Det internasjonale skøyteforbundet ISU har offentliggjort reglene for kvalifisering og kvoter til verdenscup og VM kommende sesong. Men reglene har en logisk brist som kan få ulykkelige konsekvenser.
Som omtalt tidligere er det fra 2019 slutt på ordningen med et eget verdenscup-stevne med kvalifisering til VM allround og sprint. I stedet vil alle de fire verdenscup-stevnene før jul telle samlet som VM- (og EM-)kvalifisering, mens stevne 5 på Hamar kun teller i selve verdenscupen.
Dermed er det ikke sagt at verdenscupen på Hamar blir uinteressant, for det er samtidig verdt å merke seg at selve poengtabellen i verdenscupen er endret temmelig radikalt: Den sterke fordelen som det å få en god plassering har gitt tidligere, er nemlig blitt redusert betraktelig. Og dermed er det ikke lenger like fristende å stå over enkeltstevner for de beste, slik vi har sett mange eksempler på fram til nå. Denis Juskov sier det slik i det intervjuet som vi nylig omtalte:
«(…) Hvis du vinner ett løp og står over det neste, så vil løperen som blir nr. 11 i begge løp få like mange poeng som deg. Så man kan ikke stå over løp nå (…)»
Alt greit så langt, men så kommer vi til problemet: Koblingen mellom verdenscupen på den ene siden, og VM sprint og allround på den andre siden. For verdenscupen har sine egne tidskrav; absolutte krav som må være oppnådd for i det hele tatt å kunne stille til start i et verdenscupløp. Men verdenscupen er enkeltdistanser; mesterskapene er kombinasjoner av distanser. Dermed oppstår et dilemma, som fram til nå har vært løst nokså elegang ved å gi «dispensajon» til løpere som kun har greid ett av tidskravene, slik at vedkommende skal ha en sjanse til å kvalifisere seg (eller rettere sagt sitt land) til en VM-plass.
Vi bruker Anne Gulbrandsen som eksempel: I fjor greide hun tidskravet på 1000 meter, men hun greide ikke kravet på 500 meter. På grunn av spesialregelen* fikk hun likevel gå både 500 og 1000 m i verdenscupen i Erfurt i januar 2018, og Anne var med og sikret Norge full kvote i sprint-VM.
Prinsipielt problem
Endring av regler for kvoter og kvalifisering kan fort høres ut som teknikaliteter, men faktum er at dette får konkret betydning for både mellomstore og mindre skøytenasjoner. For ikke bare er spesialregelen fjernet – man har også spisset enkelte av tidskravene nokså drastisk:
Tidskrav VC 2017/18 | Tidskrav VC 2018/19 | Tidskrav VM allround og sprint | |
500 m kvinner | 40,5 | 40,1 | 40,5 eller 1.21 |
1000 m kvinner | 1.21 | 1.20 | |
1500 m kvinner | 2.05 | 2.02,5 | – |
3000 m kvinner | 4.28 | 4.23 | 4.28 |
500 m menn | 36,6 | 36,1 | 36,6 eller 1.12,8 |
1000 m menn | 1.12,8 | 1.12,1 | |
1500 m menn | 1.52,5 | 1.50,5 | – |
5000 m menn | 6.52 | 6.44 | 6.52 |
Skjerpingen av tidskravene «tvinger» for det første de løperne som ligger i et nivåmessig grenseland til å prioritere å gå løp på raske baner, hvilket i seg selv kan være et tema som er verdt å diskutere.
Men mer dramatisk er altså at dette kommer på toppen av den allerede nevnte regelendringen, og dermed ser det plutselig veldig vanskelig ut for flere av kombinasjonsløperne.
