Bjørg Eva Jensen: Mitt liv. Liv forlag, 2020.
Litt uventa, men gledelig overraskelse dette! Et bidrag til den norske skøytelitteraturen, i form av en biografi fra vår OL-mester fra Lake Placid 1980.
Det ser ut som om hun har ført penna sjøl, uten vesentlig hjelp fra noen. Bare det er en bedrift. En stor andel av såkalte sjølbiografier er i stor eller større grad skrevet med tung hjelp av andre.
Bjørg Eva har mye å fortelle om, både fra skøyte- og sykkellivet sitt. Men også fra sitt privatliv, der hun har opplevd at en av tvillingsønnene hennes begikk sjølmord i 2018. -Ut av sorgen med fysisk aktivitet!, skriver hun. Jeg gler meg til å lese boka hennes, en av Norges sprekeste sekstiåringer!
Men dette blir en god anledning til å sette opp ei liste over norske skøytebiografier. Altså bøker om/av norske utøvere. Det blir noen avveininger, hva en skal ta med. Litt smak og behag blir det. Samtidig er ikke dette ei oversikt over norsk skøytelitteratur! Den lista vil bli mye mer omfattende, og gjenstand for enda flere avveininger.
Lista her bygger på et tidligere arbeid, og den ligger ikke på noe stort grundighetsnivå. Men det er klart: Alle som samler på skøytelitteratur bør strekke seg etter å få fatt i bøkene i denne oversikta! (sjøl mangler jeg for øvrig Oscar-tittelen fra 1914).
(skrevet av Einar R)
PS! Visste du at stort sett alle bøkene ovenfor kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets nettside?
Søk etter bøkene her.
Ellers kan også mange av bøkene kjøpes via nettsteder som Finn eller QXL. Eller du kan besøke ditt nærmeste antikvariat! Bjørg Eva Jensens bok er til salg hos bokhandlerne, i butikk eller på nett.
Artig oversikt dette!
Hvis vi nå drister oss til å sette opp ei liste: Norsk skøytelitteratur topp 12, og ser bort fra de allerede nevnte biografiene, så kommer vi opp med følgende forsøk. Vi teller heller ikke de biografiene som er kommet på norsk, om utenlandske utøvere. (NB Kronologisk ordning).
-Yngvar Bryn
Skøiteløpning (særtrykk fra Idrætsboken). 179s. 1924.
-Per Chr. Andersen/Harry Haraldsen
Norges flagg på seiersmasten. Fra gratishaugen på Frogner til olje-isen i Davos. 205s. 1941.
(Nye utgaver i 1947 og 1951).
-Finn Amundsen
Stjerner på bølgelengde. En illustrert skøytekavalkade. 157s. 1954.
-Per Chr. Andersen/Harry Haraldsen
Isens helter. Med skøyteløperne verden rundt. 174s. 1963. (Omarbeidet utgave av før nevnte).
-Knut Bjørnsen/Per Jorsett
13 år med Kuppern & Co. 231s. 1963.
-Knut Bjørnsen/Per Jorsett
Skøytesportens stjerner. 187s. 1971.
-Steinar Nyborg
Skøyter til tusen. Hvordan ISSL ble til. 90s. 1972.
-Atle Næss/Jan Haug
q Skøytebyen (Hamar). 77s. 1991.
-Knut Bjørnsen
100 år på glattisen. 196s. 1992.
-Per Hauge-Moe
q Sølv var nederlag. NSF 100 år. 318s. 1992.
-Dag Solstad/Kjartan Fløgstad/Jan Erik Vold(red), Per Spook (ill.)
Folkets stadion. Bislett. 255s. 2005.
-Eldar Høidal
q To indre og vekk me’n. Norsk skøytesports historie. 295s. 2012.
q= stort format.
Lista over disse topp 12 kan diskuteres. Interessant å høre det hvis noen har andre kandidater! Det finnes mange flere fine bøker om skøyter enn disse nevnte. Men mine utvalgte bør finnes i alle norske skøyteboksamlinger.
Stjeler dette fra FB Forum fra skøytehistorie/Hasse Farstad:
Boka «Fri som falken» er snart i produksjon og kommer altså ut i det året Sverre Farstad ville ha fylt 100 år. Jippi! Masse godt stoff også om Henry Wahl, Hjallis og Karl Brechan – og spennende idretts- og samfunnshistorie. Bokas undertittel er «Historien om Sverre Farstad og Falken-trioen». Nærmere presentasjon kommer i Forum for skøytehistorie etterhvert 😀
Jippi x 2! 2020 blir et godt år for den norske skøytelitteraturen.
Stort oppslag om den nye boka om Sverre Farstad (nevnt over) i Klassekampen i dag 10. november!
Det blåser friskt rundt Johann Olav Koss om dagen. Midt oppi det hele så er det forhåndsannonsert en biografi for utgivelse i høst: Johann Olav Koss: Lekene og livet. Nå kan det se ut som om alt oppstyret kan ha ført til at bokprosjektet er lagt på vent. Sannsynligvis er det behov for å kommentere de ferske historiene om honorarer, farmasøytisk industri m.m. Dette må da i tilfelle skrives inn i boka.
Så får vi se om det kommer bok i høst, og om det er naturlig å føye den inn på lista over «norske skøytebiografier» (se hvit ramme i innlegg lenger oppe). Der har vi ikke tatt med den Koss-boka som kom i 1994: Idrett og menneskeverd. Vi har sett på den som mye mer «menneskeverd» enn skøyter. Kanskje den nye boka også havner der: Mer om «livet» enn om idretten.
Derimot så kan med fordel boka om Sverre Farstad (omtalt over) føyes inn i nevnte oversikt, som omtrent tåler å kalles en autorativ guide til norske skøytebiografier!
Kyla Pearson: Johann Olav Koss: Med rett til å leke.
Aschehoug 2022.
Dette er sikkert den boka som ble forhåndsannonsert i fjor. Den er skrevet, men ikke? utgitt på engelsk. Norsk oversettelse fikk en del pepper i bladene. Det ble gjengitt noen svulmende eksempler på dårlig språk. Dette er ikke noe jeg har bitt meg merke i når jeg nå har lest boka. Den flyter greit å lese.
Det er i alt omtrent 240 sider. Av dette dekker oppvekstbiografi og skøytekarriera kanskje 25%. Tyngdepunktet ligger så desidert i å fortelle historia om Olympic Aid/Right To Play.
Det er bortimot enestående at en toppidrettsprofil engasjerer seg i verdenensproblematikk sånn som JOK har gjort. Dette må han få all mulig respekt og beundring for, synes jeg. (Sammenlikn med andre store «stjerner» som selger toppluer, pannebånd og solbriller med egen logo (noe av det produsert i Kina, det vedder jeg på).
Right To Play har uomtvistelig bidratt med mye bra rundt om, uten at jeg ser helt klart hva alle programmene deres har betydd i praksis. Virksomheten har gradvis utvikla seg til å ikke bare dreie seg om idrett og lek, men også til mer helhetlig helse/undervisning/urettsbekjempende tenking. RTP scorer godt på kontroll og vurderinger i regi av NORAD. Alt dette er bygd opp av Koss sitt spesielle pågangsmot og hans urokkelige vilje. Sånne folk tar mye plass, og ikke alle trives i nærheten av slike. Folk som stikker seg ut på denne måten blir også lett dømt i henhold til den såkalte Janteloven.
Kritikken som i høst ble reist mot Koss og hans økonomiske disposisjoner, er ikke besvart eller kommentert. Såvidt jeg kan se. Jeg tviler sterkt på at JOK har særlig med snusk på skjortekraven, jeg velger å se en gjennomført, overbevisende filantrop. -Hvis han har plassert eller tjent penger i markeder som er etisk tvilsomme, så tipper jeg han er lei seg for det. Det tar ikke lang tid å finne skammelige investeringer som f.eks. Oljefondet har gjort, og som vi sikkert ikke er stolte av.
Er dette en skøytebiografi? Det spørsmålet krever en tur i tenkeboksen. Men les boka. Koss RESPECT!
Ad skøytestoffet, så dreier det seg ikke BARE om OL -94. Han forteller interessant om tida da han kom inn på «landslaget», som i praksis var Karlstad og Koss akkurat da. Det var ikke umiddelbar god kjemi mellom de to. Trenerne Svein-Håvard Sletten og Hans Trygve Kristiansen får også mye og god omtale. Og i Right To Play- sammenheng så får Joey Cheek og Clara Hughes mye skryt.
Forfatteren av denne artikkelen er altså ikke B.Haarberg.
Irriterende da å kalle det «oversikten til Haarberg», men EinarR tar det sikkert med fatning: Dette er ikke en bok 🙂 Allikevel: alt som skrives på dette nettstedet her er ikke signert B. Haarberg selv om de fleste artiklene er det, og Haarberg som moderator «trekker litt i trådene».
På vegne at Haarberg får jeg sikkert lov til å si at det er plass til flere bidragsytere (selv om tematikken akkurat i dette tilfellet kanskje beveger seg inn på domenet til forum for skøytehistorie. Husk også: sistnevnte oppleves ofte ikke som det mest relevante stedet å poste når det gjelder omtale av dagens skøytesport)