- Dette emnet har 64 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 07/03/2019 at 23:58 av
.
-
Innlegg
-
Silovs og Henriksen gikk seg inn. Wenger første reserve, Beckert andre.
Dobbel flaks for Semerikov, som ikke ble disket, og som er nr. 16 sammenlagt. 17.plass hadde betydd exit.
Roest (12.54,78) og Pedersen (12.50,24) har sjanse til å sette v-rekord sammenlagt.
For en prestasjon av Sábliková! To verdensrekorder i et allroundmesterskap – ja da fortjener hun virkelig tittelen 🙂
Samtidig viser Takagi at hun er en utrolig skøyteløper, som verdens nest beste sprinter og verdens neste beste allrounder!
Hei, angående parsammensetningen på 10 000 klarer jeg ikke, tross forklaringen lenger oppe, å forstå hvorfor ikke SLP møter Roest i siste par??
Lederen etter tre distanser går i siste par, men resultatlista på 5000 bestemmer hvem som møter hvem. Roest vant 5000 foran Kramer. Deretter var Pedersen tre og de Vries 4.
Kvinnene først denne gangen. Må si at jeg har sympati både for Sábliková og Miho Takagi. Blir flott å få med seg revansjeduell på Hamar neste år! Takagi har som eneste løper satset dobbelt denne gangen. Davis satset først allround og så sprint (eller var det motsatt? (Jeg er sliten nå)), men det der med adelskalenderen er jeg ikke så opptatt av. 5 millioner nordmenn er enige med meg.
Poengsummen til Sverre LPedersen 146,075 er ny norsk rekord,
Håvard Bøkko hadde den gamle rekorden på146,408 frå VM i
Calgary 2011, då han vart nr.2 etter Ivan Skobrev, med poengsummen 146,408.
Mye diskusjon på Facebook (ellers stille etter helgens VM) om den vekslingen hvor Kramer reiste seg opp i parløpet med Roest på 10 000. Mest fornuftige jeg har lest i den anledning, er at Kramer simpelthen burde tatt det enda mer rolig før vekslingen. Da hadde ingen bemerket noe. Ville jo vært utrolig klønete hvis han hadde fått lagkameraten disket. Går derimot an å se på at landsmenn ikke skal gå sammen i par. Skjønt jeg synes vel at litt samarbeid hører med også. Spørs derimot ikke om de to beste sammenlagt burde gått sammen i siste par, selv om det fungerte greit i dameklassen for å si det sånn.
Det med at landsmenn ikke skal gå sammen i par, synes jeg blir for mye 1960-tallsnostalgi (som jeg ellers naturligvis ikke er helt fri for selv, heller). Man kan verken ta det for gitt at landsmenn vil samarbeide, eller at løpere fra forskjellige land ikke vil gjøre det.
Sven Kramer har tidligere «pacet» Håvard Bøkko til sølv i en situasjon der han selv allerede lå klart an til gull, mens han neppe ville hjulpet Jorrit Bergsma tilsvarende.
Når vi nå har profflag på skøyter, er oppfatningen av hvem som er «lagkamerater» i enda mindre grad nødvendigvis knyttet til nasjon.
Det finnes ganske gode argumenter både for at parsammensetningen bør gjenspeile stillingen etter tre distanser (ulempe: man kan få svært ujevne par, det var f.eks. «på håret» at man unngikk Romme-Søndrål i avgjørende par i et VM), og for at den bør gjenspeile resultatene på 5000 m. Så har de forsøkt å lage et kompromiss som skal gi «jevne par» og likevel ta hensyn til sammenlagtstillingen. Jeg synes den nåværende ordningen fungerer i den forstand at den faktisk ofte gir jevne par, jeg er mindre sikker på hvor godt jeg synes den fungerer fra et sammenlagtperspektiv.
