Hva kan man gjøre med verdenscupen? Dette spørsmålet har jeg tenkt litt på, og kanskje har jeg ikke svaret, men jeg har ihvertfall noen tanker. Bli med på et eksperiment.
For verdenscupen er da en død hest, er den ikke? ISU fortsetter å gi den bare mer og mer havre, men like død er den. Det eneste en kan bruke den til er å kvalifisere seg for VM (eller OL), men hva er da vitsen?
Kort sagt: Noe må altså gjøres. Mitt forslag er at verdenscupen og VM enkeltdistanser rett og slett fusjoneres til en årlig VM-serie.
Løperne møtes i dueller, der vinneren av hver duell tar med seg poeng i VM-sammendraget. Flest poeng = verdensmester når serien er slutt.
På den måten oppnår man minst fem ting:
- Alle løp blir like viktige. Ingen kan stå over for å trene seg i form.
- Det sinnrike systemet med opprykk og nedrykk, som ingen forstår noe av og som fungerer temmelig vilkårlig, kan kastes på skraphaugen en gang for alle.
- Duellsystemet sikrer at hvert par gir en skikkelig utfordring og alle løpere får motstand på sitt nivå.
- Modellen lar seg godt utvide, slik at det egentlig ikke er noen grenser for hvor mange løpere som kan være med. Ti nederlendere på 5000 meter? Ikke noe problem.
- VM-serien kan leve godt sammen med et årlig (!) EM og et årlig (!) VM sprint og allround. Stikkord: todeling av sesongen.
(Med litt fantasi oppdager man kanskje enda flere fordeler?)
Hvordan virker VM-serien?
Den tenkte konkurransen «VM enkeltdistanser 2022» foregår altså ved hjelp av et duellsystem, nærmere bestemt av den typen som brukes i sjakkturneringer. Etterhvert som serien skrider fram, får en mer og mer spisset konkurranse og jevnere dueller. Et tap i tidlig fase kan repareres, men da må løperen jobbe seg opp til toppen!
I vår eksperimentelle variant plukker vi ut 40 løpere på hver distanse (5000 og 10 000 m samles i en konkurranse); tilfeldigvis de 40 beste i verdenscupen ved utgangen av november 2021. De 40 deltakerne møtes i dueller, og vinner/taper kåres med utgangspunkt i faktiske tider oppnådd i verdenscupen. OL-løpene teller også med, når vi kommer så langt. Vinneren av VM-serien kåres når verdenscupfinalen er avviklet i mars 2022.
Men allerede nå kan du se hvordan det ligger an. Vi har tross alt avviklet to av sju runder på 1000 m, 1500 m og langdistanse – og fire av tolv runder på 500 m!
500 m kvinner
1 Erin Jackson (USA)
2 Darja Katsjanova (RUS)
3 Angelina Golikova (RUS)
1000 m kvinner
1 Andzelika Wojcik (POL)
Nao Kodaira (JPN)
3 Li Qishi (CHN)
Femke Kok (NED)
1500 m kvinner
1 Miho Takagi (JPN)
Ireen Wüst (NED)
Antoinette de Jong (NED)
Elizaveta Golubeva (RUS)
langdistanse kvinner
1 Irene Schouten (NED)
2 Joy Beune (NED)
Ivanie Blondin (CAN)
Isabelle Weidemann (CAN)
500 m menn
1 Laurent Dubreuil (CAN)
2 Tatsuya Shinhama (JPN)
3 Gao Tingyu (CHN)
1000 m menn
1 Ryota Kojima (JPN)
Thomas Krol (NED)
Kjeld Nuis (NED)
Kai Verbij (NED)
1500 m menn
1 Thomas Krol (NED)
Kjeld Nuis (NED)
Seitaro Ichinohe (JPN)
Joey Mantia (USA)
Peder Kongshaug (NOR)
Bart Swings (BEL)
langdistanse menn
1 Ruslan Zakharov (RUS)
Patrick Beckert (GER)
Lee Seung-hoon (KOR)
Jorrit Bergsma (NED)
Detaljer får du ved å klikke på den enkelte overskriften. Detaljene innebærer: Komplette resultater pr. runde, stillingen pr. nå fremgår på nest siste side, og på siste side ligger parsammensetningen for neste runde. Hva venter du på…? Klikk og les til øyet blir stort og vått.
P.S. Hvorfor leder ikke Nils van der Poel VM-serien på langdistanse? Hans motstander i første runde var ikke påmeldt til den aktuelle verdenscupen. Derfor ble resultatet satt til uavgjort. I virkelighetens verden ville en løper som ikke stiller til start bli dømt som taper ved walk-over.
Men poenget er uansett at «vår» VM-vinner ikke blir kåret allerede etter to løp – han må fullføre serien med stil!
Et alternativ til denne dueller metoden hadde vært å rett og slett videreføre verdenscup poeng.
Vinneren av verdenscupen=Verdensmester
Det har ikke samme dueller i hvert par, men det vil fortsatt være fordelaktig å gå hele verdenscupen, og altså eliminere treningspauser og strategiske uteblivelser fra konkurranse.
Slike funderinger og forslag er veldig interessante å tenke over. Verdenscupen slik vi har den nå består kun av gammel vane selv om det er åpenbart at reformer hadde vært av det gode.
