- Dette emnet har 173 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 22/01/2022 at 11:22 av
.
-
Innlegg
-
Mange har sikkert fått med seg at selveste Kulizjnikov har fått korona. Det samme skal visstnok være grunnen til at vi ikke har sett noen resultater fra Sjikova denne sesongen. Kilde: «Raymond» (Twitter).
NM sprint junior (Trondheim) i midten av januar er utsatt på ubestemt tid. Fortsatt står NM allround junior (Kristiansund) på terminlista i slutten av januar.
Litt om koronaprotokollen for «boblen» I Heerenveen begynner å sive ut:
Viking Race i Heerenveen – også kjent som «europamesterskap for ungdom» er avlyst i 2021.
NSF har justert sine retningslinjer for stevner på bakgrunn av erfaringer etter avlysningen av NC6, samt nye retningslinjer fra myndighetene med start den 4. januar. Arrangører kan ikke avlyse senere enn tre dager før stevnestart…
https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2021/endringer-i-retningslinjer-for-arrangement/
…
Merker meg av «Announcement» foran EM at utøverne må fremvise en PCR-test foretatt senest 72 timer før ankomst. Deretter ved ankomst. Norge reiser ned den 9. januar, og har tilgang til trening i hallen fra den 11. Rigorøse smitteverntiltak hvor man skjermes på ulike hotell. Antar at man har delt opp i ulike treningstider i hallen for de ulike lagene? Ellers blir jo poenget litt borte med ellers strenge tiltak. Selve EM-stevnet starter altså lørdag den 16.
Litt bekymret for at så mange lag tilsynelatende skal trene samtidig i Thialf under EM. Rett nok er ikke skøyter en kontaktsport slik som ishockey, men klarer man å ivareta sikkerheten godt nok?
https://www.schaatsen.nl/media/47054/training-schedules-essc-08012021.pdf
NSF reklamerer med «store endringer» i terminlista. Det blir ingen Norgescup i år (annet enn runde 1 som forlengst er avviklet). I stedet blir det såkalte elitestevner i januar og februar for de som skulle ha vært med i det famøst avlyste NC6.
NM senior og junior avvikles på rekke og rad i mars. Får vi håpe. Les mer her!
Elitestevnet i Tønsberg avlyst. Det er jo ganske utrolig hvor vanskelig ting skal være denne vinteren. https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2021/organisert-trening-for-barn-og-ungdom-gjenopptas-men-innstramninger-for-arrangement/
NM på ski fortsetter ufortrødent.
Tilfeldig? Neppe.
Så er også «Elitestevne 2» i Nord-Odal avlyst. Kommunene kappes nå om å være mest mulig restriktive, ser det ut som.
Elitestevne 3 i Bergen og Elitestevne 4 på Gol står fortsatt på terminlista, så lenge det varer.
Landsmesterskapet 2021 er avlyst, eller muligens overført til «Sommerisen».
Junior-NM allround avlyst.
https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2021/junior-nm-allround-er-avlyst/
Kongressen i sommer er avlyst – eller skal man heller si utsatt til 2022.
Neste møte i ISU Council: 8. april
Ingen kongress denne sommeren her. Utsatt til juni 2022. ISU Council administrerer i mellomtiden. Litt utvidede fullmakter. Den utsatte kongressen 2021 var først tenk avholdt online, men av formalrettslige, og praktiske grunner ble det ikke slik.
Isteden behandles innkommende forslag på følgende måte: Council kategoriserer enten forslag som «Urgent & essential», eller » to be postponed to 2022 Congress». Sistnevnte fordi saken krever en debatt som et online-møte med påfølgende avstemning er mindre egnet for.
Medlemsland og tekniske komiteer kan komme med kommentarer, og innsigelser til ISU Councils anbefalninger. Når det gjelder endringer i tekniske regler (technical rules) kan et medlemsland legge inn en protest, hvorpå online avstemning følger hvor et simpelt flertall holder for å stoppe en regelendring.
Forslagene, hurtigløp: Kun et par forslag som utmerker seg vil jeg si. Det ene går på parsammensetningen på siste distanse i allroundmesterskap, og kommer fra teknisk komite, hurtigløp. Forenkling. Sammenlagtlista avgjør. De to beste i sammendraget etter tre distanser går i siste par på den avsluttende fjerde. Nummer tre og fire i nest siste par osv. (Reglene for å komme med på siste distanse endres ikke). I løpet av juni får vi vite om det er slik det blir på Hamar kommende vinter (De med tilgang til Extranet hos ISU vil vite om noen har kommet med innsigelser mot ISUs anbefaling, og utfallet av voteringen publiseres etterhvert på ISUs sider).
