Skøytesesongen 2021/22

Hjem Forum Forum 15.46.6 Skøytesesongen 2021/22

  • Dette emnet har 418 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 19/11/2021 at 20:46 av Kristian Eliassen.
Viser 24 innlegg - 25 til 48 (av totalt 419)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #14038 Svar
    Emil Nielsen
    Deltaker

    Er det et seriøst tilbud fra Lars Finsen?
    Jeg trodde at det bare var fleip fra han.

    I så fall respekt for å stå på mål for holdningene sine.

    #14039 Svar
    B. Haarberg
    Nøkkelmester

    Dette tror jeg er seriøst ja, han har gjort det før også ifm. LM.

    #14043 Svar
    Kristian Eliassen

    Tar det med i forumet også (selv om det vel bør opprettes en tråd «Treningsgrupper 2021/2022) : Spennende tilbud til de nest-beste i Norge!

    https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2021/nytt-talentlag-hurtiglop/

    #14047 Svar
    Kristian Eliassen

    Brodka planlegger å gjøre come back i Beijing. Hvem først ut  med come back blant damene? Alusalu? (sagt uten å sjekke Instagram)

    #14051 Svar
    Kristian Eliassen

    Kom tydeligvis ikke så veldig mye spennende nytt ut av møtet i ISU Council den 22. april – ihvertfall å dømme ut fra kommunikeet som er publisert. Vi får se om det kommer ytterligere kunngjøringer etterhvert. Neste møte 3. juni.

    #14057 Svar
    EinarR

    NSF støtter NIF sin kurs, og går inn for å åpne opp for bruk av høydehus. Dette er ikke noe som har engasjert meg noe videre, og jeg har ofte vært enig med siste taler i diskusjonen. Men nå mener jeg at det er rett politikk. Dette er en billig og miljøvennlig måte å trene i tynn luft på. Det er særlig skiforbundet som stritter imot, de har økonomi til å sende utøverne sine til fjells, når og hvor det måtte være. Og det er klart det er morsommere å trene i korte benklær på solutsatte snøbreer og å bo på fine hotell, enn å krype inn i en bunker på Sognsvann. Men særlig «bærekraftig» er det ikke, og det bør ikke komme i kategorien «nødvendige reiser». Så nå kan NSF (skiforbundet) heller bruke alle kostdøgnspengene til å pønske fram ei løsning på fluorforbudet rundt skismurning. Dette har FIS vedtatt, men de har ikke klart å finne en metode som skal avsløre juks. Så gjennomføringa blir hele tida utsatt til «neste sesong». Til og med i lokale norske konkurranser ble det brukt fluorsmurning sist sesong (for det kunne jo hende at «de fra Hedmark» ikke tok forbudet på alvor..)  Imens kveles kloden!

    Så ja til kunstig høydetrening for min del!

    #14058 Svar
    Kristian Eliassen

    Tilbøyelig til å være enig med deg

    ….

    Eufori i Bergen og skøyte-Norge: politisk klarsignal for hall på Sletthaug, men hvordan er finansieringsplanen egentlig? Etter det jeg leser så virker det ikke som om politkerne bevilger penger? Er Mohn inne i bildet?

    #14070 Svar
    Kristian Eliassen

    Krysser alt av fingre for at det blir hall i Bergen! Oslofolket får vel foreløpig ta turen til Båstad. Håper de får uttelling for slitet i Oslo snart også. Litt todelt når det gjelder Båstad: Når vi snakker om en liten arena uten tribuner bidrar naturopplevelsen på fine dager mye, men skjønner jo at man vil ha mer stabile forhold og muliggjøring av å forlenge sesongen.

    PS: Facebook fornekter seg ikke: Veldig selektiv omtale av medaljemuligheter under VM på Hamar kommende vinter. God mulighet også på lagsprint for menn vil jeg påstå.