Utgangspunktet her er svaret Haarberg fikk av president Mona Adolfsen for et par år tilbake: De aller fleste medlemslandene i ISU ønsker et årlig «der og da»- VM hva gjelder de olympiske øvelsene slik de andre olympiske idrettene har. Nederland foreslo nettopp på forrige ordinære kongress en VM-serie til erstatning for verdenscup og distanse-VM — i tillegg årlige sammenlagtmesterskap –, men fikk ingen støtte.
Det springende punktet blir da om en slik sjakkmodell er et konsept som kunne endre forutsetningene og tiltrekke seg sponsorer.
Takk for respons. Selve innholdet i VM-serien kan diskuteres, men at den bør komme i et eller annet format er jeg overbevist om. Så gjenstår det å overbevise «bevilgende myndigheter» om det samme… Inntil videre kommer jeg til å pusle med denne varianten, ihvertfall i 2022-sesongen.
En annen vei mener jeg det er å nettopp ta utgangspunkt i kvalifiseringsaspektet i verdenscupen. 4 konkurranser er passe. Uten å redegjøre for hele modellen nok engang: Gjør kvalifiseringen personlig og intuitivt mer forståelig. Tre blant de 14/10, to blant de 16/12 og slikt sørger for ekstern og intern konkurranse hele veien. (Som tredjemann av tre inne til slutt kan man eventuelt bli utsatt for en intern skate-off ). Poengskalaen behøver ikke å være så «skalert». Dropp kvalifisering via tid ( altså SOQCT og tilsvarende). Todeling av sesongen sikrer at toget for sesongen ikke går om man misser i uttaket i oktober. Da må nok sammenlagttilbudet utvides og styrkes også i «sammenlagt-VM», og ikke bare i kvalifiseringen dit. (Innbakt trekamp i firkampen…).
Ta en kikk på sammendraget i verdenscupen på eksempelvis 500m etter WC2 og tenkt over hvordan en slik løsning hadde innvirket på spenningen. Halver antall verdenscupklasser på de klassiske distansene. To holder: sprint og allround. Dubreuil i kamp med et knippe løpere i sprintcupen, på enkeltdistansene 500 og 1000 er det å kvalifisere seg til mesterskap det primære målet. Osv, osv, osv. Må poengskalaen være fiksert? Man kunne kanskje regnet tidspoeng istedenfor verdenscuppoeng, og hvor DQ, DNF, belønnes med poeng etter hva f.eks. nummer 20/10 etc i angjeldende konkurranse får? (Dropp A og B til fordel for «TV-pulje»). Verdenscuppoeng i kvalifisering og tidspoeng i verdenscup hadde kanskje vært en kompliserende faktor? Uansett:
En del tegn tyder på at det har «satt seg» med de to VM-variantene vi nå har (resultat av interne runder og diskusjoner, fremtidige mesterskapstildelinger). Med det i mente er det kanskje ikke så dumt å rette fokuset mot verdenscupen og modeller som kunne medført at vi fikk begge VM-varianter hver sesong? (OL=»VM-enkeltdistanser»)
Utopisk? Tja, noe nytt kommer til å skje. Sammenlagt oppleves som sakte på vei ut samtidig som det blir færre verdenscupstevner. Veien blir til mens man går.
Hvis man vil følge de historieløse så kan man alltids gjøre det. En sammenligning med tennis er kanskje at svaret er tradisjon. Grand slam 4 i året samme sted hvert år teller der i gården mer enn OL Vi har hatt NM EM og VM hvert år og så fikk sprinterne sitt etter hvert. Behold verdenscupen som enkeltdistanser, glem VM der. Og så har vi enkeltdistanser hvert 4. år i OL. Og få løperene til å satse på fellesstart i verdenscupen. Den nykommeren må vi tåle. Ellers er svaret tradisjon.
Beklager, men den kommentaren skjønte jeg rett og slett ikke. Hensikten med modellen er det stikk motsatte av historieløshet – nemlig å rydde plass for de klassiske skøytemesterskapene, som alltid burde være rosinen i pølsa: hver eneste sesong.
Hva med dem som ikke er inne blandt de 40 fra starten av?
40 er kun et antall som er valgt for å gjøre eksperimentet håndterlig. Et sted må jo grensen gå, men ikke nødvendigvis ved 40. Duellsystemet gjør at man enkelt sikrer å få de beste / mest attraktive parene på et gunstig tidspunkt med tanke på f.eks. TV.
Men antall deltakere er jo langt lavere i et VM i dag.
Veldig fint å få på bordet/oppsummert de ulike synspunkter rundt temaet verdenscup/mesterskap!
Litt dumt at ikke alle kommenterer under artikkelen, men isteden på Facebook. Da blir debatten «delt», og delvis en litt intern greie som ikke når ut utover egen sfære.
Noen mener at World Cup er tidens melodi og at ingen (større) endringer av konseptet må til. Det får meg til å lure på om timingen for artikkelen ble feil.
At det skulle være snakk om nedsnakking slo meg nemlig ikke før jeg leste kommentar på norsk skøyteframtid. Justeringer vi snakker om. Større eller litt mindre. Meg bekjent er det ingen som har klaget over arrangementet i Stavanger, de frivilliges innsats etc, etc!
Hvem leder verdenscupen?
Verdenscup er ikke et moderne sesam, sesam ord som får alle dører til å åpne seg. Blir feil å ta arrangementet i Stavanger til inntekt for at alt nesten er optimalt. Kanskje arrangøren også skulle sett at det var flere publikummere i alle aldre, sponsorer, støtteordninger etc? Nå er vel heldigvis imidlertid ikke «arrangøren» et samstemt kor, men består av individer med ulike meninger.