Det andre forslaget kommer fra Danmark som vil innføre et poengløp som en fellesstartøvelse nummer to. I og med at ISU Council rubriserer forslaget «to be postponed to 2022 Congress», og det heller ikke faller under «technical rules», kommer ikke forslaget opp til online-avstemning. Det samme gjelder Japans forslag om å ikke ratifisere tider som verdensrekord hvis de er satt i kvartettstart.
Av øvrige punkter, er det mange som går på korrektur og tydeliggjøring/oppdatering av lovverk. Litt kuriøst må det sies å være at det heretter skal hete women og men – ikke ladies and gentlemen. Samtidig innledes letter 624 nettopp med sistnevnte titulering.
PS: Fristen for å komme med forslag til kongressen i 2022 vet jeg ikke i skrivende stund. Finner i farten ikke lista over innkommende forslag til kongressen i 2020. Den må uansett revideres.
… Isteden for ladies og men, skal det nå hete women og men. Makes sense. Å titulere høflig med i et brev med ladies and gentlemen er nok fortsatt lov (!):
PS: Er det Øystein Haugen som er pådriver for regelendringen vedrørende siste distanse?
Litt upresis info av meg litt over her: «Urgent & Essential matters» skal stemmes over! Det kreves 2/3 flertall. Når det imidlertid gjelder «technical rules» må det komme en innvending mot forslaget til endring, hvorpå en avstemning med simpelt flertall holder for at ikke endringen skal effektueres. Se ellers linkene over her.
ISU prøver forresten også å få igjennom at «provisional allotments» skal skje 4 år fram i tid (og ikke to som nå).
Litt forenklet kan man si at pandemien ikke har fått noen følger for skøyteinteressen i Nederland. «Uforminsket stor», selv om det selvsagt var ugunstig at man ikke fikk konkurrert som vanlig «nedover i leddene».
Interessant artikkel:
«Skøyter er den tredje mest populære idretten i Nederland etter fotball og formel 1.»Totalt ser det ut til at 62 prosent av den nederlandske befolkningen er interessert i å følge skøyter via media eller arrangement. Kraaij: «Vi har i årevis sett at interessen er pent fordelt på alle aldre, og også i år viser tallene dette. Hvis vi zoomer inn på interessen blant den unge målgruppen i alderen 16 til 29 år, er den nå økt til 58 prosent. »
Seertallene var gode gammeldagse, ifølge data fra SKO. «Totalt 10,7 millioner unike nederlendere i alderen 6 år og eldre så hurtigløp på skøyter på TV, hvorav 8,3 millioner fulgte direktesendinger. Tallene bekreftet det faktum at short track også er populært som Tv-idrett. 8,4 millioner unike nederlandske seere, hvorav nesten 4 millioner har sett livesendinger. »
- Tilfrysing av kanaler førte til skøytefeber.
- Inline er «hot» i Nederland for tiden.
- Høydepunktet kommende sesong er OKT (internt OL-kval)og OL.
- Stor medieoppmerksomhet med mye tv-tid medfører stor
interesse fra sponsorer.
(Schaatsen.nl er et organ for det nederlandske skøyteforbundet)
Noen burde foreta en komparativ analyse av Norge og Nederland for å forsøke å finne ut av hvordan skøyteinteressen kan økes både her til lands og ellers. En kvalitativ analyse nødvendigvis, hvor svaret ikke reduseres til delelementer som topografi, infrastruktur og gode prestasjoner. Elementer som griper inn i hverandre og sammen danner et hele gjør det viktig å definere alle. Årsaksforhold bør analyseres. Gode plasseringer kan generelt både reflektere interesse som være det som skaper den. Og like mye som at vinnere kan initiere/medvirke til interesse og sågar en positiv spiral, er det viktig å være klar over faktorer som kan virke hemmende selv med resultater. Hvilke tak stanger man i, og hva slags forutsetninger har man for å utbedre?
(Hvorfor er ikke roing nasjonalidrett selv om Norge vinner ofte, og må sies å ha vært i en postitivt resultatmessig spiral siden Alf og Frank Hansen sine dager?).
