Skøytesesongen 2018/19 er for alvor kommet i gang, og denne helga ble det kåret ti norske mestere på enkeltdistanser på Hamar. De beste norske løperne viser stort sett tilfredsstillende form, og vi fikk også med oss et par skikkelige oppmuntringer underveis.
Da tenker vi ikke på idrettsbyen Hamar, der alt er på det jevne – dvs. en øredøvende stillhet fra tribunen når noen av verdens beste skøyteløpere inntar byen. Samme by har tilskuertall på flere tusen hver gang ishockeylaget Storhamar eller fotballaget HamKam spiller.
Så over til det sportslige! Mesterskapet fikk en pangåpning på fredag kveld, da Bjørn Magnussen fulgte olympiamester Lorentzen til døra: 35,19 mot 35,03! Fra lørdagens løp husker vi en pussig incident i duellen på 3000 m mellom Camilla Lund og Sofie Haugen. En dristig manøver fra Camillas side i nest siste veksling endte med at hun måtte stoppe opp, og med det tapte hun også minst en bronsemedalje.
Mesterskapets høydepunkt ble som ventet 1500 m, med fem mann på 1.48,5 eller bedre, men der jevnheten like gjerne kan tolkes som en (liten) svakhet. Ingen av disse ville nok ha stått på pallen dersom det var snakk om et verdenscup-løp.
Norges Skøyteforbund opplyser at kongepokalene for beste prestasjoner i NM tilfaller Ida Njåtun (1000 m – 1.16,92) og Håvard Lorentzen (500 m – 35,03). To helt riktige avgjørelser, vil vi påstå – begge disse løpene var for øvrig mesterskapsrekorder. Men verdt å merke seg er det også at mesterskapets aller siste gullmedalje gikk til NM-grossist Håvard Bøkko – hans første seier på fem år!
Ved hjelp av «Skøyterankings» modell for beregning av såkalte kvalitetspoeng har vi rangert de beste NM-prestasjonene som følger:
Kvinner
Njåtun 1000 – 1.16,92 (1871)
Bøkko 1000 – 1.17,16 (1798)
Njåtun 1500 – 2.01,02 (1540)
Njåtun 3000 – 4.17,10 (1473)
Bøkko 500 – 39,19 (1378)
Lund 5000 – 7.27,24 (1290)
Wiklund 1500 – 2.02,55 (1284)
Wiklund 1000 – 1.18,96 (1266)
Haugen 3000 – 4.21,11 (1194)
Menn
Lorentzen 500 – 35,03 (2166)
Magnussen 500 – 35,19 (2021)
Pedersen 1500 – 1.47,20 (2019)
Lorentzen 1000 – 1.09,80 (1920)
Johansson 1500 – 1.47,75 (1895)
Henriksen 1500 – 1.47,82 (1879)
Pedersen 5000 – 6.30,40 (1786)
Bøkko 1500 – 1.48,33 (1765)
Modellen som er brukt for å rangere resultatene er den samme som brukes her – men NB! På noen av NM-distansene er grunnlaget egentlig så tynt at tallene bør leses med forsiktighet. Klikk her for å få en større oversikt over prestasjoner i NM!
Verdenscupen starter i Obihiro om to uker, og uttak av det norske laget må antas å være rett rundt hjørnet. Følg med på nettsidene til Norges Skøyteforbund.
Alle resultater fra NM enkeltdistanser
Bildet øverst: Årets kongepokal-vinnere fotografert av Ståle Njåtun (Asker Skøyteklubb / Facebook)
Håper det er siste gang vi har et minimalistisk NM i all stillhet før sesongen starter. Ganske mange av løperne har ikke is på hjemstedene sine og mange har bare så vidt fått det. Kontrasten til det særdeles vellykka sprintmesterskapet på Bjugn i mars er stor.
Historien viser at Hamar ikke lenger er by for hurtigløp. La andre byer med langt større interesse få mesterskapene
Veldig hyggelig at noen tar seg tid til å informere oss som er veldig glad i skøyteløp.
NRK glimrer med sitt fravær, tekst TV det samme, nevner noen vinnere, og noen tider i hytt og pine. Så tusen takk Brynjar. Venter med spenning på mer.
Takk for hyggelig tilbakemelding!
Det viktigste med dette stevnet var kvalifiseringsaspektet til verdenscupen, og at stevnet fungerte som en apetittvekker foran verdenscupen for et litt bredere publikum.
Jeg vet miljøet er lite, og man oppnådde jo prisverdig mye forrige sesong. Til glede for oss andre!
Allikevel klør det stadig vekk i fingrene på en «outsider». Lett å peke på hvilke grep som kunne vært diskutert:
Dette stevnet burde gått i Stavanger siden tyngdepunktet er forskjøvet vestover. Og som en annen debattant sa: Det burde da være mulig å få en (kraft)sponsor til å smykke seg med tittelen «visebanemester»(kald is, varm hall osv)?
WC1-4 har betydning for nasjonskvoter til internasjonale mesterskapene denne sesongen. Norge har ikke bredden til Nederland, og en kamp om å fylle nasjonskvoteplasser til verdenscupen er det ikke så mye snakk om. Heller da å ta ut de som holder et tilstrekkelig nivå. Jfr. de norske uttakskriteriene.
Derfor burde man ha utarbeidet en slags «prestasjonsmatrise» i forkant av dette stevnet, hvor tider i kvalifiseringsstevnet ble målt opp mot hva de ville holdt til av plasseringer i et mest mulig relevant verdenscupstevne forrige sesong.
Jeg vet ikke hvor mange man har råd til å sende til Japan, men 6 menn og 4 kvinner ville jeg ha sett på som et fornuftig tall gitt at det er lagkonkurranser også.
Et slikt system ville tatt ut løpere med de beste forutsetninger for å få et resultat på enkeltdistanser, deretter rangerer kvalifiseringstevnet hvem av disse som kniper ledige plasser på løpernes individuelle distanse nummer to og evt. tre.
Til WC nummer 3 og fire kunne man så sendt fyldigere tropper.
Et lite hjertesukk til slutt: norske supportere er litt for tilbakeskuende og «introverte». Husk på nyrekruttering av supportere også. 50- og 60-åringer bør ikke sette premissene i like stor grad som nå hvis denne idretten skal overleve.
Uten supportere, ingen fremtid.
…gledelig stor norsk tropp til WC1 og -2 til Japan. 7 kvinner og 9 menn! Dermed ikke noe poeng av meg å snakke om prestasjonsmatriser for å gjøre uttaket spennende for publikum. Nei, det som betyr mest fremover er fortsatt hva som skjer med verdenscupen, stevneinnhold og mesterskapsstruktur internasjonalt. Et NM er mest for menigheten, men et viktig internt stevne. Ikke bruk krefter på å klage på at tv-kanalene ikke sender nasjonale mesterskap.