    #14071 Svar
    B. Haarberg
    Nøkkelmester

    I så fall: 1-0 til Facebook. Lagsprint? Hva så…

    #14072 Svar
    Kristian Eliassen

    Problemet er mer generelt enn som så selv om man godt kan mene at lagsprint ikke er det aller ypperste. (dog litt uheldig å nedvurdere) 2021/2022 nå. Ikke 1967/1968. 🙂

     

    #14073 Svar
    EinarR

    Åpning av Slåtthaug kunstis i 1991 er snart 30 år siden. Kommer inn på lista over de ti beste skøyteminnene!

    I motsetning til Inzell, så er ikke Bergen et av de stedene der skøyter gjør seg best utendørs (jevnt over da, unntaksdager forekommer). Og tendensen ser ut til å være at det blir bare verre med utendørs vinteridrett i tida framover. Så nyheten om klarsignal for innebygd Slåtthaug er veldig gledelig! Ut ifra overflatisk kikk på tegningene så ser det ut som noe ala hallen på Sørmarka, og det er flott i tilfelle. Regner med at det er tatt høyde for et visst antall tilskuere også.

    Men utover dette så får jeg ikke med meg hvordan vegen videre kan se ut. Er det sånn at det som «mankerer» (Geir Karlstad- uttrykk) er at Fana IL kommer opp med bortimot 3/4 milliard kroner? Er det noen fra Bergen eller Fana som leser dette, og som kan utdype dette bildet?

    #14091 Svar
    Kristian Eliassen

    Imens er Tsjekkia i ferd med å få sin første kunstisbane leser jeg(schaatsen.nl). Multifunksjonell innendørsbane i Brno  på 333m som tilfredsstiller ISUs krav (hva det innebærer  vet jeg ikke på stående fot siden det vanlige selvsagt er baner på 400m).

    #14095 Svar
    B. Haarberg
    Nøkkelmester

    Ny sykkelvelt for Sverre L. Pedersen, ifølge melding fra NSF i kveld. Forrige gang var vel høsten 2019.

    • Dette svaret ble endret 6 måneder, 2 uker siden av B. Haarberg.
    #14097 Svar
    Kristian Eliassen

    Innholdet i linken over oppdateres:Rift i leveren og to brudd i en hånd meldes det nå. Må da gå bra dette? 👍

    #14098 Svar
    EinarR

    Rift i lever (!) og to handbrudd, pytt pytt.

    Synes det har vært mye sånt rundt skøyteløpere og sykling. Både Steinar Johansen og Simen Spieler Nilsen (SSN) fikk karrierene sine delvis forkorta/ødelagt pga sykkeluhell.

    Det er lenge siden jeg så at en av våre gamle mestere gikk ut og advarte mot overdreven sykkelaktivitet. Delvis så hadde han fysiologiske argumenter, og dels det risikable. Hva er det de driver med egentlig, kjører de tempodrag og intervaller? Jeg trodde helst det var lage turer med fokus på mengde, i ikke for intensivt tempo. Det virker rart at toppidrettsfolk kommer ut for så mye uhell på sykkel. I det siste tilfellet her så blir det sagt at ingen andre var involvert. Sykkel må benyttes med en viss ærefrykt. Ta heller etter Nils van der Poel, Han går lange bratte bakker på felleski, uten staver!

    Dette er generelle tanker. Jeg/vi vet ikke akkurat hva som skjedde med SLP nå. Her i byen var det nettopp en som kolliderte med et rådyr som kom brått og i full fart. Så hendelige uhell forekommer selvfølgelig. Håper dette ikke påvirker karriera hans noe vesentlig.

    #14099 Svar
    Emil Nielsen
    Deltaker

    Sykling brukes mye som lav-intens mengdetrening, men det kjøres mest sannsynlig også en del tempo-, terskel og sprint-drag på sykkel og.

    Det er risiko ved mye trening. I sykling og på rulleskøyter er det risiko for asfalt-eksem (skrubbsår) og andre skader via velt.
    Løping er tøft for ledd, så for en del utøvere er løping ikke gunstig for dem. Også på tross av at det er fantastisk trening for de som har fysiologi til det.

    Lavarbeid og andre typer barmarkstrening kan være sånn at man risikerer å falle om med akutt tilfelle av kjedsomhet.