Når det gjelder diskvalifikasjoner, synes jeg generelt det er synd at dette er det eneste virkemiddlet skøytesporten har til rådighet. Det er mange situasjoner der dette virker som en altfor streng reaksjon på et relativt mildt regelbrudd. I den konkrete saken nå, anser jo løperen fra ytre neppe at han ble hindret, og da trenger det heller ikke ses som noe regelbrudd. Man skulle ikke trenge diskvalifisere noen for å «hindre» noen som selv ikke anser seg som hindret.
Kan ikke slippe den omtalte vekslingssituasjonen riktig ennå!
Rocambole har en grundig gjennomgang på VG Vintersport. Han burde vært etterforsker i på krimavsnittet (kanskje det er det han er?).
Jeg hisser meg ikke opp særlig mye. Har bare sett episoden der og da, og syntes ikke den likna så mye på tradisjonelle «kluss i vekslinga»- situasjoner. Det var vel noen meter imellom løperne, og Kramer signaliserte for hele verden at han ikke hadde noen planer om å veksle foran. Det påpekes at det hadde sett bedre ut om Kramer hadde avslutta sin lille offensiv e t t e r vekslinga. Men det kan vel tenkes at han av og til er et offer for «to tanker i hodet samtidig». Normalt holdes dette fram som en dyd. Men i litt pressa situasjoner så velger du kanskje annerledes enn det du ville gjort i etterkant. Sammenlikn f.eks. med titusenmeteren mot SLP i VM Amsterdam i fjor. Kramer tatt igjen av vår mann til tross for fall, vårt bevis på SLP sin totale overlegenhet den helga. Men det er ikke en fullstendig ydmyket Kramer vi hadde med å gjøre. Men en som var i en situasjon hvor lite og ingenting sto på spill. Han kunne opplagt ha prestert annerledes, hvis han ville og måtte. Det har han sikkert tenkt litt på i etterkant.
Den gangen Skobrev lekte seg med Bøkko på 10000m, da veksla han vel systematisk og bevisst bak, både fra indre og ytre? Det er ikke forbudt å slakke fart i ytresvingen. Kramer gjorde det på en litt stusselig (demonstrativ) måte, men i hvert fall jeg lar det bli med det.
HÆSLIGSTE disken i så måte inntraff i et 10000- samløp mellom Sighel (indre) og Carl Verheijen (ytre). Sistnevnte guffa på i startsvingen og rente seg på en helt uforberedt italiener, som ble diska. Sighel fullførte paret i raseri, og vant det lett. Kan ikke tro at hverken løpere eller tilskuere har opplevd noe liknende, før eller seinere. Verheijen vs. Kramer- gi meg Kramer nårsomhelst.
Episoden Sighel – Verheijen kom i VM enkeltdistanser i Heerenveen i 1999.
Jeg synes også Roest-vekslinga var interessant. Og sammenligning med den som felte Semerikov i fjor synes jeg er rimelig. Har alltid hatt et vanskelig forhold til disk i skøytesporten. Mye skjønn! Har lett for å bli sur på dommeren og synes synd på den som må ut. Men regelverket har jeg aldri tatt meg tid til å lese. Før i kveld. Nå har jeg gått gjennom ISU’s «Special Regulations & Technical Rules – Speed skating». Tillater meg å ta i rekkefølge:
Regel 251 Om automatisk tidtaking
Denne forstår jeg ikke. Står blant annet om transponder-systemet. Løperen har en sender på seg, og signaler fra den registrerer målgang. (Hvor har de senderen? På armbindet? Får de den utlevert? Setter en funksjonær den på?)
Men jeg finner ingenting om løpers ansvar. At det faktisk er over og ut om senderen ikke er på (jfr. Linus Heidegger – én av flere tabbeslag som har ført til annullering av hans løp).Meg: det står ikke noe om «diskvalifikasjon» her. Er det fordi det er opplagt at en ikke kan få registrert sluttid uten sender?