Man kan kanskje si at van der Poel fant gjenklang i en latent interesse. Historisk sådan, men også hjulpet av generell skøytekultur og en større hunger etter fremgang i (olympiske) individuelle idretter enn Norge som er bortskjemte. Tsjekkia kan tjene som et annet eksempel på et land hvor en suveren svale skaper interesse. Også et land med generelt sterke skøytetradisjoner, men hvor tradisjonselementet begrenser seg til ishockey:Hvilke resultater gode resultater gir er kontekstavhengig på flere nivåer. Og det er et faresignal for en idrett å være FOR resultatavhengig.
Finner man ut hvordan interessen kan økes markant i Norge, har man antakelig nøkkelen for hvordan den kan økes i en rekke andre land også.
Man bør altså merke seg at skøyteinteressen er stigende blant de yngre i Nederland. Skal interessen økes her til lands kan definisjonsmakten hverken tilhøre de eldre (forum for skøytehistorie) eller skøytefolket selv (norsk skøyteframtid). Skøyteglede er målet selvsagt. Utøve selvsagt, men særlig som underholdning. Jeg peker ofte på fokuset til schaatsforum.nl som en indikator på forskjeller mellom landene. Jeg tror det er noe å hente der. Fokusområder og formidling. Samtidig har dagens system med verdenscup og mesterskap ikke helt funnet sin form. Personlig håper jeg Tuitert og Kerstholt-saken også kan få betydning når det gjelder strukturen på verdenscupen og dens kvalifisering til mesterskap. La Jumbo Visma eksponere seg bedre i verdenscup og la den viktigste kvalifiseringen foregå der.
Norges kommentatorteam hos Viasat «representerer» norsk skøyteframtid. Skøytefamilien selv. Tidligere eliteutøvere alle sammen som er mest opptatt å formidle tekniske aspekter. Helten Jorset tilhører fortiden. Teknologisk utvikling har forandret rollen hans, men rollen har dessverre forsvunnet underveis.
Lars Finsen «representerer» forum for skøytehistorie. Satt litt på spissen: hvorfor skal det egentlig bety så mye hva Finsen, Løken, Hjort og resten av «banden» støtter/ikke støtter, og er opptatt av hos dagens idrett?
Tenk om en av følgene av pandemien hadde blitt økt skøyteinteresse.
Da foreligger resultatene fra mail-avstemningene som ble foretatt (erstatning for kongressen som skulle vært avholdt i sommer):
https://www.isu.org/speed-skating/rules/ssk-communications/25943-isu-communication-2403/file
Kommer tilbake med kommentarer…
Like greit å linke til ISUs egen oversikt:
I korthet så kommer man nå til å bruke termen women istedenfor ladies, parsammensetning og -rekkefølge på siste distanse i allroundmesterskapene bestemmes heretter av sammenlagtstillingen blant de kvalifiserte etter tre distanser (de to beste til sist osv.), og kjeglene på banen kan ikke være for store.
Ingen hadde noen innsigelser mot den forenklede praksisen vedrørende siste distanse – dermed ble det vedtatt uten avstemning.
Ellers ymse presiseringer. Blant annet at IOC har siste ordet når det gjelder utformingen av kvalifiseringssystemet til OL – særlig når det gjelder antall deltakere, deltakere per distanse og kjønn, og privilegier når det gjelder deltakelse for arrangørnasjonen.
Man fortsetter med den uklare presiseringen at innholdet i VM (og 4CC) skal bestemmes senest to år i forkant, mens når det gjelder EM så snakker man om en alternering mellom de to mesterskapsvariantene. På litt lenger sikt en trussel mot allround/sprint-VM?
Presiseres at distanse-VM skal avholdes innendørs (Praksis allerede). Motsatt sies det at allround/sprint-VM også kan avholdes ute.
Fra to- til fireårsplaner når det gjelder foreløpige (provisional) tildelinger av mesterskap. Hvilket igjen betyr at man jo får en indikasjon på «mellomlang sikt» hva gjelder spesielt skjebnen til allround/sprint-VM. Men igjen: Ingen vet hvordan vindene blåser på neste kongress og ting kan skje i tiden mellom to kongresser også.
Hvorfor dette merkelige behovet for å presisere at VME er så viktig, at det må avholdes innendørs? Har dette å gjøre med ryktene om at OL-løpene i 2026 skal gå ute? Jeg skjønner uansett ikke at dette skulle være et problem… Tvert imot! Men det er mye jeg ikke skjønner nå for tiden.
P.s Parsammensetning 4.distanse: Tilbake til 90-tallet…