    #14100 Svar
    EinarR

    Mista kontrollen over sykkelen etter å ha kjørt på et hull i vegen, heter det nå, kilde NSF.

    Alle vet at sånt k a n skje på sykkel. Likevel skjer det ikke særlig ofte. Sykkeluhell inntreffer oftest når flere sykler sammen, tett og i stor fart. Så lenge det ikke er konkurrenter som skal sykles ifra, eller rekorder som skal slåes, så er det ikke veldig vanlig at det skjer ulykker som denne. Huff, liker ikke dette, det er tilfeldig hvor ille konsekvensen blir.

    #14101 Svar
    Kristian Eliassen

    Liten blødning fra rift i lever. Skal være under kontroll 👍. Ellers så blir det vel ikke sykling fremover med en operert hånd? Hull i veien som felte SLP.

    #14112 Svar
    Kristian Eliassen

    Over til Polen:

    https://www.isu.org/speed-skating/news/interviews-ssk/13547-world-of-speed-skating-poland-celebrates-centennial?templateParam=15

    Konrad er nødt til å være en bra mann, men liker ikke helt det der med at man tilstreber å få opp en bredde slik at man kan kutte ut løp (!). Tvilsomt forbilde i Nederland og deres uttaksstevner og Jumbo Visma som kutter løp i verdenscupen. Målet må jo være å gjøre de internasjonale løpene viktigere. Blir det nok å kjempe om i løpet av sesongen på den internasjonale scenen er det plass til flere toppløpere fra hvert enkelt land. Er man nødt til å legge inn treningsbolker får man utvide sesongen…

    #14113 Svar
    EinarR

    Fint at de styrker statusen til Zakopane, som fort kan bli raskeste bane i Europa! De har allerede et godt internasjonalt omdømme å bygge videre på. Kanskje det er en del billigere å legge seg til der, enn i Inzell?

    #14114 Svar
    B. Haarberg
    Nøkkelmester

    ☹️

    Det er mulig statusen styrkes, men for øvrig er dette alt annet enn fint. Nettopp baner som den i Zakopane burde få slippe unna den hysteriske trenden som går ut på å legge tak over skøyteisen.

    #14115 Svar
    Kristian Eliassen

    Mesterskapssøknader på seniornivå kommer nå nesten utelukkende fra innendørslokasjoner. Unntaket: Interessant nok søker Budapest VM-allround og sprint i 2026. Skulle man opprettholdt «tradisjonen» etter utendørs-VM 2018, burde vel neste års VM gått på Ullevi eller noe. Bislett lot seg vel ikke gjøre pga nåværende utforming av banen eller hvordan var det der igjen? De involverte ville naturlig nok prioritere å få realisert hall i Oslo. Bislett som skøytearena er nok historie selv om Ritsma var på kortvarig come back befaring med tanke på den ambulerende banen. «Coolste Baan». Nuvel: VM-2022 går på Hamar, og drømmen om Ullevi kom først opp i år.

    Ser man litt mer på den nyeste oversikten over mesterskapssøknader i fremtiden, er både Zakopane og Québec aktive. Nye haller kommer begge steder. Collalbo og Roseville (Minnesota) søker juniorstevner. Fortsatt utendørs. (Baselga bygges trolig inn til OL-2026 selv om det nylig har vært lansert både gjenbruk av banen i Torino og utendørs (!) i Milano).

    Hva gjelder seniorverdenscup, så så vi jo en reserveløsning  utendørs i Japan her om året etter at Kina sa fra seg et stevne. Fungerte vel bra det. Ellers er «regelen» innendørs. Konkurransebobler hvor man er miljøvennlige og ikke farter fullt så mye rundt er en interessant tanke etter koronasesongen 2020/2021 synes jeg. Det var et eller annet med fokuset man oppnår utad ved at skøyteløperne oppholder seg på samme sted kontra det å konkurrere i Nur Sultan den ene helga og Nagano helga etter.

    #14116 Svar
    Kristian Eliassen

    Tilføyelse: både Collalbo og Budapest har også EM-søknader inne for kommende arrangement.