Vi har foretatt en gjennomgang av de løperne som deltok i VM-kvalifiseringen i Erfurt i januar 2018, og som greide å sikre sitt land en kvoteplass eller reserveplass. Av disse er det hele 14 stk som overhodet ikke hadde fått deltatt, dersom man hadde hatt de reglene som er offentliggjort for 2019-sesongen:
- allround, menn 2
- allround, kvinner 5
- sprint, menn 4
- sprint, kvinner 3
For Norges del ville både Camilla Lund og Anne Gulbrandsen blitt nektet start. De er godt innenfor kravet på sin beste distanse, men utenfor på den andre. Camilla Lund var nr. 2 i allround-NM både i 2016 og 2017, og en slik løper bør kanskje ikke «nektes» å kvalifisere seg til et internasjonalt mesterskap?
Her iler vi til med en presisering om at Camilla selvsagt har potensial til å gå under 2.02,5 og greie kravet, men problemet er altså mer prinsipielt enn som så. Med de tidskravene som gjelder for å delta i kombinasjonsmesterskapene (se ovenfor), vil løpere kunne være «gode nok» til å delta i mesterskapet, men ikke til kvalifiseringen!
Håp om endring?
Vi har vært i kontakt med visepresident i ISU Tron Espeli, som ikke umiddelbart vil innrømme at det har skjedd en glipp i forbindelse med de nokså omfattende endringene som har skjedd siden i fjor. Samtidig viser han en viss forståelse for problemstillingen. I hvert fall har han lovet oss å lufte den med ISUs egen Teknisk komité hurtigløp, som er rette vedkommende når det gjelder regler for verdenscupen.
Muligens er det lov å håpe på en korrigert versjon av regelverket for verdenscupen før sesongen kommer skikkelig i gang. Følg med!
Og for ordens skyld: VM sprint 2019 går i Heerenveen i slutten av februar, mens VM allround går i Calgary i begynnelsen av mars. Før dette får vi EM sprint og allround, som går i Collalbo i januar.
ISU-communication 2192: regler for verdenscupen 2018/19
ISU-communication 2199: regler for kvalifisering til internasjonale mesterskap 2019
*) Spesialregelen som tidligere gjaldt for dispensasjon til «ikke-kvalifiserte løpere»:
«For each World Cup before the World Cup Final, a Skater having achieved the qualifying time for only one of the two distances counting in the qualification of quota places for an ISU Championship (for the European and World Allround Championships: 1500 and 3000m for Ladies, 1500 and 5000m for Men; for the European and World Sprint Championships: 500 and 1000m) may be entered for the other distance. However, in each Competition an ISU Member may enter maximum one such Skater without the required qualifying time for each distance.«
Interessant konsekvensanalyse.
WC5 opererte med økte kvoter for hver nasjon. Større land som Nederland må nå isteden sette av et visst antall plasser i løpet av WC1-4 til «kombinasjonsløpere» som deltar på 1500/5000 (3000) og/eller 500/1000. Dette for å sikre nasjonsplasser til VM-allround og -sprint, men også EM der ingen plasser allerede er garantert for basert på forrige sesongs resultater.
Den spesialregelen som Haarberg refererer til gjaldt altså ikke bare WC5, og hadde passet inn i det nye regelverket. Regelen ga en liten åpning (en løper per land per stevne) som kun hadde klart verdenscupkravet på en av distansene i «kombinasjonene». Nå spisses altså tidskravene til verdenscupen, og spesialregelen fjernes. Burde man latt være å skjerpe tidskravene, og utvidet spesialregelen?
Legg merke til at ISU oppmuntrer til deltakelse i fellesstart ved en romslig spesialregel.
Er det noen som vet hvordan man går frem når man fastsetter slike tidskrav? Hvilken metode brukes?
Good points! I was also completely puzzled by the inconsequent qualification times for World Cup and Championships. I can not think of any reason for it, except the continuing desire to decline interest in samalog tournaments.
With all these unnecessary rules, it makes it so hard for willing skaters to qualify for a world championship.
Thanks for the comment! Yes, it makes you wonder, doesn’t it.