Regel 255 Om starten
– Den som er ansvarlig for tjuvstart nummer to diskes.Meg: tjuvstart ikke bra. Men har vært mye sur på starter. Holder for lenge, for streng, for snill…
Regel 256 Om å holde banen
– Den som kutter linja i svingen diskes.Meg: fint om løper kunne få en advarsel. Men liker at det ikke er rom for skjønn. Videoen er beviset.
– Den som kommer ut av egen bane og forstyrrer annen løper skal diskes.
Meg: denne brukes sjelden mot løpere som ikke holder siste indre. For sjelden?
– Den som krysser annen bane/oppvarmingsbane med hele skøyta «kan» diskes. Kan det bevises at en har gjort det flere ganger «skal» en diskes.
Meg: «Kan» diskes? I overkant skjønnbasert. Brukes ikke mye. Greit det.
Regel 257 Om obstruksjon
– Veksling: løper som kommer fra indre og hindrer den som kommer fra ytre skal diskes. Løper fra ytre kan diskes om løper «acts in an obstructive way».Meg: mange strenge (og endel urimelige) skjønnsavgjørelser har rammet løper fra indre. Men tillegget som skal ramme pøbelobstruksjon fra ytre – har den overhodet vært brukt? Knapt. Burde brukes.
– Løper som tas igjen: skal holde linja, holde avstand, ikke trekke opp fart. Ellers diskes. Løper som opptrer «in an improper manner» skal også diskes.
Meg: «improper manner». Også i overkant skjønnbasert. Men her er det jo mest harmoni.
Regel 260 Om målgang
– Den som løfter beinet så skøyta ikke har iskontakt ved målgang skal diskes.Meg: brukes lite. Følges denne nøye opp?
Ble langt dette. Hovedpoeng: regelverket legger opp til for mye skjønn!
Episoden Sighel – Verheijen kom i VM enkeltdistanser i Heerenveen i 1999.
Takk for det. Spektakulære greier:
Blir OFF TOPIC dette da, men takk for gjensynet. For en dust, Carl Verheijen! Sighel vant ikke paret så lett da, men glad jeg huska det meste korrekt. Sighel må ha gått på 100% raseri, og kanskje bra at kamera trakk seg fra å vise rendez-vouz på benken etter målgang. Sighel ble altså diska fra 10.-plassen. Dette var på tampen av karriera hans, som ellers er verdt å minnes med store bokstaver!
Når det gjelder Roest synes jeg det er åpenbart at han ikke skulle vært diskvalifisert. Kramer gjør ikke noe forsøk på å krysse før han reiser seg opp og gir klar bane til Roest. Ingen kan nekte ham å gjøre noe slikt, det gjør han helt frivillig og han er ikke blitt hindret av Roest.
Noe helt annet med Verheijen/Sighel. Her burde Verheijen vært diskvalifisert fordi han fremprovoserte en situasjon hvor han ble hindret. Når man ser episoden fra siden er det tydelig at Verheijen har god plass til å veksle bak Sighel før det oppstår en situasjon med fare for kollisjon. Et alternativ hadde vært å ikke diskvalifisere noen av dem men gi Verheijen en bøtte med kjeft for måten han opptrådte på.
Endelig litt om starten og startere som holder løpere lenge. Etter at begge løpere står helt rolig i startstilling skal det går 1-1,5 sekund før starter skyter. Løperne går ikke alltid likt ned, er den ene veldig sen skal det regnes for feilstart, men ofte er forskjellen så liten at det kan gå noe mer enn 1,5 sekund fra nr 1 står i ro til det skytes. Særlig ved trepunktstart kan dette være utfordrende for starter. Det var noen situasjoner med Espen Aarnes Hvammen hvor jeg syntes han burde fått feilstart fordi han brukte lang tid å komme i startposisjon med trepunktstarten sin.
Litt om tidtaking:
https://www.danielyeow.com/2014/sochi-special-timing-equipment/Mest vant til å lese reglene på engelsk selv, faktisk. Men ligger jo ute på norsk også. Angående transpondere, så er løperne selv forpliktet til å ha dette backup-systemet i orden. Se paragraf 279, punkt 3.