    #14118 Svar
    Kristian Eliassen

    Siden baner på 333m nylig diskuteres på Facebook (selvsagt uten å nevne det mest interessante poenget: at en ny slik skal være på gang i Brno 🙄):

    Slike baner regnes i likhet med baner på 400m som standardbaner i hurtigløp. Imidlertid kan slike ikke brukes i verdenscup og internasjonale mesterskap. Står dog ingenting om at ikke slike kan brukes til godkjente, internasjonale løp på lavere nivå eller nasjonale mesterskap ditto. Imidlertid er det få slike baner, og jeg gjenfinner ingen på listene over godkjente internasjonale stevner. Rett nok bare sjekket overflatisk siste års kommunike. Slike har opplysninger om innendørs/utendørs, kunstis/naturis samt radius. Altså ikke banelengde.

    Verdensrekorder kan kun settes på 400m-baner. I tillegg til en rekke andre krav for at rekorder kan skulle kunne ratifiseres. Ett av dem er at hvis flere rekorder settes i samme løp, er det kun den som står igjen til slutt som kan kunne godkjennes. Innrømmer at jeg distanserer meg litt fra diskusjoner, og oppramsinger om rekordutviklinger på de ulike distanser som statistikere er glade i. Verdensrekorder er forgjengelige i likhet med uoffisielle rekorder av lavere grad som banerekorder, for ikke å snakke om «verdensrekorder»  satt utendørs på lavlandsbaner etc. Men for all del: Hvis noen eller relativt mange synes slikt bør ta en stor plass, så velbekomme! 🙂

    Selv synes jeg Karl Birger Sælørs bidrag på forum for skøytehistorie bryter mønsteret der med små velskrevne dykk i historien. Ikke helt alene, men Kjærkomment oppe i all «number-dropping» og memorering/oppslag i referanseverk. Tro det eller ei, men jeg er veldig skøyteinteressert UTEN at jeg synes det er nødvendig å kjøpe Lars Finsens publikasjon Alt om Skøyter! (NB! NB! Intet galt i å rose, og kose seg med tilnærmingen, jeg prøver bare å få fram at det finnes forskjellige slike). Når det gjelder eksempelet verdensrekord lurer jeg altså på det metodiske: jeg antar at statistikere tar med rubbel og bit av godkjente og ikke-godkjente tider når de setter opp lister over verdensrekordutvikling? Regler har imidlertid endret seg opp gjennom årene, så jeg synes slike lister slår hverandre litt ihjel – særlig hvis man ikke begynner med å presisere hvilken metode man benytter. Nåværende ISU-regler?, gjeldende regelverk da rekorden ble satt, eller rett og slett at man tar med alle tider som underskrider gjeldende bestetid? For meg blir det hele fort litt kuriøst. Verdensrekorder er ok, men mye av dette andre… Kuriøs er også adelskalenderen. Den er jo ikke offisiell, så lik personlige rekorder  tas alle tider med så fremt forholdene rundt tidtagning etc er nogenlunde godtagbare. Det adelskalendere måler er imidlertid aller mest graden av nostalgi hos den som er opptatt av slike. Ikke så sentralt element i våre dager ( i Nederland med en supportermasse mer jevnfordelt på ulike alderssegment er man påfallende mindre opptatt av dette). Men igjen NB!NB! Slett ikke noe galt i å glede seg over, og kose seg med slike oversikter! Jeg ser ut til å være i et klart mindretall siden jeg ikke faller inn under den klassisk skøytenerd-definisjonen, men da vil jeg avslutte dette lille foredraget med å si at det gjør heller ikke de aller, aller fleste. Tankeeksperimentet er vanskelig for de som er medlemmer av skøytefora på nettet, men for den som kun ser skøyter på tv/nett, så fortoner det seg som en fremmed verden mye av det man fokusere på hvis man «tar steget og søker seg videre». Nyrekruttering.

Viser 24 innlegg - 25 til 48 (av totalt 419)
Svar til: Svar #14347 i Skøytesesongen 2021/22
Din informasjon: