Åpent brev til Norges Skøyteforbund

De siste dagers hendelser er forbigått i stillhet fra Norges Skøyteforbunds side. Har man et genialt utspill på gang som redder oss fra krisefølelsen? I så fall vil vi gjerne vite om det.

For denne uka slapp katta ut av sekken: Etter flere år med forpostfektninger lar ISU det bli kjent at det er slutt på en 127 års tradisjon med årlige verdensmesterskap på skøyter. Vi snakker altså det egentlige VM: det med fire distanser fra 500 til 10 000 m – 5000 m for kvinner. Allerede førstkommende vinter er mesterskapet slått sammen med sin trofaste søster sprint-VM, det er nå så, og kanskje til å leve med. Men i 2021 er det rett og slett ikke noe VM. Og når mesterskapet kommer tilbake i 2022, blir det plassert i selskap med nyvinningen «lagsprint» (sic!)

Enkeltdistansene er viktigst, må vite. Så her blir det VM eller OL tre av fire år i løpet av den olympiske syklusen. Allround- og sprintmester skal kåres to av fire år, og det samme altså med lagsprinten. Hva allrounderne – de få som er igjen – skal gjøre i mellomtiden vites ikke. Er håpet kanskje at de sakte skal dø ut, slik skøytepublikummet også visstnok gjør?

OK, slutt på pessimisme og negative tanker.

Herfra og ut skal dette innlegget være konstruktivt. Det er kjent at nyheten fra ISU skaper sinne og kampmot verden over. Illustrasjonen øverst er manipulert, men fakta er at både høy og lav i skøytelokomotivet Nederland nå tar til motmæle.

På norsk initativ er en folkelig underskriftsaksjon på gang, og denne får naturlig nok drahjelp av den siste ukas hendelser. På Twitter får emneknaggen #longliveallround stadig nye tilhengere. Kort sagt: Norges Skøyteforbund (NSF) har antakelig en historisk mulighet til å være en aktiv del av en mobilisering for allround og dermed for det som gjorde skøytesporten stor i Norge.

Om litt skal jeg beskrive en skisse – et gratis forslag som NSF skal få til gratis disposisjon, men la oss først bli enige om at det er en elefant i rommet.

Elefanten i rommet

Viljen til å erkjenne følgende ser nemlig ut til å være begrenset: Pr. i dag har vi en situasjon der løpere tvinges til å velge mellom mesterskap; ikke bare mellom enkeltdistanser og allround – men fra 2021 også mellom sprint og allround. Dette problemet ville kanskje bli mindre – men det ville definitivt ikke bli borte – med en såkalt VM-uke slik vi har sett forslag om tidligere. Og problemet er spesielt synlig i OL-år; løperflukten fra NM og EM forrige sesong var kanskje det grelleste vi har sett i så måte. Punkt én er altså å erkjenne problemet, men heldigvis finnes det løsninger.

Forslaget

Den internasjonale terminlista må deles i to. Dette kan være et skarpt brudd, eller det kan være noe mer fleksibelt. Poenget er at man lar første del av sesongen stå til disposisjon for enkeltdistansene. En VM-serie som i større eller mindre grad likner på dagens verdenscup, og som kulminerer med en finale. Nærmere utforming går jeg ikke inn på her, det kan sikkert tenkes flere alternative varianter.

Siste del av sesongen står til disposisjon for sammenlagtmesterskap. Et EM sprint og allround, et VM sprint og et VM allround. Nasjonale mesterskap innimellom, og kanskje en serievariant som også kan ivareta de løperne som ikke kvalifiserer seg til EM eller VM.

Hva er poenget med en slik modell? For å si det enkelt: Å gjøre alle til lags; å skape et bærekraftig alternativ som alle fløyer kan leve med. I motsetning til en variant der noen utbrytere, med Sven Kramer og andre i spissen, plutselig skal arrangere et alternativt VM fordi ISU ikke «gidder».

Motforestillinger?

Den eneste minusen jeg kan se, er at de som fortsatt bare vil konsentrere seg om én eller to distanser, må avfinne seg med en kortere sesong enn i dag. Denne prisen mener jeg er mer enn overkommelig, og det bør i hvert fall ikke være noe hinder for at Norges Skøyteforbund kan lansere dette forslaget.

For fordelene er så mye større: Allround er skøytesportens sjel siden 1893, og sammenlagtmesterskapene vil med denne modellen ha en mye større mulighet til å samle verdens beste løpere enn i dag. For med et tydelig skille vil løperne kunne gjøre begge deler – både satse helhjertet på sine favorittdistanser, og gå «all in» i kampen om den gjeve sammenlagt-tittelen.

Altså: Hva sier dere, Mona Adolfsen og resten av styret i Norges Skøyteforbund?

Tar dere § 1 i Norges Skøyteforbunds lov på alvor? Den om at skøytesporten skal «vernes om» ?

Og hva sier dere, potensielle forslagsstillere til NSF-tinget? «Forslag og saker som skal behandles på tinget, må være begrunnet og innsendt gjennom et lag eller en krets sendt til forbundsstyret innen en måned før tinget.» (Norges Skøyteforbunds lov § 14 (2))

Dersom ikke de som har makt og myndighet tar et klart standpunkt til fordel for allround, må håpet være at det i det minste finnes noen oppegående mennesker blant lag og kretser.

På forhånd takk!

(bildet øverst er lagt ut på Twitter av Sasha Krotov)

4 kommentarer om “Åpent brev til Norges Skøyteforbund

  1. You go, Norwegian brothers, thank you SO MUCH for writing an article on this matter and mentioning the Twitter activism that we started. Allround shall live and thrive. ISU might not be adequate enough to understand the importance and traditional value of allround but we do. Together we are stronger! Long live allround!

  2. Konstruktivt. Men hva mener egentlig NSF? Long track er vel først og fremst allround, eller må alle krype for OL? Det er faktisk lov å opponere mot Olympiatoppens stipendregler når de prøver å utslette en hel idrettsgren.

  3. Hva er håpet og ønske med dette? Er det for å øke publikum på skøytestemner? Da tar dere helt feil. Dere må ut blandt folk å skape interesse for skøytesporten, det er da folk kommer for å se på skøyteløp. Skøytesporten er nesten helt fraværende i lokalsamfunnet. Ut blandet folk å jobb!

    1. Godt poeng det også, men litt på siden av diskusjonen akkurat nå. Dette handler om at ISU vil gjøre om på mesterskapsprogrammet fra og med 2021.

Kommentarer er stengt.