlegg
-
… super norsk start på dagen. gikk inn på forum for skøytehistorie nå, og trodde NLH drev på å oppdaterte en eller annen adelskalender i sanntid (he,he). Sammenlagtstillinger dårligere presentert vha grafikk, og på skjermen denne gangen. Hege Bøkko best kontroll av de tre i studio, men at van der Poel jublet for å ha klart verdenscupkravet på 1500 fikk de ikke med seg.
NÅ TITUSEN!
Hvorfor er det så vanskelig å formidle forutsetningene rundt hvordan van der Poel kan kvalifisere seg for titusen i distanse-VM?
…
EM: Nå blir det gøy med differanser både på 10 000, og i sammendraget etter den tieren til van der Poel. Kom igjen til Engebråten (og SLP) også!
Det måtte Hege Bøkko til for å få fokus på at svensken var i ferd med å ta igjen Swings og Trofimov!
De startet med sprint EM i 2017.
Jeg er ikke fan av sprint sammenlagt, men det er bedre med større fart etter lav fart (10km) enn omvendt. Allround etter sprint får allroundere til å se treige ut. Det er litt kjipt å se på.Dessuten er ikke eldre nødvendigvis bedre 😉
Emil Nielsen hadde et spørsmål i denne tråden tidiigere:
Hva er poenget med de to listene når det skal avgjøres hvem som får gå siste distanse?
I min verden burde løsningen være at man lot topp 8 etter 3 distanser gå siste distanse. På den måte hadde man utliknet noe av fordelen som langdistanse løpere har i allround. Er det en god grunn til at det er som det er, eller er det bare for å gjøre det vanskelig?Emil fikk svar fra Kristian, men Einar skriver også følgende: Den løpertypen som reglene av i dag skal ivareta, finnes strengt talt ikke lenger. Det var de som kunne jafse ett eller to tidspoeng på titusenmeteren, i forhold til hovedfeltet.
Vel, Nils v d Poel viste nå at denne løpertypen har igjennoppstått igjennom ham.
Hvor langt nede var Nils etter tre løp? Han var ikke blant de 10. (var han nr 11?) Men Nils avanserte opp til en flott 4. plass. Jeg synes det er flott at langdistanse løperne har denne fordelen i allround.
(Hadde bare de 8 beste etter tre løp fått gå siste distanse, så hadde vi ikke fått et så underholdene og spennende mil-løp som vi fikk. Talsma hadde vel heller ikke fått gå da).
Nå er det slutt på den typen spenning i stevnene denne sesongen, og det betyr også at de i kommentarboksen, (minus Hege), nå ikke trenger å prøve å forsøke å formidle poengene, i dobbelt forstand, og hva allround egentlig handler om. Nå er det det bare rekkefølgen på distansene det handler om, og det bør gå greit.
Ja, jeg skjøt meg sjøl i foten der! Rekkefølgen 2-5 var mer spennende enn det som kom tydelig fram, fire løpere på samme oppløpsside sånn sammendragsmessig.
Leo Visser vant 10000m med et halvminutt i VM 1988. Men ellers- når har det skjedd at seiersmarginen har vært så stor som i dag? I nyere tid, internasjonalt mesterskap?
Og: Når er siste gang det har skjedd at nr. 1 etter fire løp ikke leda også etter tre? Det skjer i alle fall langt sjeldnere nå enn før i tida.
Jeppe:
Ja det er en skikkelig fordel for en løper som Nils, at langdistanse-løperne får en fordel i allround.
EinarR:
I 2019 i Calgary gikk Sablikova forbi Takagi på 5000m.
Ellers gikk Roest forbi Pedersen på fjerde distanse i 2018 (av andre grunder)- Ingen bettingreklame å se i pausene. Klarer Nent/Viasat storsatsningen på vintersport uten denne «ryggraden»?
- Denne gangen kom mannefallet i mennenes sprintklasse. DNF, DQ, DNS. WDR ikke så ofte å se brukt, men betegner når noen trekker seg etter at trekningen er foretatt, og man rekker å re-arrangere parene.
- Jeg måtte tenke meg om, og kikke litt på hva Meland sier: er det ikke slik at hvis man ikke fullfører en distanse i et sammenlagtmesterskap, så får man ikke starte i det neste løpet? Vedrørende siste distanse står det spesifikt at man må ha fullført de foregående, og uten disk, for å kunne starte. Hva om man tryner eksempelvis på 5000m i herrenes allround? Det er vel slik at man seiler rundt for å fullføre, alle dere som har sett hundrevis av sammenlagtmesterskap? Hvor går så grensen for hva som er innafor hvis man bryter regler i løpet, og får en DQ bak navnet sitt? Etter en DQ i ett/to av de to første løpene så kan man jo stille på tredje distanse.
- Skal Nederland få lov til å ha bukten og begge endende inntil allround rider ned i solnedgangen? (skjevt smilefjes) Jeg mener to dager blir for knapt. Helgens opplegg blir litt for massivt. Etter hvert blitt tradisjon for skøytestevner som går over MINIMUM tre dager.
- Jeg vil samtidig nok en gang peke på behovet for fornying av konseptene. Det får ikke hjelpe at «nerdene» setter seg på bakbena. Bare det at vi ikke får verdensmesterskap allround/sprint hver sesong fremover bør være et tydelig signal på at motstand mot justeringer ikke er veien å gå. Et sammenlagtmesterskap i sprint angår mange land. Det gjør ikke allround. Man bør derfor ta ett skritt av gangen, og begynne med å se på allroundkonseptet. Vinneren Roest uttrykte i går bekymring for at de unge ikke kommer til å satse på allround lenger som en direkte konsekvens av at det kun blir VM-allround annenhver sesong fremover.
- Min løsning vil være en actionfylt fredag i allroundklassene med 500+1500. Deretter avsluttes trekamp (med fremtidig olympisk status) på lørdag med 5000m, menn og 3000m, kvinner. Kjempemessig spennende oppløsning hvor sammenlagtstillingen etter to løp bestemmer parsammensetningen. Litt skjerpede kvalifiseringskrav på 5000 for å kunne delta i sammenlagtstevnet, slik at vi slipper en konkurranseform (satt på spissen) hvor Krol kjemper mot Mantia om heder og ære på en avsluttende 5000. Deretter fullt akseptert å «stå av» etter tre distanser. De 8 beste på 5000m, menn og 3000m, kvinner kvalifiserer seg henholdsvis til den avsluttende tieren for menn og 5000m for kvinner.
- Lørdag og søndag arrangeres sprintstevnet. Foreløpig etter samme mønster som nå.
(Kristian Eliassen skrev: ) «Skal Nederland få lov til å ha bukten og begge endende inntil allround rider ned i solnedgangen? (skjevt smilefjes) Jeg mener to dager blir for knapt. Helgens opplegg blir litt for massivt. Etter hvert blitt tradisjon for skøytestevner som går over MINIMUM tre dager.»
Kort innspill til dette: Slik jeg husker det, var det Nederland som favoriserte mesterskap over tre dager da EM for begge kjønn ble slått sammen (fra 1990). I Heerenveen kunne de få godt med publikum også på fredagen, øvrige arrangører slet med dette og ønsket heller å samle mesterskapene over to dager. Det er derfor ikke nødvendigvis rettferdig å sette dette på Nederlands konto. De ville antakelig gjerne arrangert over tre dager (under normale omstendigheter, selvfølgelig).
